Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor kaldt har du det på soverommet?


PsychoLynx

  

68 stemmer

  1. 1.

    • 20 grader +
      18
    • 17 - 20 grader
      20
    • 14 - 17 grader
      9
    • 10-13
      6
    • Så kaldt som mulig, inntil en viss grad.
      15


Recommended Posts

Skrevet

Liker å ha frisk luft på soverommet og at det er litt kjølig, men jeg klarer ikke å ha vinduet opp hele natta lenger nå.. og så tenker jeg litt på dyret som sover på romet sammen med oss også.. :closedeyes:

Skrevet
Liker å ha det så kaldt som mulig på soverommet. På vinteren er vinduet lukket på dagtid, men vi åper det før vi legger oss, og har det åpent hele natta. Stakkars Ganzie synes det er altfor kaldt, og sover alltid under dyna med oss :)

Varmeovn på soverommet? Herrgud, da hadde jeg dødd :shocked:

Jeg må vel legge til at jeg er en frossenpinn ellers, som alltid går i med tovede tøfler og ullpledd innendørs, selv om det er 22-24 grader inne :ahappy: Men soverommet, det skal være arktiske temperaturer der :closedeyes:

hehe, dette skjønner ikke Lars seg på når det gjelder meg. Jeg fryser hele tiden jeg også, men på soverommet MÅ det være kaldt :D

Skrevet

jeg liker at det ligger mellom 17-20 grader...hvis det blir for varmt klarer jeg ikk sove, det samme hvis det blir for kaldt!

Skrevet

Jeg har gjerne vinduet åpent en times tid før jeg legger meg.. men tørr ikke ha det åpent om natten.. (det kan åpnes utenifra LETT, å jeg bor RETT ved Hovedveien.. )

Om sommeren derimot.. da sover jeg LITE å har sånn kjøleting på rommet.. :rolleyes2: Geniaaalt!

Skrevet

Her står vinduet åpent på soverommet stort sett hele tiden når vi er i Tromsø. Jeg liker å ha det kaldt, puster bedre da. Er det varmt så vokner jeg bestandig opp med tett nese og fornemmelse av å kveles.. Også er jeg så sær som mange flere her at jeg gjerne sitter med teppe inne ellers for jeg fryser fort. Lyng trives også når det er kjølig og ligger helst rett på gulvet under vinduet på soverommet. Prinsessa derimot ligger i stua hvor det er en 20grader.

Er vi hjemme utenfor Kirkenes og gradestokken ligger på 20-40minus så går vinduet nesten helt igjen evt helt igjen.

Skrevet

Hvor varmt er vel heller riktig spørsmål. Jeg tåler varme meget godt men sover utrolig dårlig når jeg er kald. Så termostaten på soverommet står på 20 grader.

Skrevet

20+

Hater å våkne opp om morgenen og fryse, da blir morgenen ekstra fæl.

Men om sommeren kan jeg godt ligge med vinduet oppe ja (så lenge det er myggnetting foran, kan ikke fordra fluer).

Skrevet

Så kaldt som mulig,vinduet oppe på natta uansett temperatur,ligger med hodet rett under og liker kald nese :rolleyes:

Skrevet

Så kaldt som mulig,vinduet oppe på natta uansett temperatur,ligger med hodet rett under og liker kald nese :rolleyes:

Skrevet

Kaldt, vinduet står åpent dag og natt, men da er jeg avhengig av en skikkelig varm dyne, for jeg er en klassisk frossenpinn.

EDIT: Nå har vi tre dyner i sengen:P Jeg ligger på en, har en tykk enkeltdyne over meg, og deler også samboers dobbelt-sommerdyne. Er det ekstra kaldt har jeg et par hunder som gjerne kommer under dyna og varmer opp:) Jeg MÅ ha frisk luft.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...