Gå til innhold
Hundesonen.no

Grim & Gru


Grim
 Share

Recommended Posts

Om jeg tar bort de kullene jeg veit han ikke er fra, som er født i 2005, så står vi igjen med:

Fauve Art (Ox G-kullet - der er det forøvrig en Ox Grimstads Zagh)

Certavia (E-kull)

Tikkabi (R-kullet)

Fakaiser (evt en bror av Maverick, han ser ikke helt sånn ut?)

Heierås (bare 1 hann i det kullet, El Carlo)

Red Wolf (Stine, du vet vel her? hehe)

Uten kennelnavn (mora er Fåreelgen's A-Tinka)

Lufaliva (A-kull)

Tikkabi (ja, S-kull denne gangen)

Nangijala (Bn-kull)

Oxmonicks (N-kull)

Woodshine (dansekull - f.eks Riverdance/Tango)

Så kan vi ta bort Fauve Art (snakket med de om han for en stund tilbake), Certavia (3 hanner, en hos oppdretter, en i Finland og en i USA), Heierås, Red Wolf, Lufaliva og Nangijala (For han ser ikke ut som han er fra Bruksmallelinjer for å si det sånn). Han ser heller ikke ut som om han er fra Fakaiser's M kull....

Jeg holder faktisk en knapp på Woodshine kullet. På det bildet som "kristina" har tatt, kan han minne om en bror i det kullet og faren til kullet... Og stripen i brystet har vel gått ganske mye igjen der og :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 193
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg landa litt, og bebisen sover - så da rekker jeg å oppdatere. Turen hjem gikk veldig bra, han sov på fanget hele veien. Første kvelden synes han Grim og Frost var litt skumle, men det s

Introducing Ebène Noir Petit Norwègien - GRU Når jeg innså at jeg ikke kunne vente lenger, men det ikke passet med ny belger, fallt valget ganske enkelt på pyreneisk gjeterhund. En rase jeg har l

Verdens beste Grim har blitt 10 år han. Han nyter pensjonisttilværelsen og har ikke lenger noe til overs for strukturert trening og pirkearbeid. Han er så smart at han VET han er pensjonert. De

Posted Images

Hadde det ikke vært for at broren til Ace ble skutt av naboen, hadde det kunnet vært en mulighet. Men han bodde i Nord Norge. Han var også omplassert en eller to ganger, så man vet aldri. Men man får stole på at oppdretteren til Ace fikk riktig informasjon ang den saken der :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder faktisk en knapp på Woodshine kullet. På det bildet som "kristina" har tatt, kan han minne om en bror i det kullet og faren til kullet... Og stripen i brystet har vel gått ganske mye igjen der og :P

*flir* Hvis det er det kullet, har moren en sånn fin stripe i brystet :ahappy:

Tengell, om du ringer Anne Grete, så kan hun antageligvis hjelpe deg, hun har og en grei oversikt over "resten av belger-Norge". En veldig hyggelig dame, selv om hun stort sett prater som om hun har veldig dårlig tid *ler* Hjemmesiden hennes er www.woodshine.no, der står både mail og telefonnummer - jeg anbefaler å ringe, hun har en litt ustabil internetttilgang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 years later...

Hmm. Er det bare meg eller mangler det noen innlegg her? Får uansett ta en kjapp oppdatering. :D

Grim har jo blitt en knakende flott hund, som bare diller litt en sjelden gang - og det kan jeg leve med. Han er veldig stabil under trening og det er råmoro å kaste seg ut i nye øvelser. Jeg er vel enda mer glad i snarveier enn det bikkja er, og det hender det jeg må betale for senere. Men lærer jeg av det? - næh. Tok en økt her om dagen da jeg fant ut av vi bare skulle prøve oss på inkalling fra dekk med dekk. Jeg la ned bikkja, gikk ifra, kallte inn, ropte dekk og bikkja smallt omtrent i bakken. Sånt er sykt moro!

Vi starta i kl1 på ekeberg i mai og fikk opprykk med 171,5 poeng. Vi startet i kl1 på flateby også og fikk hele 134,5 poeng. :lol: Vi nulla på fellesdekken og det var generelt en skikkelig dårlig dag. Da var det ganske greit av vi fikk 188,5 poeng under klubb-konk. Bare synd resultatet ikke registreres. :P Planen er å starte i kl1 ett par ganger til, fordi jeg vil ha mer erfaring og knekke koden hans - jeg får han nemlig ikke til å gi alt alt han har enda. Jeg må finne ut hvor mye og hvordan jeg skal varme opp for å få han engasjert og våken - uten å brenne opp kruttet. Men vi venter ikke for lenge med å prøve oss i kl2. De fleste øvelsene ser jo greie ut, men ruta må læres, apporten må plukkes og leveres litt penere, dekk med skjult må terpes, og vi må gjøre øvelsene generelt litt penere.

Jeg har jo alt oppnådd mer enn jeg hadde turt å håpe på (for han var virkelig en møkkabikkje) så herfra har vi det bare gøy og tar det som det kommer. Blir det ingen flere opprykk så er det ett fett liksom, selv om det hadde vært gøøøy. :aww:

IMG_1405.jpg

Fin gutt er han. :wub:

_WFG3381.jpg

"I've got an animal between my legs". :lol::shifty::aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin han er :) Dere kler hverandre godt!

Takk, så hyggelig. :D

Fineste Grim! :D Gleder meg til neste stevne og vafler!

Jeg og!

For en solskinnshistorie :) Imponert over dere! :cheer:

Har du lyst å fortelle litt mer om hva du har gjort / når det begynte å gå bedre - hadde alder også noe å si?

Tar det sånn ca fra starten jeg. Er mye lettere å fortelle hele samenhengen. :P

Første halvåret fikk jeg ingen kontakt og han utagerte jo på alt av hunder og skulle beskytte seg selv og meg fra alle folk. Kom de for nerme viste han tydelig trusselsadferd, og hadde bitt om han hadde fått kjangsen. Han fikk åpenbart aldri lov til å komme bort til noen, og det spillte ingen rolle om du var hundevandt. Kommer aldri til å glemme den første episoden da jeg innså hvor ille han faktisk var; Jeg sto utenfor der vi bodde og snakket med naboen, han var den eneste han hadde godkjent (han kunne sikkert lukte at han hadde hatt groenendael før, hehe). Det kom en dame gående mot oss. Hun komplimenterte bikkja og stoppet opp for å hygge-prate. Grim ble helt stiv så jeg fikk han i sitt. Vi sto å snakket da jeg så en flyvende belger i sidesynet - armen min skøyt ut i ren refleks og jeg fikk tak i håndtaket på sæla. Da var Grim ca 4 cm fra ansiktet til dama som han viste alle tennene sine til. Hun hadde holdt på med schäfer i 30 år og oppførte seg helt normalt. Jeg var mildt sagt i sjokk etterpå.

Oppnådde aldri kontakt med han når det var andre innen synsrekke. Alle var potensielle trusseler, og han speidet etter hunder. Utagerte når han så noen, selv om de var 50m unna eller mer. Prøvde kemisk kastrering etter et halvt år, som jeg merket efekten av etter to dager. Når det ble mindre hormoner oppå usikkerheten nådde jeg omsider gjennom og vi jobba dagelig med kontakt og ignorering. Vi ungikk hunder noen dager, og oppsøkte de andre. Vi gikk ofte en tur i sæle først der vi ungikk alt og alle og han fikk bruke opp litt av energien, for så å gå en treningsrunde rett etterpå i halsbånd da jeg ba om og belønnet kontakt hele veien. Det var sånn jeg greide å holde på han i starten og fikk de første vellykkede passeringene av folk - og etterhvert hunder på lang avstand. I tillegg fikk han mange timers tur, gjorde mange øvelser for å styrke selvtilitten, og trente tulle-lydighet. Måtte også jobbe med håndtering og seperasjonsangst. Vi gikk også turer på nattan sånn at han kunne få løpe løs. :P Sleit lenge med overslagshandlinger og kom hjem med nye blåmerker hver dag i møkkaperioder. I visse tilfeller ble han så krakilsk at jeg måtte legge han ned i bakken. Synd, men det var den eneste måten jeg fikk kontroll på han. Det går heldigvis lenge mellom hver gang. Kjøpte omsider munnkurv (som jeg burde gjort mye tidligere, men annså det som et nederlag og utsatte det) som jeg tar frem enda om det er en dårlig periode. Da setter jeg den på før vi passerer en hund - går helt vanlig med slakt bånd og ignorerer bikkja, og tar den av etterpå. Fungerer bra.

Nå er han jo 6år, og har helt klart landet og blitt mer fornuftig. Det meste løsnet for litt over året siden og nå tror jeg han er så bra som jeg kan greie å få til. Vi kom til en periode da det var naturlig å slutte med belønning på tur, og heller kreve at han oppfører seg. Det hjalp også å flytte til et roligere nabolag. Har dog alltid godis med når han er løs.

Før reagerte han umiddelbart - nå vurderer han hvertfall situasjonen først. Han er fremdeles en dust, og oppfordrer til bråk om han møter en likesinnet - men han mener det ikke like seriøst lenger og er stort sett enkel å avbryte. Nå er turene behagelige og 99% av alle passeringer går knirkefritt selv om han ikke alltid er så pen i språket (stirrer, litt høy hale ol). Han er eksemplarisk med valper og han får hilse på utvalgte tisper eller venner i nabolaget. Folk har han nå et avslappet forhold til, men svært få får hilse på han. Litt fordi jeg kan bli litt anspent, litt fordi han ikke har noe glede av det, og litt fordi jeg ikke gidder. Folk med hund blir stort sett godkjent umidelbart, men du må ha hunden med deg altså, hehe. Kun folk som er forberedt på å følge instrukser (ikke bøye seg over, stå rolig og la han snuse først, ikke klappe oppå hodet, og ignorere om han skulle trekke seg og bjeffe) får hilse på han ute. Folk som kommer på besøk blir godkjent etter en stund. Han må ligge rolig til alle har satt seg og han har roet seg ned. Han går ikke lenger på, men sier heller ifra med et bjeff om han er ukomfortabel og rygger unna. Lar man seg ikke vippe av pinnen men forholder seg rolig - er alt fint og flott og han slenger rumpa bort for litt kos. Han er blitt veldig bra på dette området altså, men jeg stoler ikke 100% på han og gidder ikke "utfordre sjebnen".

Dette ble kanskje noe annet enn du spurte om, hehe. Men en million godbiter, ikke måtte forholde seg til folk eller hilse på hunder, positiv trening så langt det gikk, koreksjon der jeg så det nødvendig og munnkurv ved behov ble løsningen, og det tok ca to år.

Sikkert flere som henger seg opp i dette med "alfarull", men det var overhode ikke dominans som gikk gjennom hodet mitt da - det var å få roet ned en krakilsk hund som beit rundt og som gikk i helspenn en halvtime etter utbruddet og fikk overslagshandling på ny om han skvatt (om en fugl letta, det kom noen brått rundt et hjørne osv). Andre kunne sikkert fiksa det på en annen måte, men dette fungerte for meg.

Heh, ble kanskje litt mer enn... litt. :P Håper du fikk sånn nogelunde svar på det du lurte på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det var veldig flott å lese om, så glad jeg spurte og at du orket å skrive så mye.

Jeg tror jeg fremstår som veldig mild her på forumet, men har overhodet ikke noe problem med å skjønne at du måtte tvangsroe / legge han i bakken av og til altså.

Nå er det sånn at 99% av gangene så holder det å være streng i stemmen på mine hunder, så blir de myke som smør og hører etter som bare det, og da sier det seg selv at det er unødvendig å gjøre noe mer. Men jeg vet at ikke alle hunder er sånn, mine er over gjennomsnittet myke tror jeg, ettersom jeg er borti endel andre typer hunder også. Dessuten er det veldig forskjell på å nå inn til en hund og ikke... :)

Jeg spurte jo litt fordi jeg sliter litt med Balrog og fremmede i hundemøter, men det er heldigvis på et litt annet nivå - men noe likt er det jo. Han blir veldig stresset i situasjonen og kan derfor utagere mot tisper også - rett og slett fordi han er så stresset at han ikke får med seg omstendighetene og vurderer ikke om det er grunn til å utagere. Vi jobber på, men alltid kjekt å høre andres erfaringer / hva de har gjort. Takk for at du delte :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle jo helst ønske at andre ting hadde fungert. Skulle fikse alt med klikker, godbiter, tid og omsorg jeg. Derfor jeg også ventet med munnkurv. Men da han en dag nesten knuste hånden min og fortsatte å glefse rundt seg måtte jeg få han under kontroll og han ble lagt i bakken. Selvforsvar, rett og slett. Han brukte meg som avreageringsfille... Behøvde ikke bruke særlig krefter faktisk, det virket som om han skjønte hva som var i ferd med å skje - og roet seg umidelbart. Jeg satt på huk ved siden av han med en myk hånd på skulderen hans en kort stund før jeg gikk et par meter vekk. Da kjente jeg nemlig at reaksjonen min kom - jeg begynte å sjelve og ble drit forbanna. Da ville jeg ikke lenger ta på han eller påvirke han direkte. Jeg var sint fordi bikkja var idiot, jeg var sint fordi jeg fikk vondt, og jeg var sint fordi jeg hadde lagt han ned. Jeg skulle ikke måtte ty til sånt. Kjempenedelag for min del. Følte meg helt misslykka. Men han ble liggende rolig helt til jeg tok i båndet igjen og inviterte han med meg. Han reise seg rolig og gikk ved siden av meg avslappet hele veien hjem, selv om vi passerte både folk og hunder på 5m avstand. Da holdt det med et lite kremt, og det var første gangen han gikk pent med avslappa kropp i nærheten av andre. Fordi det fikk denne efekten, og fordi det var den eneste måten jeg fikk han til å slappe av igjen - gjentok jeg dette innimellom når han tilta. Og jeg mener tilta, ikke hver gang han reiste bust, bjeffa, hoppa, steila, brøla, knurra, flekka tenner, glefsa osv, men tilta i vinkel uten selvkontroll som alltid resulterte i at jeg ble bitt.

(og nei, dette ække no oppfordring til å legge hunder i bakken - jeg fraråder heller folk å gjøre det - bare så det er sagt)

Avreageringa har heldigvis blitt veldig bra, og nå rister han det umidelbart av seg om vi skulle møte en annen kjekkas som han kjenner han egentlig skulle briska seg litt ovenfor. Er han i rette humør belønner jeg også riktig reaksjon med dralek med båndet - og han får avreagert litt ekstra. Men dette gjør jeg kun hvis han er blid igjen, ikke noe sinna-lek liksom. Og nå som han har jekka seg ned, holder det nesten alltid med kun stemmebruk. Desverre kommer det en overslagshandlig innimellom, selv om det fort vekk går et halvt år eller mer mellom hver gang. Jeg blir like tatt på senga hver gang - og like skuffa. Men da fyller jeg lomma med godbiter, tar med munnkurven og går litt tilbake i treninga. Så går det seg til, bikkja oppfører seg knallbra, og jeg blir like sjokka 6mndr senere. :P

Ja Grim var jo også sånn. Han vurderte ikke situasjonen og brukte ikke nesa. Skulle ta alle han, selv tisper med løpetid og valper under 4mndr... Og mutter syntes det var slemt å kalle bikkja Grim, hehe. :sweat:

Nå har jo jeg bare sett han reagere en gang (på ekeberg vettu), så jeg vet jo ikke hvordan han er, men jeg er sikker på at du løser problemet med Balrog også. Du er kjempeflink og fornuftig, men det tar nok litt tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, litt gøy og da. Se om jeg greier å dele denne videoen. Veldig nyttig triks: http://www.facebook....&type=2 :P

Edit:

<object width="400" height="266" ><param name="allowfullscreen" value="true" /><param name="movie" value="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" /><embed src="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" width="400" height="266"></embed></object>

Funker dette tro...?

Edit 2: eh. nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<object width="400" height="266" ><param name="allowfullscreen" value="true" /><param name="movie" value="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" /><embed src="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" width="400" height="266"></embed></object>

Nå tror jeg at jeg fikk det til. :P

Edit: nei. Da gir jeg opp. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

<object width="400" height="266" ><param name="allowfullscreen" value="true" /><param name="movie" value="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" /><embed src="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" width="400" height="266"></embed></object>

Nå tror jeg at jeg fikk det til. :P

Eller ikke. :aww:

Og seriøst, Silje. Du fortjener verdens største sjokoshake + sjokoladekake for den jobben du har gjort med Grim. Det er helt absurd å lese dette du skriver her og sammenligne det med den fine hunden jeg treffer på i gata. :flowers: :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller ikke. :aww:

Og seriøst, Silje. Du fortjener verdens største sjokoshake + sjokoladekake for den jobben du har gjort med Grim. Det er helt absurd å lese dette du skriver her og sammenligne det med den fine hunden jeg treffer på i gata. :flowers: :flowers:

Yay. Stas å høre. Takk. :D

http://www.facebook.com/video/video.php?v=10150480679772527 ok, siste forsøk...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært veldig mye og er fornøyd med resultatet, men neste blir valp. :P

Den konklusjonen kom jeg også til selvom jeg ikke angrer på å ha overtatt Issi :wub: Var fint å lese hele historien deres. Kjente meg igjen i mye gitt.

siste linken din fungerte btw.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Ganske fornøyd med Grim i dag. :D Nå føler jeg at det er greit å gå over til kl2.

1. Tannvising - 10

2. Fellesdekk - 10

3. Lineføring - 8,5

4. Dekk fra holdt - 9,5

5. Innkalling - 9

6. Stå under marsj

7. Hinder - 9

8. Avstand - 9

9. Helhet - 10

186,5 poeng og nr 1 av 27. :ahappy:

Legger ut video når den er klar og. Ekkelt å se seg selv, men det får så være. Fint at jeg sørga for å snu meg mot bikkja i en helomvending under lineføringa da, så fikk man dokumentert surringa mi. :aww:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...