Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrerte hunder på utstilling


Guest Gjeteren

Recommended Posts

Guest Gjeteren

Jeg lurer på en ting:

Er det egentlig lov å stille kastrerte individer (tisper eller hannhunder) på utstilling?

Dersom det er lov, lurer jeg på hvorfor. I mine øyne er utstilling et avlsverktøy, og dommerne burde ikke behøve å bruke tid på hunder som uansett aldri skal avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter: Jeg syns det er interessant at du sier det er unødvendig å bruke tid på hunder som aldri skal avles på uansett. Tror du da f.eks. at alle de 5448 hundene som var påmeldt til NKK Hamar er tenkt å brukes til avl? Veldig mange av de jeg kjenner som stiller hundene sine stiller kun for moro skyld og eventuelt å oppnå championat, og bruker altså ikke utstilling som et avlsverktøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter: Jeg syns det er interessant at du sier det er unødvendig å bruke tid på hunder som aldri skal avles på uansett. Tror du da f.eks. at alle de 5448 hundene som var påmeldt til NKK Hamar er tenkt å brukes til avl? Veldig mange av de jeg kjenner som stiller hundene sine stiller kun for moro skyld og eventuelt å oppnå championat, og bruker altså ikke utstilling som et avlsverktøy.

Bra sagt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gjeteren

Naturligvis skjønner jeg at ikke alle hundene som var på Hamar skal avles på - takk og pris for det. Å stille kun "for moro skyld" gang på gang på gang er latterlig - i mine øyne. Men det er kanskje også fordi jeg ikke ser på utstillinger som en hundesport. Og nei, jeg ser ikke poenget med å få championat på en kastert hund.

Om utstillinger i dag fungerer bra som avlsverktøy, er jo en helt annen sak - de fleste hunder får jo førstepremie dersom de ikke har halen i pannen, og mange raser dømmes ganske fjernt fra den opprinnelige standarden. Men som sagt: Det er en annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter: Jeg syns det er interessant at du sier det er unødvendig å bruke tid på hunder som aldri skal avles på uansett. Tror du da f.eks. at alle de 5448 hundene som var påmeldt til NKK Hamar er tenkt å brukes til avl? Veldig mange av de jeg kjenner som stiller hundene sine stiller kun for moro skyld og eventuelt å oppnå championat, og bruker altså ikke utstilling som et avlsverktøy.

Utstilling (av så vel kastrerte som ikke kastrerte individer) vil jo også fungere som ett verktøy for oppdretter for å vite hvordan materialet h*n avler på er. Det er ikke dermed gitt at alle som stiller til utstilling har den intensjon om å avle på hundene sine, så syntes at westminster hadde ett godt poeng i sitt innlegg der:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var sterilisert, jeg stilte henne 3-4 ganger i året, rett og slett for å vise fram rasen.

Min nåværende hund er ikke sterilisert, men jeg har ikke tenkt å ha valper på henne, men stiller henne alllikevel, rett og slett fordi jeg syns det er trivelig å dra på utstilinger og for å vise fram rasen.

Jeg har en liten rase og da er det viktig å vise fram hundene på utstillinger også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel ikke utstilling først og fremst ment som et avlsverktøy i den forstand at man kan gå på en utstilling og finne ut om hunden er et godt avlsemne. Poenget er vel å bedømme avkom, og såvidt meg bekjent er nettopp alle hunder det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest cavkooik

Resultatet en hund oppnår på utstilling sier jo mer om hvor god kombinasjonen av denne hundens foreldre var, enn om denne hunden egner seg til avl... Og det er vel slik man egentlig skal bruke utstilling som avlsverktøy. Men, det er da heldigvis fritt fram for alle som vil og stille sin(e) hund(er), uansett om de vil oppnå championat eller ikke.

Det er lov å stille kastrerte hanner, men jeg mener de må være stilt på utstilling før de ble kastrert, og få dispensasjon fra NKK for å være med på utstilling. Kastrerte tisper har generell dispensasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gjeteren
Nå er vel ikke utstilling først og fremst ment som et avlsverktøy i den forstand at man kan gå på en utstilling og finne ut om hunden er et godt avlsemne.

Alle forstår jo at eksteriøret kun er den del av hele bildet. Personlig har jeg definitivt ting jeg er mer opptatt av enn det, hvis hunden er sunn, funksjonell og har en 2. premie (dvs. en god representant for rasen) er det nok for meg - så lenge mentaliteten og arbeidsegenskapene er på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sheltietispe er kastrert (livmorbetennelse) men jeg har stilt henne to ganger i år, og har planer om mange utstillinger neste år, Det gjør jeg fordi jeg synes utstilling er gøy, jeg synes det er interessant å få en fagpersons synspunkt om hunden, og fordi jeg er et konkurransemenneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev dette:

Jeg lurer på en ting:

Er det egentlig lov å stille kastrerte individer (tisper eller hannhunder) på utstilling?

Dersom det er lov, lurer jeg på hvorfor. I mine øyne er utstilling et avlsverktøy, og dommerne burde ikke behøve å bruke tid på hunder som uansett aldri skal avles på.

Hvor jeg da forklarte deg hva som menes med at utstilling er et avlsverktøy:

Nå er vel ikke utstilling først og fremst ment som et avlsverktøy i den forstand at man kan gå på en utstilling og finne ut om hunden er et godt avlsemne. Poenget er vel å bedømme avkom, og såvidt meg bekjent er nettopp alle hunder det.

Så svarer du dette:

Alle forstår jo at eksteriøret kun er den del av hele bildet. Personlig har jeg definitivt ting jeg er mer opptatt av enn det, hvis hunden er sunn, funksjonell og har en 2. premie (dvs. en god representant for rasen) er det nok for meg - så lenge mentaliteten og arbeidsegenskapene er på plass.

Og da blir mitt spørsmål: tror du virkelig avlen på eksteriør ville gått fremover dersom kravet KUN var en 2.premie?

Og jo, alle forstår at eksteriør kun er en del av et bilde, men for noen raser er denne delen større enn for andre. Eller hvilke andre tester mener du en selskapshund bør gå igjennom, bortsett fra helsetester? For ikke å snakke om at vi bare kan kutte helt ut alt som heter LP og AG, for såvidt jeg vet er det ingen raser som er avlet nettopp for dette. Kanskje vi skal nøye oss med en 2.premie i LP og AG også da, siden det viser at joda, hunden er ganske lydig og den er klarer å hoppe noen hinder og løpe gjennom en tunnel. Hva ER egentlig vitsen med alt vi gjør med hundene?? :lol: Har tanken slått deg at noen gjør dette fordi de syns det er gøy?

Edit: men jeg lurer fortsatt på hvorfor dommeren ikke skal bruke tid på hunder som ikke skal avles på? Det er, som jeg skrev: avkommene som bedømmes, ikke deres potensiale som foreldredyr! Nå er det slett ikke alle avkom som skal gå i avl, og derfor blir det meningsløst å ha utstilling på det grunnlaget. Derimot gir det mening dersom et avkom skal bedømmes, skjønner du forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle forstår jo at eksteriøret kun er den del av hele bildet. Personlig har jeg definitivt ting jeg er mer opptatt av enn det, hvis hunden er sunn, funksjonell og har en 2. premie (dvs. en god representant for rasen) er det nok for meg - så lenge mentaliteten og arbeidsegenskapene er på plass.

Og hvis man skal få den 2. premien må man kanskje stille? Selv om hunden ikke skal brukes i avl? :wub: Og kanskje hunden som trengte en 2.premie fikk et cert, og eieren hadde lyst til å stille mer for å bli f.eks NUCH?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inntressant topic.

At utstillinsresultater kanskje ikke kan brukes til å bedømme avlsegenskaper til det utstilte eksemplaret er vel og greit, men er jo snodig at i alle kullplaner som legges ut, så er hele alfabetet med tiltler satt på de aktuelle foreldredyrene. (selv om de ikke har avlet noe tidligere)

En annen ting som i mine øyne er veldig spesielt med hundeutstillinger, er at hunder med alskens skavanker kan bli utstillingschampioner, og tillegg er det helt greit at slike avles på???

Tiltlene sier jo egentlig lite om kvaliteten på hunden, iom at den kan ha feil som ikke blir vektlagt. Ikke er det noe anonymitet om hvem som eier/handler heller. Så dommerne kan ha sine favoritter, og utstillerne igjen har sine favorittdommere.

Alle forstår jo at eksteriøret kun er den del av hele bildet. Personlig har jeg definitivt ting jeg er mer opptatt av enn det, hvis hunden er sunn, funksjonell og har en 2. premie (dvs. en god representant for rasen) er det nok for meg - så lenge mentaliteten og arbeidsegenskapene er på plass.

Enig, og vil håpe og tro at alle som avler på sine hunder setter gemyttet aller fremst når det velges hva dyr man vil avle på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som i mine øyne er veldig spesielt med hundeutstillinger, er at hunder med alskens skavanker kan bli utstillingschampioner, og tillegg er det helt greit at slike avles på???

På en utstilling er det jo eksteriøret som vurderes, ikke evt HD eller lignende. Mener du kanskje at mentaltester og røntgenbilder, øyelysingsskjemaer osv også må legges fram for dommeren slik at h*n tar det med i bedømmingen? At en hund blir NUCH er ikke noe klarsignal for avl, og ingen seriøs oppdretter avler med bakgrunn i utstillingsresultater alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund blir NUCH er ikke noe klarsignal for avl, og ingen seriøs oppdretter avler med bakgrunn i utstillingsresultater alene.

Avler kanskje ikke etter utstillingsresultater alene, men å avle på hunder med feks. HD er det jo meget forskjellig syn på rundtom i hundemiljøene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avler kanskje ikke etter utstillingsresultater alene, men å avle på hunder med feks. HD er det jo meget forskjellig syn på rundtom i hundemiljøene..

Det er fordi det er forskjellige hensyn som må tas, og fordi det sitter oppdrettere med forskjellige syn på hvilke hensyn som bør veie tyngst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om utstillinger i dag fungerer bra som avlsverktøy, er jo en helt annen sak - de fleste hunder får jo førstepremie dersom de ikke har halen i pannen, og mange raser dømmes ganske fjernt fra den opprinnelige standarden. Men som sagt: Det er en annen diskusjon.

Jeg tror ikke Martine her inne hadde grått av glede da hun ENDELIG fikk sin etterlengtede 2 premie på Kokkos om det var så lett... (og nei Kokkos har ikke halen i pannen :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avler kanskje ikke etter utstillingsresultater alene, men å avle på hunder med feks. HD er det jo meget forskjellig syn på rundtom i hundemiljøene..

Det kan jo være fordi forskjellige hunderaser blir påvirket i forskjellig grad. Det kan for hunderase A være veldig ille å ha HD C, mens for hunderase B blir de ikke spesielt påvirket av HD D.

Eller hva legger du i utsagnet ditt; når avler på man hunder med HD? Gjør man det når man avler på en C-hofte? Og hva om hunden ellers er helt topp, både helsemessig (det er så mye mer enn HD), gemyttmessig og eksteriørmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt klart mye man skal ta hensyn til når man skal gå til det steg å sette valper på en hund. Man avler ikke bare en valp for å videreføre blodet til favoritthunden så du har en junior til å overta, men man avler gjerne enn 4-8 til som skal finne ett hjem og bidra postivt til utvikling av rasen.

Utstilling er en måte å bedømme hvorvidt foreldre og avkom har et utseende som samsvarer med DAGENS rasestandard, mens ulike bruksprøver (AG, LP. Bruks, jakt osv) kan si noe om kvaliteten på bruksegenskapene. For rene selskapshunder burde det kanskje vært tester som kunne si noe om evnen til å takle ulike miljøer og mennesker? Man må ta hensyn til både helse, egenskaper og eksteriør når man skal avle.

Skal man derimot ha det gøy med en hund uten å satse på avl kan man starte utstillinger, prøver eller bare gå tur, det man selv vil gjøre med hunden avgjør. Og hver gang en hobbyentusiast stiller med hunden sin bare på skøy får de seriøse avlerne ett bilde på hvor den aktuelle rasen er på vei og hvilke egenskaper ved eksteriøret som teller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hannhunder som kastreres gjennom

operativt inngrep pga skade eller sykdom

har rett til å delta på utstilling dersom

det fremlegges attest på godkjent

formular om at hunden etter 6 mnd alder,

men før operasjon har hatt normalt

utviklede tekstikler på normal plass. Utstillingstillatelse

for slik hund utstedes

etter søknad av NKK. Kastrerte tisper

gis generell dispensasjon."

Utstillingsreglementet punkt 3.6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg er oppdretter selv, og av en rase det ikke er så mange av i Norge (som heldigvis ikke blitt "superpopulær" og "ihjælavlet" pga populariteten). Vi har selv en hanne som antagelig må kastreres (pga en tulling av en nabo som ikke klarer å ha kontroll over tispene sine, de kommer hit når det er løpetid, samt at de går løse i nabolaget 24/7). Vi har fått godkjent kastreringsgrunnlag av veterinæren, men vil avvente å se hvordan det går med hannen. Han er heller ikke bra nok mentalt til å avles på, men vi stiller han noen ganger i året. Og selv om han skulle få sitt siste cert ("litecert") og bli Nuch så gjør det han ikke til en bedre hund å avle på!?!?!?! Men vi som eiere har iallefall fått det "svart på hvitt" at 3 dommere synes han er bra nok eksteriørt til å bli Nuch.

Ikke alle raseklubber har krav til rødt/cert/ck for å avle på hundene. Denne er klippet ut fra avlsreglene til "min" raseklubb:

"Begge foreldredyrene skal være utstilt i åpen klasse på offisiell utstilling med minst 2. premie. For hunder med tittel korad eller ZTP stilles det ikke krav om utstilling. Det samme gjelder hunder med bestått eksteriørbedømmelse."

Raseklubben jeg tilhører har faktisk mye strengere krav til det mentale og helse (på avlsdyrene, kullsøsken, halvsøsken og foreldre) enn hva de fleste raseklubbene i Norge har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...