Jump to content
Hundesonen.no

Interesser


mixmaster

Recommended Posts

Jeg må bare få ut litt aggresjon her.

Nå har det seg sånn at jeg vil ha en rotte, og jeg har hatt dyr

som interesse ganske lenge nå, dette vet mamma og pappa.

Min lillebrors ski-interesser blir godt tatt vare på og vi reiser

med ham på ski-stevner. Jeg er glad at han får

gå på ski og det MEN hvorfor kan ikke jeg få rotte? Det er min

interesse og det jeg liker og gjøre, de slipper og gjøre en dritt

med rotta, siden det er jeg som skal passe på den. De slipper

og se på dem hvis de synes halen er så ekkel. De slipper og gi

dem mat. De slipper og bry seg om dem. De trenger ikke bruke

et minutt på den. Jeg kommer til og ta godt vare på den, jeg har

lest så mye jeg kan om den og jeg har nok penger til og kjøpe

en rotte selv. Det er jo et stort ansvar og skaffe seg en rotte,

men det vet jeg. Det kan hende jeg høres ut som en bortskjemt

skitunge her, men det bryr meg ikke, for jeg har større interesse

for dyr en broren min har for ski, han spiller forresten fotball og.

Det er jo deres hus rotta skal bo i, men hva så?

Hva er deres mening?

Link to comment
Share on other sites

Skjønner deg egentlig godt.. Jeg er over 40, men da jeg er avhengig av å ha hjelp til hundene mine av og til (ferier, lange arbeidsdager, etc) så sørger jeg for at mine foreldre er "forespurt" (på en måte i alle fall).

Du, som bor hjemme, må selvsagt rette deg mye mer etter foreldrene dines regler i huset. Og selv om de fleste av oss sikkert synes at det hadde vært helt flott om du fikk en rotte eller to - så er det likevel foreldrene dine som må ha det siste ansvaret for dyr som flytter inn hos dere.

Hvis du f.eks. skal bort en uke så er du avhengig av å få hjelp til å sørge for at rotten har det bra, ikke sant? (Du kan allierere deg med en kompis, slik at når foreldrene dine bruker det argumentet har du allerede snakket med minst 2 stk andre som er villig å passe den for deg)

Allergi - hva om du eller din bror er allergisk. Særlig vanskelig hvis det er din bror, da vil det være ektra vanskelig for deg å gå den ifra deg (det er jo ikke DU som blir dårlig).

Hvis rotten blir syk og/eller skader seg - og veterinærregningen kommer på flere hundre kroner. Greier du å betale dette selv da?

Dessuten koster jo rotten endel. Ikke selve dyret, men hvis du skal ha et stort bur (på finn finnes det mye fint, forresten), mat, leker, etc.

MEN, når alt det er sagt - rotter er kjempetrivelige husdyr! Har hatt flere av dem, og man blir aldri lei av å se dem holder på. Sist hadde jeg to stykker (jenter), og de var underholdning bedre enn TV'n.

Så flere av dem på dyreforretningen i dag, og syntes så synd på dem i sine små glassbur...

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Som mor selv så vil jeg jo si at siden du bor i dine foreldres hus, så må du respektere deres avgjørelse om det nei. Kanskje de har sine meninger fordi de vet at det i bunn og grunn blir deres ansvar?

Mine unger vil stadig ha flere dyr. Men jeg vil ikke ha dyr som jeg ikke har egen interesse i. Dette er fordi at på et eller annet tidspunkt så må jeg steppe inn og f.eks fôre det dyret. Om ikke det blir ofte, må jeg likevel gjøre det. Kanskje ikke sånn hos deg, men tror likevel foreldrene dine har sine grunner.

Link to comment
Share on other sites

Skjønner deg egentlig godt.. Jeg er over 40, men da jeg er avhengig av å ha hjelp til hundene mine av og til (ferier, lange arbeidsdager, etc) så sørger jeg for at mine foreldre er "forespurt" (på en måte i alle fall).

Du, som bor hjemme, må selvsagt rette deg mye mer etter foreldrene dines regler i huset. Og selv om de fleste av oss sikkert synes at det hadde vært helt flott om du fikk en rotte eller to - så er det likevel foreldrene dine som må ha det siste ansvaret for dyr som flytter inn hos dere.

Hvis du f.eks. skal bort en uke så er du avhengig av å få hjelp til å sørge for at rotten har det bra, ikke sant? (Du kan allierere deg med en kompis, slik at når foreldrene dine bruker det argumentet har du allerede snakket med minst 2 stk andre som er villig å passe den for deg)

Allergi - hva om du eller din bror er allergisk. Særlig vanskelig hvis det er din bror, da vil det være ektra vanskelig for deg å gå den ifra deg (det er jo ikke DU som blir dårlig).

Hvis rotten blir syk og/eller skader seg - og veterinærregningen kommer på flere hundre kroner. Greier du å betale dette selv da?

Dessuten koster jo rotten endel. Ikke selve dyret, men hvis du skal ha et stort bur (på finn finnes det mye fint, forresten), mat, leker, etc.

MEN, når alt det er sagt - rotter er kjempetrivelige husdyr! Har hatt flere av dem, og man blir aldri lei av å se dem holder på. Sist hadde jeg to stykker (jenter), og de var underholdning bedre enn TV'n.

Så flere av dem på dyreforretningen i dag, og syntes så synd på dem i sine små glassbur...

Susanne

Ja, de eier jo huset, jeg tenkte på det i stad.

Var litt irritert akkurat når jeg skrev dette emnet.

Men jeg hadde tatt dem med på ferie overalt (unntatt til

Syden og dit drar vi ikke ofte).

Som mor selv så vil jeg jo si at siden du bor i dine foreldres hus, så må du respektere deres avgjørelse om det nei. Kanskje de har sine meninger fordi de vet at det i bunn og grunn blir deres ansvar?

Mine unger vil stadig ha flere dyr. Men jeg vil ikke ha dyr som jeg ikke har egen interesse i. Dette er fordi at på et eller annet tidspunkt så må jeg steppe inn og f.eks fôre det dyret. Om ikke det blir ofte, må jeg likevel gjøre det. Kanskje ikke sånn hos deg, men tror likevel foreldrene dine har sine grunner.

Ja, jeg respekterer jo deres avgjørelse. Men jeg er litt irritert samtidig, siden dyr er jo

min interesse. Men det er jo på mange måter forskjell på ski og et levende dyr, da.

Link to comment
Share on other sites

Sikert foreldres verste mareritt jeg. når det kommertil det å ta dyr i hus......

Jeg har 3 unger, og er ikke mye de har mast om når det kommer til det med dyr, men vi har da noen 4beinte eksemplarer i hus. (kaniner, hund og hamster)

Det jeg synest er ålreit er at barn som har ansvar for ett dyr, blir mer ansvarlig når det gjelder andre ting også. De vokser litt på det å ha ansvar for et levende vesens ve og vel.

Du må ha en plan med hvordan uforutstte saker skal taes hånd om, både pass i ferier, og eventuelle dyrlegeregninger, og så legge det hele fram for foreldrene dine på en skikkelig måte, uten å være masete, og gretten.

Sier de fremdeles nei, så er det desverre noe du bare må akseptere.

Link to comment
Share on other sites

Sikert foreldres verste mareritt jeg. når det kommertil det å ta dyr i hus......

Jeg har 3 unger, og er ikke mye de har mast om når det kommer til det med dyr, men vi har da noen 4beinte eksemplarer i hus. (kaniner, hund og hamster)

Det jeg synest er ålreit er at barn som har ansvar for ett dyr, blir mer ansvarlig når det gjelder andre ting også. De vokser litt på det å ha ansvar for et levende vesens ve og vel.

Du må ha en plan med hvordan uforutstte saker skal taes hånd om, både pass i ferier, og eventuelle dyrlegeregninger, og så legge det hele fram for foreldrene dine på en skikkelig måte, uten å være masete, og gretten.

Sier de fremdeles nei, så er det desverre noe du bare må akseptere.

Jeg har lest mye om rotter.

Men de blir så sure hvis jeg begynner og prate om rotter, siden jeg allerede

har spurt om jeg får lov til og få to. Men skal ikke gi opp, jeg må jo vise

at jeg virkelig vil ha to rotter og kan ta vare på dem! :P

Link to comment
Share on other sites

Jeg har lest mye om rotter.

Men de blir så sure hvis jeg begynner og prate om rotter, siden jeg allerede

har spurt om jeg får lov til og få en. Men skal ikke gi opp, jeg må jo vise

at jeg virkelig vil ha en rotte og kan ta vare på en! :P

Rotten? Hvis du har lest mye om rotter har du vel også lest at rotter burde være minst to sammen? Jeg bare lurer, siden du skriver rotten og "den" noen steder, mens du andre steder skriver rotter i flertall.

Jeg skjønner at det må være utrolig surt. Jeg var så heldig som delte interessen for dyr og hunder sammen med mine foreldre. Flere av mine venner måtte vente helt til de flyttet ut før de kunne skaffe seg dyr og få utviklet interessen, og det er synd syns jeg.

Link to comment
Share on other sites

Rotten? Hvis du har lest mye om rotter har du vel også lest at rotter burde være minst to sammen? Jeg bare lurer, siden du skriver rotten og "den" noen steder, mens du andre steder skriver rotter i flertall.

Jeg skjønner at det må være utrolig surt. Jeg var så heldig som delte interessen for dyr og hunder sammen med mine foreldre. Flere av mine venner måtte vente helt til de flyttet ut før de kunne skaffe seg dyr og få utviklet interessen, og det er synd syns jeg.

Haha, jeg skrev så raskt at det blir litt rotten og litt rotter! :P

Hvis jeg skal ha så blir det garantert to, jeg vet at de er flokkdyr, det burde man vite

før man skal kjøpe rotter.

Link to comment
Share on other sites

Syntes de andre har sagt mye fornuftig. Skriv ned alle gode argumenter du kommer på (det at man blir mer ansvarlig er ofte veldig positivt), fortell hvordan du har spart penger og kommer til å klare å betale regninger hos vetten, fôr etc. Og legg det frem på en allright måte... (Jeg tror eneste grunnen til at jeg fikk kanin da jeg var liten var fordi jeg hadde laget budsjett... pappa er økonom.. :rolleyes: )

Link to comment
Share on other sites

Nei, det er ingen som har "rett" på å få et dyr.

Jeg måtte vente til jeg ble 18 og hadde flyttet hjemmefra (flyttet da jeg var 15). Før det hadde jeg smuglet inn et par kaniner og noen fisk, men det ble ikke godt mottatt. Jeg fikk beholde de, men det var ikke akkurat populært.

I tillegg til det de andre skriver, så kan du allerede nå begynne å vise at du er ansvarlig nok: gjør husarbeid uten å få beskjed om det, gå ut med søpla, støvsug når det er støvete, rydd rommet ditt, måk snø/klipp plen, skift på sengen, vask klær, vask opp kopper og fat osv. På den måten ser kanskje foreldrene dine at du ikke er et lite barn lenger, men holder på å bli en god og veloppdratt ungdom. :D (Aner ikke hvor gammel du er, men du skjønner sikkert hva jeg mener. :lol: )

Du bør også spare sparepenger/lommepenger, og vis at du klarer å disponere pengene skikkelig og ikke bruker de på tull og tøys. Få til en ordning på hva dere gjør i ferier (selv om du KAN ta med rottene, er det ikke sikkert foreldrene dine vil sette pris på to rotter i bilen). Kan det også være at foreldrene dine ikke liker tanken på rotter, men heller ville godtatt marsvin? Er det noe å vurdere?

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Nei, det er ingen som har "rett" på å få et dyr.

Jeg måtte vente til jeg ble 18 og hadde flyttet hjemmefra (flyttet da jeg var 15). Før det hadde jeg smuglet inn et par kaniner og noen fisk, men det ble ikke godt mottatt. Jeg fikk beholde de, men det var ikke akkurat populært.

I tillegg til det de andre skriver, så kan du allerede nå begynne å vise at du er ansvarlig nok: gjør husarbeid uten å få beskjed om det, gå ut med søpla, støvsug når det er støvete, rydd rommet ditt, måk snø/klipp plen, skift på sengen, vask klær, vask opp kopper og fat osv. På den måten ser kanskje foreldrene dine at du ikke er et lite barn lenger, men holder på å bli en god og veloppdratt ungdom. :lol: (Aner ikke hvor gammel du er, men du skjønner sikkert hva jeg mener. :drool: )

Du bør også spare sparepenger/lommepenger, og vis at du klarer å disponere pengene skikkelig og ikke bruker de på tull og tøys. Få til en ordning på hva dere gjør i ferier (selv om du KAN ta med rottene, er det ikke sikkert foreldrene dine vil sette pris på to rotter i bilen). Kan det også være at foreldrene dine ikke liker tanken på rotter, men heller ville godtatt marsvin? Er det noe å vurdere?

Sparepenger har jeg mye av (ikke så mye nå etter at jeg har kjøpt julegaver, da).

Jeg har nesten gitt opp og få rotter, hamster, marsvin eller kanin nå siden mamma og pappa

er skråsikre på at det ikke skal rotter i huset deres, så det må jeg nesten respektere.

Hvordan greide du og "smugle" kaniner?

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Haha, det tror jeg ikke jeg skal si! :D Men en kanin er jo VELDIG forskjellig fra en rotte! Jeg ville forsøkt å spørre pent om en kanin, eller et marsvin..

:D

Den eneste gnageren mamma faktisk synes er søt er marsvin. Kaniner like hun ikke, skjønner ikke hvorfor.

Det hjelper ikke og spøre pent de blir sur uansett siden jeg har spurt så mye. Det blir vell ikke burdyr på

meg.. :closedeyes:

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser dere har en hund og fisker fra før av, så beklager, jeg skjønner at det er nok for foreldrene dine, og at to rotter i tillegg kan bli for mye. Det er lett å si at du skal ta deg av dem, ta alt ansvaret, at de ikke trenger å gjøre noe, men det blir ikke alltid sånn likevel. Og om du klarer å overtale dem til at du kan få rotter, så betyr ikke det at det blir rosenrødt likevel. Søstrene mine og jeg klarte å snike oss til å få både hamstere, kaniner og undulat (maste en del år om hund også, men det kom ikke på tale), men det ble mye krangling og dårlig stemning hjemme på grunn av dyrene. Undulaten måtte for eksempel være på rommet mitt hele tida mens faren min var hjemme, og greia med undulater er vel at man vil ha dem i samme rom som deg? Kaninene ble gitt bort til en - unnskyld meg - pill råtten bondeknølfamilie som avlivde dem etter en måned "fordi de var så ville" (nei, kaniner er ikke så tillitsfulle til fem år gamle unger som løfter dem opp etter ørene konstant (nå sporet jeg visst litt av, sorry)). Nå som jeg har flyttet hjemmefra har jeg kjøpt meg hund, men jeg får ikke lov til å ta den med når jeg besøker faren min, og siden han bor 2 1/2 time unna meg ender det opp med at jeg enten må la noen andre passe ham imens, eller bare la være å besøke ham...

Jeg mener ikke å påstå at foreldrene dine har et like kjølig forhold til dyr som min far har, men selv om jeg forstår at du har veldig lyst på rotter så bør det ikke være for enhver pris. Du bør høre på foreldrene dine. Du er jo ennå ung og har mange år foran deg etter at du har flyttet hjemmefra hvor du kan ha så mange rotter du bare vil, uten å ta hensyn til foreldre som ikke liker nakne rottehaler. :D

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...