Gå til innhold
Hundesonen.no

Den lille - store? -"hundsk"-ordboken


trps

Recommended Posts

Skrevet

Denne tolkningen av "hundsk" stammer fra Stanley Coren,professor ved University of Colombia; - forsker på hunders intelligens og kommunikasjon. Snappet fra VG-nett, som tok den fra Aftonbladet/ 2005.

Coren: interessant hjemmeside + forum: http://www.stanleycoren.com/

Utfordringen er todelt:

- stemmer disse tolkningene med dine erfaringer? Kan det tenkes å være rasemessige forskjeller f.eks?

- heng deg på og vær med å gjøre lista lenger!

Det er sikkert masse kunnskaper om dette her inne. Det hadde vært kjekt med en større - stor - og samlet ordbok i "hundsk" her.

Her følger så Corens "lille hundske"

DEN LILLE «HUNDSK»-ORDBOKEN

Professor Stanley Coren har utviklet en egen ordliste med hundegloser for å hjelpe hundeeiere til å forstå hva hunden egentlig mener:

Hyppige bjeff: «Gjengen må samles! Fienden har tatt seg inn på området vårt.»

Tre-fire korte bjeff: «Det er noe her vi bør sjekke nærmere.»

Høy uling som toner bort: «Kom igjen, nå stikker vi.»

Knurring i bølger: «Hvis du kommer nærmere innpå meg nå, så kommer jeg til å fly på deg, eller muligens flykte.»

Knurring fulgt av bjeff: «Kom igjen gutter/jenter, jeg trenger hjelp!»

Kort glefs: «Au, eller kort banneord!»

Klynking: «Jeg hører hva du sier, men dette er mitt område.»

Ørene peker fremover: «Pass deg! Jeg er klar for å slåss.»

Ørene peker bakover: «Jeg er litt redd, men kommer til å forsvare meg dersom du skader meg.»

Direkte øyekontakt over lengre tid: «Kom igjen og slåss hvis du tror du har noen sjanse.»

Slikker i luften: «Jeg aksepterer at det er du som bestemmer, men jeg håper du ikke skader meg.»

Gjesp: «Jeg føler meg litt lemster og støl.»

Blunking: «Ta det med ro. Jag hater deg ikke.»

Kilde: VG Nett 17.03.05

Skrevet

Det var veldig til overforenkling og generalisering av noe som er så fullt av finesser som hundespråk er?

Det jeg hang meg opp i, var "oversettelsen" av blunking. Jeg har aldri tolket blunking som "ta det med ro, jeg hater deg ikke". Ikke om man deler de opp heller, som i "ta det med ro" eller "jeg hater deg ikke". Kanskje "ta det med ro" som i at de demper, men jeg syns allikevel det ble et litt feil valg av ord.

At ørene peker fremover betyr at de er klare for å sloss, er i beste fall overforenklet, i verste fall direkte feil. Ja, det KAN bety at de er "klare for å sloss", men det tilsier jo at man har resten av kroppsuttrykket inne og - litt korte munnviker, en alert kroppsholdning, høy hale, sånne ting. At ørene peker fremover sier egentlig ikke så mye mer enn at hunden er oppmerksom på det som står foran den?

At ørene ligger flatt skal bety at de er litt redde og at de kommer til å forsvare seg om de blir angrepet - da ble det brått mer forståelig hvorfor folk tror at belgere er nervøse og halv-aggressive :rolleyes: De snakker veldig med ørene de, og det betyr ikke alltid at de er litt redde og kommer til å forsvare seg - det er vel heller sjeldent, egentlig. Huskyen snakket også med ørene, men han hadde ikke like rikt språk der.. Igjen, bare ører sier egentlig ingenting, man få med seg resten av kroppsspråket også..

Jeg beklager, jeg tviler på at det går an å lage en "hundsk" ordbok uten bilder/illustrasjoner, man kan ikke plukke ut bare en kroppsdel og ikke se på resten av kroppen når man skal tolke noe som bruker så mye kropp i språket sitt. For meg blir det nesten som å bare skrive vokalene i en setning og forvente at folk skal skjønne hva jeg mener.. Bare det å flekke tenner, er jo ikke nødvendigvis det samme. Det kan være både smisk og aggressivt, selv om bikkja løfter på leppa i begge situasjonene.. Knurring er ikke nødvendigvis aggressivt det heller, liksom.. :)

Skrevet
Direkte øyekontakt over lengre tid: «Kom igjen og slåss hvis du tror du har noen sjanse.»

:) Da hadde det vært mange kamper her hjemme!

Skrevet
Ørene peker bakover: «Jeg er litt redd, men kommer til å forsvare meg dersom du skader meg.»

Enn My da? Hun som har ørene bakover når hun jogger (traver) eller generelt er i bevegelse?

Også kommer hun krypende oppover meg for kos, med ørene klistret bakover hodet... Da er de ikke rosenører engang, de er nesten ikke ører i det hele tatt faktisk, de ligger jo nesten RUNT bakhodet hennes... Da er hun ikke mye "fit for fight" altså; da er hun fit for koooooos og hun vil i værste fall angripe meg med tunga si i ansiktet mitt.

Direkte øyekontakt over lengre tid: «Kom igjen og slåss hvis du tror du har noen sjanse.»

Her betyr det: "gi meg maaaaat", "gi meg tuuuuuur", "gi meg den brødskiva!", "gi meg den tortillaen!", "gi meg BALLEN!", "kan jeg pliiiiiiiis få smake?", "nå er det vel lenge siden vi har vært ute, hva med en tur damen?!" og slike ting. Hun gjør det samme mot andre hunder og. Stirrer og snakker med hele trynet.

Jeg tror ikke hundens språk kan oversettes med "menneskeord" igrunnen.

Skrevet
Ørene peker bakover: «Jeg er litt redd, men kommer til å forsvare meg dersom du skader meg.»

eh.. ja.

det KAN jo bety det, men da er det ikke bare ørene det kommer ann på..

Chantie legger ørene bakover når noen skal hilse, hun er trøtt, eller om man bare koser med henne...

Slikker i luften: «Jeg aksepterer at det er du som bestemmer, men jeg håper du ikke skader meg.»

Gjesp: «Jeg føler meg litt lemster og støl.»

Blunking: «Ta det med ro. Jag hater deg ikke.»

Disse ser jeg på som demping...

Skrevet

Skjeldent jeg leser så mye tull på en gang... Håper ikke den boka blir for mye kjent. Folk kommer til å kreve en hund avlivet for aggressivitet bare den kikker på dem... Huff :)

Skrevet
eh.. ja.

det KAN jo bety det, men da er det ikke bare ørene det kommer ann på..

Chantie legger ørene bakover når noen skal hilse, hun er trøtt, eller om man bare koser med henne...

Disse ser jeg på som demping...

gjesping ER demping ..

Skrevet

Det som forundrer meg er at veldig mange av denne typen beskrivelser dreier seg stort sett om hva slags signaler hunden sender ut når den skal sloss, angripe etc.

Mulig det bare er meg :D men her sendes det mye signalre hver dag hvor jeg kan putte inn de beskrivelsene som her er gitt, men slossing ol. er ikke resultatet (mener ikke at hundene mine er små engledyr, men er så lei av at fokusen på komunikasjon bare er den som ender i 'bråk' :rolleyes2: )

102_0229_r1.jpg

ANGERP!

Skrevet
gjesping ER demping ..

ja? men det jeg liksom ville få frem var at folk har forskjellige meninger, men JEG ser på de tingene jeg hadde quotet som demping :D

Skrevet

Bikkja mi gjesper når hu må drite. Demper hun fordi hun synes det er ekkelt da? :sleep:

Om hun er skikkelig dritatrengt lager hun gjerne "hyl" mens hun gjesper og. Betviler sterkt at det er demping.

Skrevet

Ad gjesping som demping: Vi har jo fra Rugås for det meste ,at gjesping demper - og det er vel virkningen også etter de flestes erfaring?

Rugås sier derimot ikke noe om begrunnelsen for at gjesp virker dempende. Det er derimot det Coren gjør: man må tenke seg at den andre hunden "sier" - ok jeg viker -slutter å leke f.eks - fordi du er så støl og lemster.

Hund 1 sier fra om sin fysiske sårbarhet - Hund 2 tolker dette til at hund 1 ikke vil mer av det som foregår- vil være i fred.

(I mitt nåværende hundehold gjorde jeg f.eks forsøkvis dette for å avslutte aktivitet / trene inn "nok"-kommando for å "finne avknappen": avsluttet leken raskt - gjespe - og si "nok". Det virket umiddelbart - og det på en understimulert og kaotisk 5mndr. - og gode råd dyre. Det eneste som slo inn i de tider faktisk, og en endelig en åpning for annen læring. Jeg kunne sikkert ha slikket i luften mm også, for den del)

"Wretch" : Sånn sett kan det jo da tenkes at hunden din kjenner seg uvel i kroppen - støl og lemster - når den skal ha avføring? Hvis den kommer med et lite gaul når det foregår, så virker det jo uansett som den har hardt for det?

At den varsler om at den vil være i fred - siden den er sårbar fysisk når den gjør fra seg?

Skrevet
Bikkja mi gjesper når hu må drite. Demper hun fordi hun synes det er ekkelt da? :sleep:

Om hun er skikkelig dritatrengt lager hun gjerne "hyl" mens hun gjesper og. Betviler sterkt at det er demping.

Jeg sier ikke at det er det i dette tilfellet, men hundene mine demper faktisk seg selv på morran når de må skyndte seg ut i hagen for å gjøre fra seg. Da står de foran døren og er kjempeville, samtidig som de gjesper og prøver å roe seg selv ned litt :sleep:

Skrevet
Jeg sier ikke at det er det i dette tilfellet, men hundene mine demper faktisk seg selv på morran når de må skyndte seg ut i hagen for å gjøre fra seg. Da står de foran døren og er kjempeville, samtidig som de gjesper og prøver å roe seg selv ned litt ;)

Dette ser jeg i mange sammenhenger. :P Og risting da; er hundene deres sånne som rister av seg alt?? Uansett hva som skjer, om det ramler noe ned fra et bord bak My så hun skvetter eller hvis Emma sier at hun må ryke og reise: så rister hun det av seg og glemmer det igjen. Merkelig avreagering!?? ;)

Skrevet

Når en hund rister seg - er ikke det når de skifter modus da? (bortsett fra når de er våte selvsagt) om "giret" går opp eller ned - det må man jo observere av situasjonen. Dette tror jeg er nokså universelt "hundsk" og kan legges til lista.

Bikkja mi rister seg også mye nå etterhvert - og jeg blir kjempeglad når jeg ser at det for det meste er for å dempe seg selv etter en opplevelse av stress, som din. Dvs - gire seg ned. Bra - flott - Dette regner jeg som lovende fremgang her i gården. Når jeg nå f.eks sier "nok"/avknappen ( se inlegg over)- rister hun seg, gir blikk for å se om det kommer noen ny kommando - hvis ikke går hun gjerne og legger seg - eventuelt finner seg et bein og stuller med det. Sånt er ren hundeidyll og befester en i troen på å aldri gi opp og at det fins mange slags innfallsvinkler som nytter - også "hundsk".

Skrevet

,

Det som forundrer meg er at veldig mange av denne typen beskrivelser dreier seg stort sett om hva slags signaler hunden sender ut når den skal sloss, angripe etc.

Jeg synes du har et godt poeng her, som jeg har lyst til å kommentere litt.

Tror dette fenomet du peker på kommer av at hunder ikke "ranger" så voldsomt som "man"/ forskere gikk ut med på 70/80-tallet, da så godt som all hundeatferd ble relatert til den da nystuderte ulveatferden, men likevel at de har et språk - sett av signaler- hvis hensikt er å være konfliktløsende. For det mest og helst gjelder det interessekonflikter. Da "vinner" jo likevel noen, det regner vi som en slags rang/dominans vanligvis, - dvs noen får vilja si. Dermed kludrer ting seg til - og det går litt rundt for oss når det gjelder forskjell på dominans og konfliktløsning.

Det er en mølje av uklarheter og bevisstløshet rundt dette her - som vi alle opplever det når vi leser bøker, er på kurs, eller ser på TV ; - som gjenspeiles i tankegang / treningsfilosofi.

Noe av det jeg selv synes er virkelig synd ved den rendyrkede "gamle" dominanstankegangen, er at den fører til en treningslogikk og ikke minst metodikk og språkbruk deretter, som om vi skulle være i krig med hunden vår.

Jeg tenker at jeg er på jakt etter mer kunnskap om dette konfliktløsingspråket - det hundske - slik at jeg muligens kan forstå og samarbeide bedre kommunikativt - i stedet for å bli "krigersk".

Forøvrig: Det fins en tråd her inne som starter med manglende "kjemi" mellom eier og hund. Det er god lesing. Særlig mot slutten, når folk forteller om hvordan de ga opp "krigen" og begynte å ha det FINT sammen med hunden sin, - vrang atferd til tross - og ikke minst når de fortelle om hvorfor

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...