Gå til innhold
Hundesonen.no

Å trene frem en redningshund


Shilamon

Recommended Posts

Takk til alle som har bidratt i diskusjonen til nå, mye nyttig for meg å lese på:rolleyes2:

Og det siste innlegget ditt lone var kjempebra, akkurat hva jeg søkte... Skal se litt på nettsidene du la ut, og så er det vel bare å begynne å lære seg om rudering og søk:) Er det noen gode bøker å anbefale? Gjerne fra andre forfattere enn canis da jeg til nå har svært dårlig erfaring med bøkene deres...

Fint det var informativt. Canis har en del bøker om rundering, spor og feltsøk som de selv ikke har skrevet, har du sjekket ut dem? Så er det ei bok som heter Nosarbete -en bok om uppletande og spår av Maria Hagström. Den har jeg hørt godt om, men ikke lest selv. Ser at Klickerklok selger den. Forfatteren har egen hjemmeside herMaria Hagström, der kan du også lese flere artikler av henne. Ellers har du jo Järverud sine bøker, de liker ikke jeg, men...

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, takk:)

Kan se på andre bøker hos canis. Det er bare det at de bøkene canis skriver selv har jeg opplevd som litt for dømmende, ender bare med at jeg blir provosert fremfor inspirert:P

Takk for alle tips, så får vi se om jeg skjønner noe av det:)

Lille fuglehunden min kan jo være prøvekanin for nye teknikker, så kan nesten hunden bli den proffe redningshund:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler de som har lyst å begynne og trene redning, å ta kontakt med det lokale dioet (treningslag) for å være med på treninger. Der får man gjerne god veiledning på hvordan man går frem. Om man er usikker på hvordan trene inn de ulike øvelsene, er det greit å gjøre det slik som de andre i dio`et gjør det. Hvert dio har en eller flere instruktører, men de andre er gjerne behjelpelige med treningsopplegg og forklaringer. Ellers er det en lur ting å lese bøker om emnet slik at man har et visst teoretisk grunnlag å forholde seg til. Det finnes flere bøker om innlæring av spor, feltsøk og rundering, samt lydighet (man må bestå en apellprøve).

Vil bare applaudere Lones innlegg - og legge til litt (det gjorde jeg faktisk igår - men hele internett kutta ut mens jeg koste meg som verst!).

Vær forsiktig med å trene ting på egenhånd hvis du har tenkt at hunden du har nå eventuelt skulle bli godkjent- få ihvertfall innledende veiledning (men dette gjelds ikke hvis hunden du har er tenkt som "prøveklut"!).

Gode figuranter i rundering er alfa og omega. Det er primært figuranten som belønner hunden nemlig - ikke fører. Og det er håpet om å "finne noen" som er drivkraften for en hund som eventuelt senere skal brukes i ordentlige søk. Da må den være så motivert at den ikke dabber av eller slurver, selv om den kanskje må gå tomslag på tomslag i flere timer.

Vedr halsmelding kontra bruk av bringkobbel - halsmelding brukes i politiet og militæret, men såvidt jeg vet foretrekkes melding med bringkobbel hvis mulig i privat regi (som nevnt her - det er ikke så kult for en stakkars bortkommen å bli funnet av en overivrig vildt bjeffende bisk - enda så mye redningshund den er). En annen ting er at hvis det feks blåser hardt så kan det være vanskelig å høre halsingen - det er veldig mye greiere om hunden kommer tilbake med melding og så viser vei tilbake.

Det kreves ikke bare av hund men også av fører (er vel noen ekvipasjer opp gjennom årene som ikke er blitt godkjent pga fører ikke greide orienteringsprøven! At det er strengt er jo ikke så rart, man skal jo nødig måtte ha ekstra søk etter bortkommen hundefører..!)

Ellers er det vanvittig moro å drive med redningshund - for eier - jeg er ikke så sikker på at det er så himla moro for hunden. Den må jo tilbringe timesvis bundet til et tre i skogen elelr liggende i bil mens eier er med som figurant for andre, legger opp spor for andre osv. Hunden selv får jo ikke sååå mye trening, et par økter i løpet av en lang dag kanskje..

Vedr å bli provosert av "Canis-vinkling" da tør jeg påstå at de første positivistene var ikke Canis-relatert - men var i Foreningen Norske Lavinehunder som det het den gangen jeg drev på. Der var aldri snakk om å irettesette hund - det var simpelthen ikke lov pga det var helt essensielt at hunden syntes dette var knallmoro uansett. Begrunnelsen var ganske logisk - hadde en hund gjennomsøkt et område uten funn skulle man være 99.999999 % sikker på at det var faktisk ingen å finne i omrpådet, slik at man kunne fortsette med neste område. Og da er det viktig at hunden er topp motivert og søker grundig - husk at en sånn ting som rundering, jobber hunden mye alene og vekk fra eier - man kan ikke følge med på den og se om den slurver eller ei - man må stole på at den gjør en god jobb uansett. Tanken var at irettesettelser kunne påvirke hunden negativt slik at den ville ha lettere for å slurve, dabbe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for bra innlegg fra deg og TonjeM:)

Deilig at noen er så hjelpsomme

angående det med canis: er ikke det med at man skal være bare positiv i treningen som provoserer (det er jo en tanke som i og for seg bare er knall) det er mer det at de fremstiller dem som ikke tenker likt som dem som dyremishandlere (nesten). Dessverre også med jegere som utganspunkt og som jeger blir jeg da blir provosert av at det bygges opp under de fordommene. På samme måte som sikkert canis vil irritere seg over fuglehundfolk som skriver om "godbit"-dressur.

Positiv fokus i treningen er jeg for, men det å henge ut folk som trener annerledes er jeg ikke for. Det som provoserer meg i de bøkene jeg har lest (så langt bare to, men etter det gadd jeg rett og slett ikke mer da jeg fikk lite ut av dem).

Men tar gjerne imot tips om bøker og artikler som kan være nyttige i treningen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare applaudere Lones innlegg

Takk :)

Er enig med deg i at man bør være forsiktig med å trene inn ting hvis man ikke er sikker på hva man faktisk skal lære hunden. I redning skal man faktisk redde liv og da krever det at hunden (og eieren!) kan sine ting skikkelig. Jeg synes det er alt for mange som trener redning som ikke tar dette seriøst nok. "Jeg skal jo ikke konkurrere, da er ikke presisjonen så viktig." "Hva så om hunden min ikke går rett ut på runderingsslaget, dette er ingen konkurranse." eller: "Det gjør ikke noe om hunden slipper løsbittet en meter i fra meg." Alle disse tingene gjør faktisk noe! Presisjon og rette slag kan avgjøre om du får dekket et område skikkelig eller ikke. Får ikke hunden dekket en flik av teigen kan den gå glipp av den savnede og savnede blir i værste fall ikke reddet. Det samme med meldingen. Om hunden kan slippe den en meter i fra deg, kanskje det blir tre menter neste gang eller fem eller tjue. Eller det er tett skog og du ser ikke at hunden kommer inn med melding eller kanskje det er mørkt. Slike ting bør virkelig ikke slurves med da det faktisk er snakk om menneskeliv som står på spill.

Likevel, man gjør feil og man lærer underveis. Det er derfor det tar tid å utdanne en redningshundekvipasje og veien frem til godkjenning er lang. Man trenger ikke kunne alt før man dukker opp på trening ;) Jeg synes bare man bør være klar over alvoret og seriøsiteten i det. Norske Redningshunder er en humanitær hjelpeorganisasjon, ikke en hundeklubb ;) Samtidig betyr det ikke at man ikke skal kose seg med treningen og ha det gøy, både hund og eier. Man må like det for å gidde å holde på med det.

Når det gjelder halsmelding vs bringkobbel, er det noen redningshunder som er halshunder. Særlig i ruin melder de ved hals, men det er også noen ettersøkshunder som gjør det. Her må man nesten se hva som passer den enkelte best og ikke minst hva som er vanlig i det dioet man trener. Å få frem en skikkelig bra halshund som halser rent (dvs ikke støter på figurant, men holder passelig avstand), er krevende og krever en dyktig figurant som enten er godt instruert eller som har erfaring med halshunder.

Og deer var hele drømmen om redningshund borte. :D Jeg hadde jo ikke tenkt over MIN form så mye. ;) Vi får holde oss til hobbyspor og agility, vi, og litt lydighet. ;)

Neida, det trenger du ikke la begrense deg :rolleyes2: Det tar gjennomsnitlig 3 år før man er godkjent ekvipasje og på den tiden har både eier og hunds form tid til å bli bedre. Hvis man ikke har en kronisk sykdom som er til begrensning, kan man godt trene seg selv opp, det har man jo bare godt av :P Man trenger ikke være Lars Monsen når man møter opp på første trening, liksom :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en interresant link:)

Jeg lurer forresten på, kan en redningshund bli konkurrert med i ting som lydighet, spor, bruks og IPO uten at det går utover hovedoppgaven til hunden (redning)?

Det er mange redningshunder som konkurrerer ved sidenav i lp, spor/rundering og IPO, men jeg ville nok vært litt forsiktig med å trene/konkurrere i blodspor. Det kan gå bra for mange hunder, men for noen gjør det ikke det. En er jo avhengig av at hunden velger å lete etter folk på aksjon, og ikke etter skadet vilt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere redningshundmenneske, så vil jeg kanskje være litt mer eksplisitt enn enkelte av dere har vært med tanke på dette med ønsket å trene opp en redningshund: Med mindre du er villig til å legge ned 3 års arbeid i din hund, være med på de aller, aller fleste treningene og traske langt inni skogen og være der i mange timer hver helg, så er nok ikke dette noe for deg.

Det er mange som synes dette med redningshund høres idyllisk ut, men sannheten er at det er mange, mange tusen timers arbeid som ligger bak en slik hund, og dugnadsånden er sterk! Det betyr at de fleste ikke synes det er så greit å bruke tilfeldig, men mane timer på din hund, dersom du ikke er forutsigbar på når du dukker opp på trening. Det går rett og slett ut over de andre dersom du ikke kommer på trening den dagen.

Når det gjelder konkurranse, så er det ingen grunn til at en redningshund ikke skal kunne konkurere i bruksundsport. Jeg synes til og med at konkurransetilnærmingen mange ganger kan være en fordel for en redningshund da detaljene i treningen er mye viktigere her. Det er også mange som kombinerer dette. Å kombinere det med IPO derimot er jeg mer betenkt på. Ikke med tanke på bitearbeidet, her tror jeg hundene klarer å skille uten problemer, men med tanke på sporet. En redningshund skal kunne gå et vanlig skogspor, mens et IPO-spor ser helt annerledes ut. Dette er mye vanskeligere, for ikke å si umulig, for en hund å kunne skille. Så med mindre du ønsker å gå skogsporet som et IPO-spor, så tror jeg denne kombinasjonen er vanskelig.

La merke til at det lenger opp i tråden ble spurt om hvorfor det var viktig at hunden var tøff om den skulle halse på fremmede. Vel, ikke "tøff", men den skal ha en viss mengde mot og selvtillit. Grunnen er at hunden fort kan komme i konflikt og slå over i forsvar i sin hals dersom den egentlig synes figuranten er litt skummel. Det krever erfaring som figurant, og som fører, for å kunne oppdage dette. Det er veldig lett å overse dette og stolt proklamere at hunden er heftig i halsen, når den egentlig faktisk står der og forsvarer seg. Den kommer altså i en konflikt der den vet den ikke skal forlate figuranten (for da får den jo ikke belønning), men den har problemer med å holde så hardt og kraftig fokus på figuranten uten å føle seg utrygg. På samme måte kan en hund i drakamp gå over i forsvar. Den vil ha byttet, og klarer ikke å slippe (motivasjonen til å beholde er for stor), men den ønsker større avstand til figurant. Dermed kommer den i konflinkt og går i forsvar. Det er derfor man ikke vil ha knurring (som regel) ved drakamp. Man kan ikke være 100% sikker på at det ikke er usikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...