Råd til Valpeeier...

[Ville]

Trenger noen råd, har en Golden Tispe på 12 uker som er så redd for alt annet enn leiligheten, bilen, hagen og hos kjente...

Men det å gå litt rundt i kvartalet, noen få meter langs veien og noen skritt i skogen er fryktelig skummelt...Hun har vært slik siden jeg har hentet henne hos oppdretter da hun var 8 uker...Vet det er en periode det ting er skummelt, har hatt en Golden retriver tispe før henne og hun var ikke slik på turer...Selvfølgelig var noe skummelt langs veien so feks: skilt, bæreposer og slikt men ikke det å gå stille og fredelig turer/ skritt...

Vi er dagelig ute for å prøve å venne henne til dette, rundt kvartalet går med mye pølsebiter, ros, lek og div...

Men langs veien er håpløst hun stritter imot vil ikke gå og skjever som et aspeløv...Skogen går ikke,vill bare hjem...

Ørene er klistret bakover, hun bykser og vil hjem..

Hva gjør jeg?? Fortsette og ta henne med rundt og prøve?? Er dette normalt??

Må si det at hun er litt av en tøffing hjemme og i hagen..Der har hun skikkelig selvtilitt og gir seg ikke med det første..( Det var de ordene oppdretter brukte om henne også)

RÅD............

[Huldra]

Huff, det høres ikke ut som en trivelig situasjon! Egentlig høres det ut som om hun kanskje har vært litt dårlig sosialisert og miljøtrent hos oppdretter.. Vet du hvordan valpene har bodd, hva de har opplevd mens de var hos oppdretter? Hvilket opplegg oppdretteren har hatt for sosialisering og miljøtrening? Møtte du moren (og kanskje faren?); hvordan var i tilfellet de? Slike ting kan nemlig også være arvelig.

Det er ganske vanlig at valper kan synes at nye ting er litt skumle, men ikke på den måten, og ikke så mange ting som din valp syns. De pleier å komme raskt over "sjokket" over at ting kan være annerledes enn de er vant til, og de fleste takler det bra. Det høres ikke ut som om valpen din gjør det, dessverre.

Du har jo prøvd nå, i ca en mnd uten at det er blitt noen særlig forbedring, stemmer det? Hadde det vært min hund, ville jeg ha levert den tilbake til oppdretter, ganske enkelt fordi jeg ikke vil ta på meg den ekstra jobben det er (og nå begynner det virkelig å haste). I tillegg vil kanskje ikke hunden noen gang bli skikkelig trygg i nye miljøer; miljøredsel er noe som antageligvis vil henge i hele hundens liv. Det er heller ikke særlig gøy å ha en hund som er redd nye folk, spesielt ikke når man har en rase som "alle" mener skal elske alle andre, og som "alle" syns ser koselig ut og vil klemme på..

Når det er sagt; så går det sikkert an å trene hunden til å takle nye ting bedre enn hva den gjør i dag. Du må legge ned masse jobb i å få den trygg i nye situasjoner; og la det aldri gå så langt at hunden blir redd. Avslutt "treningen" før hun får mulighet til å vise redsel. Du må være rolig og virke trygg for henne, ikke gjøre så mye ut av ting, prøv å kose deg mens dere luffer ned langs veien forbi huset deres, før du gradvis utvider horisonten. Får du til å trene litt kontakt (eller noe annet) mens dere går/er ute, får dere begge to tankene over i et annet spor, og det er bra.

Hva syns hun om at folk kommer hjem til dere, i hagen og inn i huset? Godtar hun de bedre da? Kan du bruke dette på noe vis; få folk til å komme på besøk og la henne bli trygg, og så møte de igjen ute på gata en annen dag, for eksempel?

[Ville]

Det er ikke noe problem å få besøk av andre, da er hun kjempe glad... Hun synes det er moro og møte andre hunder og vil leke med dem. Ikke noe problem og besøke venner og familie heller. Fikk hilst på både mor og far...

Far var en hund som var kjempe lykkelig og glad, mor vare mere forsiktig..men det var nok sitvasjonen hennes også...

Mille kommer fra et kull på 9 stk. Oppdretter bodde litt for seg selv ut på "landet" Med mann og flere golden..Hun hadde jevnlig besøk av venniner, Store barnebarn og valpekjøpere/ meg som hilste på flere ganger.

Hun ble raskt husvarm her hjemme og i bilen...Det er vel turene jeg sliter med mest...Samt at fremmende folk ser litt skumle ute, inntil de setter seg ned sammen med meg...Da er det greit...

Jeg får fin kontakt med henne ute så lenge jeg kan lokke med pølse...Hun virker lærenem.

Valpene vokste opp inne på kjøkkenet til oppdretter...

[Huldra]

Hva mener du med at moren virket skeptisk "pga situasjonen"? Sånt kan være arvelig, og det kan godt hende moren har gitt de genene til valpene, eller at hun har preget den atferden på de; altså at hun har påvirket de til å være skeptiske uten at gener spiller såå masse inn.

Det høres jo bra ut at hun er glad i andre hunder da, og at hun liker folk som kommer på besøk. Prøv å utnytt det! Møt en hundevenn i skogen, møt folk hun kjenner på gata, gå tur med noen hun liker og vil være med. Kanskje blir det "for kjedelig" for henne med bare deg som hun kjenner godt, kanskje trenger hun å oppleve at andre folk er kule å være med, også i andre settinger enn i hagen eller på besøk.

Vet du om valpene har vært noe særlig utendørs?

[Ville]

Valpene hadde aldri vært utendørs, pga kulle...Oppdretter var redd for urinveisinfeksjoner...

Min hund bare elsker og være ute men da i hagen. Hun er også skvetten for lyder, spesielt ute.

Mente at moren var forsiktig , kom ikke stormene, hoppene mot meg men rolig, snuste på meg og det var helt greit at jeg fikk se på valpene...

Skal prøve å gå tur med en vennine som har en liten Kavaler og se om det kan hjelpe...Det går bra med de to sammen, men Kavaleren vil ikke leke med henne og er ikke spesielt begeistret for valper.

Ellers kjenner jeg desverre ikke noen som har valp i mitt område her nå, har etterspurt om det på dette forumet også...fint og hatt en lekevenn og turvenn til henne. Har meldt oss på valpekurs i januar.

Ser at jeg savner det å ha noen hun kan leke med, jeg var så heldig og treffe en dame på jobben når jeg hadde min forje hund, hun hadde en Labrador som kun var 14 dager eldre enn min og vi og hundene har hatt mange koselige turer, utstillger og hytteturer sammen...Gullvært.....!

[Huldra]

Valpene hadde aldri vært utendørs, pga kulle...Oppdretter var redd for urinveisinfeksjoner...

Min hund bare elsker og være ute men da i hagen. Hun er også skvetten for lyder, spesielt ute.

Mente at moren var forsiktig , kom ikke stormene, hoppene mot meg men rolig, snuste på meg og det var helt greit at jeg fikk se på valpene...

Skal prøve å gå tur med en vennine som har en liten Kavaler og se om det kan hjelpe...Det går bra med de to sammen, men Kavaleren vil ikke leke med henne og er ikke spesielt begeistret for valper.

Ellers kjenner jeg desverre ikke noen som har valp i mitt område her nå, har etterspurt om det på dette forumet også...fint og hatt en lekevenn og turvenn til henne. Har meldt oss på valpekurs i januar.

Ser at jeg savner det å ha noen hun kan leke med, jeg var så heldig og treffe en dame på jobben når jeg hadde min forje hund, hun hadde en Labrador som kun var 14 dager eldre enn min og vi og hundene har hatt mange koselige turer, utstillger og hytteturer sammen...Gullvært.....!

Oioioi..! Hvis de aldri har vært ute før du hentet valpen, er det neimen ikke rart om hun er livredd! Valpene skulle så absolutt ha vært ute, to ganger daglig helst, hvis været hadde tillatt det. UVI-frykt er IKKE en grunn til å holde et valpekull innendørs; de går glipp av så utrolig mye viktig miljøtrening på den måten.

Da ville jeg satset på å vært mest mulig ute, for det er sikkert dèt hun er mest redd for. Jeg tør tippe at skepsisen til folk utendørs vil avta samtidig som hun blir tryggere ute.

Edit: moren hørtes ut som en avbalansert golden, og hun trenger ikke være skeptisk bare fordi hun ikke kom stormende mot deg. Håper det bare er det at valpen ikke har vært utendørs før, som gjør at hun er som hun er.

[Lola Pagola]

Det synes jeg hørtes veldig spesielt ut, at de aldri hadde vært ute? Eller er det slik man gjør det med vinterkull?

[Ville]

Der oppdretter bor er det veldig ofte kaldt og mange minus grader...

Hun har drevet i mange å 30 år som oppdretter og var veldig seriøs...

Regner med at jeg må bare ta tiden som hjelp...

Men er det lurt å gå samme lufterunde helt til hun virker trygg eller skal jeg ta henne med på forskjellige steder??

Har lyst på en hyper sosial hund, slik jeg hadde det med Raja...

[Siri]

Men er det lurt å gå samme lufterunde helt til hun virker trygg eller skal jeg ta henne med på forskjellige steder??

Ja, jeg synes du skal gå samme runde og la henne bli kjent og vant med omgivelsene, gi henne selvtillit og trygghet i DET området, før du tar henne med til nye områder. Det kan jo fort bli for mye av det "gode" om man drar dem med hit og dit for å miljøtrene dem og de faktisk er usikre og ubekvemme med situasjone. Ta skritt for skritt så skal du se det går seg til.

[KristinR]

Nå har golden mer pels enn min boxervalp da. Men boxerkullet hadde nesten ikke vært utendørs før jeg fikk henne for en måned siden. Det var kaldt i den perioden fra valpene var ca 5 uker. Og jeg kan godt forstå frykten for UVI. Men tulla mi har likevel ikke hatt noe av den frykten som goldeneier her nevner. Hun har tatt alt på strak arm.

Jeg ville nok forsatt med å eksponere henne for miljøet ute, men i små doser hver dag. Hadde mi vært slik og jeg ikke hadde sett rask bedring ville jeg nok blit fortvilt. Man forventer at en valp skal være nysgjerrig på livet rundt og ikke redd.

[Gjest]

Luna vokste opp i tidlig "vår" i Nord-Norge. De hadde naken mage, kort hår, men var ute og koset seg fra 4-5 ukers alder hele dagen lang. Det var både snø og minusgrader, men de fikk hverken UVI eller andre U'er og V'er.

Støtter opp om andres forslag.

[KristinR]

Jeg forstår at det er smart å la valpene være ute. Men er det kaldt så må man jo veie opp om det er verdt det. Ett nakenhundkull født på vinteren kan jo rett og slett ikke være ute, men er man flink med sosialiseringen på alle andre vis før valpene flytter så vil de vel uansett ikke bli så redd som denne golden er?

[Gjest]

Ja altsåå... Nakenhunder og forsåvidt "småhunder" er en ting, lite pels og liten kropp i forhold til overflate kan føre til raskt varmetap og kalde kropper. Golden Retrievere og andre Retrievere skal i mitt hode ikke ha noe problem med kulde, men jeg aner jo ikke hvilken skog disse hundene kom fra, innlandsklima kan jo være litt mer ekstremt i forhold til kulde enn kystklimaet vårt. (Til tider, ).

[KristinR]

Jeg mener bare at det at goldenvalpene ikke har vært ute kan ikke være hele forklaringen på at valpen er så redd. Da skulle min boxervalp også vært det og det er hun langt derifra.

[Huldra]

Aynï er født i februar, og det kan være ganske kaldt her på den tiden. Likevel hadde hele kullet vært ute minst to ganger hver eneste dag fra de var gamle nok, noen dager var de ute fra åtte til åtte. De er ganske nakne i den alderen, og har slett ikke mye pels på kroppen, men alle overlevde uten UVI. Når de ble trøtte og kalde, la de seg i en klump på gulvet i uthuset, mellom nappe-pels og tepper.

Hvis man er redd for UVI, så må man heller ta med valpene ut ofte, for ut MÅ de jo! Forestill deg sjokket for en valp som aldri har vært ute, og som blir hentet 8-9 uker gammel, og som plutselig skal begynne å gjøre fra seg ute, være ute i det hele tatt.. En helt ny verden åpner seg jo.. Det er latskap om oppdretter ikke har tatt med valpene ut selv om det er kaldt. Når de blir levert, MÅ de jo ut liksom.. Oppdretter kan ta med seg en og en valp ut, i det minste bare for å tisse og snuse, sånn at de blir vant til det. Eller anbefaler kanskje oppdretter å holde valpene innendørs etter at de er levert også? Nei, det henger ikke på greip i det hele tatt, og jeg er sjokkert over at noen ikke kan tenke lenger.. Kle på valpen en strømpe hvis det er så kaldt da, eller vær ute bare litt om gangen og gå heller ut oftere. Er man oppdretter får man søren ta ansvaret som følger med, det er min mening. Jeg kjenner jeg blir litt sjokkert og litt sint, for det at de har vært oppdretter i 30 år er tydligvis ikke alltid et kvalitetsstempel. Miljøtrening og sosialisering er jo noe av det viktigste oppdretter gjør når valpene først er født og begynner å bli noen uker gamle.

[Gjest]

Det er sant.

Da kan man kanskje lure på om det er rase og / eller individbetinget?

[Huldra]

Eller det kan hende at boxervalpen taklet dette særdeles godt, mens goldenvalpen er normal? Ikke at boxeren er normal, og goldenvalpen taklet det særdeles dårlig, hvis du skjønner forskjellen?

[Gjest]

Jepp, dermed forskjeller innen individer?

[Huldra]

Jo, det bare virket som om du mente at goldenvalpen var den som hadde dårlig forutsetning for å takle noe sånt, men det er jo ikke sikkert. Kanskje jeg bare misforstod.

[Ville]

Ok, synes diskusjonen om opdretter hadde kullet ute eller ei er over...Det får vi ikke gjort noe med nå.......

Men tar henne med meg ut vær dag og håper det skal hjelpe etter hvert...I dag avspaserte jeg noen timer slik at jeg kom hjem mens det var lyst, turen gikk da på et hvis, vi var heldige og møte endel mennesker og de er hun nyskjerrige på og vil hilse...menneskene var ikke skummle i dagslys...

Så ble hun med inn i dyrebutikken i dag, da vi var å handlet noen flere leker... det gikk også bra synes jeg..

Da er det bare å få henne til å gå små turer uten og stritte i mot......'

Varer dette en ukes tid til skal jeg ta kontakt med en mann her i distriktet som driver kurser og er utdannet/ kuset mye innen hundetrening/ adferd. Han har enkelttimer også..

I morgen prøver vi på en liten tur med venninen min og hennes kavaler hund.

[trps]

1)Varer dette en ukes tid til skal jeg ta kontakt med en mann her i distriktet som driver kurser og er utdannet/ kuset mye innen hundetrening/ adferd. Han har enkelttimer også..

2)Ok, synes diskusjonen om opdretter hadde kullet ute eller ei er over...Det får vi ikke gjort noe med nå.......

Blott til lyst (meg) - og inspirasjon (deg) :

1)Leste nettop dette i en hundbok - en av de utallige, kjøpt på salg, og ikke tid til å lese før nå - der sto dette: " For å være en god hundeeier behøver man ikke å kunne innlæringsmetodene selv. "Å gjøre riktig" betyr at man søker hjelp før man har fått for store problemer

Gratulerer som vellykket hundeoppdrager!

2) min santen er du flink til å håndtere doggistråder også

Gid flere var som deg - gratulerer igjen.