Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Om jeg tar bort de kullene jeg veit han ikke er fra, som er født i 2005, så står vi igjen med:

Fauve Art (Ox G-kullet - der er det forøvrig en Ox Grimstads Zagh)

Certavia (E-kull)

Tikkabi (R-kullet)

Fakaiser (evt en bror av Maverick, han ser ikke helt sånn ut?)

Heierås (bare 1 hann i det kullet, El Carlo)

Red Wolf (Stine, du vet vel her? hehe)

Uten kennelnavn (mora er Fåreelgen's A-Tinka)

Lufaliva (A-kull)

Tikkabi (ja, S-kull denne gangen)

Nangijala (Bn-kull)

Oxmonicks (N-kull)

Woodshine (dansekull - f.eks Riverdance/Tango)

Så kan vi ta bort Fauve Art (snakket med de om han for en stund tilbake), Certavia (3 hanner, en hos oppdretter, en i Finland og en i USA), Heierås, Red Wolf, Lufaliva og Nangijala (For han ser ikke ut som han er fra Bruksmallelinjer for å si det sånn). Han ser heller ikke ut som om han er fra Fakaiser's M kull....

Jeg holder faktisk en knapp på Woodshine kullet. På det bildet som "kristina" har tatt, kan han minne om en bror i det kullet og faren til kullet... Og stripen i brystet har vel gått ganske mye igjen der og :ahappy:

  • Svar 193
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg landa litt, og bebisen sover - så da rekker jeg å oppdatere. Turen hjem gikk veldig bra, han sov på fanget hele veien. Første kvelden synes han Grim og Frost var litt skumle, men det s

Introducing Ebène Noir Petit Norwègien - GRU Når jeg innså at jeg ikke kunne vente lenger, men det ikke passet med ny belger, fallt valget ganske enkelt på pyreneisk gjeterhund. En rase jeg har l

Verdens beste Grim har blitt 10 år han. Han nyter pensjonisttilværelsen og har ikke lenger noe til overs for strukturert trening og pirkearbeid. Han er så smart at han VET han er pensjonert. De

Posted Images

Skrevet

Hadde det ikke vært for at broren til Ace ble skutt av naboen, hadde det kunnet vært en mulighet. Men han bodde i Nord Norge. Han var også omplassert en eller to ganger, så man vet aldri. Men man får stole på at oppdretteren til Ace fikk riktig informasjon ang den saken der :ahappy:

Skrevet
Jeg holder faktisk en knapp på Woodshine kullet. På det bildet som "kristina" har tatt, kan han minne om en bror i det kullet og faren til kullet... Og stripen i brystet har vel gått ganske mye igjen der og :P

*flir* Hvis det er det kullet, har moren en sånn fin stripe i brystet :ahappy:

Tengell, om du ringer Anne Grete, så kan hun antageligvis hjelpe deg, hun har og en grei oversikt over "resten av belger-Norge". En veldig hyggelig dame, selv om hun stort sett prater som om hun har veldig dårlig tid *ler* Hjemmesiden hennes er www.woodshine.no, der står både mail og telefonnummer - jeg anbefaler å ringe, hun har en litt ustabil internetttilgang :P

  • 1 month later...
  • 3 years later...
Skrevet

Hmm. Er det bare meg eller mangler det noen innlegg her? Får uansett ta en kjapp oppdatering. :D

Grim har jo blitt en knakende flott hund, som bare diller litt en sjelden gang - og det kan jeg leve med. Han er veldig stabil under trening og det er råmoro å kaste seg ut i nye øvelser. Jeg er vel enda mer glad i snarveier enn det bikkja er, og det hender det jeg må betale for senere. Men lærer jeg av det? - næh. Tok en økt her om dagen da jeg fant ut av vi bare skulle prøve oss på inkalling fra dekk med dekk. Jeg la ned bikkja, gikk ifra, kallte inn, ropte dekk og bikkja smallt omtrent i bakken. Sånt er sykt moro!

Vi starta i kl1 på ekeberg i mai og fikk opprykk med 171,5 poeng. Vi startet i kl1 på flateby også og fikk hele 134,5 poeng. :lol: Vi nulla på fellesdekken og det var generelt en skikkelig dårlig dag. Da var det ganske greit av vi fikk 188,5 poeng under klubb-konk. Bare synd resultatet ikke registreres. :P Planen er å starte i kl1 ett par ganger til, fordi jeg vil ha mer erfaring og knekke koden hans - jeg får han nemlig ikke til å gi alt alt han har enda. Jeg må finne ut hvor mye og hvordan jeg skal varme opp for å få han engasjert og våken - uten å brenne opp kruttet. Men vi venter ikke for lenge med å prøve oss i kl2. De fleste øvelsene ser jo greie ut, men ruta må læres, apporten må plukkes og leveres litt penere, dekk med skjult må terpes, og vi må gjøre øvelsene generelt litt penere.

Jeg har jo alt oppnådd mer enn jeg hadde turt å håpe på (for han var virkelig en møkkabikkje) så herfra har vi det bare gøy og tar det som det kommer. Blir det ingen flere opprykk så er det ett fett liksom, selv om det hadde vært gøøøy. :aww:

IMG_1405.jpg

Fin gutt er han. :wub:

_WFG3381.jpg

"I've got an animal between my legs". :lol::shifty::aww:

  • Like 2
Skrevet

For en solskinnshistorie :) Imponert over dere! :cheer:

Har du lyst å fortelle litt mer om hva du har gjort / når det begynte å gå bedre - hadde alder også noe å si?

Skrevet

Fin han er :) Dere kler hverandre godt!

Takk, så hyggelig. :D

Fineste Grim! :D Gleder meg til neste stevne og vafler!

Jeg og!

For en solskinnshistorie :) Imponert over dere! :cheer:

Har du lyst å fortelle litt mer om hva du har gjort / når det begynte å gå bedre - hadde alder også noe å si?

Tar det sånn ca fra starten jeg. Er mye lettere å fortelle hele samenhengen. :P

Første halvåret fikk jeg ingen kontakt og han utagerte jo på alt av hunder og skulle beskytte seg selv og meg fra alle folk. Kom de for nerme viste han tydelig trusselsadferd, og hadde bitt om han hadde fått kjangsen. Han fikk åpenbart aldri lov til å komme bort til noen, og det spillte ingen rolle om du var hundevandt. Kommer aldri til å glemme den første episoden da jeg innså hvor ille han faktisk var; Jeg sto utenfor der vi bodde og snakket med naboen, han var den eneste han hadde godkjent (han kunne sikkert lukte at han hadde hatt groenendael før, hehe). Det kom en dame gående mot oss. Hun komplimenterte bikkja og stoppet opp for å hygge-prate. Grim ble helt stiv så jeg fikk han i sitt. Vi sto å snakket da jeg så en flyvende belger i sidesynet - armen min skøyt ut i ren refleks og jeg fikk tak i håndtaket på sæla. Da var Grim ca 4 cm fra ansiktet til dama som han viste alle tennene sine til. Hun hadde holdt på med schäfer i 30 år og oppførte seg helt normalt. Jeg var mildt sagt i sjokk etterpå.

Oppnådde aldri kontakt med han når det var andre innen synsrekke. Alle var potensielle trusseler, og han speidet etter hunder. Utagerte når han så noen, selv om de var 50m unna eller mer. Prøvde kemisk kastrering etter et halvt år, som jeg merket efekten av etter to dager. Når det ble mindre hormoner oppå usikkerheten nådde jeg omsider gjennom og vi jobba dagelig med kontakt og ignorering. Vi ungikk hunder noen dager, og oppsøkte de andre. Vi gikk ofte en tur i sæle først der vi ungikk alt og alle og han fikk bruke opp litt av energien, for så å gå en treningsrunde rett etterpå i halsbånd da jeg ba om og belønnet kontakt hele veien. Det var sånn jeg greide å holde på han i starten og fikk de første vellykkede passeringene av folk - og etterhvert hunder på lang avstand. I tillegg fikk han mange timers tur, gjorde mange øvelser for å styrke selvtilitten, og trente tulle-lydighet. Måtte også jobbe med håndtering og seperasjonsangst. Vi gikk også turer på nattan sånn at han kunne få løpe løs. :P Sleit lenge med overslagshandlinger og kom hjem med nye blåmerker hver dag i møkkaperioder. I visse tilfeller ble han så krakilsk at jeg måtte legge han ned i bakken. Synd, men det var den eneste måten jeg fikk kontroll på han. Det går heldigvis lenge mellom hver gang. Kjøpte omsider munnkurv (som jeg burde gjort mye tidligere, men annså det som et nederlag og utsatte det) som jeg tar frem enda om det er en dårlig periode. Da setter jeg den på før vi passerer en hund - går helt vanlig med slakt bånd og ignorerer bikkja, og tar den av etterpå. Fungerer bra.

Nå er han jo 6år, og har helt klart landet og blitt mer fornuftig. Det meste løsnet for litt over året siden og nå tror jeg han er så bra som jeg kan greie å få til. Vi kom til en periode da det var naturlig å slutte med belønning på tur, og heller kreve at han oppfører seg. Det hjalp også å flytte til et roligere nabolag. Har dog alltid godis med når han er løs.

Før reagerte han umiddelbart - nå vurderer han hvertfall situasjonen først. Han er fremdeles en dust, og oppfordrer til bråk om han møter en likesinnet - men han mener det ikke like seriøst lenger og er stort sett enkel å avbryte. Nå er turene behagelige og 99% av alle passeringer går knirkefritt selv om han ikke alltid er så pen i språket (stirrer, litt høy hale ol). Han er eksemplarisk med valper og han får hilse på utvalgte tisper eller venner i nabolaget. Folk har han nå et avslappet forhold til, men svært få får hilse på han. Litt fordi jeg kan bli litt anspent, litt fordi han ikke har noe glede av det, og litt fordi jeg ikke gidder. Folk med hund blir stort sett godkjent umidelbart, men du må ha hunden med deg altså, hehe. Kun folk som er forberedt på å følge instrukser (ikke bøye seg over, stå rolig og la han snuse først, ikke klappe oppå hodet, og ignorere om han skulle trekke seg og bjeffe) får hilse på han ute. Folk som kommer på besøk blir godkjent etter en stund. Han må ligge rolig til alle har satt seg og han har roet seg ned. Han går ikke lenger på, men sier heller ifra med et bjeff om han er ukomfortabel og rygger unna. Lar man seg ikke vippe av pinnen men forholder seg rolig - er alt fint og flott og han slenger rumpa bort for litt kos. Han er blitt veldig bra på dette området altså, men jeg stoler ikke 100% på han og gidder ikke "utfordre sjebnen".

Dette ble kanskje noe annet enn du spurte om, hehe. Men en million godbiter, ikke måtte forholde seg til folk eller hilse på hunder, positiv trening så langt det gikk, koreksjon der jeg så det nødvendig og munnkurv ved behov ble løsningen, og det tok ca to år.

Sikkert flere som henger seg opp i dette med "alfarull", men det var overhode ikke dominans som gikk gjennom hodet mitt da - det var å få roet ned en krakilsk hund som beit rundt og som gikk i helspenn en halvtime etter utbruddet og fikk overslagshandling på ny om han skvatt (om en fugl letta, det kom noen brått rundt et hjørne osv). Andre kunne sikkert fiksa det på en annen måte, men dette fungerte for meg.

Heh, ble kanskje litt mer enn... litt. :P Håper du fikk sånn nogelunde svar på det du lurte på.

  • Like 2
Skrevet

Grim er vakker! Og din neste hund må jo hete Gru? :lol:

Dæven, du har jobba med ham! Jeg er imponert over at du orka og klarte det! :thumbsup:

  • Like 2
Skrevet

Hadde jeg kunnet hatt enn hannhund sammen med han, så garantert. :lol:

Og takk! Jeg har lært veldig mye og er fornøyd med resultatet, men neste blir valp. :P

Skrevet

Hadde jeg kunnet hatt enn hannhund sammen med han, så garantert. :lol:

Og takk! Jeg har lært veldig mye og er fornøyd med resultatet, men neste blir valp. :P

Gruella? :innocent:

Skrevet

Jeg syntes det var veldig flott å lese om, så glad jeg spurte og at du orket å skrive så mye.

Jeg tror jeg fremstår som veldig mild her på forumet, men har overhodet ikke noe problem med å skjønne at du måtte tvangsroe / legge han i bakken av og til altså.

Nå er det sånn at 99% av gangene så holder det å være streng i stemmen på mine hunder, så blir de myke som smør og hører etter som bare det, og da sier det seg selv at det er unødvendig å gjøre noe mer. Men jeg vet at ikke alle hunder er sånn, mine er over gjennomsnittet myke tror jeg, ettersom jeg er borti endel andre typer hunder også. Dessuten er det veldig forskjell på å nå inn til en hund og ikke... :)

Jeg spurte jo litt fordi jeg sliter litt med Balrog og fremmede i hundemøter, men det er heldigvis på et litt annet nivå - men noe likt er det jo. Han blir veldig stresset i situasjonen og kan derfor utagere mot tisper også - rett og slett fordi han er så stresset at han ikke får med seg omstendighetene og vurderer ikke om det er grunn til å utagere. Vi jobber på, men alltid kjekt å høre andres erfaringer / hva de har gjort. Takk for at du delte :flowers:

Skrevet

Jeg skulle jo helst ønske at andre ting hadde fungert. Skulle fikse alt med klikker, godbiter, tid og omsorg jeg. Derfor jeg også ventet med munnkurv. Men da han en dag nesten knuste hånden min og fortsatte å glefse rundt seg måtte jeg få han under kontroll og han ble lagt i bakken. Selvforsvar, rett og slett. Han brukte meg som avreageringsfille... Behøvde ikke bruke særlig krefter faktisk, det virket som om han skjønte hva som var i ferd med å skje - og roet seg umidelbart. Jeg satt på huk ved siden av han med en myk hånd på skulderen hans en kort stund før jeg gikk et par meter vekk. Da kjente jeg nemlig at reaksjonen min kom - jeg begynte å sjelve og ble drit forbanna. Da ville jeg ikke lenger ta på han eller påvirke han direkte. Jeg var sint fordi bikkja var idiot, jeg var sint fordi jeg fikk vondt, og jeg var sint fordi jeg hadde lagt han ned. Jeg skulle ikke måtte ty til sånt. Kjempenedelag for min del. Følte meg helt misslykka. Men han ble liggende rolig helt til jeg tok i båndet igjen og inviterte han med meg. Han reise seg rolig og gikk ved siden av meg avslappet hele veien hjem, selv om vi passerte både folk og hunder på 5m avstand. Da holdt det med et lite kremt, og det var første gangen han gikk pent med avslappa kropp i nærheten av andre. Fordi det fikk denne efekten, og fordi det var den eneste måten jeg fikk han til å slappe av igjen - gjentok jeg dette innimellom når han tilta. Og jeg mener tilta, ikke hver gang han reiste bust, bjeffa, hoppa, steila, brøla, knurra, flekka tenner, glefsa osv, men tilta i vinkel uten selvkontroll som alltid resulterte i at jeg ble bitt.

(og nei, dette ække no oppfordring til å legge hunder i bakken - jeg fraråder heller folk å gjøre det - bare så det er sagt)

Avreageringa har heldigvis blitt veldig bra, og nå rister han det umidelbart av seg om vi skulle møte en annen kjekkas som han kjenner han egentlig skulle briska seg litt ovenfor. Er han i rette humør belønner jeg også riktig reaksjon med dralek med båndet - og han får avreagert litt ekstra. Men dette gjør jeg kun hvis han er blid igjen, ikke noe sinna-lek liksom. Og nå som han har jekka seg ned, holder det nesten alltid med kun stemmebruk. Desverre kommer det en overslagshandlig innimellom, selv om det fort vekk går et halvt år eller mer mellom hver gang. Jeg blir like tatt på senga hver gang - og like skuffa. Men da fyller jeg lomma med godbiter, tar med munnkurven og går litt tilbake i treninga. Så går det seg til, bikkja oppfører seg knallbra, og jeg blir like sjokka 6mndr senere. :P

Ja Grim var jo også sånn. Han vurderte ikke situasjonen og brukte ikke nesa. Skulle ta alle han, selv tisper med løpetid og valper under 4mndr... Og mutter syntes det var slemt å kalle bikkja Grim, hehe. :sweat:

Nå har jo jeg bare sett han reagere en gang (på ekeberg vettu), så jeg vet jo ikke hvordan han er, men jeg er sikker på at du løser problemet med Balrog også. Du er kjempeflink og fornuftig, men det tar nok litt tid.

  • Like 1
Skrevet

Ok, litt gøy og da. Se om jeg greier å dele denne videoen. Veldig nyttig triks: http://www.facebook....&type=2 :P

Edit:

<object width="400" height="266" ><param name="allowfullscreen" value="true" /><param name="movie" value="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" /><embed src="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" width="400" height="266"></embed></object>

Funker dette tro...?

Edit 2: eh. nei.

Skrevet

<object width="400" height="266" ><param name="allowfullscreen" value="true" /><param name="movie" value="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" /><embed src="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" width="400" height="266"></embed></object>

Nå tror jeg at jeg fikk det til. :P

Edit: nei. Da gir jeg opp. :aww:

Guest janson
Skrevet

<object width="400" height="266" ><param name="allowfullscreen" value="true" /><param name="movie" value="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" /><embed src="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" width="400" height="266"></embed></object>

Nå tror jeg at jeg fikk det til. :P

Eller ikke. :aww:

Og seriøst, Silje. Du fortjener verdens største sjokoshake + sjokoladekake for den jobben du har gjort med Grim. Det er helt absurd å lese dette du skriver her og sammenligne det med den fine hunden jeg treffer på i gata. :flowers: :flowers:

Skrevet

Eller ikke. :aww:

Og seriøst, Silje. Du fortjener verdens største sjokoshake + sjokoladekake for den jobben du har gjort med Grim. Det er helt absurd å lese dette du skriver her og sammenligne det med den fine hunden jeg treffer på i gata. :flowers: :flowers:

Yay. Stas å høre. Takk. :D

http://www.facebook.com/video/video.php?v=10150480679772527 ok, siste forsøk...?

Skrevet

Jeg har lært veldig mye og er fornøyd med resultatet, men neste blir valp. :P

Den konklusjonen kom jeg også til selvom jeg ikke angrer på å ha overtatt Issi :wub: Var fint å lese hele historien deres. Kjente meg igjen i mye gitt.

siste linken din fungerte btw.

  • Like 1
  • 4 months later...
Skrevet

Ganske fornøyd med Grim i dag. :D Nå føler jeg at det er greit å gå over til kl2.

1. Tannvising - 10

2. Fellesdekk - 10

3. Lineføring - 8,5

4. Dekk fra holdt - 9,5

5. Innkalling - 9

6. Stå under marsj

7. Hinder - 9

8. Avstand - 9

9. Helhet - 10

186,5 poeng og nr 1 av 27. :ahappy:

Legger ut video når den er klar og. Ekkelt å se seg selv, men det får så være. Fint at jeg sørga for å snu meg mot bikkja i en helomvending under lineføringa da, så fikk man dokumentert surringa mi. :aww:

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...