Gå til innhold
Hundesonen.no

Old School staffordshire bull terrier


Ella8pv

Recommended Posts

Jeg driver å setter meg inn i staffer for tiden, lurer på om staffen kan være hunden for oss, og har blitt oppmerksom på old school-typen. Jeg synes denne ser veldig ålreit ut, og skulle gjerne ha visst litt mer om den. Noen som kjenner til typen eller har noen oppfatning rundt den? Hvordan er den i lynnet ifht den mer moderne varianten av rasen? Og finnes det i det hele tatt noen oppdrettere av typen her i landet?

Setter pris på innspill, stilte noenlunde samme spørsmål på et staffeforum men lurer på om jeg banna i kjerka, gitt :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hopper til konklusjoner her, så er du advart med en gang. :icon_confused:

Men, meg bekjent så er ikke old school'en godkjent i hverken NHL eller NKK i norge - og dermed kan man få et problem med papirer dersom den "ser" skummel ut. Har du bilder av dem? Har faktisk ikke hørt om dem før - vært borti old thyme bulldog osv. men ikke old school staff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, mulig? Det eneste jeg har sett og lest om er en type staffe som ikke forholder seg til nåtidig standard men det gamle utseendet. De er noe høyere, slankere, ikke så korte og brede. Ikke utstillingsvariant. Det blir sagt at denne typen forholder seg mer til helsemessig eksteriør fremfor en for kompakt utstillingsvariant.

Få høre om denne irske da, og spesielt om hvorfor du ikke ville anbefalt den til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som en heads up så er det utrolig mange som surfer på irsk staff bølgen. Men bare fordi en staff er mer langbeint og atletisk så er det ikke automatisk en irsk staff, man må ha blodslinjene i tillegg.

Det er lett å si at man fokuserer på helse, men de færreste har noe håndfast å vise til. Om man ikke helsetester så er det lett å si at de er sunne liksom. Det er mange store og svulstige ord, men ikke like mye for å backe de opp. Jeg sier ikke at folk lyver, men for meg er det viktig å ha noe å vise til når man kommer med påstander.

En god staff fra de irske blodslinjene er altfor mye hund til at jeg tror det er noe du vil trives med. Lucha er blåbærsyltetøy i forhold, sånn til sammenligning. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du meiner, har lest mer om denne old type-staffen og oppdrettet på den, og ser at det er en milelang diskusjon med sterke meininger på begge sider. Men som du sier, man bør kunne vise til resultater når man avler på noe som skal være bedre helsemessig og bruksmessig, det kan ikke bare være store ord. Dessuten sliter jeg litt med å forstå grupperingen av de forskjellige "typene", er det liksom slik at alle staffer utafor standarden blir working type, mens de som er innafor er show? De som er utafor er best i bruk mens de som er innafor er rolige vesner som funker best i utstillingssammenheng? Nå har jeg ikke lest nok om dette til å gjøre meg opp noen voldsom sterk mening om dette, men for meg virka det ganske vagt... Som om man avler på staffer utenfor standarden og bare kaller dem working type, og legger på dette med bedre helse osv som salgsargument. Men igjen, jeg må sette meg mer inn i det, for alt jeg vet kan det jo ligge noe i det.

Og en staffe som reduserer lucha til blåbærsyltetøy trenger jeg ikke. Jeg har et knøtt av ei katte som gjør den nytten, bare spør K :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant ei side om irsk staff. Hvorfor er den prikk lik engelsk staff i utseende, men så forskjellig når det gjelder lynnet?

"The Irish Staffordshire Bull Terrier is not suited for most families, as it is a very demanding breed to take care of, and difficult to housebreak. It will need a strong, dominant owner. They are courageous to the point of recklessness, and can hurt themselves by biting through fences, or jumping from great heights. They are obedient when properly trained, affectionate with their owners and excellent with older children. They do well with other dogs and pets as long as they are well socialized. As a puppy they tend to chew a great deal so they must be provided with plenty of chew toys. Their powerful jaws can tear through wooden fences. They must not be allowed off the leash unless they are in very tall, fenced in areas. (This terrier can jump extremely high.) They can be trained for agility, competitive obedience, weight pulling and jumping, and indeed, competes in agility, obedience, weight pulling and jumping in the UK at the highest level."

Kilde:

http://www.greatdogsite.com/breeds/details...e_Bull_Terrier/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

They are courageous to the point of recklessness, and can hurt themselves by biting through fences, or jumping from great heights. They are obedient when properly trained, affectionate with their owners and excellent with older children.

Ah! Høres ut som Påsan, det. En hjernecelle som er det eneste som finnes i det store tomrommet, og den er delt i to, hvor den ene halve er på attføring, og den andre halvdelen sitter i rullestol.

Then again, han er ingen SBT from an irish strain. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse er en av de mest kjente som ligger til i de irske linjene.

Ch Ricky Bs Psycho

3095696017_d95569d7bc.jpg

Psycho har blitt brukt mye som avlshanne, og det er mange gode hunder som er nedavlet fra ham. Han er fra en søster-brorparring (og ble seinere solgt og byttet navn til Ch Hagler).

Ch. Stormer

3095696023_67ea9b4cf6.jpg

Stormer er en Engelsk Bullterrierkrysning. :P

Gr Ch Dock's Duke

3095696025_70f3294855.jpg

Han er resultatet av en mor-sønnparring. Og ble sett på som en av de beste SBT-ene i Irland. Ganske så liten var'n også, og Irlands første grand champion. :blink:

Psycho, Dublin Red og Flynn er vel en av de mest innflytelsesrike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...