Oppdragelse av valp/hund.....

[Shilamon]

hvor mange er det egentlig som tar hunden i nakken her inne? det lurer jeg på. Det er mye prat om at folk gjør det, men sjeldent jeg ser at noen sier at de gjør det som en vane her inne...

Jeg er jo en av de som er av "den skolen" som bruker slike metoder, men iløpet av det 1,5 året jeg har hatt hunden min tror jeg at jeg har gått til fysisk korreksjon kanskje 3 ganger. Ved alle anledninger har han krysset grenser som jeg ser på som uakseptable å krysse. I det vanlige bruker vi bare nei, knurring (ved mat elel rnår han gjør noe skikkelig teit der nei ikke holder) og evt flytting (f.eks å dytte han ned fra sofaen eller meg om han hopper opp).

EDIT: ja, å dytte på hunden er også en form for fysisk korreksjon. I denne konteksten derimot ser jeg på fysisk korreksjon som en bryk av fysisk straff= noe som påfører hunden en viss grad av smerte ellr ubehag

[ToneC]

Hadde en av mine hunder oppført seg som enkelte av folkene her inne mot en valp, så hadde jeg seriøst lurt på om det var noe galt med den mentalt. Ingen trygg og god hund løper rundt og klyper små valper i nakken, knurrer til de om de beveger seg ut av senga si og gudene veit hva enkelte gjør med de. Det er i mine øyne en meget usikkert og mentalt ustabil hund faktisk. Og siden man skal oppføre seg som "hundemor", "flokkleder", "alfaulven" (eller hva man kaller det), så synes jeg at det er litt rart at man oppfører seg som en dårlig en...

Veldig bra sagt! Konklusjonen må bli at skal man først leke hund, så lek i allefall en god hund

[SiriEveline]

Jeg trodde det var du som hadde startet dette siden du ga inntrykk av det.

Det var for det første ikke sendt noen fra Norge til VM i Mexico. For det andre var det så godt som ingen som reiste til Mexico fra Europa pga karantene ol. For det tredje ville VM gått etter FCI programmet uansett, fordi det ville vært europeiske deltagere der.

Mulig din mor startet ett program i USA de ikke har her i Europa og at det var en annen type konkurranse, altså ikke VM? Jeg kjenner ikke til klassene i den AKC (Amerikanske Kennel Klubben). Var hunden registert i Norge?

Edit: Har søkt litt nå, de har helt klart andre klasser enn FCI sitt, men jeg finner desverre ikke ut av hvor mange klasser det er pga latskap

Hunden er amerikansk, men siden vi bodde i Mexico så trente han i en meksikansk klubb. Så teknisk sett ble vi ikke sendt fra Norge. Men snakket med moren min nå isted, det viste seg at 1. premien var i utstilling. I lydighet hadde han nok vunnet, hadde det ikke vært for at han på slutten av programmet fikk det for seg at han skulle hilse på søsteren min (som var med som heiagjeng).

Var forresten ikke meningen å gi inntrykk for at jeg hadde startet, beklager det. Men det er altså mest min mors hund (også grunnen til at jeg har anskaffet min egen, i tillegg til ikke å bo hjemme lenger).

Svar til deg Shilamon: Tja, for ofte tar jeg hunden min i nakken (da mener jeg ikke rykke osv. bare holde et grep om nakken). Har isåfall ikke vært ofte, generelt sjeldent at hunden min får straff for han gjør som regel det jeg ønsker (altså mitt syn på oppdragen, sikkert forskjellig fra andre men det er en annen diskusjon). Husker vel egentlig ikke sist gang men jeg ligger vel på 3-4 ganger de siste årene. Han blir jo bedre og bedre for hver dag som går, akkurat nå de siste ukene har han bare vært super. (OT: Synd jeg ikke får sett han oftere, men i morgen skal vi ut på langtur sammen.. *gleder meg*)

[Nirm]

Hunden er amerikansk, men siden vi bodde i Mexico så trente han i en meksikansk klubb. Så teknisk sett ble vi ikke sendt fra Norge. Men snakket med moren min nå isted, det viste seg at 1. premien var i utstilling. I lydighet hadde han nok vunnet, hadde det ikke vært for at han på slutten av programmet fikk det for seg at han skulle hilse på søsteren min (som var med som heiagjeng).

De fleste hunder hadde nok vunnet, bare ikke "hvis om atte, dersom atte"....

[TonjeM]

Og jeg vil heller ha en forsterker som ikke innebærer at jeg konstant må dressere og fôre hunden min. Hver gang vi begynner med godbittrening i dressur/ innlæring blir han ett tiggende, innpåslitent beist ellers òg. Slik hund gidder ikke jeg å ha, derfor vil jeg heller finne en annen måte å belønne han på. Den ultimate forsterkeren vår (rypa) er dessverre litt vanskelig å få tak i til vanlig, så da får vi lete opp noe annet (men det er kanskje like greit for rypa er noe han higer såpass etter at han blokker ute alt annet:P)

Jamen Shilamon - du sier altså nei til noe som i prinsippet kunne gitt deg "all makt over hunden" (nest etter rype da..), og som du kunne brukt til å lære hunden din ting på 1/10 av tiden du bruker nå - bare du lærte deg å bruke godbit. Å krype bak "å ha en slik hund gidder du ikke" synes jeg er et tynt alibi. De fleste av oss ville dødd litt for å ha en så godbit-glad hund, det er jo tross alt den enkleste og hurtigste av alle belønninger (lek er vel og bra - men det tar jo tid! Ros, klapp og skryt er ofte svakere enn lek og mat - og man er nødt til å porsjonere det ut så veldig bevisst i hverdagen for at det skal duge som ordentlig forsterker, matvrak-hunden derimot, den kan belønnes svært hurtig - den bruker jo kun en brøkdels sekund på å svelge og så er den klar til ny runde). Du behøver bare litt tålmodighet og konsekvens vedr godbit-situasjonen (dvs vente ut hunden til den slutter med smiske tullet, legge bort demonstrativt godbit og fjern all kontakt etc) så kan du jo trene den til hva som helst nesten! Og du som synes det høres morsomt ut med redningshund - du må jo kunne beherske godbit-metoder!

Som 2ne nevner, så er det forskjell på lydige hunder og lydighetshunder. At en hund vinner VM, så er ikke det ensbetydende med at den er en meget veloppdragen og lydig hund i hverdagen. Det betyr bare at den kan utføre et bestemt program på en bra måte.

Hva vi ser i som en veloppdragen hund er tydeligvis forskjellig. En liten valp som ligger i senga si og ikke tør å gå ut av den før den får beskjed om det, er ikke veloppdragen i mine øyne. Den går faktisk mer mot retningen at den er fratatt totalt egeninitiativ i hverdagen mot kuet. Å måtte gå inn med avstandsøkende signaler ovenfor valpen sin til stadig, synes jeg også beviser at man er ganske utrygg på lederskapet sitt...

Og det er vel ikke noe annet fasitsvar på hva en veloppdragen hund er enn at hunden ikke skal være til plage for folk og fe? Sånn litt i røffe trekk. Hva vi legger i hverdagslydighet ellers er jo opp til oss selv. Noen liker hunder som helst skal spørre før de trekker pusten, mens andre vil ha litt mer "løssluppent". Jeg tviler på at det plager ToneC at mine hunder løper og spiser den maten som faller på gulvet på kjøkkenet når jeg lager mat, selv om hennes hunder faktisk ikke gjør det. Og det plager heller ikke meg at Spike og Isis ikke gjør det...

Hadde en av mine hunder oppført seg som enkelte av folkene her inne mot en valp, så hadde jeg seriøst lurt på om det var noe galt med den mentalt. Ingen trygg og god hund løper rundt og klyper små valper i nakken, knurrer til de om de beveger seg ut av senga si og gudene veit hva enkelte gjør med de. Det er i mine øyne en meget usikkert og mentalt ustabil hund faktisk. Og siden man skal oppføre seg som "hundemor", "flokkleder", "alfaulven" (eller hva man kaller det), så synes jeg at det er litt rart at man oppfører seg som en dårlig en...

Sier bare: *vill begeistret klappe smiley som jeg ikke finner*

[Mud]

Jeg er så "heldig" at jeg har hatt flere hunder på rappen som jeg ikke har kunnet korrigere fysisk. Lokeliten er hittil den siste i rekken. De gangene jeg får mest lyst til å gripe inne fysisk ovenfor han er de gangene det så absolutt er minst hensiktsmessig. Det eneste jeg oppnår er overslagshandling og en karamell tilbake. Det er på mange måter slitsomt med sånne hunder, men herregud så lærerikt. Ikke minst på selvkontrollplanet. Gud bedre hvor godt det hadde føltes å kjekse tak i nakkeskinnet hans når han er komplett tulling og fyrer seg opp, men erfaringen tilsier at han blir hundre ganger verre og jeg får vondt. For de som faktisk får en slags ønsket reaksjon av hunden kan jeg godt forstå at det er vanskelig å la være, det føles jo så godt å få ut frustrasjonen. Det er vel kanskje det som gjør det mest skummelt i mine øyne, at det føles så fryktelig godt!

At jeg ikke tar han fysisk betyr ikke at jeg driver fri hundeoppdragelse, Loke er jeg veldig streng med. Til tider VELDIG streng med. Han trenger en myndig hånd og klare regler, hvis ikke blir alt bare kaos i hodet hans og han begynner å stresse og dominere. Det er utrolig hvor mye man får til med tålmodighet, klart kroppspråk, enkle regler og basis lydighet.

Og en belønning når man oppfører seg.

Nå er ikke Loke en valp, og han var heller ikke valp når jeg fikk han, men min teori er at kan man oppdra en "gal", uoppdragen, oppsnasen og gjennomført bøllete belger hannhund i pubertet uten bruk av fysisk straff så bør det være en smal sak å oppdra de fleste valper uten. Jeg skriver de fleste for jeg har full forståelse av at ikke alle valper er like myke, jeg har selv hatt en Laekenoisunghund som trengte litt mer enn et skarpt "nei" når hun først fikk noe for seg. Hun var tøffere en de aller fleste ( det er ikke bare min personlige mening, folk med 22 års erfaring med rasen og en av norges fremste på hundretrening/testing er hjertens enig) allikevel roet ting seg raskt med et lite rykk i båndet og et tydelig "NEI".

Forøvrig er jeg en av de som knurrer på hunden min. Aner ikke hvorfor, det er ikke en gjennomtenkt del av oppdragelsen, men jeg knurrer altså hvis han prøver å vekke meg eller får litt for lang snute mot maten min når jeg spiser. Jeg gjør det helt instinktivt og det virker.. Stivt blikk og et kort knurr. Slike ting får meg til å lure på om jeg har hatt godt av å ha hund hele livet faktisk *rødme*

[Shilamon]

Jeg begynner å innse at jeg har fremstilt hunden min litt feil:p Han er på ingen måte ett gobditslukende matvrak a la en sulten labrador. Men han liker godbiter, det skal jeg ikke nekte på. Det jeg merker er at om vi bruker godbit i treningen så blir han usannsynlig masete og tiggete resten av døgnet også, selv om han aldri får noe som helst utenom trening (selvfølgelig får han maten sin da, men det tror jeg man skjønner:P). Derfor ønsker jeg heller å benytte meg av ting han synes er gøy på trening, men som han ikke går å maser om 24/7 så fort jeg er i nærheten av noe som kan ligne på mat.

Han kan godt spytte ut godbiten når han får den, for så å be om ber. Han kan få maten servert, for så å se dumt på meg og legge seg på plassen sin, og alikevel stå som ett siklende monster å se på maten min. han vil bare ha fordi han kan få, ikke fordi han nødvendigvis har lyst på det, og det irriterer meg rett og slett. Hmm, vet ikke helt om jeg klarer å få frem det jeg prøver å si. Men om noen har noen tips på hvordan jeg skal få han til bare å "tigge" på trening og ikke i hverdagen blir jeg glad. Tipsene jeg har fått til nå føler jeg at ikke helt fungerer, da han allerede kun får ting når han gjør det riktig i dressurtreningen og ved innkalling i skogen. Ellers i hverdagen får han kun sin egen mat og aldri noe annet en nei, knurr eller legg deg når han maser om mat utenom det.

[SiriEveline]

De fleste hunder hadde nok vunnet, bare ikke "hvis om atte, dersom atte"....

Jaja helt sikkert. Jeg kan jo prøve å ta med valpen min neste uke når den kommer (den kommer nok ikke til å vinne hvis det ikke hadde vært for ...).

Men jeg bare rettet i en påstand. Jeg trodde han hadde vunnet lydighetstesten, det var feil det var utstillingen han vant. That's it, ingen grunn til å kommentere det.

[SusieB]

Dette er kanskje litt OT, men jeg må bare får si dette til dere som absolutt skal oppføre dere som en ulvemor, hundemor eller u name it mot hunden/valpen deres.

Er vi ikke enige i at man kan si at hunder er menneskeskapt, at gjennom selektiv avl har vi fått fram de rasene vi har i dag?

Det er nå slik at alle hunder er avlet for å samarbeide med mennesker enten det være seg en jakthund, gjeterhund eller bare en selskapshund, men cluet her er: Alle hunder er avlet til å samarbeide med mennesker. Så jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor dere er så oppsatt på å prøve å få ut ”ulvesiden” i hunden, om jeg kan få kalle det de. Isteden for å prøve å få ut den siden i hunden som vi mennesker har avlet inn i den?

[Shilamon]

Dette er kanskje litt OT, men jeg må bare får si dette til dere som absolutt skal oppføre dere som en ulvemor, hundemor eller u name it mot hunden/valpen deres.

Er vi ikke enige i at man kan si at hunder er menneskeskapt, at gjennom selektiv avl har vi fått fram de rasene vi har i dag?

Det er nå slik at alle hunder er avlet for å samarbeide med mennesker enten det være seg en jakthund, gjeterhund eller bare en selskapshund, men cluet her er: Alle hunder er avlet til å samarbeide med mennesker. Så jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor dere er så oppsatt på å prøve å få ut ”ulvesiden” i hunden, om jeg kan få kalle det de. Isteden for å prøve å få ut den siden i hunden som vi mennesker har avlet inn i den?

Du har absolutt ett poeng i at hundene våre har utviklet seg, med vår hjelp, vekk fra ulvene. Men det er fortsatt en god del av instinkter og språk som er likt enda. F.eks er det en grunn til at en grand danois og en chiauaua skjønner at den de møter er en hund, tross den enorme størrelseforskjellen. Det finnes også eksempler på hunder som har hindret angrep fra ulv ved å bruke språket sitt.

Jeg tror absolutt at vi kan bruke språket til hundene i vår egen oppdragelse, og her synes jeg det er viktig å skille mellom oppdragelse og dressur. Hundemor eller ulvemor skal ikke ha valpen sin til å bli en lydighetshund eller brukshund, hun skal skape en god verdensborger. Det er også vår jobb som hundeeiere og i oppdragelsen synes jeg det ikke er noe galt å bruke det man kan lære av hundemor og ulvemor (det er ganske mange likheter fortsatt i hvordan de behandler sine valper. iallefall om vi lar hundemor ordne opp selv og hun har bodd i flokk med andre hunder). Men det blir feil å bruke dette i dressurinnlæring, man kan evt bruke noe av det når hunden kan ett dressurmoment og den bryter ut av dette. Men dressur er dressur og her skal man i hovedsak benytte positivtet og oppdragelsen kommer i bunn og utenom.

[Meg]

Du har absolutt ett poeng i at hundene våre har utviklet seg, med vår hjelp, vekk fra ulvene. Men det er fortsatt en god del av instinkter og språk som er likt enda. F.eks er det en grunn til at en grand danois og en chiauaua skjønner at den de møter er en hund, tross den enorme størrelseforskjellen. Det finnes også eksempler på hunder som har hindret angrep fra ulv ved å bruke språket sitt.

Jeg tror absolutt at vi kan bruke språket til hundene i vår egen oppdragelse, og her synes jeg det er viktig å skille mellom oppdragelse og dressur. Hundemor eller ulvemor skal ikke ha valpen sin til å bli en lydighetshund eller brukshund, hun skal skape en god verdensborger. Det er også vår jobb som hundeeiere og i oppdragelsen synes jeg det ikke er noe galt å bruke det man kan lære av hundemor og ulvemor (det er ganske mange likheter fortsatt i hvordan de behandler sine valper. iallefall om vi lar hundemor ordne opp selv og hun har bodd i flokk med andre hunder). Men det blir feil å bruke dette i dressurinnlæring, man kan evt bruke noe av det når hunden kan ett dressurmoment og den bryter ut av dette. Men dressur er dressur og her skal man i hovedsak benytte positivtet og oppdragelsen kommer i bunn og utenom.

nja. her er jeg ikke helt enig. det er ikke alltid store hunder skjønner at små hunder er hunder og ikke byttedyr.

[Shilamon]

nja. her er jeg ikke helt enig. det er ikke alltid store hunder skjønner at små hunder er hunder og ikke byttedyr.

Ikke alltid, men som oftest er min erfaring. Og det har fasinert meg lenge:)

[SiriEveline]

nja. her er jeg ikke helt enig. det er ikke alltid store hunder skjønner at små hunder er hunder og ikke byttedyr.

Byttedyr? Har vi ikke fått fram her at hunder er avlet av oss og er mer som mennesker. Vi ser da aldri på en Chihuahua som byttedyr (eller er det noen der ute som gjør det).

Dessuten er hunden så aggresiv at den angriper et mindre dyr er det ikke rart de blir avlivet (de skal jo ikke være en fare for andre). Tenk om det mindre dyret er et lite menneskebarn, bare se for deg den tittelen i VG "Menneskebarn drept av stor hund". Huff sier jeg bare da.

Men tilbake på topic så er det jo klart forskjell på oppdragelse og lydighet. Og personlig så mener jeg at da spesielt i lydigheten skal det ikke være mye straff men mye oppmuntring når hunden gjør det vi ønsker. Mens innen oppdragelse må vi uansett vente til den skjønner hva vi ønsker og deretter mener jeg at det ikke er helt så galt å knurre til den hvis den ikke gjør som vi ønsker.

Personlig ønsker jeg heller ikke å være en ulvemor, men kanskje litt som en hundemor. Ihvertfall følge dens eget språk for uansett for manipulert avlen er så kjenner jeg ingen hund som snakker menneskespråk (være seg norsk eller engelsk).

[Benedicte]

Det jeg antar at Meg mener, er at mange større hunder ser på mindre hunder som byttedyr. Jeg har lest flere ganger om f.eks mynder som har tatt knekken på miniatyrhunder på flukt eller som generelt bare løper

[TonjeM]

Byttedyr? Har vi ikke fått fram her at hunder er avlet av oss og er mer som mennesker. Vi ser da aldri på en Chihuahua som byttedyr (eller er det noen der ute som gjør det).

Dessuten er hunden så aggresiv at den angriper et mindre dyr er det ikke rart de blir avlivet (de skal jo ikke være en fare for andre). Tenk om det mindre dyret er et lite menneskebarn, bare se for deg den tittelen i VG "Menneskebarn drept av stor hund". Huff sier jeg bare da.

Og det var da et skikkelig goddag mann økseskaft-svar.

Vi mennesker ser selvfølgelig ikke på en chihuahua som et byttedyr (ihvertfall ikke i vår vestlige verden, men de kulturer som spiser hund har kanskje et annet syn), men større hunder kan se på små hunder som bytte - det skjer. Og faktisk behøver ikke den lille hunden være så liten heller. Litt feil kroppspråk, litt feil "lyd" og andre hunder er klare til å jafse den ihjel. Husker selv for noen år siden, jeg var på hundetreff hvor det var en ung cocker som hadde det med å hyle ut så skrekkelig hver gang den ble litt engstelig. Alle de andre hundene måtte gå i bånd på den turen der, enda det var voksne, hyggelige stødige hunder - ikke en eier som våget å slippe - hver gang spanielen hylte til (og det gjorde den ofte) fikk alle de voksne hundene "middag" i blikket og var over i jaktmodus med fokus på den lille spanielen. Dette kunne sikkert også vært knyttet til noe som kalles "snowballing", som kan opptre i større grupper av hunder - plutselig kan de finne på å mobbe en annen - og da gjerne til døde. Dette er riktignok sjeldne greier, men vi skal ikke underslå den siden av hundenaturen. Det er også tilfeller hvor en hund i en flerhundshusholdning blir drept av de andre hundene - så mye for "flokkbegrepet" liksom. Hundeadferd kan være komplekse greier.

Og så en mega-rettelse til deg Bjørni - om en hund er hunde-aggressiv, kanskje t.o.m. dreper andre hunder hvis den får sjans, så har det absolutt ingenting å gjøre med hvordan den er i forhold til mennesker. De kan være verdens mest menneskekjære hunder allikevel, hyggelige med barn og det hele. Menneskeaggresjon og hunde-aggresjon er 2 vidt helt forskjellige ting. Skal du være oppegående hunde-eier synes jeg du bør få inn ihvertfall litt elementær kunnskap.

Nåja, dette var digresjon fra opprinnelig tema.

[Mari]

OT, men jeg må bare påpeke et par ting.

Dessuten er hunden så aggresiv at den angriper et mindre dyr er det ikke rart de blir avlivet

Predatoratferd har ingenting med aggresjon å gjøre. Om hunden din jager og dreper en katt så er det ikke på grunn av aggresjon.

Tenk om det mindre dyret er et lite menneskebarn,

Og akkurat denne uttalelsen har ført til at mang en hund har blitt avlivet uten grunn. Om en hund angriper en annen hund, eller et annet dyr for den saks skyld, så kan den være fullstendig bombesikker med barn og folk. Aggresjon mot andre hunder eller dyr har ingenting med menneskeaggresjon å gjøre. Det er skummelt når man begynner å dra det ene over i det andre.

[Shilamon]

Og akkurat denne uttalelsen har ført til at mang en hund har blitt avlivet uten grunn. Om en hund angriper en annen hund, eller et annet dyr for den saks skyld, så kan den være fullstendig bombesikker med barn og folk. Aggresjon mot andre hunder eller dyr har ingenting med menneskeaggresjon å gjøre. Det er skummelt når man begynner å dra det ene over i det andre.

Blir jo litt som med huskiene: de lever i flokk og kan derfor få en ganske "tøff" atferd ovenfor andre hunder, men som oftest er de utrolig menneskglade og snille. De har sterkt jaktinstinkt og dette kombinert med en "tøff" atferd ovenfor andre hunder har ført til at mange tror huskiene er "skumle" hunder, selv om de egentlig kan være like greie som en golden ovenfor mennesker. Bare for å lage ett eksempel, litt OT

[Guest 2ne]

Sånn apropos "hundemor" og soft oppdragelse, så har jeg en bildeserie fra i dag hvor man ser hvordan den egentlig ganske strenge Dina takler en innpåsliten og masete Nora som vil leke..

Nora begynner, Dina prøver å unngå..

Den som gir seg er en dritt er mottoet til Nora, så at Dina går unna forhindrer henne ikke i å fortsette å mase på Dina..

Nora er litt sånn "lek med meg da, lek med meg da, lek med meg daaaa, Diiiiinaaaaa, LEK med meg da!"

- Og det er vel sånn omtrent her vi mennesker ville straffet utysket av en valp for å mase, sant?

Og Dina er litt sånn "næh, har du kjent den deilige lukta HER?"

Og Nora - lettlurt som hun er - sier noe sånt som "Hæ? Lukter det godt her?"

"Jepp", sier Dina og konsentrerer seg om godlukta..

Og selv om Nora har gitt opp å finne hva nå det enn er Dina mener lukter godt der, så har Dina oppnådd det hun ville - å slippe å ha en rød terrorist hengende i manke eller buksene.. Og hun er ganske konsekvent på denne snusinga si når hun ikke vil leke med Nora, samme hvor vi er eller hvor hardt Nora prøver, så insisterer Dina på at det lukter godt der.. Samme hvor der er..

Sånn for de av dere som mente at oppdrettere ikke hadde sett nakkeristing fordi at valpene ble solgt - Norris er 5,5 mnd nå, og har fortsatt ikke blitt utsatt for den type oppdragelse. Og nei, Dina er ikke mammaen til Nora, Dinas yngste avkom er 10 mnd nå, og hun har ikke utsatt noen av de for nakkeristing heller..

BTW, Shilamon.. Huskyene jeg har hatt, har vært de minst tøffe mot andre hunder-hundene jeg har hatt.. Så generalisering er kanskje dumt der og?

[Mari]

Hun er flink hun Dinadyret. Bacon hadde også stort hell med "du eksisterer ikke"-vinkelen på overivrige valper.

Aldri noe mer enn et knurr kom fra henne og det var først når Moshi hadde rundet ca 6 måneder. Det drøyeste jeg noen gang så var at hun gav Moshi et luftglefs.

Gode tisper er svært tålmodige med valper. Det er helt utrolig å se på.

[Shilamon]

BTW, Shilamon.. Huskyene jeg har hatt, har vært de minst tøffe mot andre hunder-hundene jeg har hatt.. Så generalisering er kanskje dumt der og?

Først: en fin bildeserie som viser hundespråk:)

Jeg er ikke for å generalisere huskiene til å være tøffe hunder, da de jeg kjenner har vært snille mot alt annet enn gamle, utgåtte flokkmedlemmer:P Men tok det som ett eksempel, da det er en generalisering veldig mange har (feilaktig i mange tilfeller).

[Guest 2ne]

Hun er flink hun Dinadyret. Bacon hadde også stort hell med "du eksisterer ikke"-vinkelen på overivrige valper.

Aldri noe mer enn et knurr kom fra henne og det var først når Moshi hadde rundet ca 6 måneder. Det drøyeste jeg noen gang så var at hun gav Moshi et luftglefs.

Gode tisper er svært tålmodige med valper. Det er helt utrolig å se på.

Ja, hun er flink, Dinadyret Hun var supertålmodig med Emma helt frem til for et år siden, da ble hun parret på nytt (nuh i disse dager, faktisk), og det var visst strengere regler for lek med drektige damer enn ellers. Nora har fått seg et par knuff med nesa - at Dina kakker bort i henne - og det syns hun er så sjokkerende voldelig at hun må hyle ut av det - "vart skræmt no". Det sier litt om hvor lite fysisk korreks som brukes mellom hunder, syns jeg, når det ikke skal mer til for å sjokkere valpedyret.

Først: en fin bildeserie som viser hundespråk:)

Takk for det

Jeg er ikke for å generalisere huskiene til å være tøffe hunder, da de jeg kjenner har vært snille mot alt annet enn gamle, utgåtte flokkmedlemmer:P Men tok det som ett eksempel, da det er en generalisering veldig mange har (feilaktig i mange tilfeller).

Vel, huskien er ikke spesielle der, i å være tøff med gamle, utgåtte flokkmedlemmer. Det er noe du finner i flere raser (de fleste, vil jeg tro?). Hunder i flokk er generelt noe annet enn bare en eller to hunder, det blir litt som med bøller på skolen, ikke sant? På tomannshånd kan de være ganske greie, er de to så er de litt mer eplekjekke, er de tre eller flere, så er de alt fra uhøflige og frekke til rett og slett motbydelige. Det er noe av den samme greia med hund, sammen er de dynamitt, og flertall er en styrke..

[SiriEveline]

Og det var da et skikkelig goddag mann økseskaft-svar.

Vi mennesker ser selvfølgelig ikke på en chihuahua som et byttedyr (ihvertfall ikke i vår vestlige verden, men de kulturer som spiser hund har kanskje et annet syn), men større hunder kan se på små hunder som bytte - det skjer. Og faktisk behøver ikke den lille hunden være så liten heller. Litt feil kroppspråk, litt feil "lyd" og andre hunder er klare til å jafse den ihjel. Husker selv for noen år siden, jeg var på hundetreff hvor det var en ung cocker som hadde det med å hyle ut så skrekkelig hver gang den ble litt engstelig. Alle de andre hundene måtte gå i bånd på den turen der, enda det var voksne, hyggelige stødige hunder - ikke en eier som våget å slippe - hver gang spanielen hylte til (og det gjorde den ofte) fikk alle de voksne hundene "middag" i blikket og var over i jaktmodus med fokus på den lille spanielen. Dette kunne sikkert også vært knyttet til noe som kalles "snowballing", som kan opptre i større grupper av hunder - plutselig kan de finne på å mobbe en annen - og da gjerne til døde. Dette er riktignok sjeldne greier, men vi skal ikke underslå den siden av hundenaturen. Det er også tilfeller hvor en hund i en flerhundshusholdning blir drept av de andre hundene - så mye for "flokkbegrepet" liksom. Hundeadferd kan være komplekse greier.

Og så en mega-rettelse til deg Bjørni - om en hund er hunde-aggressiv, kanskje t.o.m. dreper andre hunder hvis den får sjans, så har det absolutt ingenting å gjøre med hvordan den er i forhold til mennesker. De kan være verdens mest menneskekjære hunder allikevel, hyggelige med barn og det hele. Menneskeaggresjon og hunde-aggresjon er 2 vidt helt forskjellige ting. Skal du være oppegående hunde-eier synes jeg du bør få inn ihvertfall litt elementær kunnskap.

Nåja, dette var digresjon fra opprinnelig tema.

Jeg sa ALDRI at det var det samme. Prøver å få fram at det er forskjellig, og at selv om vi avler frem hunder blir de ikke mer lik oss (som noen nevnte ovenfor i tråden). Men det er fak ta at hvis en hund angriper andre dyr, blant annet sau eller kanin så har den andre eieren av dyret rett til å be om avlivning. (Ikke at det er fordi den kanskje kan angripe mennesker, men fordi det er feil å spise andre dyr i vårt samfunn). Familiehunden vår har f.eks. gått sauekurs for å unngå dette problemet.

Og elementær kunnskap?? Jeg har det jo inne allerede, jeg mener jo tydeligvis det samme som deg. Om du ikke mener at vi begge mangler elementær kunnskap da.

Men utenom, vi må huske at valpeoppdragelse er veldig annerledes en for en hund du allerede har oppdratt som valp.

[ToneC]

Jeg sa ALDRI at det var det samme. Prøver å få fram at det er forskjellig, og at selv om vi avler frem hunder blir de ikke mer lik oss (som noen nevnte ovenfor i tråden). Men det er fak ta at hvis en hund angriper andre dyr, blant annet sau eller kanin så har den andre eieren av dyret rett til å be om avlivning. (Ikke at det er fordi den kanskje kan angripe mennesker, men fordi det er feil å spise andre dyr i vårt samfunn). Familiehunden vår har f.eks. gått sauekurs for å unngå dette problemet.

Og elementær kunnskap?? Jeg har det jo inne allerede, jeg mener jo tydeligvis det samme som deg. Om du ikke mener at vi begge mangler elementær kunnskap da.

Men utenom, vi må huske at valpeoppdragelse er veldig annerledes en for en hund du allerede har oppdratt som valp.

Det er ikke fordi det er feil å spise dyr i vårt samfunn at bønder kan skyte hunder som plager sauene hans. Det er for at han skal kunne beskytte det han lever av. og det er kun dersom hunden utgjør en klar fare for dyrene han kan avlive hunden om han ikke får tak i den, eller det kan løses på andre måter. Grunnen til at man må gå på sauerenhetskurs er for å få ha hunden løs i områder hvor det er mye sau og bonden krever dette. Derfor mange jakthunder må gjennom det.

Og det har vel ikke vært snakk om at vi avler hunden lik mennesket, men at vi avler hunden slik vi vil ha dem, og at det er ganske så langt unna en ulv. Derav poenget om at det er litt teit å leke ulvemor for hunden din..

Dessuten er hunden så aggresiv at den angriper et mindre dyr er det ikke rart de blir avlivet (de skal jo ikke være en fare for andre). Tenk om det mindre dyret er et lite menneskebarn, bare se for deg den tittelen i VG "Menneskebarn drept av stor hund". Huff sier jeg bare da

Her er det vel folk misforstår deg, virker som du mener at aggressjon overfor dyr automatisk gir aggressjon overfor mennesker.

Og i det siste innlegget ditt; den siste setningen.... Mener du at valpeoppdragelse er annerledes enn annen hundeoppdragelse? Fikk ikke helt grep om innholdet der...

[SiriEveline]

Og i det siste innlegget ditt; den siste setningen.... Mener du at valpeoppdragelse er annerledes enn annen hundeoppdragelse? Fikk ikke helt grep om innholdet der...

Jeg mener som de fleste her, at valper har en slags valpelisens, og lærer mye ut av lek. Mens en eldre hund som regel kan endel (med mindre det er en omplassert hund f.eks, da vet man ikke sikkert), og da er det vanligvis et nei eller noe når den ikke gjør som bedt.

Med andre ord kan man på en måte si at når hunden skal lære noe nytt bør straff være helt ute av bildet til hunden vet hva som ventes. Og en for en valp er alt nytt, mens en eldre hund som regel er vant til mye.

Vet ikke om det ble litt klarere der?