Gå til innhold
Hundesonen.no

Rhodesian ridgeback


etov

Recommended Posts

Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Den rasetypiske reserverteten finnes ikke nervøs (reservert er egentlig en veldig dårlig/feil oversettelse av "aloof with strangers"), men mer som om de finner fremmede mennesker kjedelige (dukker forøvrig gjerne opp ettersom bikkja vokser seg til, som valper er de veldig sosiale.).

"Flokken" og kjentfolk hilses derimot med heidundrende entusiasme! Som nevnt av andre her: det finnes og plenty av oversosiale RR'er der ute :wub:

Er det masse vakt i dem?

Jeg er dypt uenig i at de har lite vaktinstinkt! I Norge er det selvfølgelig ikke ønskelig med like høy grad av jakt som hos deres artsfrender i SA (av naturlige årsaker, der brukes de til nettopp disse formål), men de aller fleste har likevel et større eller mindre innslag av en eller begge deler. Dette er og noe som gjerne dukker opp etterhvert i oppveksten (vår ble "vakthund" rundt 7-8 måneder gammel, jakt hadde han derimot fra dag en *flir*), og dersom du overhodet ikke kan tenke deg en hund med vakt/jakt bør du styre unna rasen. Ja, mye kan gjøres ved valg av linjer/foreldredyr, men garantier har man ikke. Gener er pussige greier sånn sett..

Vår har som sagt litt av begge deler, dette var vi forberedt på og har derfor aldri vært noe problem for oss.

*klippe litt til*

Til slutt vil jeg også nevne en utfordring jeg synes man bør være forberedt på: en RR er definitivt opptatt av å være med flokken sin så mye som mulig. Alene-hjemme-problematikk er et ikke ukjent fenomen og noe man må være forberedt på å jobbe med, spesielt det første året. Vi hadde ikke kjøpt denne rasen dersom vi visste at hunden vår måtte være alene hjemme fulle arbeidsdager hver dag. Her vet jeg at mange sikkert vil være uenige med meg, men det er min personlige mening. Vår gutt takler fint en hel arbeidsdag dersom han må (det skjer ikke så ofte, jeg og sambo jobber litt om hverandre), men jeg vet at han bare ligger og venter på at en av oss kommer hjem.

Har man flere i hus blir det en annen sak :rolleyes:

Zima høres forøvrig ut som en usedvanlig kul RR, men som andre har nevnt, det finnes og en god del som er hennes rake motsetning (ref behov for CPR..). Mailin: kan hende jeg har sett det på RR forumet, men hvilken kennel kommer hun fra?

Jeg er enig i det med reserverthet. Det er ikke noe ulempe på noen måter om den kun er reservert. Er den drimot usikker i tillegg så er det noe helt annet. En reservert hund skal tåle like godt å bli tatt på som en sosial hund.

Ang vakt så var det ikke meningen å si at det er lite i rasen, men vår knøtte har mindre enn feks aussien min. Nå har aussien min en veldig "fin vokt" om man kan kalle det for det. Den er helt under kontroll. Jeg vet ikke hvordan hun ville vært uten ham, men han har i alle fall mye mer enn det hun har. Og da blir det meste lite;) Men, jeg er enig i at om man ikke vil ha vokt så burde man styre unna raser med vokt, for det kan plutselig komme fram i en kombinasjon selv om både mor og far har lite.

Ang hjemmealenetrening så er vår erfaring at hun var ille til hun fikk ligge i sofaen mens vi var borte! :P Da var det plutselig ikke noe problem. Ikke har det vært noe stort savn før den tiden heller, så det har aldri vært noe problem for oss.

Vi er også veldig aktive på fjellet og turer, og jeg virkelig elsker fysisk trening av hund. Så "stakkars" Zima har vært med på fjellet fra hun var liiiten valp og sovet i telt fra hun var knapt fire mnd, vintertur;) Ser ikke ut til å ha skadet henne. Hun er fra Rex Ventors i Sverige. Etter det jeg har forstått er hele kullet veldig like i størrelse og gemytt. Jeg gleder meg til å dra til stocholm å se MH'n til hele kullet! (jepp, planen er å kjøre fra Tromsø.. nei, vi er ikke helt gale;)

Jeg tror, at om man vil ha det en RR har, og er klar over "minussidene", samt gjør et grundig arbeid og kanskje ikke skal ha hund til å være på landslaget i lydighet, så er en RR en fantastisk hund å ha i hus. Alt snakket om aussiens personlighet her på sonen, vel gå å legg dere... Livet blir aldri det samme som etter en RR i hus. Som jeg pleier å si, når man har hatt en sær rase, type husky eller feks RR så ser man hva som egentlig er kloke hunder! Disse gjeterhundene og retrieverene våre kan bare gå i hi, for de er jo dumme som gjør alt for "oss". RR'n gjør alt for seg selv, og de lærer det som er verd å lære for å leve livet best mulig! *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Ble dobbelpost dette.. så moderator kan godt slå i hop..

De er sære i at de ikke er gjeterhunder eller retrievere. De gjør ikke alt for en godbit, og de gjør ikke alt 100 ganger for at du skal bli fornøyd. De gjør det som lønner seg. Hva skal du egt trene med de?

Jeg og sambo klikkertrener, og ingen av oss synes Zima er vanskelig å trene! Nei, hun tar ikke repetisjoner 100ganger om hun ikke synes det er superfantastisk, og hun vil nok ikke ha klaskdekk i 10-15minusgrader (er knapt hun vil legge seg;), men hun er ikke vanskelig å trene om man legger nivået på hennes nivå og ikke ser for seg at man trener en gjeterhund. På en måte er de enklere å trene enn en gjeterhund for eksempel. De er mer "rene". RR (og huskyen jeg trente samt bullen jeg har trent) er mer sånn "ah, dette mener du", mens aussien er mer sånn "ah du mener slik, men var det egentlig slik? eller var det med labben 2mm fram?" Om du skjønner?

Skal du ha deg en hund som du vil trene aktivt lydighet med hver dag uansett vær så ikke kjøp RR. Agility er nok lettere, nesten hver dag. Og vår knerte sier ikke nei til blodspor eller LC hver dag (for jaktinstinkt har hun). Men vil du ha en hund til å trene triks og enkel lydighet med i ny og ne for trening og kos så ser jeg ikke noe i veien for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Jeg vil overhodet ikke si at de er vanskelige å trene, så lenge en ikke terper på noe som helst. Å få hverdagslydigheten på plass er ikke noe problem, men skal du konkurrere med dem er utfordringen å holde motivasjonen oppe gjennom øvelsene.

Likegyldigheten til folk de ikke kjenner er for mange veldig sært (min er meget "aloof with strangers"). Har ikke tall på de ganger folk har løpt bort og spurt om å få hilse på den nydelige hunden, hvorpå prakteksemplaret står helt i ro, lar dem plukke i vei, men ser ut til å kjede seg noe vanvittig.

En venninne av meg som har veldig lyst på hund har bestemt seg for alle andre raser enn RR nettopp pga dette *flir*

Andre igjen vil synes at det er en ganske praktisk egenskap..

Jeg foreslår at du prøver å få hilse på et par stykker, på NRRK sin hjemmside (linket av noen andre) finner du oversikt over landets distriktsrepresentanter. De kan helt sikkert sette deg i kontakt med eiere og informere om eventuelle treff.

Her i Bergen har vi treff en gang i uka hvor 4-15 RR 'er treffes for herjing, tur og trening.

Det finnes og et eget RR forum (vet ikke om linker er ok, men det er også linket til på NRRK sin side), med mange gode inlegg i arkivet. Aktiviteten er gjerne ikke det samme som her, men man får svar etterhvert.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er også veldig aktive på fjellet og turer, og jeg virkelig elsker fysisk trening av hund. Så "stakkars" Zima har vært med på fjellet fra hun var liiiten valp og sovet i telt fra hun var knapt fire mnd, vintertur;) Ser ikke ut til å ha skadet henne. Hun er fra Rex Ventors i Sverige. Etter det jeg har forstått er hele kullet veldig like i størrelse og gemytt. Jeg gleder meg til å dra til stocholm å se MH'n til hele kullet! (jepp, planen er å kjøre fra Tromsø.. nei, vi er ikke helt gale;)

Jeg tror, at om man vil ha det en RR har, og er klar over "minussidene", samt gjør et grundig arbeid og kanskje ikke skal ha hund til å være på landslaget i lydighet, så er en RR en fantastisk hund å ha i hus. Alt snakket om aussiens personlighet her på sonen, vel gå å legg dere... Livet blir aldri det samme som etter en RR i hus. Som jeg pleier å si, når man har hatt en sær rase, type husky eller feks RR så ser man hva som egentlig er kloke hunder! Disse gjeterhundene og retrieverene våre kan bare gå i hi, for de er jo dumme som gjør alt for "oss". RR'n gjør alt for seg selv, og de lærer det som er verd å lære for å leve livet best mulig! *ler*

Er "stakkars" Zima (høres mere ut som Norges heldigste RR *flir*) tilfeldigvis fra P kullet, da har vi jo en søster i Bergen (Penya) :P Kjempebra at det gjøres MH på hele kullet, skulle ønske norske oppdrettere var litt mere proaktive her.

Vi har mye å lære av svenskene.. (bla å bruke disse fantastiske dyra til mere enn å løpe venstresvinger :wub: )

Når det gjelder reserverthet: en rasetypisk RR skal være likegyldig/uinteressert overfor fremmede, og ikke nervøs på noen som helst måte. Er hunden direkte sky og nervøs er dette ikke iht rasestandard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke planer om å komme høyt opp i lydighet.God hverdags lydighet er nok for meg og mitt bruk.

Det jeg primært vil bruke evt. RR til er blodspor.

Jeg har sansen for hunder med personlighet. :happy:

Da høres det ut som om RR kan være hunden for deg *ler* Personlighet får du i bøtter og spann - som min sambo (fra SA) så fint sier det "It's not a dog it's a Ridgebrat"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...