Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Selvironi er undervurdert, så la oss alle le.

Jeg husker jeg tenkte det når Jeanette la ut bilder av sin hunds oppsvulmete kjønnsorgan som om det var den mest naturlige ting i verden, og jeg ikke rynket et øyenbryn engang, og i dag slo det meg igjen. Vi er sinnsykt snåle, folkens, og jeg digger det!

Du vet du er hundenerd når du leser "Hamar flyttes til Lillestrøm!" på forsiden av et blad, and it makes total sense!

Du vet du er hundenerd når du får vite om din kompis' prostataproblemer og du oppriktig spør om legene ønsker å kastrere.

Seriøst, jeg har mange... :icon_confused:

Hva har du tatt deg i i dag?

(selvopplevd, takk!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
Du vet du er hundenerd når du til og med finner bæsjeposer i selskapsvesken.

Eller i vaskemaskinen :icon_confused:

"Bli" er forresten veldig fristende å si ofte. Hvertfall når man er stresset og vil ha kontroll over situasjonen og man skal kommandere folk hit og dit. Så i stedet for å si "kan du vente her litt?" så sier man "bli!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller i vaskemaskinen :icon_confused:

"Bli" er forresten veldig fristende å si ofte. Hvertfall når man er stresset og vil ha kontroll over situasjonen og man skal kommandere folk hit og dit. Så i stedet for å si "kan du vente her litt?" så sier man "bli!"

...og gjerne med påfølgende kropsspråk ala strengt blikk og håndsignal for å understreke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller når man uten å tenke over det sier "sitt!" til masende lillebrødre :icon_confused: Det hender heldigvis ikke så altfor ofte..... :ermm:

Du vet du er hundenerd når du til og med finner bæsjeposer i selskapsvesken.

Eller når du automatisk sier "bli" og "stå" i samtale med andre 2beinte

Eller i vaskemaskinen :)

"Bli" er forresten veldig fristende å si ofte. Hvertfall når man er stresset og vil ha kontroll over situasjonen og man skal kommandere folk hit og dit. Så i stedet for å si "kan du vente her litt?" så sier man "bli!"

Kjenner igjen disse SÅ godt! vennene mine(de ikke-hundegale) blir litt iriterte når jeg sier, BLI! Når jeg er litt stresset o.l :blush:

Skjønner det jo ganske godt.. jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal gjøre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og selvsagt er ringer mer eller mindre firkantet...

Normal samtaleemne er innvollsorm, parring og testikkelmangel - stakkars unger som vokser opp i slikt miljø.

Og ja, vi bruker stedsnavn som tidsperspektiv, ikke sant? "Frem til Nesbyen skal jeg stille "si-og-så" etterpå blir det han andre".. "Gleder meg til Bø, jeg - for da begynner utstillingsåret for oss!"

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar meg selv i å overføre det med sosialisering til barn, tenker "Oj,han var dårlig sosialisert ja, burde nok ha litt mer miljøtrening..."

Er en søt liten unge på skolen som er der nesten hver dag, og da tenker jeg "så flinke foreldrene er med treningen, hun kommer til å bli trygg som voksen"

Alle lommene i alle klærne mine har enten godbiter i seg, eller rester. Bæsjeposer ramler ut overalt.

Ellers snakker jeg gjerne om avføringen til Casper til vennene mine som har hund og ikke har, enten de vil høre eller ei.

Sitter og tenker på Casper hele dagen jeg, og kan gjerne snakke i evigheter om ham. Samme om folk er interressert liksom. Har blitt litt ensporet, men det var jeg jo også før egentlig, da var det generell hundesnakk, nå er det om Hunden.

Det er mye mer, har tatt meg selv i en del. Som fks det å stikke en sprøyte under forhuden hans med den største selvfølgelighet... :icon_confused:

I går måtte jeg kaste salaten jeg kjøpte for 40 kroner fordi spirene fikk meg til å tenke på bendelorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man håper at sine to søskens konfirmasjon havner på samme dag, slik at man ikke går glipp av mer enn en stevnehelg :icon_confused:

Når man til stadighet finner råtne go'biter i lomma ...

Når man åpner munnen for å spise, til tross for at man akkurat har sett at det er hundehår på gaffelen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...