Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor kaldt har du det på soverommet?


PsychoLynx

  

68 stemmer

  1. 1.

    • 20 grader +
      18
    • 17 - 20 grader
      20
    • 14 - 17 grader
      9
    • 10-13
      6
    • Så kaldt som mulig, inntil en viss grad.
      15


Recommended Posts

Skrevet

Liker å ha frisk luft på soverommet og at det er litt kjølig, men jeg klarer ikke å ha vinduet opp hele natta lenger nå.. og så tenker jeg litt på dyret som sover på romet sammen med oss også.. :closedeyes:

Skrevet
Liker å ha det så kaldt som mulig på soverommet. På vinteren er vinduet lukket på dagtid, men vi åper det før vi legger oss, og har det åpent hele natta. Stakkars Ganzie synes det er altfor kaldt, og sover alltid under dyna med oss :)

Varmeovn på soverommet? Herrgud, da hadde jeg dødd :shocked:

Jeg må vel legge til at jeg er en frossenpinn ellers, som alltid går i med tovede tøfler og ullpledd innendørs, selv om det er 22-24 grader inne :ahappy: Men soverommet, det skal være arktiske temperaturer der :closedeyes:

hehe, dette skjønner ikke Lars seg på når det gjelder meg. Jeg fryser hele tiden jeg også, men på soverommet MÅ det være kaldt :D

Skrevet

jeg liker at det ligger mellom 17-20 grader...hvis det blir for varmt klarer jeg ikk sove, det samme hvis det blir for kaldt!

Skrevet

Jeg har gjerne vinduet åpent en times tid før jeg legger meg.. men tørr ikke ha det åpent om natten.. (det kan åpnes utenifra LETT, å jeg bor RETT ved Hovedveien.. )

Om sommeren derimot.. da sover jeg LITE å har sånn kjøleting på rommet.. :rolleyes2: Geniaaalt!

Skrevet

Her står vinduet åpent på soverommet stort sett hele tiden når vi er i Tromsø. Jeg liker å ha det kaldt, puster bedre da. Er det varmt så vokner jeg bestandig opp med tett nese og fornemmelse av å kveles.. Også er jeg så sær som mange flere her at jeg gjerne sitter med teppe inne ellers for jeg fryser fort. Lyng trives også når det er kjølig og ligger helst rett på gulvet under vinduet på soverommet. Prinsessa derimot ligger i stua hvor det er en 20grader.

Er vi hjemme utenfor Kirkenes og gradestokken ligger på 20-40minus så går vinduet nesten helt igjen evt helt igjen.

Skrevet

Hvor varmt er vel heller riktig spørsmål. Jeg tåler varme meget godt men sover utrolig dårlig når jeg er kald. Så termostaten på soverommet står på 20 grader.

Skrevet

20+

Hater å våkne opp om morgenen og fryse, da blir morgenen ekstra fæl.

Men om sommeren kan jeg godt ligge med vinduet oppe ja (så lenge det er myggnetting foran, kan ikke fordra fluer).

Skrevet

Så kaldt som mulig,vinduet oppe på natta uansett temperatur,ligger med hodet rett under og liker kald nese :rolleyes:

Skrevet

Så kaldt som mulig,vinduet oppe på natta uansett temperatur,ligger med hodet rett under og liker kald nese :rolleyes:

Skrevet

Kaldt, vinduet står åpent dag og natt, men da er jeg avhengig av en skikkelig varm dyne, for jeg er en klassisk frossenpinn.

EDIT: Nå har vi tre dyner i sengen:P Jeg ligger på en, har en tykk enkeltdyne over meg, og deler også samboers dobbelt-sommerdyne. Er det ekstra kaldt har jeg et par hunder som gjerne kommer under dyna og varmer opp:) Jeg MÅ ha frisk luft.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...