Gå til innhold
Hundesonen.no

Interesser


mixmaster

Recommended Posts

Jeg må bare få ut litt aggresjon her.

Nå har det seg sånn at jeg vil ha en rotte, og jeg har hatt dyr

som interesse ganske lenge nå, dette vet mamma og pappa.

Min lillebrors ski-interesser blir godt tatt vare på og vi reiser

med ham på ski-stevner. Jeg er glad at han får

gå på ski og det MEN hvorfor kan ikke jeg få rotte? Det er min

interesse og det jeg liker og gjøre, de slipper og gjøre en dritt

med rotta, siden det er jeg som skal passe på den. De slipper

og se på dem hvis de synes halen er så ekkel. De slipper og gi

dem mat. De slipper og bry seg om dem. De trenger ikke bruke

et minutt på den. Jeg kommer til og ta godt vare på den, jeg har

lest så mye jeg kan om den og jeg har nok penger til og kjøpe

en rotte selv. Det er jo et stort ansvar og skaffe seg en rotte,

men det vet jeg. Det kan hende jeg høres ut som en bortskjemt

skitunge her, men det bryr meg ikke, for jeg har større interesse

for dyr en broren min har for ski, han spiller forresten fotball og.

Det er jo deres hus rotta skal bo i, men hva så?

Hva er deres mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg egentlig godt.. Jeg er over 40, men da jeg er avhengig av å ha hjelp til hundene mine av og til (ferier, lange arbeidsdager, etc) så sørger jeg for at mine foreldre er "forespurt" (på en måte i alle fall).

Du, som bor hjemme, må selvsagt rette deg mye mer etter foreldrene dines regler i huset. Og selv om de fleste av oss sikkert synes at det hadde vært helt flott om du fikk en rotte eller to - så er det likevel foreldrene dine som må ha det siste ansvaret for dyr som flytter inn hos dere.

Hvis du f.eks. skal bort en uke så er du avhengig av å få hjelp til å sørge for at rotten har det bra, ikke sant? (Du kan allierere deg med en kompis, slik at når foreldrene dine bruker det argumentet har du allerede snakket med minst 2 stk andre som er villig å passe den for deg)

Allergi - hva om du eller din bror er allergisk. Særlig vanskelig hvis det er din bror, da vil det være ektra vanskelig for deg å gå den ifra deg (det er jo ikke DU som blir dårlig).

Hvis rotten blir syk og/eller skader seg - og veterinærregningen kommer på flere hundre kroner. Greier du å betale dette selv da?

Dessuten koster jo rotten endel. Ikke selve dyret, men hvis du skal ha et stort bur (på finn finnes det mye fint, forresten), mat, leker, etc.

MEN, når alt det er sagt - rotter er kjempetrivelige husdyr! Har hatt flere av dem, og man blir aldri lei av å se dem holder på. Sist hadde jeg to stykker (jenter), og de var underholdning bedre enn TV'n.

Så flere av dem på dyreforretningen i dag, og syntes så synd på dem i sine små glassbur...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mor selv så vil jeg jo si at siden du bor i dine foreldres hus, så må du respektere deres avgjørelse om det nei. Kanskje de har sine meninger fordi de vet at det i bunn og grunn blir deres ansvar?

Mine unger vil stadig ha flere dyr. Men jeg vil ikke ha dyr som jeg ikke har egen interesse i. Dette er fordi at på et eller annet tidspunkt så må jeg steppe inn og f.eks fôre det dyret. Om ikke det blir ofte, må jeg likevel gjøre det. Kanskje ikke sånn hos deg, men tror likevel foreldrene dine har sine grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg egentlig godt.. Jeg er over 40, men da jeg er avhengig av å ha hjelp til hundene mine av og til (ferier, lange arbeidsdager, etc) så sørger jeg for at mine foreldre er "forespurt" (på en måte i alle fall).

Du, som bor hjemme, må selvsagt rette deg mye mer etter foreldrene dines regler i huset. Og selv om de fleste av oss sikkert synes at det hadde vært helt flott om du fikk en rotte eller to - så er det likevel foreldrene dine som må ha det siste ansvaret for dyr som flytter inn hos dere.

Hvis du f.eks. skal bort en uke så er du avhengig av å få hjelp til å sørge for at rotten har det bra, ikke sant? (Du kan allierere deg med en kompis, slik at når foreldrene dine bruker det argumentet har du allerede snakket med minst 2 stk andre som er villig å passe den for deg)

Allergi - hva om du eller din bror er allergisk. Særlig vanskelig hvis det er din bror, da vil det være ektra vanskelig for deg å gå den ifra deg (det er jo ikke DU som blir dårlig).

Hvis rotten blir syk og/eller skader seg - og veterinærregningen kommer på flere hundre kroner. Greier du å betale dette selv da?

Dessuten koster jo rotten endel. Ikke selve dyret, men hvis du skal ha et stort bur (på finn finnes det mye fint, forresten), mat, leker, etc.

MEN, når alt det er sagt - rotter er kjempetrivelige husdyr! Har hatt flere av dem, og man blir aldri lei av å se dem holder på. Sist hadde jeg to stykker (jenter), og de var underholdning bedre enn TV'n.

Så flere av dem på dyreforretningen i dag, og syntes så synd på dem i sine små glassbur...

Susanne

Ja, de eier jo huset, jeg tenkte på det i stad.

Var litt irritert akkurat når jeg skrev dette emnet.

Men jeg hadde tatt dem med på ferie overalt (unntatt til

Syden og dit drar vi ikke ofte).

Som mor selv så vil jeg jo si at siden du bor i dine foreldres hus, så må du respektere deres avgjørelse om det nei. Kanskje de har sine meninger fordi de vet at det i bunn og grunn blir deres ansvar?

Mine unger vil stadig ha flere dyr. Men jeg vil ikke ha dyr som jeg ikke har egen interesse i. Dette er fordi at på et eller annet tidspunkt så må jeg steppe inn og f.eks fôre det dyret. Om ikke det blir ofte, må jeg likevel gjøre det. Kanskje ikke sånn hos deg, men tror likevel foreldrene dine har sine grunner.

Ja, jeg respekterer jo deres avgjørelse. Men jeg er litt irritert samtidig, siden dyr er jo

min interesse. Men det er jo på mange måter forskjell på ski og et levende dyr, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikert foreldres verste mareritt jeg. når det kommertil det å ta dyr i hus......

Jeg har 3 unger, og er ikke mye de har mast om når det kommer til det med dyr, men vi har da noen 4beinte eksemplarer i hus. (kaniner, hund og hamster)

Det jeg synest er ålreit er at barn som har ansvar for ett dyr, blir mer ansvarlig når det gjelder andre ting også. De vokser litt på det å ha ansvar for et levende vesens ve og vel.

Du må ha en plan med hvordan uforutstte saker skal taes hånd om, både pass i ferier, og eventuelle dyrlegeregninger, og så legge det hele fram for foreldrene dine på en skikkelig måte, uten å være masete, og gretten.

Sier de fremdeles nei, så er det desverre noe du bare må akseptere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikert foreldres verste mareritt jeg. når det kommertil det å ta dyr i hus......

Jeg har 3 unger, og er ikke mye de har mast om når det kommer til det med dyr, men vi har da noen 4beinte eksemplarer i hus. (kaniner, hund og hamster)

Det jeg synest er ålreit er at barn som har ansvar for ett dyr, blir mer ansvarlig når det gjelder andre ting også. De vokser litt på det å ha ansvar for et levende vesens ve og vel.

Du må ha en plan med hvordan uforutstte saker skal taes hånd om, både pass i ferier, og eventuelle dyrlegeregninger, og så legge det hele fram for foreldrene dine på en skikkelig måte, uten å være masete, og gretten.

Sier de fremdeles nei, så er det desverre noe du bare må akseptere.

Jeg har lest mye om rotter.

Men de blir så sure hvis jeg begynner og prate om rotter, siden jeg allerede

har spurt om jeg får lov til og få to. Men skal ikke gi opp, jeg må jo vise

at jeg virkelig vil ha to rotter og kan ta vare på dem! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest mye om rotter.

Men de blir så sure hvis jeg begynner og prate om rotter, siden jeg allerede

har spurt om jeg får lov til og få en. Men skal ikke gi opp, jeg må jo vise

at jeg virkelig vil ha en rotte og kan ta vare på en! :P

Rotten? Hvis du har lest mye om rotter har du vel også lest at rotter burde være minst to sammen? Jeg bare lurer, siden du skriver rotten og "den" noen steder, mens du andre steder skriver rotter i flertall.

Jeg skjønner at det må være utrolig surt. Jeg var så heldig som delte interessen for dyr og hunder sammen med mine foreldre. Flere av mine venner måtte vente helt til de flyttet ut før de kunne skaffe seg dyr og få utviklet interessen, og det er synd syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotten? Hvis du har lest mye om rotter har du vel også lest at rotter burde være minst to sammen? Jeg bare lurer, siden du skriver rotten og "den" noen steder, mens du andre steder skriver rotter i flertall.

Jeg skjønner at det må være utrolig surt. Jeg var så heldig som delte interessen for dyr og hunder sammen med mine foreldre. Flere av mine venner måtte vente helt til de flyttet ut før de kunne skaffe seg dyr og få utviklet interessen, og det er synd syns jeg.

Haha, jeg skrev så raskt at det blir litt rotten og litt rotter! :P

Hvis jeg skal ha så blir det garantert to, jeg vet at de er flokkdyr, det burde man vite

før man skal kjøpe rotter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes de andre har sagt mye fornuftig. Skriv ned alle gode argumenter du kommer på (det at man blir mer ansvarlig er ofte veldig positivt), fortell hvordan du har spart penger og kommer til å klare å betale regninger hos vetten, fôr etc. Og legg det frem på en allright måte... (Jeg tror eneste grunnen til at jeg fikk kanin da jeg var liten var fordi jeg hadde laget budsjett... pappa er økonom.. :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ingen som har "rett" på å få et dyr.

Jeg måtte vente til jeg ble 18 og hadde flyttet hjemmefra (flyttet da jeg var 15). Før det hadde jeg smuglet inn et par kaniner og noen fisk, men det ble ikke godt mottatt. Jeg fikk beholde de, men det var ikke akkurat populært.

I tillegg til det de andre skriver, så kan du allerede nå begynne å vise at du er ansvarlig nok: gjør husarbeid uten å få beskjed om det, gå ut med søpla, støvsug når det er støvete, rydd rommet ditt, måk snø/klipp plen, skift på sengen, vask klær, vask opp kopper og fat osv. På den måten ser kanskje foreldrene dine at du ikke er et lite barn lenger, men holder på å bli en god og veloppdratt ungdom. :D (Aner ikke hvor gammel du er, men du skjønner sikkert hva jeg mener. :lol: )

Du bør også spare sparepenger/lommepenger, og vis at du klarer å disponere pengene skikkelig og ikke bruker de på tull og tøys. Få til en ordning på hva dere gjør i ferier (selv om du KAN ta med rottene, er det ikke sikkert foreldrene dine vil sette pris på to rotter i bilen). Kan det også være at foreldrene dine ikke liker tanken på rotter, men heller ville godtatt marsvin? Er det noe å vurdere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Nei, det er ingen som har "rett" på å få et dyr.

Jeg måtte vente til jeg ble 18 og hadde flyttet hjemmefra (flyttet da jeg var 15). Før det hadde jeg smuglet inn et par kaniner og noen fisk, men det ble ikke godt mottatt. Jeg fikk beholde de, men det var ikke akkurat populært.

I tillegg til det de andre skriver, så kan du allerede nå begynne å vise at du er ansvarlig nok: gjør husarbeid uten å få beskjed om det, gå ut med søpla, støvsug når det er støvete, rydd rommet ditt, måk snø/klipp plen, skift på sengen, vask klær, vask opp kopper og fat osv. På den måten ser kanskje foreldrene dine at du ikke er et lite barn lenger, men holder på å bli en god og veloppdratt ungdom. :lol: (Aner ikke hvor gammel du er, men du skjønner sikkert hva jeg mener. :drool: )

Du bør også spare sparepenger/lommepenger, og vis at du klarer å disponere pengene skikkelig og ikke bruker de på tull og tøys. Få til en ordning på hva dere gjør i ferier (selv om du KAN ta med rottene, er det ikke sikkert foreldrene dine vil sette pris på to rotter i bilen). Kan det også være at foreldrene dine ikke liker tanken på rotter, men heller ville godtatt marsvin? Er det noe å vurdere?

Sparepenger har jeg mye av (ikke så mye nå etter at jeg har kjøpt julegaver, da).

Jeg har nesten gitt opp og få rotter, hamster, marsvin eller kanin nå siden mamma og pappa

er skråsikre på at det ikke skal rotter i huset deres, så det må jeg nesten respektere.

Hvordan greide du og "smugle" kaniner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Haha, det tror jeg ikke jeg skal si! :D Men en kanin er jo VELDIG forskjellig fra en rotte! Jeg ville forsøkt å spørre pent om en kanin, eller et marsvin..

:D

Den eneste gnageren mamma faktisk synes er søt er marsvin. Kaniner like hun ikke, skjønner ikke hvorfor.

Det hjelper ikke og spøre pent de blir sur uansett siden jeg har spurt så mye. Det blir vell ikke burdyr på

meg.. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser dere har en hund og fisker fra før av, så beklager, jeg skjønner at det er nok for foreldrene dine, og at to rotter i tillegg kan bli for mye. Det er lett å si at du skal ta deg av dem, ta alt ansvaret, at de ikke trenger å gjøre noe, men det blir ikke alltid sånn likevel. Og om du klarer å overtale dem til at du kan få rotter, så betyr ikke det at det blir rosenrødt likevel. Søstrene mine og jeg klarte å snike oss til å få både hamstere, kaniner og undulat (maste en del år om hund også, men det kom ikke på tale), men det ble mye krangling og dårlig stemning hjemme på grunn av dyrene. Undulaten måtte for eksempel være på rommet mitt hele tida mens faren min var hjemme, og greia med undulater er vel at man vil ha dem i samme rom som deg? Kaninene ble gitt bort til en - unnskyld meg - pill råtten bondeknølfamilie som avlivde dem etter en måned "fordi de var så ville" (nei, kaniner er ikke så tillitsfulle til fem år gamle unger som løfter dem opp etter ørene konstant (nå sporet jeg visst litt av, sorry)). Nå som jeg har flyttet hjemmefra har jeg kjøpt meg hund, men jeg får ikke lov til å ta den med når jeg besøker faren min, og siden han bor 2 1/2 time unna meg ender det opp med at jeg enten må la noen andre passe ham imens, eller bare la være å besøke ham...

Jeg mener ikke å påstå at foreldrene dine har et like kjølig forhold til dyr som min far har, men selv om jeg forstår at du har veldig lyst på rotter så bør det ikke være for enhver pris. Du bør høre på foreldrene dine. Du er jo ennå ung og har mange år foran deg etter at du har flyttet hjemmefra hvor du kan ha så mange rotter du bare vil, uten å ta hensyn til foreldre som ikke liker nakne rottehaler. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...