Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd til Valpeeier...


Ville

Recommended Posts

Trenger noen råd, har en Golden Tispe på 12 uker som er så redd for alt annet enn leiligheten, bilen, hagen og hos kjente...

Men det å gå litt rundt i kvartalet, noen få meter langs veien og noen skritt i skogen er fryktelig skummelt...Hun har vært slik siden jeg har hentet henne hos oppdretter da hun var 8 uker...Vet det er en periode det ting er skummelt, har hatt en Golden retriver tispe før henne og hun var ikke slik på turer...Selvfølgelig var noe skummelt langs veien so feks: skilt, bæreposer og slikt men ikke det å gå stille og fredelig turer/ skritt...

Vi er dagelig ute for å prøve å venne henne til dette, rundt kvartalet går med mye pølsebiter, ros, lek og div...

Men langs veien er håpløst hun stritter imot vil ikke gå og skjever som et aspeløv...Skogen går ikke,vill bare hjem...

Ørene er klistret bakover, hun bykser og vil hjem..

Hva gjør jeg?? Fortsette og ta henne med rundt og prøve?? Er dette normalt??

Må si det at hun er litt av en tøffing hjemme og i hagen..Der har hun skikkelig selvtilitt og gir seg ikke med det første..( Det var de ordene oppdretter brukte om henne også)

RÅD............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det høres ikke ut som en trivelig situasjon! Egentlig høres det ut som om hun kanskje har vært litt dårlig sosialisert og miljøtrent hos oppdretter.. Vet du hvordan valpene har bodd, hva de har opplevd mens de var hos oppdretter? Hvilket opplegg oppdretteren har hatt for sosialisering og miljøtrening? Møtte du moren (og kanskje faren?); hvordan var i tilfellet de? Slike ting kan nemlig også være arvelig.

Det er ganske vanlig at valper kan synes at nye ting er litt skumle, men ikke på den måten, og ikke så mange ting som din valp syns. De pleier å komme raskt over "sjokket" over at ting kan være annerledes enn de er vant til, og de fleste takler det bra. Det høres ikke ut som om valpen din gjør det, dessverre.

Du har jo prøvd nå, i ca en mnd uten at det er blitt noen særlig forbedring, stemmer det? Hadde det vært min hund, ville jeg ha levert den tilbake til oppdretter, ganske enkelt fordi jeg ikke vil ta på meg den ekstra jobben det er (og nå begynner det virkelig å haste). I tillegg vil kanskje ikke hunden noen gang bli skikkelig trygg i nye miljøer; miljøredsel er noe som antageligvis vil henge i hele hundens liv. Det er heller ikke særlig gøy å ha en hund som er redd nye folk, spesielt ikke når man har en rase som "alle" mener skal elske alle andre, og som "alle" syns ser koselig ut og vil klemme på..

Når det er sagt; så går det sikkert an å trene hunden til å takle nye ting bedre enn hva den gjør i dag. Du må legge ned masse jobb i å få den trygg i nye situasjoner; og la det aldri gå så langt at hunden blir redd. Avslutt "treningen" før hun får mulighet til å vise redsel. Du må være rolig og virke trygg for henne, ikke gjøre så mye ut av ting, prøv å kose deg mens dere luffer ned langs veien forbi huset deres, før du gradvis utvider horisonten. Får du til å trene litt kontakt (eller noe annet) mens dere går/er ute, får dere begge to tankene over i et annet spor, og det er bra.

Hva syns hun om at folk kommer hjem til dere, i hagen og inn i huset? Godtar hun de bedre da? Kan du bruke dette på noe vis; få folk til å komme på besøk og la henne bli trygg, og så møte de igjen ute på gata en annen dag, for eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å få besøk av andre, da er hun kjempe glad... Hun synes det er moro og møte andre hunder og vil leke med dem. Ikke noe problem og besøke venner og familie heller. Fikk hilst på både mor og far...

Far var en hund som var kjempe lykkelig og glad, mor vare mere forsiktig..men det var nok sitvasjonen hennes også...

Mille kommer fra et kull på 9 stk. Oppdretter bodde litt for seg selv ut på "landet" Med mann og flere golden..Hun hadde jevnlig besøk av venniner, Store barnebarn og valpekjøpere/ meg som hilste på flere ganger.

Hun ble raskt husvarm her hjemme og i bilen...Det er vel turene jeg sliter med mest...Samt at fremmende folk ser litt skumle ute, inntil de setter seg ned sammen med meg...Da er det greit...

Jeg får fin kontakt med henne ute så lenge jeg kan lokke med pølse...Hun virker lærenem.

Valpene vokste opp inne på kjøkkenet til oppdretter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med at moren virket skeptisk "pga situasjonen"? Sånt kan være arvelig, og det kan godt hende moren har gitt de genene til valpene, eller at hun har preget den atferden på de; altså at hun har påvirket de til å være skeptiske uten at gener spiller såå masse inn.

Det høres jo bra ut at hun er glad i andre hunder da, og at hun liker folk som kommer på besøk. Prøv å utnytt det! Møt en hundevenn i skogen, møt folk hun kjenner på gata, gå tur med noen hun liker og vil være med. Kanskje blir det "for kjedelig" for henne med bare deg som hun kjenner godt, kanskje trenger hun å oppleve at andre folk er kule å være med, også i andre settinger enn i hagen eller på besøk.

Vet du om valpene har vært noe særlig utendørs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene hadde aldri vært utendørs, pga kulle...Oppdretter var redd for urinveisinfeksjoner...

Min hund bare elsker og være ute men da i hagen. Hun er også skvetten for lyder, spesielt ute.

Mente at moren var forsiktig , kom ikke stormene, hoppene mot meg men rolig, snuste på meg og det var helt greit at jeg fikk se på valpene...

Skal prøve å gå tur med en vennine som har en liten Kavaler og se om det kan hjelpe...Det går bra med de to sammen, men Kavaleren vil ikke leke med henne og er ikke spesielt begeistret for valper.

Ellers kjenner jeg desverre ikke noen som har valp i mitt område her nå, har etterspurt om det på dette forumet også...fint og hatt en lekevenn og turvenn til henne. Har meldt oss på valpekurs i januar.

Ser at jeg savner det å ha noen hun kan leke med, jeg var så heldig og treffe en dame på jobben når jeg hadde min forje hund, hun hadde en Labrador som kun var 14 dager eldre enn min og vi og hundene har hatt mange koselige turer, utstillger og hytteturer sammen...Gullvært.....!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene hadde aldri vært utendørs, pga kulle...Oppdretter var redd for urinveisinfeksjoner...

Min hund bare elsker og være ute men da i hagen. Hun er også skvetten for lyder, spesielt ute.

Mente at moren var forsiktig , kom ikke stormene, hoppene mot meg men rolig, snuste på meg og det var helt greit at jeg fikk se på valpene...

Skal prøve å gå tur med en vennine som har en liten Kavaler og se om det kan hjelpe...Det går bra med de to sammen, men Kavaleren vil ikke leke med henne og er ikke spesielt begeistret for valper.

Ellers kjenner jeg desverre ikke noen som har valp i mitt område her nå, har etterspurt om det på dette forumet også...fint og hatt en lekevenn og turvenn til henne. Har meldt oss på valpekurs i januar.

Ser at jeg savner det å ha noen hun kan leke med, jeg var så heldig og treffe en dame på jobben når jeg hadde min forje hund, hun hadde en Labrador som kun var 14 dager eldre enn min og vi og hundene har hatt mange koselige turer, utstillger og hytteturer sammen...Gullvært.....!

Oioioi..! :blink: Hvis de aldri har vært ute før du hentet valpen, er det neimen ikke rart om hun er livredd! :P Valpene skulle så absolutt ha vært ute, to ganger daglig helst, hvis været hadde tillatt det. UVI-frykt er IKKE en grunn til å holde et valpekull innendørs; de går glipp av så utrolig mye viktig miljøtrening på den måten.

Da ville jeg satset på å vært mest mulig ute, for det er sikkert dèt hun er mest redd for. Jeg tør tippe at skepsisen til folk utendørs vil avta samtidig som hun blir tryggere ute.

Edit: moren hørtes ut som en avbalansert golden, og hun trenger ikke være skeptisk bare fordi hun ikke kom stormende mot deg. :P Håper det bare er det at valpen ikke har vært utendørs før, som gjør at hun er som hun er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der oppdretter bor er det veldig ofte kaldt og mange minus grader...

Hun har drevet i mange å 30 år som oppdretter og var veldig seriøs...

Regner med at jeg må bare ta tiden som hjelp...

Men er det lurt å gå samme lufterunde helt til hun virker trygg eller skal jeg ta henne med på forskjellige steder??

Har lyst på en hyper sosial hund, slik jeg hadde det med Raja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det lurt å gå samme lufterunde helt til hun virker trygg eller skal jeg ta henne med på forskjellige steder??

Ja, jeg synes du skal gå samme runde og la henne bli kjent og vant med omgivelsene, gi henne selvtillit og trygghet i DET området, før du tar henne med til nye områder. Det kan jo fort bli for mye av det "gode" om man drar dem med hit og dit for å miljøtrene dem og de faktisk er usikre og ubekvemme med situasjone. Ta skritt for skritt så skal du se det går seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har golden mer pels enn min boxervalp da. Men boxerkullet hadde nesten ikke vært utendørs før jeg fikk henne for en måned siden. Det var kaldt i den perioden fra valpene var ca 5 uker. Og jeg kan godt forstå frykten for UVI. Men tulla mi har likevel ikke hatt noe av den frykten som goldeneier her nevner. Hun har tatt alt på strak arm.

Jeg ville nok forsatt med å eksponere henne for miljøet ute, men i små doser hver dag. Hadde mi vært slik og jeg ikke hadde sett rask bedring ville jeg nok blit fortvilt. Man forventer at en valp skal være nysgjerrig på livet rundt og ikke redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna vokste opp i tidlig "vår" i Nord-Norge. De hadde naken mage, kort hår, men var ute og koset seg fra 4-5 ukers alder hele dagen lang. Det var både snø og minusgrader, men de fikk hverken UVI eller andre U'er og V'er.

Støtter opp om andres forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at det er smart å la valpene være ute. Men er det kaldt så må man jo veie opp om det er verdt det. Ett nakenhundkull født på vinteren kan jo rett og slett ikke være ute, men er man flink med sosialiseringen på alle andre vis før valpene flytter så vil de vel uansett ikke bli så redd som denne golden er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja altsåå... Nakenhunder og forsåvidt "småhunder" er en ting, lite pels og liten kropp i forhold til overflate kan føre til raskt varmetap og kalde kropper. Golden Retrievere og andre Retrievere skal i mitt hode ikke ha noe problem med kulde, men jeg aner jo ikke hvilken skog disse hundene kom fra, innlandsklima kan jo være litt mer ekstremt i forhold til kulde enn kystklimaet vårt. (Til tider, :blink: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aynï er født i februar, og det kan være ganske kaldt her på den tiden. Likevel hadde hele kullet vært ute minst to ganger hver eneste dag fra de var gamle nok, noen dager var de ute fra åtte til åtte. De er ganske nakne i den alderen, og har slett ikke mye pels på kroppen, men alle overlevde uten UVI. Når de ble trøtte og kalde, la de seg i en klump på gulvet i uthuset, mellom nappe-pels og tepper.

Hvis man er redd for UVI, så må man heller ta med valpene ut ofte, for ut MÅ de jo! Forestill deg sjokket for en valp som aldri har vært ute, og som blir hentet 8-9 uker gammel, og som plutselig skal begynne å gjøre fra seg ute, være ute i det hele tatt.. En helt ny verden åpner seg jo.. Det er latskap om oppdretter ikke har tatt med valpene ut selv om det er kaldt. Når de blir levert, MÅ de jo ut liksom.. Oppdretter kan ta med seg en og en valp ut, i det minste bare for å tisse og snuse, sånn at de blir vant til det. Eller anbefaler kanskje oppdretter å holde valpene innendørs etter at de er levert også? Nei, det henger ikke på greip i det hele tatt, og jeg er sjokkert over at noen ikke kan tenke lenger.. Kle på valpen en strømpe hvis det er så kaldt da, eller vær ute bare litt om gangen og gå heller ut oftere. Er man oppdretter får man søren ta ansvaret som følger med, det er min mening. Jeg kjenner jeg blir litt sjokkert og litt sint, for det at de har vært oppdretter i 30 år er tydligvis ikke alltid et kvalitetsstempel. Miljøtrening og sosialisering er jo noe av det viktigste oppdretter gjør når valpene først er født og begynner å bli noen uker gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, synes diskusjonen om opdretter hadde kullet ute eller ei er over...Det får vi ikke gjort noe med nå.......

Men tar henne med meg ut vær dag og håper det skal hjelpe etter hvert...I dag avspaserte jeg noen timer slik at jeg kom hjem mens det var lyst, turen gikk da på et hvis, vi var heldige og møte endel mennesker og de er hun nyskjerrige på og vil hilse...menneskene var ikke skummle i dagslys...

Så ble hun med inn i dyrebutikken i dag, da vi var å handlet noen flere leker... det gikk også bra synes jeg..

Da er det bare å få henne til å gå små turer uten og stritte i mot......'

Varer dette en ukes tid til skal jeg ta kontakt med en mann her i distriktet som driver kurser og er utdannet/ kuset mye innen hundetrening/ adferd. Han har enkelttimer også..

I morgen prøver vi på en liten tur med venninen min og hennes kavaler hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1)Varer dette en ukes tid til skal jeg ta kontakt med en mann her i distriktet som driver kurser og er utdannet/ kuset mye innen hundetrening/ adferd. Han har enkelttimer også..

2)Ok, synes diskusjonen om opdretter hadde kullet ute eller ei er over...Det får vi ikke gjort noe med nå.......

Blott til lyst (meg) - og inspirasjon (deg) :

1)Leste nettop dette i en hundbok - en av de utallige, kjøpt på salg, og ikke tid til å lese før nå - der sto dette: " For å være en god hundeeier behøver man ikke å kunne innlæringsmetodene selv. "Å gjøre riktig" betyr at man søker hjelp før man har fått for store problemer

Gratulerer som vellykket hundeoppdrager!

2) min santen er du flink til å håndtere doggistråder også

Gid flere var som deg - gratulerer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...