Den lille - store? -"hundsk"-ordboken

[trps]

Denne tolkningen av "hundsk" stammer fra Stanley Coren,professor ved University of Colombia; - forsker på hunders intelligens og kommunikasjon. Snappet fra VG-nett, som tok den fra Aftonbladet/ 2005.

Coren: interessant hjemmeside + forum: http://www.stanleycoren.com/

Utfordringen er todelt:

- stemmer disse tolkningene med dine erfaringer? Kan det tenkes å være rasemessige forskjeller f.eks?

- heng deg på og vær med å gjøre lista lenger!

Det er sikkert masse kunnskaper om dette her inne. Det hadde vært kjekt med en større - stor - og samlet ordbok i "hundsk" her.

Her følger så Corens "lille hundske"

DEN LILLE «HUNDSK»-ORDBOKEN

Professor Stanley Coren har utviklet en egen ordliste med hundegloser for å hjelpe hundeeiere til å forstå hva hunden egentlig mener:

Hyppige bjeff: «Gjengen må samles! Fienden har tatt seg inn på området vårt.»

Tre-fire korte bjeff: «Det er noe her vi bør sjekke nærmere.»

Høy uling som toner bort: «Kom igjen, nå stikker vi.»

Knurring i bølger: «Hvis du kommer nærmere innpå meg nå, så kommer jeg til å fly på deg, eller muligens flykte.»

Knurring fulgt av bjeff: «Kom igjen gutter/jenter, jeg trenger hjelp!»

Kort glefs: «Au, eller kort banneord!»

Klynking: «Jeg hører hva du sier, men dette er mitt område.»

Ørene peker fremover: «Pass deg! Jeg er klar for å slåss.»

Ørene peker bakover: «Jeg er litt redd, men kommer til å forsvare meg dersom du skader meg.»

Direkte øyekontakt over lengre tid: «Kom igjen og slåss hvis du tror du har noen sjanse.»

Slikker i luften: «Jeg aksepterer at det er du som bestemmer, men jeg håper du ikke skader meg.»

Gjesp: «Jeg føler meg litt lemster og støl.»

Blunking: «Ta det med ro. Jag hater deg ikke.»

Kilde: VG Nett 17.03.05

[Lola Pagola]

Gjesp: «Jeg føler meg litt lemster og støl.»

Eller kanskje bare rett og slett litt trøtt?

He he

[Guest 2ne]

Det var veldig til overforenkling og generalisering av noe som er så fullt av finesser som hundespråk er?

Det jeg hang meg opp i, var "oversettelsen" av blunking. Jeg har aldri tolket blunking som "ta det med ro, jeg hater deg ikke". Ikke om man deler de opp heller, som i "ta det med ro" eller "jeg hater deg ikke". Kanskje "ta det med ro" som i at de demper, men jeg syns allikevel det ble et litt feil valg av ord.

At ørene peker fremover betyr at de er klare for å sloss, er i beste fall overforenklet, i verste fall direkte feil. Ja, det KAN bety at de er "klare for å sloss", men det tilsier jo at man har resten av kroppsuttrykket inne og - litt korte munnviker, en alert kroppsholdning, høy hale, sånne ting. At ørene peker fremover sier egentlig ikke så mye mer enn at hunden er oppmerksom på det som står foran den?

At ørene ligger flatt skal bety at de er litt redde og at de kommer til å forsvare seg om de blir angrepet - da ble det brått mer forståelig hvorfor folk tror at belgere er nervøse og halv-aggressive De snakker veldig med ørene de, og det betyr ikke alltid at de er litt redde og kommer til å forsvare seg - det er vel heller sjeldent, egentlig. Huskyen snakket også med ørene, men han hadde ikke like rikt språk der.. Igjen, bare ører sier egentlig ingenting, man få med seg resten av kroppsspråket også..

Jeg beklager, jeg tviler på at det går an å lage en "hundsk" ordbok uten bilder/illustrasjoner, man kan ikke plukke ut bare en kroppsdel og ikke se på resten av kroppen når man skal tolke noe som bruker så mye kropp i språket sitt. For meg blir det nesten som å bare skrive vokalene i en setning og forvente at folk skal skjønne hva jeg mener.. Bare det å flekke tenner, er jo ikke nødvendigvis det samme. Det kan være både smisk og aggressivt, selv om bikkja løfter på leppa i begge situasjonene.. Knurring er ikke nødvendigvis aggressivt det heller, liksom..

[Guest Jonna]

Direkte øyekontakt over lengre tid: «Kom igjen og slåss hvis du tror du har noen sjanse.»

Da hadde det vært mange kamper her hjemme!

[Aussieglis]

Ørene peker bakover: «Jeg er litt redd, men kommer til å forsvare meg dersom du skader meg.»

Enn My da? Hun som har ørene bakover når hun jogger (traver) eller generelt er i bevegelse?

Også kommer hun krypende oppover meg for kos, med ørene klistret bakover hodet... Da er de ikke rosenører engang, de er nesten ikke ører i det hele tatt faktisk, de ligger jo nesten RUNT bakhodet hennes... Da er hun ikke mye "fit for fight" altså; da er hun fit for koooooos og hun vil i værste fall angripe meg med tunga si i ansiktet mitt.

Direkte øyekontakt over lengre tid: «Kom igjen og slåss hvis du tror du har noen sjanse.»

Her betyr det: "gi meg maaaaat", "gi meg tuuuuuur", "gi meg den brødskiva!", "gi meg den tortillaen!", "gi meg BALLEN!", "kan jeg pliiiiiiiis få smake?", "nå er det vel lenge siden vi har vært ute, hva med en tur damen?!" og slike ting. Hun gjør det samme mot andre hunder og. Stirrer og snakker med hele trynet.

Jeg tror ikke hundens språk kan oversettes med "menneskeord" igrunnen.

[LindaM]

Ørene peker bakover: «Jeg er litt redd, men kommer til å forsvare meg dersom du skader meg.»

eh.. ja.

det KAN jo bety det, men da er det ikke bare ørene det kommer ann på..

Chantie legger ørene bakover når noen skal hilse, hun er trøtt, eller om man bare koser med henne...

Slikker i luften: «Jeg aksepterer at det er du som bestemmer, men jeg håper du ikke skader meg.»

Gjesp: «Jeg føler meg litt lemster og støl.»

Blunking: «Ta det med ro. Jag hater deg ikke.»

Disse ser jeg på som demping...

[Tyfonia]

Skjeldent jeg leser så mye tull på en gang... Håper ikke den boka blir for mye kjent. Folk kommer til å kreve en hund avlivet for aggressivitet bare den kikker på dem... Huff

[Kristiin]

eh.. ja.

det KAN jo bety det, men da er det ikke bare ørene det kommer ann på..

Chantie legger ørene bakover når noen skal hilse, hun er trøtt, eller om man bare koser med henne...

Disse ser jeg på som demping...

gjesping ER demping ..

[Arkan]

Det som forundrer meg er at veldig mange av denne typen beskrivelser dreier seg stort sett om hva slags signaler hunden sender ut når den skal sloss, angripe etc.

Mulig det bare er meg men her sendes det mye signalre hver dag hvor jeg kan putte inn de beskrivelsene som her er gitt, men slossing ol. er ikke resultatet (mener ikke at hundene mine er små engledyr, men er så lei av at fokusen på komunikasjon bare er den som ender i 'bråk' :rolleyes2: )

ANGERP!

[LindaM]

gjesping ER demping ..

ja? men det jeg liksom ville få frem var at folk har forskjellige meninger, men JEG ser på de tingene jeg hadde quotet som demping

[Gjest]

Bikkja mi gjesper når hu må drite. Demper hun fordi hun synes det er ekkelt da?

Om hun er skikkelig dritatrengt lager hun gjerne "hyl" mens hun gjesper og. Betviler sterkt at det er demping.

[trps]

Ad gjesping som demping: Vi har jo fra Rugås for det meste ,at gjesping demper - og det er vel virkningen også etter de flestes erfaring?

Rugås sier derimot ikke noe om begrunnelsen for at gjesp virker dempende. Det er derimot det Coren gjør: man må tenke seg at den andre hunden "sier" - ok jeg viker -slutter å leke f.eks - fordi du er så støl og lemster.

Hund 1 sier fra om sin fysiske sårbarhet - Hund 2 tolker dette til at hund 1 ikke vil mer av det som foregår- vil være i fred.

(I mitt nåværende hundehold gjorde jeg f.eks forsøkvis dette for å avslutte aktivitet / trene inn "nok"-kommando for å "finne avknappen": avsluttet leken raskt - gjespe - og si "nok". Det virket umiddelbart - og det på en understimulert og kaotisk 5mndr. - og gode råd dyre. Det eneste som slo inn i de tider faktisk, og en endelig en åpning for annen læring. Jeg kunne sikkert ha slikket i luften mm også, for den del)

"Wretch" : Sånn sett kan det jo da tenkes at hunden din kjenner seg uvel i kroppen - støl og lemster - når den skal ha avføring? Hvis den kommer med et lite gaul når det foregår, så virker det jo uansett som den har hardt for det?

At den varsler om at den vil være i fred - siden den er sårbar fysisk når den gjør fra seg?

[Benedicte]

Bikkja mi gjesper når hu må drite. Demper hun fordi hun synes det er ekkelt da?

Om hun er skikkelig dritatrengt lager hun gjerne "hyl" mens hun gjesper og. Betviler sterkt at det er demping.

Jeg sier ikke at det er det i dette tilfellet, men hundene mine demper faktisk seg selv på morran når de må skyndte seg ut i hagen for å gjøre fra seg. Da står de foran døren og er kjempeville, samtidig som de gjesper og prøver å roe seg selv ned litt

[Aussieglis]

Jeg sier ikke at det er det i dette tilfellet, men hundene mine demper faktisk seg selv på morran når de må skyndte seg ut i hagen for å gjøre fra seg. Da står de foran døren og er kjempeville, samtidig som de gjesper og prøver å roe seg selv ned litt

Dette ser jeg i mange sammenhenger. Og risting da; er hundene deres sånne som rister av seg alt?? Uansett hva som skjer, om det ramler noe ned fra et bord bak My så hun skvetter eller hvis Emma sier at hun må ryke og reise: så rister hun det av seg og glemmer det igjen. Merkelig avreagering!??

[trps]

Når en hund rister seg - er ikke det når de skifter modus da? (bortsett fra når de er våte selvsagt) om "giret" går opp eller ned - det må man jo observere av situasjonen. Dette tror jeg er nokså universelt "hundsk" og kan legges til lista.

Bikkja mi rister seg også mye nå etterhvert - og jeg blir kjempeglad når jeg ser at det for det meste er for å dempe seg selv etter en opplevelse av stress, som din. Dvs - gire seg ned. Bra - flott - Dette regner jeg som lovende fremgang her i gården. Når jeg nå f.eks sier "nok"/avknappen ( se inlegg over)- rister hun seg, gir blikk for å se om det kommer noen ny kommando - hvis ikke går hun gjerne og legger seg - eventuelt finner seg et bein og stuller med det. Sånt er ren hundeidyll og befester en i troen på å aldri gi opp og at det fins mange slags innfallsvinkler som nytter - også "hundsk".

[trps]

,

Det som forundrer meg er at veldig mange av denne typen beskrivelser dreier seg stort sett om hva slags signaler hunden sender ut når den skal sloss, angripe etc.

Jeg synes du har et godt poeng her, som jeg har lyst til å kommentere litt.

Tror dette fenomet du peker på kommer av at hunder ikke "ranger" så voldsomt som "man"/ forskere gikk ut med på 70/80-tallet, da så godt som all hundeatferd ble relatert til den da nystuderte ulveatferden, men likevel at de har et språk - sett av signaler- hvis hensikt er å være konfliktløsende. For det mest og helst gjelder det interessekonflikter. Da "vinner" jo likevel noen, det regner vi som en slags rang/dominans vanligvis, - dvs noen får vilja si. Dermed kludrer ting seg til - og det går litt rundt for oss når det gjelder forskjell på dominans og konfliktløsning.

Det er en mølje av uklarheter og bevisstløshet rundt dette her - som vi alle opplever det når vi leser bøker, er på kurs, eller ser på TV ; - som gjenspeiles i tankegang / treningsfilosofi.

Noe av det jeg selv synes er virkelig synd ved den rendyrkede "gamle" dominanstankegangen, er at den fører til en treningslogikk og ikke minst metodikk og språkbruk deretter, som om vi skulle være i krig med hunden vår.

Jeg tenker at jeg er på jakt etter mer kunnskap om dette konfliktløsingspråket - det hundske - slik at jeg muligens kan forstå og samarbeide bedre kommunikativt - i stedet for å bli "krigersk".

Forøvrig: Det fins en tråd her inne som starter med manglende "kjemi" mellom eier og hund. Det er god lesing. Særlig mot slutten, når folk forteller om hvordan de ga opp "krigen" og begynte å ha det FINT sammen med hunden sin, - vrang atferd til tross - og ikke minst når de fortelle om hvorfor