Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli kvitt "fjone" pels ?


MonicaT

Recommended Posts

Hei.

Min hund har fått mye "fjone" pels på oversiden av beina etter sterilisering for snart 1 år siden.

Dette er ikke fint eller praktisk. Snøen henger seg fast i denne pelsen og hun ser ikke ut.

Jeg har bare klippet bort dette med en vanlig saks, men det blir ikke pent og kommer fort tilbake.

Er det andre ting jeg kan gjøre ?

Jeg har ikke noe peil på pels stell, men det burde jo finnes et redskap som fjerner dette bedre enn saks ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke prøvd noe annet enn Furminator ( som ikke fjernet noe av fjone pelsen )

Hadde glemt at du hadde svart ang pimpstein - det skal jeg prøve.

Har ingen erfaring med Coat King heller.

( fant for øvrig ikke det innlegget mitt igjen, derfor jeg postet på nytt )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Flaten jeg hadde fikk ekstra fjoner etter kastrering og jeg nappet det ut for å gjøre det enkelt. Lurer på om jeg så noen endring da han fikk noe ekstra olje i maten (at fjonene ble mindre) men husker ikke riktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva man gjør: fjonepelsen kommer tilbake! Den er kommet for å bli, og grunnen til at man fjerner den er ofte det estetiske, men det er heller ikke til å stikke under en stol at snø klabber mer i den enn i annen pels..

Noen måter å fjerne den på, gjør at den holder seg borte lengre; napping eller andre måter å fjerne den på som går ut på det samme, herunder pimpstein. Klipper du, eller skjærer, vil du jo ikke fjerne roten, og det tar da selvsagt mye kortere tid før fjonepelsen er der igjen; det er jo logisk!

Jeg nappet ned en gordonsetter her i sommer, og hun ble kjempefin! Det ser MYE bedre ut uten fjonepelsen, så jeg skjønner at mange vil fjerne den. Noen steder gjør det litt vondt for hunden å bli nappet, men ta da små mengder om gangen. Etterhvert vil de bli vant til det, slik vi blir når vi napper øyenbrynene. Pimpstein napper ikke sånn helt på samme måte som man klarer å gjøre selv med fingrene, men den river ut en god del. Pimpstein kan også rive av hårene et stykke ned, men ikke få med roten.

Det peneste og mest langvarige resultatet, men også det som tar lengst tid å gjennomføre, er altså å nappe for hånd. Det kommer an på hvor mye det er snakk om, men jeg ville vurdert å nappe for hånd, evt bruke pimpstein som basis og supplere med napping for hånd etterpå/innimellom.

Dette er uansett nesten et kontinuerlig arbeid; for fjonepels vokser dessverre ganske raskt ut igjen uansett.. Tulla var helt 100% fin til Hamar (ca 20.nov), og hun er fremdeles fin altså, men jeg måtte ha stelt henne pittelitt hvis hun skulle vært på utstilling i helgen som var. Da er det snakk om å bruke kanskje 5-10 minutter på å nappe, og så hadde hun blitt fin igjen. Tulla får også diverse ting som skal stimulere pelsvekst, så kanskje pelsen hennes vokser raskere enn Toyas? Uansett; å nappe en gang i mnd vil holde for å holde hunden presentabel og pen, og det blir mindre jobb hver gang enn om hunden får gro igjen mellom hver gang du napper. Det blir en vanesak; når hunden ligger og koser i sofaen med meg, så napper jeg litt her og der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...