Gå til innhold
Hundesonen.no

lære å ikke bite av meg fingra...


WheatenMali

Recommended Posts

Nena er ei veldig matglad frøken og jeg trener mest på godbit, så når jeg skal gi hu godbiten tar hun gjerne hele hånda mi..og det gjør VONDT!! Har prøvd å snu hånda og så snu hånda riktig når jeg er rett ved munnen hennes, men med en gang hun skjønner at det er godbit i hånd så tar hun et godt tak over hele hånda mi... tips til å lære henne å ta pent uten kommando? (hun kan ikke med kommando men vil ikke lære henne ta pent på kommando heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nena er ei veldig matglad frøken og jeg trener mest på godbit' date=' så når jeg skal gi hu godbiten tar hun gjerne hele hånda mi..og det gjør VONDT!! Har prøvd å snu hånda og så snu hånda riktig når jeg er rett ved munnen hennes, men med en gang hun skjønner at det er godbit i hånd så tar hun et godt tak over hele hånda mi... tips til å lære henne å ta pent uten kommando? (hun kan ikke med kommando men vil ikke lære henne ta pent på kommando heller)[/quote']

Høres ut som min Sheeba det der :D Jeg måtte rett å slett lære henne ordet Rolig. Hun får ikke godbit eller mat av meg før hun roer seg ned et hakk :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den engelske instruktøren på leiren trente på det hver eneste dag med Tinka. En ting er at hun vil ha godbitene så fort som mulig, men det blir ikke stort bedre av at hun har overbitt heller.

Det instruktøren gjorde var å bare lukke igjen hånda og holde den lukket til Tinka ikke gnagde/"glefset" etter godbiten/hånda. Først da fikk hun godbiten. Instruktøren ville egentlig sette på kommando på det også, men jeg veit ikke helt jeg. Bikkja mi skal slippe å få kommando for å ta godbiten når hun allerede har gjort noe bra liksom. Men det går jo an å prøve med det, å ikke gi godbiten før hun tar den sånn som du vil at hun skal ta den, og at hun da skjønner det. Det er jo verdt et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort som de andre her, ikke gi henne godbiten før hun gjør som du vil, altså tar den pent. Det du kan gjøre for å demonstrere skikkelig, er å ta fra henne godbiten når hun gaper over deg og snu deg med ryggen til henne. Så snur du deg, og prøver igjen. Gaper hun over deg igjen, så tar du godbiten og snur deg md ryggen til. Ikke stå med ryggen til, men bare en liten stund, sånn at hun virkelig skjønner det. Du kan også godt prøve å lære henne "ikke rør"-kommando, bare sånn at hun får inn ideen om at det ikke er bare å buse frem på den måten. Da holder du godbiten i hånda, og hvis hun prøver å ta den, lukker du hånda og sier "ikke rør", eller hva du vil selvfølgelig. Åpner igjen og gjentar helt til hun venter litt, så sier du værsågo og lar henne ta den. Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo nettopp det som er problemet da, jeg har pøvd å ikke gi henne godbiten før hun skjønner at hun får den ikke før hu ikke biter av meg hånda, har hu roa seg gir jeg hu godbiten og hu biter over igjen.. det er ikke vits i å bare lukke hånda da.. hun biter jo like mye over etterpå igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo nettopp det som er problemet da' date=' jeg har pøvd å ikke gi henne godbiten før hun skjønner at hun får den ikke før hu ikke biter av meg hånda, har hu roa seg gir jeg hu godbiten og hu biter over igjen.. det er ikke vits i å bare lukke hånda da.. hun biter jo like mye over etterpå igjen...[/quote']

Hva med å snu ryggen til da? Virkelig demonstrere liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mye slikt ligger i arbeidet fra valpen var veldig liten. Lære valpen og la vær å bite på oss mennesker. Dette varierer nok veldig fra individ til individ, men sånn generellt skal det gå fint å avlære biting tidlig. (kommer vel egentlig an på prioritering, og de fleste oppdrettere lar dette arbeidet være til eierne mer eller mindre) Vår valp var ferdig avlært med bitingen når vi fikk ho, og vi fulgte opp rådene vi fikk av oppdretter, ved å hyle hvis hunden kom borti oss med tennene. Overdrive slik at hunden måtte være superforsiktig med oss. og dermed er hunden vår kjempeforsiktig med munnen. Tar mat forsiktig og ikke biter ved lek. :D Kjempefint!

Men uansett, så er jo din hund noe eldre da, og du må ta for deg dette problemet nå, lite å gjøre noe med fortiden uansett.. :( Skjønner at det kan være vanskelig å få bukt på dette, når først hunden har begynt med glefsingen (tror vel de fleste hundene jeg har gitt godbit til, har vært hardhendte). Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort.. :? Vanskelig når ikke hunden har lært at den må være forsiktig.. Så det er vel egentlig lettere å lære hunden å være forsiktig enn å lære den å bli forsiktig. Men jeg håper du finner en metode som fungerer! :D Og fortell gjerne hva som hjelper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mye slikt ligger i arbeidet fra valpen var veldig liten. Lære valpen og la vær å bite på oss mennesker. Dette varierer nok veldig fra individ til individ, men sånn generellt skal det gå fint å avlære biting tidlig. (kommer vel egentlig an på prioritering, og de fleste oppdrettere lar dette arbeidet være til eierne mer eller mindre) Vår valp var ferdig avlært med bitingen når vi fikk ho, og vi fulgte opp rådene vi fikk av oppdretter, ved å hyle hvis hunden kom borti oss med tennene. Overdrive slik at hunden måtte være superforsiktig med oss. og dermed er hunden vår kjempeforsiktig med munnen. Tar mat forsiktig og ikke biter ved lek. :D Kjempefint!

Men uansett, så er jo din hund noe eldre da, og du må ta for deg dette problemet nå, lite å gjøre noe med fortiden uansett.. :( Skjønner at det kan være vanskelig å få bukt på dette, når først hunden har begynt med glefsingen (tror vel de fleste hundene jeg har gitt godbit til, har vært hardhendte). Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort.. :? Vanskelig når ikke hunden har lært at den må være forsiktig.. Så det er vel egentlig lettere å lære hunden å være forsiktig enn å lære den å bli forsiktig. Men jeg håper du finner en metode som fungerer! :D Og fortell gjerne hva som hjelper!

jepp, men problemet er jo ikke at hun vil glefse, hun ser rett og slett ikke godbiten og biter til :?

og å snu ryggen til henne var nytteløst, hu dreit i at jeg snudde meg, altså hun skjønte rett og slett ikke hvorfor jeg snudde meg, hu skulle jo bare ha godbiten sin :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du prøver å gi henne med flat hånd, ikke helt som med hester, men at du "fòrer" henne med flat hånd og på en måte setter godbiten til munnen på henne før hun får åpnet den og tatt en jafs av fingra dine? Mona er også sånn, og når hun blir for ivrig funker det om jeg gjør det på den måten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du prøver å gi henne med flat hånd' date=' ikke helt som med hester, men at du "fòrer" henne med flat hånd og på en måte setter godbiten til munnen på henne før hun får åpnet den og tatt en jafs av fingra dine? Mona er også sånn, og når hun blir for ivrig funker det om jeg gjør det på den måten![/quote']

sånn funker det, men jeg må ha det til å funke på den andre måten, fordi jeg bærer godbitene i samme hånd som jeg gir dem med og da får hun et helt måltid hvis jeg gir henne flat hånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha godbitene i lomma :( Det har jeg. For de skjønner at når vi bærer og skriker oss, og sier braaaaa så har de gjort noe bra, og godbiten kommer.. Så det gjør ingenting om du har den i lomma og så sier bra, og gir den :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært mine det ved at når de skal glesfe til seg godbiten jeg har i henda trekker jeg handa med godbiten sjappt unna og sier nei... så rekker jeg fram handa igjen.. og vekk igjen hvis de glefser og nei igjen såklart.. når jeg har gjort dette noen ganger skjønner hunden (pga mitt nei) at den gjør noe feil å prøver å ta godbiten på andre måter.. når den prøver metoden som er ønskelig for meg får de godbiten og masse ros.. dette har fungert veldig bra på veldig mange hunder her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...