Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørre poter


Recommended Posts

Av og til kan Ace få tørre poter i denne årstiden.

Har avogtil smurt ham med vaselin, men i og med at det inneholder mye vann, kan det være litt skummelt om det er frost ute.

Lurte egentlig bare på hva dere smører potene med? Hvor ofte? Gjør dere noe annet som hjelper til å holde hundene unna både rifter, kutt og såre tørre poter?

Tenkte litt på kuldekrem jeg da... uten vann. Slik man kan kjøpe på apoteket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker spenefett, kjøper en stort boks til en billig penge på FK. Inneholder ikke vann og potene blir myke. Jeg bruker det kun når det er klabbe-snø for å unngå snøballer mellom tredeputene, og på mine hunder fungerer det bedre en alle mulig dyre potesalver. Hundene her har i utgangspunktet veldig fine poter, så jeg bruker aldri noe på potene deres med mindre det er skikkelig klabb-føre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme problemet.

Er jo ikke så mye snø rundtom i Bergen som regel.. men når de salter mye osv får hun tørre poter. Har begynt å smøre med potefett før vi går på tur.. Det hjelper litt i alle fall.

Straks været blir mildere igjen blir potene hennes bra igjen også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av og til kan Ace få tørre poter i denne årstiden.

Har avogtil smurt ham med vaselin, men i og med at det inneholder mye vann, kan det være litt skummelt om det er frost ute.

Lurte egentlig bare på hva dere smører potene med? Hvor ofte? Gjør dere noe annet som hjelper til å holde hundene unna både rifter, kutt og såre tørre poter?

Tenkte litt på kuldekrem jeg da... uten vann. Slik man kan kjøpe på apoteket?

Vaselin er 100% olje, finnes ikke vann i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vaselin er 100% olje, finnes ikke vann i det.

Stemmer. Så det nå. Men da er det ikke så gale da....?

Men kunne kanskje prøvd spenefett, som Fenrisgutten nevner. Ace får store snøballer mellom tærne. Og er det skikkelig ille, kan en faktisk se at han plages med det også. Heldigvis er det lite snø i Bergen ja, men saltet er ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Kennel sin potesalve ikke fungerer overhodet! ;)

Anbefaler å klippe pelsen mellom tredeputene og tærne, sånn at det i alle fall er mindre pels for snøen å feste seg i. Deretter smøre med noe som fungerer. Jeg sprayer med minkoljespray, fungerer sånn passe greit til vanlig "korte" turer, dvs opp til en time. Potesokker forhindrer jo selvsagt alt fra kutt pga skare/is til snøklumper og såre poter pga salt, så lenge de holder seg på og er relativt tette. Olje i maten er bra for å generelt bedre potekvaliteten og forhindre sprekker sånn at salt ikke gjør vondt (fungerer på noen hunder, ikke alle).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Kennel sin potesalve ikke fungerer overhodet! ;)

det er det eneste som er utveien på luddes poter... det er ikke mye pels å klippe mellom potene hans men.. det største problemet er at vi ikke kan gå på asfalt om vinteren, da ender vi med at han legger seg ned med potene i været ;) litt vanskelig å ikke gå på asfalt når vi bor midt i oslo. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Labrador som har lett for å få sprukne poter/tredeputer og det er gjerne værst når det er vått og sølete føre. Jeg har forsøkt det meste i løpet av de årene jeg har hatt hunden og har ikke funnet noe lettvint løsning på problemet. Det hadde vært kjempefint om forbytte eller tilskudd av Omega fettsyrer hadde fikset problemet. Men nei. ;)

Det ENESTE som virkelig fungerer er såpevask når hunden kommer inn med våte, skitne labber. Et lite spann med rent, lunkent såpevann, mild håndsåpe eller Barnengens Kroppsvask fra apoteket er best. Så skikkelig tørking med håndkle etterpå. Rene, tørre poter er det beste midlet mot såre sprukne poter. Før vi går ut smører jeg med fet krem ev potevoks om vinteren. Men når det er tørt føre tar jeg det lettvint med potestellet. Så jeg foretrekker enten minusgrader og frost i bakken eller sommer og tørke for det betyr mindre jobb :happy:

Når det er sprekker i tredeputene så smør sinksalve godt inn i sprekkene før hunden går ut. Sinksalven beskytter mot fukt og skitt og svie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres bra ut. Men jeg har sjeldent tid til å vaske potene grundig etter hver tur. Heldigvis regner det mye her, så da blir det å tørke av potene i et håndkle, og smøre med noe sink eller vaselin om de er tørre.

Hvilken olje gir dere da?

Brukte selv Dr. Baddakys Fiskeolje. Men den er svindyr i lengden for en fattig student. Noen tips til andre rimelige oljer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er å finne en olje som fungerer på din hund. Men siden du er fattig student stakkars deg, haha, kan du jo prøve rapsolje fra dagligvarebutikken. ;) Det finnes også fiskeoljer som ikke er like dyre som andre, for oss med litt dårligere råd.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Bruker spenefett, kjøper en stort boks til en billig penge på FK. Inneholder ikke vann og potene blir myke. Jeg bruker det kun når det er klabbe-snø for å unngå snøballer mellom tredeputene, og på mine hunder fungerer det bedre en alle mulig dyre potesalver. Hundene her har i utgangspunktet veldig fine poter, så jeg bruker aldri noe på potene deres med mindre det er skikkelig klabb-føre.

Spenfett er faktisk beste potesalva jeg har brukt. Koster ca 100 kr for en liter streptolin på FK. Den grønne boksen som lukter tjære og jævelskap funka ok på gamlehunden (som ikke hadde værre poteproblemer enn litt tørre og at pelsen kladda), men er myye dyrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres bra ut. Men jeg har sjeldent tid til å vaske potene grundig etter hver tur. Heldigvis regner det mye her, så da blir det å tørke av potene i et håndkle, og smøre med noe sink eller vaselin om de er tørre.

Hvilken olje gir dere da?

Brukte selv Dr. Baddakys Fiskeolje. Men den er svindyr i lengden for en fattig student. Noen tips til andre rimelige oljer?

Jeg ville brukt vaselin FØR turen, og ev sinksalve når du kommer inn. For å få vekk vaselinet når du kommer inn, prøv billige våtservietter. Bare pass på at de er uten alkohol, det kan tørke ut potene ennå mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...