Gå til innhold
Hundesonen.no

Stakkars Mikkel..


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Uff å Uff.. Nå har vi akkurat mått ta livet av pippipen Mikkel.. Det var helt grusomt.. :P

Jeg hadde begge undulatene ute, og Mikkel drev som vanlig og tasset rundt på taket av rotteburet. Dette er noe han har gjort siden jeg fikk han, og jeg tenkte ikke noe over det..

Plutselig hører jeg et forferdelig leven, og da har Rotta bitt seg fast i benet til Mikkel.. Jeg stormet til, men Mikkel kom seg Løs selv..

Jeg fikk ikke tak i han, for han var livredd selvsagt, og mens jeg prøver å fa tak i han ser jeg blodet renner fra benet/låret hans..

Da jeg fikk tak i han, og skyllet bort blodet (som rant i strie strømmer) så jeg at han nesten hadde revet av seg benet da han prøvde og komme løs.. Det var e dypt kutt/søkk inn ved låret, og det blødde kraftig :P

Vi tok raskt avgjørelsen at det beste for han ville være å få slippe..

Det var helt forfærdelig.. Jeg blir jo så glad i alle dyra mine, selv om han "bare" var en liten fugl :P

Må jo bare trøste meg med at nå har han i hvertfall ikke vondt mer...

Stakkars lille tassen :P

Skrevet

Ånei så forferdelig! Har selv en liten undulatgutt, og guri så glad man blir i de små vesnene, er ikke bare en fugl nei, selv om mange som selv ikke har hatt kanskje ser det slik.

Kjempetrist, kondolerer... uff! :P:P

Skrevet

Så trist :icon_confused: Kondolerer masse :P Har ikke hatt fugl selv, men skjønner jo at det selvsagt er kjæledyr på lik linje med andre dyr. Og så klart like trist når de dør :P

Skrevet

Ja, det er trist.. En ting hadde vært om han hadde vært gammel og grå, men når det skjer på en slik måte, og han bare var ungfuglen så er det utrolig trist:(

Men nå har han fått en fin liten grav ute i hagen, så der kan han ligge å skue utover havet :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...