Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk mastiff - FAQ


SFX

Recommended Posts

Jeg falt så totalt for tibetansk mastiff i helga, har aldri lagt merke til eller sett de før, men det bodde noen på hotellet som var übersøte, og jeg smeltet da jeg så de i ringen og på vinnergallaen. Noe så nuddelig!

Noen som vet noe mer om rasen? Noen som kan gi mer fakta å basere inntrykket på enn "nuddelig"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om dem,men jeg spurte to eldre eiere av rasen på en utstilling om tempermentet...

De stod med en god del av disse flotte hundene,og var opptatt med å gjøre alt annet en å følge med på hundene,eller folk som så på hundene for den del,hehe!

De hadde drevet med rasen veldig lenge sånn jeg forstod,og de sa at det var greie,rolige hunder.

Jeg husker ikke hvor mange hunder disse eldre menneskene hadde der og da,men jeg syns jeg husker 4-5 stk i alle aldre som bare stod til pynt mens andre hunder gikk å sniffa og styrte rundt dem.

De overså folk og hunder totalt,og jeg spurte om det var vanlig.

Eierne var vel like reserverte som hundene og svarte at det var sjeldent de var interessert i å bli tatt på av andre og at de var vaktsomme på hjemmebane..og så derfor lot jeg hundene få like mye fred som de så ut til å gi resten av omverdenen.De hadde en utstråling som ga respekt synes jeg hvertfall.

Jeg synes med andre ord at det ikke virket naturlig å spør om å klappe dem,fordi hundene hadde allerede fortalt meg:piss off!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en MÅ / SKAL ha rase for min del :D

Har lest fryktelig mye om rasen siste året, desverre er det ikke Norske oppdrettere å oppdrive på rasen. Det finnes ett par oppdrettere i Sør - Sverige, og noen i England - så det er ikke rare reisen om en skulle få napp hos en oppdretter... :rolleyes:

Om resten av familien tillater at det kommer 80 kilo hund til i hus, det gjenstår å se.... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle kanskje sagt innledningsvis at jeg er i full stand til både å google og å benytte meg av wikipedia - eller andre informasjonskilder på nett. Spørsmålet var om noen hadde mer hands on erfaring med rasen.

Inustaff - takk for svar, ut fra hva jeg leser får jeg også inntrykk av at det er en lit "sær" rase i forhold til hva jeg er vant til med berner, i det minste. Noen oppdrettere framstiller de som sosiale kosebamser, andre beskriver de som voktende og reserverte. Greit å høre fra folk som har møtt hundene IRL hvordan de opplever hundene.

Kim&Co - du som har undersøkt en del, hva er ditt inntrykk av rasens mentalitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke godkjent som "hands on" men jeg endte med å diskutere rasen med en tlf-selger av alle ting *ler*

Historie kort: Jeg fortalte hvorfor jeg ikke hadde tid til å være medlem i noen bok klubb og den svenske damen var Tibetansk Mastiff oppdretter.

Kort fortalt: Kjærlig innad i famillien, skarp, vokter og ikke for enhver..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at oppfattet dem altså ikke aggressive,og jeg synes å huske den gamle eieren la trykk på at de ikke var det,selv om de ikke ønsket kontakt...men likevel ble jeg oversett i mitt forsøk på å ta kontakt med hundene...

Og det skal man da respektere.

Vanskelig å forklare,men jeg skjønte at det ikke var interessant fra noen av dem sin side.Jeg er kjent med Akita,som oftest er en reservert og overlegen rase..Jeg oppfattet disse dyrene som noe av det samme..kanskje mer overlegne!

Tror nok at disse hundene levde primitivt,for de så ut som typiske utehunder,og om jeg skal gjette så tror jeg at de levde øde.De var liksom ikke nybada,pene og rene på utstillingen ...De så ut som de kom rett fra gården.De var vel alt fra 3 til 10 år.

Jeg hadde ikke vært redd for å ha en slik hund om den var like trygg som de der.De virket så solide og rolige!

Skjønner godt at folk faller for rasen..Jeg har falt for den rasen med flere(lignende) for lenge siden..men de hundene gjorde et spesielt inntrykk.Mystiske dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Kim&Co - du som har undersøkt en del, hva er ditt inntrykk av rasens mentalitet?

Det er for få individer i Norge, og jeg har ikke tilgang til Svenske databaser, så det blir bare antagelser å mene noe som helst om rasens generelle mentalitet. Som en kanskje vet, antagelser er alle tabbers mor... :wub::P

De er nok neppe store kosebamser for andre enn familie, ovenfor fremmede skal de være reserverte, samt ha voktende egenskaper. De skal være svært nervesterke, stabile, egenrådige og selvstendige - m.a.o. er dette hunder med egne meninger, og de skifter ikke mening med det første :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...