Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd til Valpeeier...


Ville

Recommended Posts

Trenger noen råd, har en Golden Tispe på 12 uker som er så redd for alt annet enn leiligheten, bilen, hagen og hos kjente...

Men det å gå litt rundt i kvartalet, noen få meter langs veien og noen skritt i skogen er fryktelig skummelt...Hun har vært slik siden jeg har hentet henne hos oppdretter da hun var 8 uker...Vet det er en periode det ting er skummelt, har hatt en Golden retriver tispe før henne og hun var ikke slik på turer...Selvfølgelig var noe skummelt langs veien so feks: skilt, bæreposer og slikt men ikke det å gå stille og fredelig turer/ skritt...

Vi er dagelig ute for å prøve å venne henne til dette, rundt kvartalet går med mye pølsebiter, ros, lek og div...

Men langs veien er håpløst hun stritter imot vil ikke gå og skjever som et aspeløv...Skogen går ikke,vill bare hjem...

Ørene er klistret bakover, hun bykser og vil hjem..

Hva gjør jeg?? Fortsette og ta henne med rundt og prøve?? Er dette normalt??

Må si det at hun er litt av en tøffing hjemme og i hagen..Der har hun skikkelig selvtilitt og gir seg ikke med det første..( Det var de ordene oppdretter brukte om henne også)

RÅD............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det høres ikke ut som en trivelig situasjon! Egentlig høres det ut som om hun kanskje har vært litt dårlig sosialisert og miljøtrent hos oppdretter.. Vet du hvordan valpene har bodd, hva de har opplevd mens de var hos oppdretter? Hvilket opplegg oppdretteren har hatt for sosialisering og miljøtrening? Møtte du moren (og kanskje faren?); hvordan var i tilfellet de? Slike ting kan nemlig også være arvelig.

Det er ganske vanlig at valper kan synes at nye ting er litt skumle, men ikke på den måten, og ikke så mange ting som din valp syns. De pleier å komme raskt over "sjokket" over at ting kan være annerledes enn de er vant til, og de fleste takler det bra. Det høres ikke ut som om valpen din gjør det, dessverre.

Du har jo prøvd nå, i ca en mnd uten at det er blitt noen særlig forbedring, stemmer det? Hadde det vært min hund, ville jeg ha levert den tilbake til oppdretter, ganske enkelt fordi jeg ikke vil ta på meg den ekstra jobben det er (og nå begynner det virkelig å haste). I tillegg vil kanskje ikke hunden noen gang bli skikkelig trygg i nye miljøer; miljøredsel er noe som antageligvis vil henge i hele hundens liv. Det er heller ikke særlig gøy å ha en hund som er redd nye folk, spesielt ikke når man har en rase som "alle" mener skal elske alle andre, og som "alle" syns ser koselig ut og vil klemme på..

Når det er sagt; så går det sikkert an å trene hunden til å takle nye ting bedre enn hva den gjør i dag. Du må legge ned masse jobb i å få den trygg i nye situasjoner; og la det aldri gå så langt at hunden blir redd. Avslutt "treningen" før hun får mulighet til å vise redsel. Du må være rolig og virke trygg for henne, ikke gjøre så mye ut av ting, prøv å kose deg mens dere luffer ned langs veien forbi huset deres, før du gradvis utvider horisonten. Får du til å trene litt kontakt (eller noe annet) mens dere går/er ute, får dere begge to tankene over i et annet spor, og det er bra.

Hva syns hun om at folk kommer hjem til dere, i hagen og inn i huset? Godtar hun de bedre da? Kan du bruke dette på noe vis; få folk til å komme på besøk og la henne bli trygg, og så møte de igjen ute på gata en annen dag, for eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å få besøk av andre, da er hun kjempe glad... Hun synes det er moro og møte andre hunder og vil leke med dem. Ikke noe problem og besøke venner og familie heller. Fikk hilst på både mor og far...

Far var en hund som var kjempe lykkelig og glad, mor vare mere forsiktig..men det var nok sitvasjonen hennes også...

Mille kommer fra et kull på 9 stk. Oppdretter bodde litt for seg selv ut på "landet" Med mann og flere golden..Hun hadde jevnlig besøk av venniner, Store barnebarn og valpekjøpere/ meg som hilste på flere ganger.

Hun ble raskt husvarm her hjemme og i bilen...Det er vel turene jeg sliter med mest...Samt at fremmende folk ser litt skumle ute, inntil de setter seg ned sammen med meg...Da er det greit...

Jeg får fin kontakt med henne ute så lenge jeg kan lokke med pølse...Hun virker lærenem.

Valpene vokste opp inne på kjøkkenet til oppdretter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med at moren virket skeptisk "pga situasjonen"? Sånt kan være arvelig, og det kan godt hende moren har gitt de genene til valpene, eller at hun har preget den atferden på de; altså at hun har påvirket de til å være skeptiske uten at gener spiller såå masse inn.

Det høres jo bra ut at hun er glad i andre hunder da, og at hun liker folk som kommer på besøk. Prøv å utnytt det! Møt en hundevenn i skogen, møt folk hun kjenner på gata, gå tur med noen hun liker og vil være med. Kanskje blir det "for kjedelig" for henne med bare deg som hun kjenner godt, kanskje trenger hun å oppleve at andre folk er kule å være med, også i andre settinger enn i hagen eller på besøk.

Vet du om valpene har vært noe særlig utendørs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene hadde aldri vært utendørs, pga kulle...Oppdretter var redd for urinveisinfeksjoner...

Min hund bare elsker og være ute men da i hagen. Hun er også skvetten for lyder, spesielt ute.

Mente at moren var forsiktig , kom ikke stormene, hoppene mot meg men rolig, snuste på meg og det var helt greit at jeg fikk se på valpene...

Skal prøve å gå tur med en vennine som har en liten Kavaler og se om det kan hjelpe...Det går bra med de to sammen, men Kavaleren vil ikke leke med henne og er ikke spesielt begeistret for valper.

Ellers kjenner jeg desverre ikke noen som har valp i mitt område her nå, har etterspurt om det på dette forumet også...fint og hatt en lekevenn og turvenn til henne. Har meldt oss på valpekurs i januar.

Ser at jeg savner det å ha noen hun kan leke med, jeg var så heldig og treffe en dame på jobben når jeg hadde min forje hund, hun hadde en Labrador som kun var 14 dager eldre enn min og vi og hundene har hatt mange koselige turer, utstillger og hytteturer sammen...Gullvært.....!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene hadde aldri vært utendørs, pga kulle...Oppdretter var redd for urinveisinfeksjoner...

Min hund bare elsker og være ute men da i hagen. Hun er også skvetten for lyder, spesielt ute.

Mente at moren var forsiktig , kom ikke stormene, hoppene mot meg men rolig, snuste på meg og det var helt greit at jeg fikk se på valpene...

Skal prøve å gå tur med en vennine som har en liten Kavaler og se om det kan hjelpe...Det går bra med de to sammen, men Kavaleren vil ikke leke med henne og er ikke spesielt begeistret for valper.

Ellers kjenner jeg desverre ikke noen som har valp i mitt område her nå, har etterspurt om det på dette forumet også...fint og hatt en lekevenn og turvenn til henne. Har meldt oss på valpekurs i januar.

Ser at jeg savner det å ha noen hun kan leke med, jeg var så heldig og treffe en dame på jobben når jeg hadde min forje hund, hun hadde en Labrador som kun var 14 dager eldre enn min og vi og hundene har hatt mange koselige turer, utstillger og hytteturer sammen...Gullvært.....!

Oioioi..! :blink: Hvis de aldri har vært ute før du hentet valpen, er det neimen ikke rart om hun er livredd! :P Valpene skulle så absolutt ha vært ute, to ganger daglig helst, hvis været hadde tillatt det. UVI-frykt er IKKE en grunn til å holde et valpekull innendørs; de går glipp av så utrolig mye viktig miljøtrening på den måten.

Da ville jeg satset på å vært mest mulig ute, for det er sikkert dèt hun er mest redd for. Jeg tør tippe at skepsisen til folk utendørs vil avta samtidig som hun blir tryggere ute.

Edit: moren hørtes ut som en avbalansert golden, og hun trenger ikke være skeptisk bare fordi hun ikke kom stormende mot deg. :P Håper det bare er det at valpen ikke har vært utendørs før, som gjør at hun er som hun er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der oppdretter bor er det veldig ofte kaldt og mange minus grader...

Hun har drevet i mange å 30 år som oppdretter og var veldig seriøs...

Regner med at jeg må bare ta tiden som hjelp...

Men er det lurt å gå samme lufterunde helt til hun virker trygg eller skal jeg ta henne med på forskjellige steder??

Har lyst på en hyper sosial hund, slik jeg hadde det med Raja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det lurt å gå samme lufterunde helt til hun virker trygg eller skal jeg ta henne med på forskjellige steder??

Ja, jeg synes du skal gå samme runde og la henne bli kjent og vant med omgivelsene, gi henne selvtillit og trygghet i DET området, før du tar henne med til nye områder. Det kan jo fort bli for mye av det "gode" om man drar dem med hit og dit for å miljøtrene dem og de faktisk er usikre og ubekvemme med situasjone. Ta skritt for skritt så skal du se det går seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har golden mer pels enn min boxervalp da. Men boxerkullet hadde nesten ikke vært utendørs før jeg fikk henne for en måned siden. Det var kaldt i den perioden fra valpene var ca 5 uker. Og jeg kan godt forstå frykten for UVI. Men tulla mi har likevel ikke hatt noe av den frykten som goldeneier her nevner. Hun har tatt alt på strak arm.

Jeg ville nok forsatt med å eksponere henne for miljøet ute, men i små doser hver dag. Hadde mi vært slik og jeg ikke hadde sett rask bedring ville jeg nok blit fortvilt. Man forventer at en valp skal være nysgjerrig på livet rundt og ikke redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna vokste opp i tidlig "vår" i Nord-Norge. De hadde naken mage, kort hår, men var ute og koset seg fra 4-5 ukers alder hele dagen lang. Det var både snø og minusgrader, men de fikk hverken UVI eller andre U'er og V'er.

Støtter opp om andres forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at det er smart å la valpene være ute. Men er det kaldt så må man jo veie opp om det er verdt det. Ett nakenhundkull født på vinteren kan jo rett og slett ikke være ute, men er man flink med sosialiseringen på alle andre vis før valpene flytter så vil de vel uansett ikke bli så redd som denne golden er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja altsåå... Nakenhunder og forsåvidt "småhunder" er en ting, lite pels og liten kropp i forhold til overflate kan føre til raskt varmetap og kalde kropper. Golden Retrievere og andre Retrievere skal i mitt hode ikke ha noe problem med kulde, men jeg aner jo ikke hvilken skog disse hundene kom fra, innlandsklima kan jo være litt mer ekstremt i forhold til kulde enn kystklimaet vårt. (Til tider, :blink: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aynï er født i februar, og det kan være ganske kaldt her på den tiden. Likevel hadde hele kullet vært ute minst to ganger hver eneste dag fra de var gamle nok, noen dager var de ute fra åtte til åtte. De er ganske nakne i den alderen, og har slett ikke mye pels på kroppen, men alle overlevde uten UVI. Når de ble trøtte og kalde, la de seg i en klump på gulvet i uthuset, mellom nappe-pels og tepper.

Hvis man er redd for UVI, så må man heller ta med valpene ut ofte, for ut MÅ de jo! Forestill deg sjokket for en valp som aldri har vært ute, og som blir hentet 8-9 uker gammel, og som plutselig skal begynne å gjøre fra seg ute, være ute i det hele tatt.. En helt ny verden åpner seg jo.. Det er latskap om oppdretter ikke har tatt med valpene ut selv om det er kaldt. Når de blir levert, MÅ de jo ut liksom.. Oppdretter kan ta med seg en og en valp ut, i det minste bare for å tisse og snuse, sånn at de blir vant til det. Eller anbefaler kanskje oppdretter å holde valpene innendørs etter at de er levert også? Nei, det henger ikke på greip i det hele tatt, og jeg er sjokkert over at noen ikke kan tenke lenger.. Kle på valpen en strømpe hvis det er så kaldt da, eller vær ute bare litt om gangen og gå heller ut oftere. Er man oppdretter får man søren ta ansvaret som følger med, det er min mening. Jeg kjenner jeg blir litt sjokkert og litt sint, for det at de har vært oppdretter i 30 år er tydligvis ikke alltid et kvalitetsstempel. Miljøtrening og sosialisering er jo noe av det viktigste oppdretter gjør når valpene først er født og begynner å bli noen uker gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, synes diskusjonen om opdretter hadde kullet ute eller ei er over...Det får vi ikke gjort noe med nå.......

Men tar henne med meg ut vær dag og håper det skal hjelpe etter hvert...I dag avspaserte jeg noen timer slik at jeg kom hjem mens det var lyst, turen gikk da på et hvis, vi var heldige og møte endel mennesker og de er hun nyskjerrige på og vil hilse...menneskene var ikke skummle i dagslys...

Så ble hun med inn i dyrebutikken i dag, da vi var å handlet noen flere leker... det gikk også bra synes jeg..

Da er det bare å få henne til å gå små turer uten og stritte i mot......'

Varer dette en ukes tid til skal jeg ta kontakt med en mann her i distriktet som driver kurser og er utdannet/ kuset mye innen hundetrening/ adferd. Han har enkelttimer også..

I morgen prøver vi på en liten tur med venninen min og hennes kavaler hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1)Varer dette en ukes tid til skal jeg ta kontakt med en mann her i distriktet som driver kurser og er utdannet/ kuset mye innen hundetrening/ adferd. Han har enkelttimer også..

2)Ok, synes diskusjonen om opdretter hadde kullet ute eller ei er over...Det får vi ikke gjort noe med nå.......

Blott til lyst (meg) - og inspirasjon (deg) :

1)Leste nettop dette i en hundbok - en av de utallige, kjøpt på salg, og ikke tid til å lese før nå - der sto dette: " For å være en god hundeeier behøver man ikke å kunne innlæringsmetodene selv. "Å gjøre riktig" betyr at man søker hjelp før man har fått for store problemer

Gratulerer som vellykket hundeoppdrager!

2) min santen er du flink til å håndtere doggistråder også

Gid flere var som deg - gratulerer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...