Dyrlegebruk

[MariaOgTurbo]

Det er vel stort sett bare din egen lommebok det går utover om man drar til dyrlegen en gang for mye. Jeg regner med veterinæren er bare glad for litt ekstra penger i kassa. Og hunden blir frisk. men da forutsetter jeg at dyrlegen vet hva han driver med, og ikke gir ut antibiotika i hytt og gevær bare for å tjene noen ekstra slanter.

[Happyface]

Jeg mener at det finnes grenser for hvor "overbeskyttende" man burde være. Men selfølgelig, er det noen som har fått sin første hund, å ikke vet så mye om hunder og sykdommene deres, så skjønner jeg dem vist de drar på dyrlegen når hundr er slapp, eller hoster. Det er jo barnet ditt da.

Jeg bruker å ringe dyrlegen å forklare jeg, mener han jeg bør komme en tur, så gjør jeg det. Sier han at jeg skal vente å se, så gjør jeg det. Jeg må innrømme at jeg er litt "hønemor" når det gjelder valpen/hunden min

[Djervekvinnen]

Det skal endel til før jeg drar til dyrlegen. Må nesten kjenne hva magefølelsen sier. Men jeg tror mye av grunnen for at folk kan bli hysteriske er pga erfaringen. At de er fersk i gamet og er så usikker, eller rett og slett bare er mer engstelige for seg enn andre. Er litt med folk også. Noen går til legen med en gang de får influensa, andre er aldri hos legen.

[Huldra]

Det er vel stort sett bare din egen lommebok det går utover om man drar til dyrlegen en gang for mye. Jeg regner med veterinæren er bare glad for litt ekstra penger i kassa. Og hunden blir frisk. men da forutsetter jeg at dyrlegen vet hva han driver med, og ikke gir ut antibiotika i hytt og gevær bare for å tjene noen ekstra slanter.

Saken er jo den at det virker dessverre som om mange dyrleger gjør nettopp dèt; gir ut antibiotika for nesten ingenting. Og da er det ikke snakk om at det kun går utover hundens immunforsvar eller eierens lommebok. For det er eieren som gir antibiotikaen, og noe antibiotika kommer på fingrene (bruker du hansker når du gir hunden din medisin, eller vasker/desinfiserer du hendene dine etterpå?), i tillegg får hunden antibiotika i spyttet og dette spyttet får du på deg om du vil eller ikke. Dvs at denne antibiotikaen får du i deg på ett eller annet vis. Det betyr at:

1) hunden din får dårligere immunforsvar av å bli proppet full av antibiotika for den minste lille ting

2) bakterier hos hunden blir resistente

3) bakterier hos menneskene som bor sammen med hunden blir resistente

Hadde det enda bare vært snakk om pengepungen, men det er det altså ikke... Vi kommer til å få et sabla stort problem den dagen vi virkelig trenger antibiotika for å kurere noe, og det viser seg at bakteriene er blitt resistente pga hyppig antibiotikabruk generelt. Før i tiden (for 70 år siden) var lungebetennelse en dødelig sykdom, helt til vi oppdaget antibiotika (penicillin). Penicillin har vært brukt med hell siden da. Helt frem til nå: nå er det snakk om at bakteriene/viruset er begynt å bli resistente mot antibiotika, og vi står nå antageligvis ovenfor en krise: for hva skal vi behandle lungebetennelse med når vi ikke kan bruke antibiotika lenger? Vi har ingen andre medisiner mot det! Lungebetennelse kan kanskje komme til å bli en dødelig sykdom igjen, pga denne utstrakte bruken av antibiotika ellers i samfunnet, ikke bare fordi vi har brukt antibiotika mot selve sykdommen lungebetennelse, men mot en haug andre ting også.. Det er mildt sagt skremmende!

[MariaOgTurbo]

Da vil jeg si at problemet ikke ligger hos hundeiere som "løper ned" dyrlegen, men veterinærene som kun er ute etter å tjene penger. Hvis en hund ikke trenger antibiotika, men bare hvile og ro, så forventer jeg faktisk at veterinæren er såpass redelig at han sier dette.

Men man skal jo ikke skremme folk fra å dra til vetten heller da, for en gang kan det faktisk hende at man har bruk for en.

[Huldra]

Da vil jeg si at problemet ikke ligger hos hundeiere som "løper ned" dyrlegen, men veterinærene som kun er ute etter å tjene penger. Hvis en hund ikke trenger antibiotika, men bare hvile og ro, så forventer jeg faktisk at veterinæren er såpass redelig at han sier dette.

Men man skal jo ikke skremme folk fra å dra til vetten heller da, for en gang kan det faktisk hende at man har bruk for en.

Som sagt; det var aldri meningen å gi inntrykk av at jeg mener man aldri bør gå til dyrlege. Derimot er min erfaring, fra flere dyreklinikker (alle de jeg har prøvd til nå faktisk) at dyrleger er lette på labben hva angår å skrive ut antibiotika. Tjene penger kan de gjøre på annet vis, og det plager meg ikke at de gjør. Jeg tviler på at en antibiotikaresept gir de så sable mye penger i kassa at de skriver ut resepter for å tjene penger på det. De burde jo kunne klare å skrive ut andre ting vel?

[Guest Gjeteren]

Dyrleger har jo faktisk et ansvar her også, og ikke sette "kreti og pleti" på antibiotika kur for hver minste lille sak. Så om hunder får for ofte antibiotikakurer, så er det vel egentlig dyrlegen man bør "angripe" og ikke den bekymrede hundeeieren? H*n har da 7 års utdannelse, og jeg regner med at de er innom hva for mye bruk av antibiotika kan føre med (resistens...).

Good point

[Huldra]

Dyrleger har jo faktisk et ansvar her også, og ikke sette "kreti og pleti" på antibiotika kur for hver minste lille sak. Så om hunder får for ofte antibiotikakurer, så er det vel egentlig dyrlegen man bør "angripe" og ikke den bekymrede hundeeieren? H*n har da 7 års utdannelse, og jeg regner med at de er innom hva for mye bruk av antibiotika kan føre med (resistens...).

Good point

Selvfølgelig er det et godt poeng, men det virker da ikke som om det er slik det fungerer i det virkelige liv?? Hvor mange her er det som har vært til dyrlegen for en kul, noen øre/øyegreier, diarè, hoste, hudproblemer i form av flass/prikker/klumper osv, som IKKE har fått en resept på antibiotika eller kortison slengt etter seg? Alternativt: kan noen gi meg navnet til en dyrlege som er restriktiv med antibiotika her i trøndelagsområdet? Jeg kjører gjerne langt for at mine hunder skal bli skikkelig behandlet når det er noe, og ikke bli proppet full av sopp.

[MariaOgTurbo]

Alternativt: kan noen gi meg navnet til en dyrlege som er restriktiv med antibiotika her i trøndelagsområdet? Jeg kjører gjerne langt for at mine hunder skal bli skikkelig behandlet når det er noe, og ikke bli proppet full av sopp.

Det kan jeg ikke svare på, men jeg vet det er mange du kan ta en telefon til, så gir de deg tips og gode råd uten at du trenger å komme innom:) Spesielt om sommeren virker det som veterinærene har ekstra mye å gjøre, og er mer enn villig til å komme med gode råd over telefon, slik at de slipper å ha enda flere kunder...

[Guest Jonna]

Så lenge jeg ikke klarer finne ut av hva feiler hunden selv, ikke klarer behandle selv eller ser at min behandling ikke fungerer innen 2-3 dager så drar jeg til veterinær.

Jeg syns selv at folk skal dra en gang for mye enn for lite.

Så langt har jeg ikke møtt så mange vetrinærer som "pøser" på med antibiotika helt uten videre, men det kan også ha noe med at jeg har meninger når jeg kommer inn (som i 90% av gangene stemmer).

[Raksha]

Jeg er jo alt klassifisert som hysterisk her inne. Men, nei, jeg tror ikke jeg drar til vet. for den minste filleting likevel. Jo, vi har vært noen turer nå pga. UVI som nekter å gi seg. Men bikkja lå flat i 14 dager med kennelhoste før jeg dro til vet. fordi det ikke gav seg, og jeg mistenkte UVI. Jeg ringte riktignok vet. andre kvelden hun var dårlig for å høre om det kunne være kennelhoste og hvilke forhåndsregler jeg skulle ta. Har aldri hatt kennelhoste på hund før, så jeg var rimelig blank.

Valpis her hadde diare i en mnd. hun uten at jeg dro til vet. fordi allmentilstanden hennes var upåklagelig. Mens Knøttis ble lagt på drypp etter et døgn med diare og oppkast. Lille hunden på 3,5 kg gikk nedt 0,5 kg på den tiden, da venter man ikke lenger. (Hører med til historien at vi hadde time for å sjekke rygg/nakke og eventuelt vaksine i utgangspunktet den dagen da). Øyebetennelse har vi heller aldri vært hos vet. for.

Jeg ER hysterisk når det kommer til rygg og bevegelser. Men jeg har fått svar på hva som mest sansynlig plaget (og til tider fremdeles plager) valpis og førte til vond kropp og halting. Og nei, jeg så ikke spøkelser - men det er ufarlig. Vet altformye om hvor mange veterinærer det er der ute som overhodet ikke kan bevegelser og muskler, og ikke skjønner at bikkja har vondt selv om den ikke hyler av smerte når man tar på den. Og som gir Rimadyl bare for å "roe ned eier". Erfaringen kommer etterhvert som man lærer, jeg syns ikke folk er hysteriske når de løper til vet. med ting de aldri har vært borti før. Spesielt ikke helt ferske hundeeiere - man blir usikker, og noen ganger er det bedre å gå en gang for mye enn en gang forlite.

Antibiotikaproblematikken derimot, den kan jeg for lite om til å tørre å si noe på, men jeg har ikke brukt mange antibiotikakurer på hundene mine. Og håper det fortsetter sånn.

[Renate A]

Det spørs helt hva som feiler Chicka, men jeg venter som regel litt før jeg bestiller time hos veterinæren, men jeg lar det ALDRI gå for langt, jeg har ansvar for at hun skal ha det bra.

Nå har ikke Chicka vært så mye syk, så jeg slipper heldigvis den "se ann" problematikken (bein problemene hennes og de symptomene har jeg jernkontroll over så der trenger jeg ikke "se ann", der VET jeg hvis jeg trenger hjelp eller ikke)

Har sett for mange hunder som kommer inn til klinikken hvor eiere har "sett det ann" og hunden faktisk lider under at man "ser det ann" (og sykdommen ofte tar lang tid å behandle fordi det har gått så langt, ofte ører osv), dette gjelder faktisk folk som har erfaring (eller tror de har det) med hund.

Når det gjelder råd på forum så skal man være litt forsiktig med å følge rådene man får 100%, folk skriver mye rett, men det blir jammen skrevet myye langt ute på jordene også, og er man første gangs eier så ville jeg nok heller tatt en tlf til veterinæren enn å følge et råd på forum, hvis man ikke kan se forskjell på riktig og feil svar.

Er jeg usikker så går jeg en gang for mye til veterinæren enn en gang for lite, her står det ikke på pengene, men hunden min sitt velvære.

[Nirm]

Selvfølgelig er det et godt poeng, men det virker da ikke som om det er slik det fungerer i det virkelige liv?? Hvor mange her er det som har vært til dyrlegen for en kul, noen øre/øyegreier, diarè, hoste, hudproblemer i form av flass/prikker/klumper osv, som IKKE har fått en resept på antibiotika eller kortison slengt etter seg? Alternativt: kan noen gi meg navnet til en dyrlege som er restriktiv med antibiotika her i trøndelagsområdet? Jeg kjører gjerne langt for at mine hunder skal bli skikkelig behandlet når det er noe, og ikke bli proppet full av sopp.

Starter å lure på om du krisemaksimerer litt når du er hos dyrlegen nå og får hundene til å virke mye dårligere, siden du stadig får "slengt antibiotika etter deg"....

Har aldri fått slengt antibiotika etter meg til noe småtteri. Selv ikke da Nirm kuttet seg i beinet og ble lappet sammen med nål og tråd faktisk. Men tydeligvis så er det forkjell på hvem de slenger slike piller etter. Jeg har kastet kortisontabeletter i søpla etter ett veterinærbesøk (eneste gangen jeg har fått slike tabeletter som jeg kan huske), og det var fordi damen mente at de hadde sitti ca 25 flått rundt hvert øye på schäfertispa mi uten at jeg hadde sett det... Og i og med at jeg har hatt en del syke hunder, så har jeg faktisk "et par" besøk på "samvittigheta". Nå har jeg brukt samme veterinærkontor i 11 år da (Jeløya), og der må jeg søren meg krangle for å få resept på en "fjollete" øyesalve "just in case" til Vida.... Og da måtte jeg love på tro og ære og samvittighet at jeg ikke kom til å dryppe øya hennes om det ikke har gått betennelse.... (sist hu hadde det fungerte ikke noe alternativt....).

[Mirai]

Jeg tviler på at det er såå mange som drar så ofte til dyrlegen at vi kommer til å lage et problem for menneskeheten når det gjelder resistente bakterier altså

[Siri]

Så langt har jeg ikke møtt så mange vetrinærer som "pøser" på med antibiotika helt uten videre, men det kan også ha noe med at jeg har meninger når jeg kommer inn (som i 90% av gangene stemmer).

Ikke jeg heller... jeg kan faktisk ikke huske at Lotta ble behandlet med antibiotika mer enn en gang i hele sitt liv, og det var ei uke etter valpingen da hun utviklet livmorbetennelse. Babs har også kun gått på en antibiotika-kur, og da var hun faktisk så dårlig at hun bare lå rett ut og hadde meget høy feber. Hva som faktisk var galt, aner jeg ikke, men hun ble da frisk med antibiotika og febernedsettende midler.

Nå tror jeg kanskje unge frk Huldra er "LITT" i overkant hysterisk når det gjelder antibiotia-bruken også. Det som er faren ved bruk av antibiotika er jo at mange ikke fullfører kuren fordi hunden blir frisk før kuren er over, og man avslutter for tidlig, slik at noen av bakteriene som medisinen skulle tatt knekken på, fortsatt finnes i kroppen - og gjennom DET kan utvikles til å bli resistente.

Det man selvsagt bør tenke på, er at en del av den feilbehandlingen man hører om på mennesker (leger som overser sykdom) kanskje kan skyldes at litt for mange løper ned legekontorene med dilldall som går over av seg selv og dermed kanskje ikke tar symptomene på alvor når det er alvor... Det blir litt sånn ulv ulv-roping, og det skal man kanskje tenke litt på når det gjelder veterinærene også ?

[Huldra]

Jeg tviler på at det er såå mange som drar så ofte til dyrlegen at vi kommer til å lage et problem for menneskeheten når det gjelder resistente bakterier altså

Jeg hørte snakk om dette på radioen for noen mnd siden. Der tok de opp at det nå var begynt å bli problematisk fordi vi puttet i kjæledyrene våre så mye antibiotika at bakterier er begynt å bli resistente. De nevnte spesifikt kjæledyr, og i andre rekke at leger generelt kunne være litt slepphendte (akkurat det sistnevnte har jeg ingen erfaring med). Det var også på det nevnte radioprogrammet de fortalte om lungebetennelse og at viruset nå holdt på å bli resistent.

Nå tror jeg kanskje unge frk Huldra er "LITT" i overkant hysterisk når det gjelder antibiotia-bruken også. Det som er faren ved bruk av antibiotika er jo at mange ikke fullfører kuren fordi hunden blir frisk før kuren er over, og man avslutter for tidlig, slik at noen av bakteriene som medisinen skulle tatt knekken på, fortsatt finnes i kroppen - og gjennom DET kan utvikles til å bli resistente.

Det man selvsagt bør tenke på, er at en del av den feilbehandlingen man hører om på mennesker (leger som overser sykdom) kanskje kan skyldes at litt for mange løper ned legekontorene med dilldall som går over av seg selv og dermed kanskje ikke tar symptomene på alvor når det er alvor... Det blir litt sånn ulv ulv-roping, og det skal man kanskje tenke litt på når det gjelder veterinærene også ?

Okei, hva synes du jeg skulle gjort da jeg lurte på om Tulla hadde fått furunkulose? Selvsagt skulle jeg gått til dyrlegen; furunkulose spøker man ikke med. Jeg gikk til dyrlegen, en mange, mange her inne har anbefalt, og som jeg bare har hørt skryt om. Ble som sagt konstantert at det ikke var furunkulose, og at de ikke visste hva det var. Men joda, jeg MÅTTE ta med antibiotikasalve! Hvorfor måtte jeg det? Jeg sa neitakk og neitakk, men det hjalp da ikke. Jeg hadde meninger og sa tydelig ifra om at jeg mente det var tull å smøre på antibiotika på en klump man ikke visste hva var. De var tydeligvis uenige. Dette er, jeg presiserer: anerkjente og anbefalte dyrleger! Og så kalles JEG hysterisk fordi jeg reagerer på slike ting?? Unnskyld meg at jeg blir så revet med, men jeg er mildt sagt sjokkert over hvor mye antibiotika jeg har fått slengt etter meg. Og mesteparten har faktisk ikke vært til noen som helst nytte i det lange løp.

Er det å rope ulv-ulv å ta med hunden til dyrlegen når man mistenker furunkulose? Jeg tenkte i utgangspunktet ikke å dra, jeg tenkte å se det an, men etter tips fra noen her på forumet dro jeg likevel. Fikk en skikkelig støkk da jeg leste om furunkulose, og ville ikke ta sjansen. Beklager at jeg ikke har erfaring med det fra før og kunne vurdere det selv, men jeg kan i alle fall vurdere mine hunders behov for antibiotika bedre enn de dyrlegene jeg har truffet på til nå. Tydeligvis. Og ja, det skremmer meg.

Jeg vet forøvrig mer enn nok om medisiner til å vite at man ikke skal avslutte en antibiotikakur tidligere enn hva som er angitt. Sånt måtte man vite når jeg i min tid skulle dele ut medisiner til folk, og jeg måtte også vite om en hel del andre ting som kommer inn nyttig nå som jeg har hunder.

[Siri]

Okei, hva synes du jeg skulle gjort da jeg lurte på om Tulla hadde fått furunkulose? Selvsagt skulle jeg gått til dyrlegen; furunkulose spøker man ikke med. Jeg gikk til dyrlegen, en mange, mange her inne har anbefalt, og som jeg bare har hørt skryt om. Ble som sagt konstantert at det ikke var furunkulose, og at de ikke visste hva det var. Men joda, jeg MÅTTE ta med antibiotikasalve! Hvorfor måtte jeg det? Jeg sa neitakk og neitakk, men det hjalp da ikke. Jeg hadde meninger og sa tydelig ifra om at jeg mente det var tull å smøre på antibiotika på en klump man ikke visste hva var. De var tydeligvis uenige. Dette er, jeg presiserer: anerkjente og anbefalte dyrleger! Og så kalles JEG hysterisk fordi jeg reagerer på slike ting?? Unnskyld meg at jeg blir så revet med, men jeg er mildt sagt sjokkert over hvor mye antibiotika jeg har fått slengt etter meg. Og mesteparten har faktisk ikke vært til noen som helst nytte i det lange løp.

Jeg har da virkelig ikke uttalt meg noe som helst om hva du skulle gjort eller ikke gjort mht Tulledyret ? Hvor sier jeg noe om det ? Jeg nevner at du kanskje er litt i overkant hysterisk mht antibiotikabruk...

Er det å rope ulv-ulv å ta med hunden til dyrlegen når man mistenker furunkulose? Jeg tenkte i utgangspunktet ikke å dra, jeg tenkte å se det an, men etter tips fra noen her på forumet dro jeg likevel. Fikk en skikkelig støkk da jeg leste om furunkulose, og ville ikke ta sjansen. Beklager at jeg ikke har erfaring med det fra før og kunne vurdere det selv, men jeg kan i alle fall vurdere mine hunders behov for antibiotika bedre enn de dyrlegene jeg har truffet på til nå. Tydeligvis. Og ja, det skremmer meg.

Altså - RULL INN ! Jeg har som sagt overhodet ikke nevnt deg mht å ta med hund til dyrlegen eller ikke - det er jo DU som kritiserer folk for å dra til dyrlegen titt og ofte ? Jeg nevner hva som kan være konsekvensen av å renne ned trappene hos veterinæren for bagateller - uten å sikte til DEG ? Gud bedre...

[Nirm]

Beklager at jeg ikke har erfaring med det fra før og kunne vurdere det selv, men jeg kan i alle fall vurdere mine hunders behov for antibiotika bedre enn de dyrlegene jeg har truffet på til nå. Tydeligvis. Og ja, det skremmer meg.

Så sånn kort oppsumert så er det greit at du selv går til dyrlegen når du ikke har erfaring med en ting, men ikke når noen andre gjør det? Som har kanskje enda mindre erfaring?

[Huldra]

Så sånn kort oppsumert så er det greit at du selv går til dyrlegen når du ikke har erfaring med en ting, men ikke når noe andre gjør det? Som har kanskje enda mindre erfaring?

Sånn i all hovedsak: ja.

Nei, det er ikke det jeg mener. Jeg ville som sagt ikke dratt til dyrlegen med det, hadde det ikke vært for at jeg fikk tips om at det kanskje kunne være furunkulose. Det er det som er litt "skummelt" med forum også, eller kunnskap for den saks skyld: man får vite så mye mer, og man kan ikke leve lykkelig uvitende om hva det kanskje kan være og ikke være. Når man da får beskjed om at dette bør man gå til dyrlegen med raskest mulig for å i det hele tatt kunne ha noe fremtid med hunden som ikke går på ut på å gi den medisin resten av livet, så ja, da drar man. Når man derimot har en hund som hoster eller nyser litt, så er det vel ingen som sier at det er noe som vanligvis tar knekken på voksne, i utgangspunktet friske hunder? Eller en diarè? Det er flere her inne som har fått beskjed om å pelle seg til dyrlegen når de har lagd en tråd om diarè, og det syns jeg er rart. Men det er klart: jeg skjønner godt de som er litt ferske med hund som da besøker dyrlegen! Men noen må vel kunne fortelle de at det ikke er like nødvendig hver gang? ut i fra responsen, så virker det i alle fall som om folk syns det er greit å få vite.

Jeg har lagd min andel av tråder om helse, men de færreste av de har endt opp hos dyrlegen likevel. Jeg sier ikke at alle bør være allvitende, og aldri dra til dyrlegen uansett hvor usikker de er. Vi drar vel alle til dyrlegen når vi ikke aner mer råd? Kanskje er det nettopp dèt det er mangel på; nettopp "hva gjør man når...."? Kanskje folk ikke vet nok om hvordan de behandler en kort diarè, et lite sår, litt hoste, og så ender de opp hos dyrlegen, fordi de ikke har noen andre å spørre..?

Jeg har da virkelig ikke uttalt meg noe som helst om hva du skulle gjort eller ikke gjort mht Tulledyret ? Hvor sier jeg noe om det ? Jeg nevner at du kanskje er litt i overkant hysterisk mht antibiotikabruk...

Altså - RULL INN ! Jeg har som sagt overhodet ikke nevnt deg mht å ta med hund til dyrlegen eller ikke - det er jo DU som kritiserer folk for å dra til dyrlegen titt og ofte ? Jeg nevner hva som kan være konsekvensen av å renne ned trappene hos veterinæren for bagateller - uten å sikte til DEG ? Gud bedre...

Det var ikke meningen at det skulle være et "angrep" på deg. Men når man blir revet med, har det lett for at ting formulerer seg annerledes enn det er ment. Beklager det. Jeg spurte fordi jeg er oppriktig intererssert i å vite hva man skal gjøre når man opplever sånt: man tror kanskje det feiler hunden noe, de påviser at det ikke er noe alvorlig, og likevel må det behandles..

Jeg prøver på nytt:

Nå tror jeg kanskje unge frk Huldra er "LITT" i overkant hysterisk når det gjelder antibiotia-bruken også. Det som er faren ved bruk av antibiotika er jo at mange ikke fullfører kuren fordi hunden blir frisk før kuren er over, og man avslutter for tidlig, slik at noen av bakteriene som medisinen skulle tatt knekken på, fortsatt finnes i kroppen - og gjennom DET kan utvikles til å bli resistente.

Her forklarer du jo bare hva som kan skje dersom man ikke fullfører en antibiotikakur. Men bakterier kan bli resistente ved at antibiotika "kommer på avveie" gjennom hundens spytt, ved at vi tar på tablettene osv.

Det man selvsagt bør tenke på, er at en del av den feilbehandlingen man hører om på mennesker (leger som overser sykdom) kanskje kan skyldes at litt for mange løper ned legekontorene med dilldall som går over av seg selv og dermed kanskje ikke tar symptomene på alvor når det er alvor... Det blir litt sånn ulv ulv-roping, og det skal man kanskje tenke litt på når det gjelder veterinærene også ?

Jeg er helt enig. Men det er ikke greit å vite når man er hva. Det var der eksempelet med furunkulosen kom inn: det kunne være noe alvorlig, men det var det altså ikke. Og så kommer frustrasjonen min: at til tross for at de ikke ante hva vorten var og jeg sa pent og pyntelig "neitakk", fikk jeg altså resept på antibiotika.

[Midas]

Jeg er nok en av de som drar til veterinæren en gang for mye enn en gang for lite. Jeg har aldri fått antibiotika kurer til hundene mine, men jeg har ytret min bekymring til vetrinæren for ting og tang hvorpå han har sagt at det ikke er noe å bekymre seg for. Den veterinæren jeg brukte i Trondheim kjente jeg etterhvert ganske godt, og han visste hvordan jeg var, og han var alltid den som beroliget meg. Jeg dro ikke hver mnd liksom, men jeg dro kanskje en gang eller to uten at det var nødvendig.

Jeg er litt glad for at dere nevner det med immunforsvaret i forhold til at de skal få muligheten til å bli frisk fremfor å stappe i seg tabletter ved første nys. Jeg tenker alltid sånn når det gjelder meg selv. Jeg omgir meg med hund og hest, og er ikke overdrevet renslig i forhold til at hunden slikker meg i ansiktet og sånn. Jeg tror det er derfor jeg nesten aldri er syk. Derimot synes jeg det er fryktelig vanskelig å overføre dette til hunden. Det er fordi hunden ikke kan si fra hvor ille problemet er, hvor vondt/plagsomt er det. Man kan ikke si til hunden at dette går snart over. Jeg prioriterer hundens velvære fremfor mitt, og jeg synes det er vondt å se at hunden plages eller har smerter.

Det med kløingen til Dina er jeg hysterisk for, og terskelen for å dra til veterinæren med dette er ikke høy. Det har sin årsak i at jeg har hatt allergisk hund, og det var noe av det mest tragiske jeg har vært med på. Stakkars lille jenta holdt på å gå på veggen av kløe, og ingenting hjalp. Det var helt forferdelig, og hvis det samme skulle skje med Dina vil jeg bli dypt fortvilet.

Jeg er likevel enig i at vi bør tenke oss litt om når det gjelder bruk av antibiotika, det gjelder også på mennesker. Bakterier blir sterkere og mer motstandsdyktige om vi fortsetter slik, kroppen trenger et forsvar som alene kan bekjempe slike ting. Det kan få katastrofale følger om hundene får et dårligere og dårligere immunforsvar og at ikke engang antibiotika kan bekjempe bakteriene engang. Hunder bør få møte andre hunder, og omgi seg med de bakteriene de kan møte på sin vei, det er det de blir sterke av. Hvis man skal isolere hunden for at vi er redd for at den skal bli syk... Ja da har vi lagt det store egget...