Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli kvitt "fjone" pels ?


MonicaT

Recommended Posts

Hei.

Min hund har fått mye "fjone" pels på oversiden av beina etter sterilisering for snart 1 år siden.

Dette er ikke fint eller praktisk. Snøen henger seg fast i denne pelsen og hun ser ikke ut.

Jeg har bare klippet bort dette med en vanlig saks, men det blir ikke pent og kommer fort tilbake.

Er det andre ting jeg kan gjøre ?

Jeg har ikke noe peil på pels stell, men det burde jo finnes et redskap som fjerner dette bedre enn saks ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke prøvd noe annet enn Furminator ( som ikke fjernet noe av fjone pelsen )

Hadde glemt at du hadde svart ang pimpstein - det skal jeg prøve.

Har ingen erfaring med Coat King heller.

( fant for øvrig ikke det innlegget mitt igjen, derfor jeg postet på nytt )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Flaten jeg hadde fikk ekstra fjoner etter kastrering og jeg nappet det ut for å gjøre det enkelt. Lurer på om jeg så noen endring da han fikk noe ekstra olje i maten (at fjonene ble mindre) men husker ikke riktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva man gjør: fjonepelsen kommer tilbake! Den er kommet for å bli, og grunnen til at man fjerner den er ofte det estetiske, men det er heller ikke til å stikke under en stol at snø klabber mer i den enn i annen pels..

Noen måter å fjerne den på, gjør at den holder seg borte lengre; napping eller andre måter å fjerne den på som går ut på det samme, herunder pimpstein. Klipper du, eller skjærer, vil du jo ikke fjerne roten, og det tar da selvsagt mye kortere tid før fjonepelsen er der igjen; det er jo logisk!

Jeg nappet ned en gordonsetter her i sommer, og hun ble kjempefin! Det ser MYE bedre ut uten fjonepelsen, så jeg skjønner at mange vil fjerne den. Noen steder gjør det litt vondt for hunden å bli nappet, men ta da små mengder om gangen. Etterhvert vil de bli vant til det, slik vi blir når vi napper øyenbrynene. Pimpstein napper ikke sånn helt på samme måte som man klarer å gjøre selv med fingrene, men den river ut en god del. Pimpstein kan også rive av hårene et stykke ned, men ikke få med roten.

Det peneste og mest langvarige resultatet, men også det som tar lengst tid å gjennomføre, er altså å nappe for hånd. Det kommer an på hvor mye det er snakk om, men jeg ville vurdert å nappe for hånd, evt bruke pimpstein som basis og supplere med napping for hånd etterpå/innimellom.

Dette er uansett nesten et kontinuerlig arbeid; for fjonepels vokser dessverre ganske raskt ut igjen uansett.. Tulla var helt 100% fin til Hamar (ca 20.nov), og hun er fremdeles fin altså, men jeg måtte ha stelt henne pittelitt hvis hun skulle vært på utstilling i helgen som var. Da er det snakk om å bruke kanskje 5-10 minutter på å nappe, og så hadde hun blitt fin igjen. Tulla får også diverse ting som skal stimulere pelsvekst, så kanskje pelsen hennes vokser raskere enn Toyas? Uansett; å nappe en gang i mnd vil holde for å holde hunden presentabel og pen, og det blir mindre jobb hver gang enn om hunden får gro igjen mellom hver gang du napper. Det blir en vanesak; når hunden ligger og koser i sofaen med meg, så napper jeg litt her og der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...