Jump to content
Hundesonen.no

Råd til Valpeeier...


Ville

Recommended Posts

Posted

Trenger noen råd, har en Golden Tispe på 12 uker som er så redd for alt annet enn leiligheten, bilen, hagen og hos kjente...

Men det å gå litt rundt i kvartalet, noen få meter langs veien og noen skritt i skogen er fryktelig skummelt...Hun har vært slik siden jeg har hentet henne hos oppdretter da hun var 8 uker...Vet det er en periode det ting er skummelt, har hatt en Golden retriver tispe før henne og hun var ikke slik på turer...Selvfølgelig var noe skummelt langs veien so feks: skilt, bæreposer og slikt men ikke det å gå stille og fredelig turer/ skritt...

Vi er dagelig ute for å prøve å venne henne til dette, rundt kvartalet går med mye pølsebiter, ros, lek og div...

Men langs veien er håpløst hun stritter imot vil ikke gå og skjever som et aspeløv...Skogen går ikke,vill bare hjem...

Ørene er klistret bakover, hun bykser og vil hjem..

Hva gjør jeg?? Fortsette og ta henne med rundt og prøve?? Er dette normalt??

Må si det at hun er litt av en tøffing hjemme og i hagen..Der har hun skikkelig selvtilitt og gir seg ikke med det første..( Det var de ordene oppdretter brukte om henne også)

RÅD............

Posted

Huff, det høres ikke ut som en trivelig situasjon! Egentlig høres det ut som om hun kanskje har vært litt dårlig sosialisert og miljøtrent hos oppdretter.. Vet du hvordan valpene har bodd, hva de har opplevd mens de var hos oppdretter? Hvilket opplegg oppdretteren har hatt for sosialisering og miljøtrening? Møtte du moren (og kanskje faren?); hvordan var i tilfellet de? Slike ting kan nemlig også være arvelig.

Det er ganske vanlig at valper kan synes at nye ting er litt skumle, men ikke på den måten, og ikke så mange ting som din valp syns. De pleier å komme raskt over "sjokket" over at ting kan være annerledes enn de er vant til, og de fleste takler det bra. Det høres ikke ut som om valpen din gjør det, dessverre.

Du har jo prøvd nå, i ca en mnd uten at det er blitt noen særlig forbedring, stemmer det? Hadde det vært min hund, ville jeg ha levert den tilbake til oppdretter, ganske enkelt fordi jeg ikke vil ta på meg den ekstra jobben det er (og nå begynner det virkelig å haste). I tillegg vil kanskje ikke hunden noen gang bli skikkelig trygg i nye miljøer; miljøredsel er noe som antageligvis vil henge i hele hundens liv. Det er heller ikke særlig gøy å ha en hund som er redd nye folk, spesielt ikke når man har en rase som "alle" mener skal elske alle andre, og som "alle" syns ser koselig ut og vil klemme på..

Når det er sagt; så går det sikkert an å trene hunden til å takle nye ting bedre enn hva den gjør i dag. Du må legge ned masse jobb i å få den trygg i nye situasjoner; og la det aldri gå så langt at hunden blir redd. Avslutt "treningen" før hun får mulighet til å vise redsel. Du må være rolig og virke trygg for henne, ikke gjøre så mye ut av ting, prøv å kose deg mens dere luffer ned langs veien forbi huset deres, før du gradvis utvider horisonten. Får du til å trene litt kontakt (eller noe annet) mens dere går/er ute, får dere begge to tankene over i et annet spor, og det er bra.

Hva syns hun om at folk kommer hjem til dere, i hagen og inn i huset? Godtar hun de bedre da? Kan du bruke dette på noe vis; få folk til å komme på besøk og la henne bli trygg, og så møte de igjen ute på gata en annen dag, for eksempel?

Posted

Det er ikke noe problem å få besøk av andre, da er hun kjempe glad... Hun synes det er moro og møte andre hunder og vil leke med dem. Ikke noe problem og besøke venner og familie heller. Fikk hilst på både mor og far...

Far var en hund som var kjempe lykkelig og glad, mor vare mere forsiktig..men det var nok sitvasjonen hennes også...

Mille kommer fra et kull på 9 stk. Oppdretter bodde litt for seg selv ut på "landet" Med mann og flere golden..Hun hadde jevnlig besøk av venniner, Store barnebarn og valpekjøpere/ meg som hilste på flere ganger.

Hun ble raskt husvarm her hjemme og i bilen...Det er vel turene jeg sliter med mest...Samt at fremmende folk ser litt skumle ute, inntil de setter seg ned sammen med meg...Da er det greit...

Jeg får fin kontakt med henne ute så lenge jeg kan lokke med pølse...Hun virker lærenem.

Valpene vokste opp inne på kjøkkenet til oppdretter...

Posted

Hva mener du med at moren virket skeptisk "pga situasjonen"? Sånt kan være arvelig, og det kan godt hende moren har gitt de genene til valpene, eller at hun har preget den atferden på de; altså at hun har påvirket de til å være skeptiske uten at gener spiller såå masse inn.

Det høres jo bra ut at hun er glad i andre hunder da, og at hun liker folk som kommer på besøk. Prøv å utnytt det! Møt en hundevenn i skogen, møt folk hun kjenner på gata, gå tur med noen hun liker og vil være med. Kanskje blir det "for kjedelig" for henne med bare deg som hun kjenner godt, kanskje trenger hun å oppleve at andre folk er kule å være med, også i andre settinger enn i hagen eller på besøk.

Vet du om valpene har vært noe særlig utendørs?

Posted

Valpene hadde aldri vært utendørs, pga kulle...Oppdretter var redd for urinveisinfeksjoner...

Min hund bare elsker og være ute men da i hagen. Hun er også skvetten for lyder, spesielt ute.

Mente at moren var forsiktig , kom ikke stormene, hoppene mot meg men rolig, snuste på meg og det var helt greit at jeg fikk se på valpene...

Skal prøve å gå tur med en vennine som har en liten Kavaler og se om det kan hjelpe...Det går bra med de to sammen, men Kavaleren vil ikke leke med henne og er ikke spesielt begeistret for valper.

Ellers kjenner jeg desverre ikke noen som har valp i mitt område her nå, har etterspurt om det på dette forumet også...fint og hatt en lekevenn og turvenn til henne. Har meldt oss på valpekurs i januar.

Ser at jeg savner det å ha noen hun kan leke med, jeg var så heldig og treffe en dame på jobben når jeg hadde min forje hund, hun hadde en Labrador som kun var 14 dager eldre enn min og vi og hundene har hatt mange koselige turer, utstillger og hytteturer sammen...Gullvært.....!

Posted
Valpene hadde aldri vært utendørs, pga kulle...Oppdretter var redd for urinveisinfeksjoner...

Min hund bare elsker og være ute men da i hagen. Hun er også skvetten for lyder, spesielt ute.

Mente at moren var forsiktig , kom ikke stormene, hoppene mot meg men rolig, snuste på meg og det var helt greit at jeg fikk se på valpene...

Skal prøve å gå tur med en vennine som har en liten Kavaler og se om det kan hjelpe...Det går bra med de to sammen, men Kavaleren vil ikke leke med henne og er ikke spesielt begeistret for valper.

Ellers kjenner jeg desverre ikke noen som har valp i mitt område her nå, har etterspurt om det på dette forumet også...fint og hatt en lekevenn og turvenn til henne. Har meldt oss på valpekurs i januar.

Ser at jeg savner det å ha noen hun kan leke med, jeg var så heldig og treffe en dame på jobben når jeg hadde min forje hund, hun hadde en Labrador som kun var 14 dager eldre enn min og vi og hundene har hatt mange koselige turer, utstillger og hytteturer sammen...Gullvært.....!

Oioioi..! :blink: Hvis de aldri har vært ute før du hentet valpen, er det neimen ikke rart om hun er livredd! :P Valpene skulle så absolutt ha vært ute, to ganger daglig helst, hvis været hadde tillatt det. UVI-frykt er IKKE en grunn til å holde et valpekull innendørs; de går glipp av så utrolig mye viktig miljøtrening på den måten.

Da ville jeg satset på å vært mest mulig ute, for det er sikkert dèt hun er mest redd for. Jeg tør tippe at skepsisen til folk utendørs vil avta samtidig som hun blir tryggere ute.

Edit: moren hørtes ut som en avbalansert golden, og hun trenger ikke være skeptisk bare fordi hun ikke kom stormende mot deg. :P Håper det bare er det at valpen ikke har vært utendørs før, som gjør at hun er som hun er.

Posted

Der oppdretter bor er det veldig ofte kaldt og mange minus grader...

Hun har drevet i mange å 30 år som oppdretter og var veldig seriøs...

Regner med at jeg må bare ta tiden som hjelp...

Men er det lurt å gå samme lufterunde helt til hun virker trygg eller skal jeg ta henne med på forskjellige steder??

Har lyst på en hyper sosial hund, slik jeg hadde det med Raja...

Posted
Men er det lurt å gå samme lufterunde helt til hun virker trygg eller skal jeg ta henne med på forskjellige steder??

Ja, jeg synes du skal gå samme runde og la henne bli kjent og vant med omgivelsene, gi henne selvtillit og trygghet i DET området, før du tar henne med til nye områder. Det kan jo fort bli for mye av det "gode" om man drar dem med hit og dit for å miljøtrene dem og de faktisk er usikre og ubekvemme med situasjone. Ta skritt for skritt så skal du se det går seg til.

Posted

Nå har golden mer pels enn min boxervalp da. Men boxerkullet hadde nesten ikke vært utendørs før jeg fikk henne for en måned siden. Det var kaldt i den perioden fra valpene var ca 5 uker. Og jeg kan godt forstå frykten for UVI. Men tulla mi har likevel ikke hatt noe av den frykten som goldeneier her nevner. Hun har tatt alt på strak arm.

Jeg ville nok forsatt med å eksponere henne for miljøet ute, men i små doser hver dag. Hadde mi vært slik og jeg ikke hadde sett rask bedring ville jeg nok blit fortvilt. Man forventer at en valp skal være nysgjerrig på livet rundt og ikke redd.

Posted

Luna vokste opp i tidlig "vår" i Nord-Norge. De hadde naken mage, kort hår, men var ute og koset seg fra 4-5 ukers alder hele dagen lang. Det var både snø og minusgrader, men de fikk hverken UVI eller andre U'er og V'er.

Støtter opp om andres forslag.

Posted

Jeg forstår at det er smart å la valpene være ute. Men er det kaldt så må man jo veie opp om det er verdt det. Ett nakenhundkull født på vinteren kan jo rett og slett ikke være ute, men er man flink med sosialiseringen på alle andre vis før valpene flytter så vil de vel uansett ikke bli så redd som denne golden er?

Posted

Ja altsåå... Nakenhunder og forsåvidt "småhunder" er en ting, lite pels og liten kropp i forhold til overflate kan føre til raskt varmetap og kalde kropper. Golden Retrievere og andre Retrievere skal i mitt hode ikke ha noe problem med kulde, men jeg aner jo ikke hvilken skog disse hundene kom fra, innlandsklima kan jo være litt mer ekstremt i forhold til kulde enn kystklimaet vårt. (Til tider, :blink: ).

Posted

Jeg mener bare at det at goldenvalpene ikke har vært ute kan ikke være hele forklaringen på at valpen er så redd. Da skulle min boxervalp også vært det og det er hun langt derifra.

Posted

Aynï er født i februar, og det kan være ganske kaldt her på den tiden. Likevel hadde hele kullet vært ute minst to ganger hver eneste dag fra de var gamle nok, noen dager var de ute fra åtte til åtte. De er ganske nakne i den alderen, og har slett ikke mye pels på kroppen, men alle overlevde uten UVI. Når de ble trøtte og kalde, la de seg i en klump på gulvet i uthuset, mellom nappe-pels og tepper.

Hvis man er redd for UVI, så må man heller ta med valpene ut ofte, for ut MÅ de jo! Forestill deg sjokket for en valp som aldri har vært ute, og som blir hentet 8-9 uker gammel, og som plutselig skal begynne å gjøre fra seg ute, være ute i det hele tatt.. En helt ny verden åpner seg jo.. Det er latskap om oppdretter ikke har tatt med valpene ut selv om det er kaldt. Når de blir levert, MÅ de jo ut liksom.. Oppdretter kan ta med seg en og en valp ut, i det minste bare for å tisse og snuse, sånn at de blir vant til det. Eller anbefaler kanskje oppdretter å holde valpene innendørs etter at de er levert også? Nei, det henger ikke på greip i det hele tatt, og jeg er sjokkert over at noen ikke kan tenke lenger.. Kle på valpen en strømpe hvis det er så kaldt da, eller vær ute bare litt om gangen og gå heller ut oftere. Er man oppdretter får man søren ta ansvaret som følger med, det er min mening. Jeg kjenner jeg blir litt sjokkert og litt sint, for det at de har vært oppdretter i 30 år er tydligvis ikke alltid et kvalitetsstempel. Miljøtrening og sosialisering er jo noe av det viktigste oppdretter gjør når valpene først er født og begynner å bli noen uker gamle.

Posted

Det er sant.

Da kan man kanskje lure på om det er rase og / eller individbetinget?

Posted

Eller det kan hende at boxervalpen taklet dette særdeles godt, mens goldenvalpen er normal? Ikke at boxeren er normal, og goldenvalpen taklet det særdeles dårlig, hvis du skjønner forskjellen?

Posted

Jo, det bare virket som om du mente at goldenvalpen var den som hadde dårlig forutsetning for å takle noe sånt, men det er jo ikke sikkert. Kanskje jeg bare misforstod. :blink:

Posted

Ok, synes diskusjonen om opdretter hadde kullet ute eller ei er over...Det får vi ikke gjort noe med nå.......

Men tar henne med meg ut vær dag og håper det skal hjelpe etter hvert...I dag avspaserte jeg noen timer slik at jeg kom hjem mens det var lyst, turen gikk da på et hvis, vi var heldige og møte endel mennesker og de er hun nyskjerrige på og vil hilse...menneskene var ikke skummle i dagslys...

Så ble hun med inn i dyrebutikken i dag, da vi var å handlet noen flere leker... det gikk også bra synes jeg..

Da er det bare å få henne til å gå små turer uten og stritte i mot......'

Varer dette en ukes tid til skal jeg ta kontakt med en mann her i distriktet som driver kurser og er utdannet/ kuset mye innen hundetrening/ adferd. Han har enkelttimer også..

I morgen prøver vi på en liten tur med venninen min og hennes kavaler hund.

Posted
1)Varer dette en ukes tid til skal jeg ta kontakt med en mann her i distriktet som driver kurser og er utdannet/ kuset mye innen hundetrening/ adferd. Han har enkelttimer også..

2)Ok, synes diskusjonen om opdretter hadde kullet ute eller ei er over...Det får vi ikke gjort noe med nå.......

Blott til lyst (meg) - og inspirasjon (deg) :

1)Leste nettop dette i en hundbok - en av de utallige, kjøpt på salg, og ikke tid til å lese før nå - der sto dette: " For å være en god hundeeier behøver man ikke å kunne innlæringsmetodene selv. "Å gjøre riktig" betyr at man søker hjelp før man har fått for store problemer

Gratulerer som vellykket hundeoppdrager!

2) min santen er du flink til å håndtere doggistråder også

Gid flere var som deg - gratulerer igjen.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...