Oppdragelse av valp/hund.....

[Guest 2ne]

Det jeg mener å si er at hvis jeg noen gang skal bruke "straff" utenom om et greit "NEI" så vil det ikke bli mer en det som skjer innenfor en flokk. Men jeg har hørt om resultatet fra urettferdig behandling mellom to hunder i en flokk og dette førte til en veldig voldelig krangel, og hvordan den ene bikkja begynte å blø, hvis den da ikke har blitt bitt (som noen av dere påstår at hunder ikke gjør) så vet ikke jeg. Kanskje den bare snublet og fikk en rift kanskje?

Høh.. Det er vel forskjell på en krangel mellom hunder, og oppdragelse mellom hunder, kanskje?

Nei, eldstefrøkna her har ikke bitt noen av valpene sine til blods. Hverken da hun hadde det første kullet, under oppveksten til den ene tispa som bodde sammen oss til hun var to år, ikke da hun hadde kull nr 2, ei heller da hannhund 1 bodde her en måned før den flyttet til sitt nye hjem, eller da hannhund nr 2 bodde her i en måned mens den ventet på sitt nye hjem - og heller ikke valpen som bor her nå, som ikke er hennes avkom what so ever.

Ja, hun kan nok finne på å sloss, eldstefrøkna. Men da er det ikke snakk om oppdragelse - da er det snakk om en uovernskommelse (og hun har fortsatt ikke hatt NOEN sånne med valpene vi har hatt i hus, da har det vært tisper utenfor vår husstand - det er nemlig en viktig greie i en flokk, at det er fred og fordragelighet). Og hvis husets hunder ikke går overens på daglig basis, så bør man kanskje vurdere å omplassere en av de..

[Caligula]

Det viktigste med å oppdra en valp, ifølge meg da, er tålmodighet, ros og hvis et nei er nødvendig eller ignorering av valpen. Så skal dette times perfekt. Og det er ikke vi mennesker så gode på.

Hvis du tar hunden din i nakkeskinnet og biter (!) i nakkeskinnet til hunden din, da bruker du jo definitivt straff, av en ganske kjip type i tillegg.

[SiriEveline]

Hvis du tar hunden din i nakkeskinnet og biter (!) i nakkeskinnet til hunden din, da bruker du jo definitivt straff, av en ganske kjip type i tillegg.

Har allerede nevnt, at jeg ikke biter hunder. Putter bare munnen over nakkeskinnet, og hvis jeg noen gang "tar" en hund i nakkeskinnet (som bare har skjedd 1-2 ganger i hele mitt liv), så river eller røsker jeg ikke jeg bare holder han i noen sekunder så ferdig.

Ser ut som en del av dere misforstår hva jeg prøver å si, nevner også at en tispe som biter valpene sine til blods er det noe kraftig gærnt med, om hun biter i det hele tatt. Men å ta munnen over nakken eller snuten det er noe helt annet, i mine øyne ihvertfall. Straff skal ikke gjøre vondt. Det skal bare være en liten korreksjon.

Det er f.eks. noen som når de trener valpen til å gå i bånd og den ikke er oppmerksom så dulter de borti rompa på valpen for å få den til å følge med (det er ikke snakk om et spark i det hele datt men en liten myk dult). Er dette da å skade hunden med en skikkelig fysisk straff??

Selv ville jeg trent med godbiter, men noen følger også denne metoden.

Tror nok jeg ville gått i meg selv om flere hunder jeg burde hatt gode relasjoner til biter og knurrer i konfliktsituasjoner. Ganske sikkert tegn på at den ikke føler seg spesielt trygg på omgivelsene.

Mulighet at han er litt usikker. Som liten (1 år gammel) ble han passet på av en anerkjent trener (der vi bodde i Mexico). Dessverre viste det seg å være bare på banen, hans metoder var med straff og hunden vår ble ganske ødelagt av dette. Nå hjemme i Norge har det blitt prøvd rolig å venne han til at det aldri kommer til å skje noe sånt igjen. Jeg har hatt veldig lite å gjøre med oppdragelsen hans da jeg rett og slett ikke får lov av min mor (vi trener ganske annerledes, hun er mer fuglehund menneske). Isåfall så tror han nå at han er flokkleder, han får også mat fra bordet hvis han tigger litt og som regel leder han på tur. Først kommer hunden, så søsteren min på slep etter. Så det er jo ikke så rart at jeg får litt knurring når han har lagt seg i senga mi på puten min (som han får lov til av resten av familien) og jeg prøver å flytte en sovende hund. Han tror vel at det er hans egen plass, men jeg kan jo ikke akkurat gå til innkjøp av en ny seng bare pga at bikkja tror alle senger er plassen hans.

Heldigvis bor jeg ikke hjemme lenger og jeg slipper å forholde meg til forskjellige meninger angående en hund. For hvis det er noe som er viktig er det at treningen er den samme fra alle, altså får han lov av noen å være i sengen så bør det gjelde alle senger. Får han ikke lov til noe, bør han heller ikke få lov til dette av en person.

PS. Han har kunnet lagt seg i senga mi når noen har åpnet døra ned til kjelleren hvor rommet mitt var, så jeg slapp han aldri inn.

[MariaN]

Er det folk som virkelig biter hunden sin i nakkeskinnet i 2008!?

Jeg gapte over en hundenakke under lek en gang jeg. Ikke at bikkja merket noe, det var bare på tull. Heregud, så mye hår jeg fikk i munnnen

Det er litt skummelt da. Hvis du biter hunden, og hunden snur seg brått. Du kan risikere å få deg et bitt tilbake. Til pass spør du meg.

Bjørni:

Hm, tigging, turgåing, og slamping i senga har vel ingenting med flokkleder å gjøre. Diesel får mat ved bordet av og til, ligger i senga, og jeg henger noen dager som et slips etter han på tur. Hvem er sjefen? JEG. Det handler om å sette grenser. Så lenge en hund får lov er det ikke noe problem, men en hund skal ikke gi seg selv lov.

[Djervekvinnen]

Jeg straffer ikke en hund/valp under innlæring på de basise tingene som sitt, dekk, lp øvelser, innkalling osvosv. Men det kan hende jeg straffer hunden hvis den stjeler mat. Også kan jeg sette hunden på plass hvis den er ulydig og veldig bajas (tenker ikke på valp). Det forutsetter at hunden vet hva som kreves av den. Det kommer veldig an på individene også. Noen hunder er så sta at de noen ganger trenger å blir satt litt på plass for at de skal skjønne alvoret, andre reagerer bare man sier Nei, eller kremter eller noe sånnt. Da trenger man ikke å gjøre stort annet.

Straff er så utrolig mye i folkt øyne. Noen mener at å presse rompa ned er straff, eller at man generellt sett tar i hunden på et vis. kanskje noen mener jeg straffer hunden mye mer enn jeg selv mener at jeg gjør det. Straff for meg er å ta tak i hunden i nakkeskinnet/i kinnet/over nesa/ i øret og se den rett i øynene mens man snakket strengt, noen ganger legge hunden i bakken og gjøre det samme. Kommer an på "forbrytelsen".

Min hund tar ikke skade av straff og lar seg ikke påvirke i negativ forstand. Hun takler det og derfor gjør vi det hvis det trengs. (i våre øyne)

[SiriEveline]

Er det folk som virkelig biter hunden sin i nakkeskinnet i 2008!?

Jeg gapte over en hundenakke under lek en gang jeg. Ikke at bikkja merket noe, det var bare på tull. Heregud, så mye hår jeg fikk i munnnen

Det er litt skummelt da. Hvis du biter hunden, og hunden snur seg brått. Du kan risikere å få deg et bitt tilbake. Til pass spør du meg.

Som sagt biter ikke, men bare legger munnen over nakken hans. Åpner ikke munnen en gang. (Har gjort det ved lek, men da fikk jeg akkurat som du, nok hår i munnen til å ikke ønske å gjøre det så mye mer)

Bjørni:

Hm, tigging, turgåing, og slamping i senga har vel ingenting med flokkleder å gjøre. Diesel får mat ved bordet av og til, ligger i senga, og jeg henger noen dager som et slips etter han på tur. Hvem er sjefen? JEG. Det handler om å sette grenser. Så lenge en hund får lov er det ikke noe problem, men en hund skal ikke gi seg selv lov.

Det er vel heller det han gjør da. Klarte ikke å formulere det så bra. Men han tar seg som regel lov, og det er ingen som gjør noe med det. Han tester alltid grenser. De holdes da en litt stund, også gir min mor etter. Så han vet at hvis han pusher nok så får han ikke kjeft. Og sofaen er et "no no" området, allikavel så blir han funnet der. Han har tidligere den dagen blitt fortalt at det ikke er lov og blitt bedt om å gå i senga si. Andre gangen han blir funnet, får han bare ligge der. Og noen ganger ser han bare litt opp på personen som sitter i sofaen og så jumper han opp ved siden av.

Nå kan man jo ikke skylde på hunden i det hele tatt, for han vet jo ikke hva som er lov og ikke lov. Det er jo veldig typisk med Chihuahuaer (og andre lignende raser) at de får hva noen kaller "small-dog-syndrome". Av hva jeg har forstått så er dette rett og slett eieren som lar hunden gjøre dominerende ting, men siden den er så liten gjør det ikke noe. Og det virker som denne hunden har blitt litt sånn. Da han tiltross for størrelsen sin blir behandlet som en baby. Jeg tror han får lov til å gjøre mye mer enn jeg fikk lov til da jeg bodde hjemme. Og som jakthund er han udugelig, eller dvs. han tror det bare er han på jakt så apporten ender med at han blir god og mett på ei rype.

[MariaN]

Men hva oppnår du med å "bite" den i nakken, når du ikke BITER, men legger munnen over? Blir ikke helt klok av det Men forklar meg gjerne..

[Shilamon]

Jeg er i kategorien "kan si ifra fysisk", dette fordi jeg synes det funker og fordi min erfairng med hunder tilsier at det hverken er galt eller ødeleggende for hundene. Det som jeg derimot ser på som uhyre viktig er å skille mellom DRESSUR og OPPDRAGELSE.

Dressur tenker jeg da på som lydighetstrening og innlæring av ulike øvelser, mens oppdragelse er å lære bikkja å bli en god verdensborger. I dressur er straff (uansett art) no-go til du er sikker på at hunden kan det du ber den om. Jeg vet f.eks at hunden min kan sitt og krever derfor 96% lydighet på dette så lenge vi er i kjente områder, på rypefjellet er vi ikke helt klar for ett så sterkt krav. Apporten derimot er straffri, da vi ikke har kommet til det stadiget der vi vet at han kan.

I oppdragelsen på den andre siden er straff (også her uansett art) fullt ut greit. Fordi det setter rammer for rett og galt, men man skal vite hva man gjør og det skal belønnes (uansett art) minst dobbelt så mye som det straffes.

Ved bruk av straff og belønning skal man vite hva man gjør, og for meg er det like viktig for begge punktene å vite hva man driver med. Belønner man bikkja i hytt å pine er det jo ikke rart den utfører det du vil galt eller oppfører seg feil, den tror jo det stemmer. På samme måte kan feilbrukt straff gi en forvirret og usikker hund.

Å slå, filleriste og på andre måter fysisk hardt straffe bikkja er ikke greit. Ei heller er jeg noen fan av time out i form av å sette hunden ut/ i et annet rom. Å overse hunden er jeg heller for, og som Tone kom med eksempel på skal man ikke trenge fysisk "vold", det holder med en markering. Man kan holde hunden med ett fast grep og uttrykke misnøye, knurre og vise at du er sjef.

Som "lederskap" fan tenker jeg at vi skal ha ett lederskap ovenfor hunden vår, men det skal ikke komme gjennom brutalitet. Det skal komme gjennom vunnet respekt. Denne respekten oppnår man ved å ha konsekvente regler, være rettferdig og tilby hunden goder som mat og kos.

Til slutt angående "ulvemor- valp"- unnskyldningen: Mange tror jeg her har misforstått den, men det er naturlig. Det jeg har sett av hund og valper er at den "straffen" som mange tradisjonelle bruker for å unnskylde filleristingen sin bunner i det som skjer med valpene når der er 5-6-7 måneder. De færreste oppdrettere vil kunne se denne oppførselen hos valpemoren sin da valpene flytter ved ca 2 måneders alder. Frem til valpen er 5-6-7 måneder lever den på "friort" å får i stor grad gjøre som den vil, etter dette settes det større krav til god oppførsel. Det er iallefall min erfaring etter å ha fulgt 5-6 valpekull til de er året:)

Viktigste i hundedressur og oppdragelse tror jeg blir å være konsekvent og tro til det man velger. Bare på den måten blir man god på sin metode og unngår feilskjærene. Jeg tror mange i dag har misforstått "godheten" og dermed får hunder som blir ulydige og unødvendig uoppdragne. Mange hundeeiere kunne nok satt større krav og rammer til bikkja si, mens det også finnes de som nok kunne jenket kravene og rammene ett par hakk...

[SiriEveline]

Men hva oppnår du med å "bite" den i nakken, når du ikke BITER, men legger munnen over? Blir ikke helt klok av det Men forklar meg gjerne..

Vel, det er vel en slags respekt opplegg. Hvor moren holder valpen "nede" for å vise at hun bestemmer. Men jeg oppnår jo faktisk at knurringen stanser med en gang og han lar seg villig bli flyttet. Og uten at han viser noe tegn til redsel eller noe. Så for denne hunden fungerer dette utmerket.

Å slå, filleriste og på andre måter fysisk hardt straffe bikkja er ikke greit. Ei heller er jeg noen fan av time out i form av å sette hunden ut/ i et annet rom. Å overse hunden er jeg heller for, og som Tone kom med eksempel på skal man ikke trenge fysisk "vold", det holder med en markering. Man kan holde hunden med ett fast grep og uttrykke misnøye, knurre og vise at du er sjef.

Som "lederskap" fan tenker jeg at vi skal ha ett lederskap ovenfor hunden vår, men det skal ikke komme gjennom brutalitet. Det skal komme gjennom vunnet respekt. Denne respekten oppnår man ved å ha konsekvente regler, være rettferdig og tilby hunden goder som mat og kos.

Samme mener jeg om å vise at du er sjef, litt knurring skader ikke. Men timing er viktig! Og ignorere valpen eller avslutte leken fungerer også bra som straff (dog ikke fysisk). F.eks. hvis hunden begynner å bite deg, stop leken å gå vekk.

Innenfor en flokk tar ikke en leder og straffer en annen hund, bare fordi han kan. Det skal ikke vi mennesker gjøre. Men det hender at det skjer (litt ubevisst kanskje) fordi timingen vår er feil. Og selvom vi tror vi straffer han for hva han gjorde nesten nettopp, tror valpen at han får kjeft for å ha oppmerksomheten rettet mot deg (men det ønsker vi jo at den gjør).

[Guest 2ne]

Til slutt angående "ulvemor- valp"- unnskyldningen: Mange tror jeg her har misforstått den, men det er naturlig. Det jeg har sett av hund og valper er at den "straffen" som mange tradisjonelle bruker for å unnskylde filleristingen sin bunner i det som skjer med valpene når der er 5-6-7 måneder. De færreste oppdrettere vil kunne se denne oppførselen hos valpemoren sin da valpene flytter ved ca 2 måneders alder. Frem til valpen er 5-6-7 måneder lever den på "friort" å får i stor grad gjøre som den vil, etter dette settes det større krav til god oppførsel. Det er iallefall min erfaring etter å ha fulgt 5-6 valpekull til de er året:)

Det er ikke min erfaring. Jeg hadde datteren til eldstefrøkna her til datteren var nesten 2 år jeg, og ikke en eneste gang var det noe som ligna "filleristing". Pinning over nese/nakke - ja, stivt kroppsspråk - ja, knurring - ja.. Men aldri noe grep i nakkeskinnet og risting. Eneste gangene jeg har sett nakkegrep, er under lek eller slosskamp - ikke under vanlig oppdragelse.

Det hender forøvrig at oppdrettere beholder valper som oppdras av resten av flokken, jeg tipper de har mer enn nok erfaring i uttale seg om oppdragelse av 5-6-7 mnd gamle valper også, jeg..

[Shilamon]

Svarer dere begge i samme jeg:)

Bjørni: igrunn enig med deg, men er ikke redd for å straffe (vet ikke helt om det var det du mente heller da men) o frykt ofr timingen. Fungerer det er timingen rett er min tanke, og om ike så må man kanskje begynne å tenke seg om

2ne: Jeg tror nok det finnes mange oppdrettere som beholder valper og dermed kan uttale seg, mente det absolutt ikke sånn. Tror det er emget mange her inne som kan uttale seg, poeneget mitt var i hovedsak at den røffe behandlingen kom senere enn de 2-3 første månedene.

"filleristing" har forøvrig ikke jeg heller sett, men har sett valper/ unghunder (5-6-7 og eldre ) fått ganske kraftige irrettesettelser forbi stadiget pinning og knurring. Men dette er ekstreme tilfeller, tar ca 30 sek og times rett. Derfor er jeg imot filleristning og såpass kraftige irrettesettelser at det kan sammenlignes med filleristning, det er særdeles få hunder som trenger det og det finnes enda færre eiere som vet hvordan tror jeg. Men fysisk korreksjon er jeg ikke imot:)

[Guest 2ne]

2ne: Jeg tror nok det finnes mange oppdrettere som beholder valper og dermed kan uttale seg, mente det absolutt ikke sånn. Tror det er emget mange her inne som kan uttale seg, poeneget mitt var i hovedsak at den røffe behandlingen kom senere enn de 2-3 første månedene.

"filleristing" har forøvrig ikke jeg heller sett, men har sett valper/ unghunder (5-6-7 og eldre ) fått ganske kraftige irrettesettelser forbi stadiget pinning og knurring. Men dette er ekstreme tilfeller, tar ca 30 sek og times rett. Derfor er jeg imot filleristning og såpass kraftige irrettesettelser at det kan sammenlignes med filleristning, det er særdeles få hunder som trenger det og det finnes enda færre eiere som vet hvordan tror jeg. Men fysisk korreksjon er jeg ikke imot:)

Jeg er ikke i mot fysisk korreksjon jeg heller, jeg bare later ikke som at jeg kan gjøre det fordi det gjør hundemor - for det er pisspreik. Hunder er langt snillere med flokkens valper enn ryktet tilsier, rett og slett. Og for at en hund skal fortjene såpass kraftig korreks som du beskriver, så har den gjort verre ting enn å stjele mat som lå ubevokta, samt at den stort sett har fått en del advarsler først.. Den delen er mennesker flest ordentlig dårlige på, de hiver seg over med full styrke uten å gi en advarsel først, og holder på litt for lenge.. Og når bikkja går i forsvar fordi man er usaklig, så får den jammen meg "korreks" for det og, fordi man er "flokkleder".

[SiriEveline]

Jeg er ikke i mot fysisk korreksjon jeg heller, jeg bare later ikke som at jeg kan gjøre det fordi det gjør hundemor - for det er pisspreik. Hunder er langt snillere med flokkens valper enn ryktet tilsier, rett og slett. Og for at en hund skal fortjene såpass kraftig korreks som du beskriver, så har den gjort verre ting enn å stjele mat som lå ubevokta, samt at den stort sett har fått en del advarsler først.. Den delen er mennesker flest ordentlig dårlige på, de hiver seg over med full styrke uten å gi en advarsel først, og holder på litt for lenge.. Og når bikkja går i forsvar fordi man er usaklig, så får den jammen meg "korreks" for det og, fordi man er "flokkleder".

I det tillfellet går nok bikkja til forsvar fordi du behandler den urettferdig (ikke gir advarsel før du hiver deg innpå f.eks.). Som regel når dette skjer i en flokk kan det føre til en konflikt. Selvom man ikke er øverst i rangen skal man ikke behandles urettferdig.

Av min erfaring har de med høyere rang bare lov til å spise først, ligge mest komfortabelt osv. (nå tror jeg ikke det er så mange hunder i Norge som kan klage på sengene sin akkurat uansett). Men det kan være greit å ha hunden unna spisebordet når man spiser, både med tanke på gjester man kan ha og da unngår man som oftest tigging. Det vil ikke si at det er noe gærnt i å gi hunden rester hvis man ønsker det. Men da syntes jeg de skal få det i matskålen sin.

Men tilbake til dette med flokk. Selvom det er en rang imellom er dette bare for ordens skyld (vi har det selv i familien, som regel far og mor som ledere og barna følger dem). Men det skal fungere som et samarbeid også, man skal være venner og respekt er veldig viktig. Jeg har sett flere hunder som gjør alt de blir bedt om, enten fordi de vet de får en godbit eller fordi de ikke vil bli straffet. Når vi snakker om valper er det ikke noe gærnt i at de venter en godbit hvis man bruker den metoden, men etterhvert skal man bygge et forhold og det ideelle er at hunden hører på deg fordi den ønske å gjøre det du ber om.

[Caligula]

Jeg har sett flere hunder som gjør alt de blir bedt om, enten fordi de vet de får en godbit eller fordi de ikke vil bli straffet. Når vi snakker om valper er det ikke noe gærnt i at de venter en godbit hvis man bruker den metoden, men etterhvert skal man bygge et forhold og det ideelle er at hunden hører på deg fordi den ønske å gjøre det du ber om.

Akkurat som mennesker, gjør hundene ting fordi de får noe ut av det. De får belønning (enten for å utføre noe, eller at tingen i seg selv er belønning) eller de unngår straff. Vis meg den hunden som gjør en ting "fordi den ønsker å gjøre det du ber om", og jeg skal vise deg at du er blitt lurt. Er du raus med hva du velger å straffe for, tror jeg det er mange som lurer seg selv til å tro at hunden gjør som du vil "fordi den ønsker å gjøre det du ber om". Belønning i denne sammenhengen kan jo være så mangt, fra en entusiastisk eier, til direkte godbiter og lek, bare så det er sagt. Lydige hunder ønsker å gjøre det vi ber om FORDI... Og lenger enn det kommer du ikke, hverken med hunder eller mennesker.

[schæferen]

Tja, kan være litt enig på det punktet med at ikke akkurat "forstår" at de har vært slemme. Men vet konsekvensene hvis de fortsetter etter at du har sagt nei, og unngår det.

Vel, du har en hund som allerede er syk (vi er heldig som har han etter den plastikkposen i magen, ikke det beste for en valp å ha i magen). Så da kan jeg ikke la han spise en pose til, som attpåtil inneholder godteri (inkl. sjokolade). Og glefse etter så han treffer hånden min, og jeg begynner å blø innvendig... vel det er å bite. Tror faktisk at hunder kan bli avlivet av den grunn (håper inderlig ingen finner på det, men tror det bare).

Så nå spørr jeg deg, skulle jeg bare latt han bite meg da? "Flink gutt"! Så neste gang han kommer i enn lignende situasjon.. si at en unge (som som regel ikke førstår mye av hundens væremåte) plukker i matskålen hans når han skal spise (nå mener jeg ikke at det er riktig uansett fordi barn skal ikke være uten oppsyn med hund, men noen lar det skje). Så blir denne lille ungen bitt, fordi denne hunden har lært at det er greit å bite når han føler seg truet.

begynner å blø innvendig? er det et blåmerke du snakker om? hadde hunden virkelig bitt, så hadde det nok gått igjennom huden også tenker jeg..

Nå syns jeg du gjør deg dum her, har jeg sagt at du skal rose hunden?? selvfølgelig skal du ikke det. men å ta den er heller ikke fryktelig lurt. Det du burde gjøre er å passe ekstra på hunden slik at den ikke tar ting som er farlig for den, slik at du kommer i situasjonen der du må ta det fra den, og den kan komme til å glefse. Men er du først kommet i situasjonen så kan du prøve å bytte med noe annet. Ellers driver man ikke å tar fra hunder ting i tid og utide, ihvertfall ikke når hunden har matforsvar, da dette bare gjør at hunden får et større behov for å vokte maten.

altså, latt du ikke barn og hund være aleine sammen, så skjer ikke det der. Men for sikkerhetsskyld så kan du trene på byttetrening, trene inn en god "slipp"(på en positiv måte) og gå til hunden og gi den noe ekstra godis i maten når den spiser osv. og bare øve på å være i nærheten av hunden mens den spiser, uten at du rører den eller maten, men slippe en godbit i matskåla i ny og ne. Du må gjøre det til noe hyggelig at du nærmer deg maten, ikke gi hunden en grunn til å forsvare den.

Jeg så også at du et sted i denne tråden skreiv at straff ikke skulle gjøre vondt? hva er da poenget med straff i det heletatt?

[SiriEveline]

begynner å blø innvendig? er det et blåmerke du snakker om? hadde hunden virkelig bitt, så hadde det nok gått igjennom huden også tenker jeg..

Nå syns jeg du gjør deg dum her, har jeg sagt at du skal rose hunden?? selvfølgelig skal du ikke det. men å ta den er heller ikke fryktelig lurt. Det du burde gjøre er å passe ekstra på hunden slik at den ikke tar ting som er farlig for den, slik at du kommer i situasjonen der du må ta det fra den, og den kan komme til å glefse. Men er du først kommet i situasjonen så kan du prøve å bytte med noe annet. Ellers driver man ikke å tar fra hunder ting i tid og utide, ihvertfall ikke når hunden har matforsvar, da dette bare gjør at hunden får et større behov for å vokte maten.

altså, latt du ikke barn og hund være aleine sammen, så skjer ikke det der. Men for sikkerhetsskyld så kan du trene på byttetrening, trene inn en god "slipp"(på en positiv måte) og gå til hunden og gi den noe ekstra godis i maten når den spiser osv. og bare øve på å være i nærheten av hunden mens den spiser, uten at du rører den eller maten, men slippe en godbit i matskåla i ny og ne. Du må gjøre det til noe hyggelig at du nærmer deg maten, ikke gi hunden en grunn til å forsvare den.

Jeg så også at du et sted i denne tråden skreiv at straff ikke skulle gjøre vondt? hva er da poenget med straff i det heletatt?

Det skal ikke være fysisk vondt. Altså du skal ikke skade hunden. Piper den, mener jeg at man har tatt den altfor hardt. Så hvis straff ikke er noe poeng for deg med mindre hunden hyler til, så er det opp til deg.

Nå tror jeg du kanskje har misforstått, hunden min har ikke noensinne hatt noe problem med at folk plukker i maten hans. Nå kan det jo sies at han ikke er noe matvrak da, han spiser når han absolutt føler at han må. Selvom han i det siste har begynt å spise opp hele posjonen sin.

Ved å blø innvendig mener jeg når du får noen slags blodblemmer under huden, det vil si at tennene hans ikke gikk igjennom huden, traff nok akkurat en blodåre som sprakk litt opp eller noe (nå er ikke jeg doktor så ikke vet jeg) Men det så nesten ut som et sår med et tynt lag med ut over.

Kanskje jeg ikke burde ha grepet inn i det hele tatt, siden det ikke er min hund (min mors) og det ikke var barn jeg hadde noe med å gjøre. Moren min hadde besøk av noen venner med sine barn, jeg gikk tilfeldigvis forbi idet dette hadde skjedd. Da jeg visste han hadde vært hos dyrlegen tidligere den dagen grunnet plastpose.

[Guest 2ne]

Av min erfaring har de med høyere rang bare lov til å spise først, ligge mest komfortabelt osv. (nå tror jeg ikke det er så mange hunder i Norge som kan klage på sengene sin akkurat uansett). Men det kan være greit å ha hunden unna spisebordet når man spiser, både med tanke på gjester man kan ha og da unngår man som oftest tigging. Det vil ikke si at det er noe gærnt i å gi hunden rester hvis man ønsker det. Men da syntes jeg de skal få det i matskålen sin.

Javel? Og hvor mye erfaring har du med hund i flokk da, sånn egentlig?

[Mirai]

Hmm, her ligger begge hundene på de samme stedene, hvem er høyest i rang da??

[pippin]

Det er liksom så typisk i at i diskusjoner så er det enten eller...

Her blir det sagt at de som synes det er greit å ta valpen i nakkeskinnet sikkert fillerister valpen. Fillerister?? Man skal være ganske slem for å holde på sånn da med en valp..

Jeg synes det er greit å ta valpen i nakkeskinnet, men ikke filleriste den.. Kanskje holde litt i nakkeskinnet mens man feks knurrer litt. Det er som 2ne sier: En hundemor fillerister ikke i valpen om den gjør noe galt. Den advarer og hvis valpen ikke hører etter så får den seg et dytt og noe knurring.

Jeg har sett hunder som har blitt altfor mye straffet. Og man ser det sååå godt at de gjør hva som helst for å ikke bli straffet. Går alltid med halen halvveis mellom bena, senket hode og nervøst kroppspråk.. Det liker ikke jeg.. <_<

Rangen gjelder vel mest i ulveflokker.. tror ikke det er såå mange hunder som har en slik rangforskjell i en husstand.. Kommer jo litt an på hvilke hunder/raser da og hvor mange de er etc..

[MariaN]

Her i huset er det hvertfall stor forskjell på å filleriste, og å ta i nakkeskinnet

[Mirai]

Jeg synes det er greit å ta valpen i nakkeskinnet, men ikke filleriste den.. Kanskje holde litt i nakkeskinnet mens man feks knurrer litt. Det er som 2ne sier: En hundemor fillerister ikke i valpen om den gjør noe galt. Den advarer og hvis valpen ikke hører etter så får den seg et dytt og noe knurring.

Jeg velger å gjøre det så absolutt lite som mulig, og prøve å finne andre løsninger. Grunnen? Det er rett og slett det med hundespråket og de ørsmå nyansene. Hvor mange beskjeder får ikke hundene av hverandre FØR den ene velger å gå inn med mer tyngde (fysisk) ? Jeg tror vi mennesker er alt for flinke til å si "nei" MENS vi marsjerer bort til valpen for å ta den i nakken.

PS: Nei, jeg mener ikke at man aldri kan være borti dem. Jeg står ikke og ser på en hund på bordet f. eks.

[Kennel XO]

Jeg har flere hunder og har på det meste hatt 5 i flokk. Og jeg støtter Tone i det hun sier. I flokken er det ro og orden, lite krangling, lite korrigering og lite dominering...bortsett fra i stress situasjoner som ut av hundegård o.l. Da kan det være litt vennskapelig knuffing og en og annen som også kliper for hardt og går over grensa sånn at noen blir sur. Men alikevel får ikke den unghunden som har gått over grensa juling eller må ligge på rygg o.l. Den det gjelder freser opp i 2 sekunder med lyd og holdning og det er igjen ro og fred.

Jeg har aldri sett en hund noensinne riste en annen hund i nakke skinnet for å korrigere. Tispene kan som Tone sier legge munnen over snuten på valpene og dytte de bort, men det er liksom det verste. Ellers er jeg av den oppfattning av at all opplæring og grensesetting foregår i lek. Det er i lek de lærer seg språk, legge seg på rygg, bitehemning og lærer å passe seg når de voksne hundene har et "bytte" m.m. De hundene som går hardere til verks enn dette er jeg av oppfattning av at ikke er spesielt gode i språket og mangler normal hunde sosialisering. Jeg har hatt en slik hund selv som brukte unødig harde middler ovenfor de andre hundene, denne hunden ble fjærnet fra mor ved 5 uker ( ikke mitt oppdret ) Og manglet i mine øyne en del vesentlige ting sosialt og den ble tatt ut av resten av flokken.

[schæferen]

Det skal ikke være fysisk vondt. Altså du skal ikke skade hunden. Piper den, mener jeg at man har tatt den altfor hardt. Så hvis straff ikke er noe poeng for deg med mindre hunden hyler til, så er det opp til deg.

Jeg foretrekker å ikke ta hunden fysisk for å straffe i det hele tatt jeg.. Det sluttet jeg med for flere år siden. Men det er da meg:-)

[Shilamon]

Jeg er ikke i mot fysisk korreksjon jeg heller, jeg bare later ikke som at jeg kan gjøre det fordi det gjør hundemor - for det er pisspreik. Hunder er langt snillere med flokkens valper enn ryktet tilsier, rett og slett. Og for at en hund skal fortjene såpass kraftig korreks som du beskriver, så har den gjort verre ting enn å stjele mat som lå ubevokta, samt at den stort sett har fått en del advarsler først.. Den delen er mennesker flest ordentlig dårlige på, de hiver seg over med full styrke uten å gi en advarsel først, og holder på litt for lenge.. Og når bikkja går i forsvar fordi man er usaklig, så får den jammen meg "korreks" for det og, fordi man er "flokkleder".

Vet ikke om du kanskje har misforstått meg, eller om du bare syntes det passet fint å referere til mitt innlegg men uansett ser jeg ingen grunn til at du skal argumentere mye i mot meg, for utifra det jeg leser av det du skriver er vi ganske så på nett når det kommer til korrigering. Jeg er enig i at man ikke skal bruke hundemor som unnsklydning og sier jo selv at jeg er imot filleristing... som sagt, vet ikke om du mente det mot meg, men ville bare få det på det rene at jeg er imot slik behandling av hund.

men jeg er for bruk av fysisk korreksjon, det behøver ikke å bety brutalitet. (mest rettet mot dere som setter likhetstegn mellom de to)

[SiriEveline]

Helt enig med at det har blitt litt enten eller. Jeg regner med at hver eneste person i denne diskusjonen har en unik måte å oppdra en valp på. Noen retning straff er ok, noen motsatt og noen midt i mellom noen steder.

Men da hva er straff? Å filleriste en valp er ikke straff, men nærmere dyremishandling (spesielt i lengden). Holde den i nakkeskinnet, tja det ligner mer. Så hva er ros? Jeg mener det er alt positivt for hunden, være det en godbit, leke eller rett og slett kos og en "flink jente/gutt".

Så når skal man straffe? Det må jo være hvis valpen har gjort noe feil. Og for at en valp skal gjøre noe feil må den første vite hva som er riktig. F. eks. hvis hunden begynner å tisse på gulvet så bærer man den til riktig sted for så å gi ros når den gjør fra seg der, dette fortsetter man med. Så neste gang den tisser kan man begynne å si nei (sånn at dette ordet kan brukes senere som en advarsel), så bære den ute og følge samme prosess som tidligere. Etterhvert vil hunden forstå at nei er en advarsel og det må du være helt sikker på at den forstår før det er vits å straffe den. Personlig tror jeg at jeg aldri ville straffet hunden for å tisse inne uansett alder. (En stueren hund som tisser inne, feiler det som regel noe.)

Angående at jeg mener man bør ta en slags lederrolle i familien over hunden bl.a. betyr ikke at det er en rang igjennom hvert eneste ledd. Det er vel individuelt mellom de hundene man har. Men jeg mener at man bør ha en sjefsrolle ovenfor hunden, uten at det gir deg noe rett til å herse med hunden. Husk at en valp også av moren sin får lov til ganske mye den første stunden, den må jo få være valp også. Det er jo oss mennesker som vil ha dem stuerene.