Gå til innhold
Hundesonen.no

Grim & Gru


Grim
 Share

Recommended Posts

Om jeg tar bort de kullene jeg veit han ikke er fra, som er født i 2005, så står vi igjen med:

Fauve Art (Ox G-kullet - der er det forøvrig en Ox Grimstads Zagh)

Certavia (E-kull)

Tikkabi (R-kullet)

Fakaiser (evt en bror av Maverick, han ser ikke helt sånn ut?)

Heierås (bare 1 hann i det kullet, El Carlo)

Red Wolf (Stine, du vet vel her? hehe)

Uten kennelnavn (mora er Fåreelgen's A-Tinka)

Lufaliva (A-kull)

Tikkabi (ja, S-kull denne gangen)

Nangijala (Bn-kull)

Oxmonicks (N-kull)

Woodshine (dansekull - f.eks Riverdance/Tango)

Så kan vi ta bort Fauve Art (snakket med de om han for en stund tilbake), Certavia (3 hanner, en hos oppdretter, en i Finland og en i USA), Heierås, Red Wolf, Lufaliva og Nangijala (For han ser ikke ut som han er fra Bruksmallelinjer for å si det sånn). Han ser heller ikke ut som om han er fra Fakaiser's M kull....

Jeg holder faktisk en knapp på Woodshine kullet. På det bildet som "kristina" har tatt, kan han minne om en bror i det kullet og faren til kullet... Og stripen i brystet har vel gått ganske mye igjen der og :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 193
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg landa litt, og bebisen sover - så da rekker jeg å oppdatere. Turen hjem gikk veldig bra, han sov på fanget hele veien. Første kvelden synes han Grim og Frost var litt skumle, men det s

Introducing Ebène Noir Petit Norwègien - GRU Når jeg innså at jeg ikke kunne vente lenger, men det ikke passet med ny belger, fallt valget ganske enkelt på pyreneisk gjeterhund. En rase jeg har l

Verdens beste Grim har blitt 10 år han. Han nyter pensjonisttilværelsen og har ikke lenger noe til overs for strukturert trening og pirkearbeid. Han er så smart at han VET han er pensjonert. De

Posted Images

Hadde det ikke vært for at broren til Ace ble skutt av naboen, hadde det kunnet vært en mulighet. Men han bodde i Nord Norge. Han var også omplassert en eller to ganger, så man vet aldri. Men man får stole på at oppdretteren til Ace fikk riktig informasjon ang den saken der :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder faktisk en knapp på Woodshine kullet. På det bildet som "kristina" har tatt, kan han minne om en bror i det kullet og faren til kullet... Og stripen i brystet har vel gått ganske mye igjen der og :P

*flir* Hvis det er det kullet, har moren en sånn fin stripe i brystet :ahappy:

Tengell, om du ringer Anne Grete, så kan hun antageligvis hjelpe deg, hun har og en grei oversikt over "resten av belger-Norge". En veldig hyggelig dame, selv om hun stort sett prater som om hun har veldig dårlig tid *ler* Hjemmesiden hennes er www.woodshine.no, der står både mail og telefonnummer - jeg anbefaler å ringe, hun har en litt ustabil internetttilgang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 years later...

Hmm. Er det bare meg eller mangler det noen innlegg her? Får uansett ta en kjapp oppdatering. :D

Grim har jo blitt en knakende flott hund, som bare diller litt en sjelden gang - og det kan jeg leve med. Han er veldig stabil under trening og det er råmoro å kaste seg ut i nye øvelser. Jeg er vel enda mer glad i snarveier enn det bikkja er, og det hender det jeg må betale for senere. Men lærer jeg av det? - næh. Tok en økt her om dagen da jeg fant ut av vi bare skulle prøve oss på inkalling fra dekk med dekk. Jeg la ned bikkja, gikk ifra, kallte inn, ropte dekk og bikkja smallt omtrent i bakken. Sånt er sykt moro!

Vi starta i kl1 på ekeberg i mai og fikk opprykk med 171,5 poeng. Vi startet i kl1 på flateby også og fikk hele 134,5 poeng. :lol: Vi nulla på fellesdekken og det var generelt en skikkelig dårlig dag. Da var det ganske greit av vi fikk 188,5 poeng under klubb-konk. Bare synd resultatet ikke registreres. :P Planen er å starte i kl1 ett par ganger til, fordi jeg vil ha mer erfaring og knekke koden hans - jeg får han nemlig ikke til å gi alt alt han har enda. Jeg må finne ut hvor mye og hvordan jeg skal varme opp for å få han engasjert og våken - uten å brenne opp kruttet. Men vi venter ikke for lenge med å prøve oss i kl2. De fleste øvelsene ser jo greie ut, men ruta må læres, apporten må plukkes og leveres litt penere, dekk med skjult må terpes, og vi må gjøre øvelsene generelt litt penere.

Jeg har jo alt oppnådd mer enn jeg hadde turt å håpe på (for han var virkelig en møkkabikkje) så herfra har vi det bare gøy og tar det som det kommer. Blir det ingen flere opprykk så er det ett fett liksom, selv om det hadde vært gøøøy. :aww:

IMG_1405.jpg

Fin gutt er han. :wub:

_WFG3381.jpg

"I've got an animal between my legs". :lol::shifty::aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin han er :) Dere kler hverandre godt!

Takk, så hyggelig. :D

Fineste Grim! :D Gleder meg til neste stevne og vafler!

Jeg og!

For en solskinnshistorie :) Imponert over dere! :cheer:

Har du lyst å fortelle litt mer om hva du har gjort / når det begynte å gå bedre - hadde alder også noe å si?

Tar det sånn ca fra starten jeg. Er mye lettere å fortelle hele samenhengen. :P

Første halvåret fikk jeg ingen kontakt og han utagerte jo på alt av hunder og skulle beskytte seg selv og meg fra alle folk. Kom de for nerme viste han tydelig trusselsadferd, og hadde bitt om han hadde fått kjangsen. Han fikk åpenbart aldri lov til å komme bort til noen, og det spillte ingen rolle om du var hundevandt. Kommer aldri til å glemme den første episoden da jeg innså hvor ille han faktisk var; Jeg sto utenfor der vi bodde og snakket med naboen, han var den eneste han hadde godkjent (han kunne sikkert lukte at han hadde hatt groenendael før, hehe). Det kom en dame gående mot oss. Hun komplimenterte bikkja og stoppet opp for å hygge-prate. Grim ble helt stiv så jeg fikk han i sitt. Vi sto å snakket da jeg så en flyvende belger i sidesynet - armen min skøyt ut i ren refleks og jeg fikk tak i håndtaket på sæla. Da var Grim ca 4 cm fra ansiktet til dama som han viste alle tennene sine til. Hun hadde holdt på med schäfer i 30 år og oppførte seg helt normalt. Jeg var mildt sagt i sjokk etterpå.

Oppnådde aldri kontakt med han når det var andre innen synsrekke. Alle var potensielle trusseler, og han speidet etter hunder. Utagerte når han så noen, selv om de var 50m unna eller mer. Prøvde kemisk kastrering etter et halvt år, som jeg merket efekten av etter to dager. Når det ble mindre hormoner oppå usikkerheten nådde jeg omsider gjennom og vi jobba dagelig med kontakt og ignorering. Vi ungikk hunder noen dager, og oppsøkte de andre. Vi gikk ofte en tur i sæle først der vi ungikk alt og alle og han fikk bruke opp litt av energien, for så å gå en treningsrunde rett etterpå i halsbånd da jeg ba om og belønnet kontakt hele veien. Det var sånn jeg greide å holde på han i starten og fikk de første vellykkede passeringene av folk - og etterhvert hunder på lang avstand. I tillegg fikk han mange timers tur, gjorde mange øvelser for å styrke selvtilitten, og trente tulle-lydighet. Måtte også jobbe med håndtering og seperasjonsangst. Vi gikk også turer på nattan sånn at han kunne få løpe løs. :P Sleit lenge med overslagshandlinger og kom hjem med nye blåmerker hver dag i møkkaperioder. I visse tilfeller ble han så krakilsk at jeg måtte legge han ned i bakken. Synd, men det var den eneste måten jeg fikk kontroll på han. Det går heldigvis lenge mellom hver gang. Kjøpte omsider munnkurv (som jeg burde gjort mye tidligere, men annså det som et nederlag og utsatte det) som jeg tar frem enda om det er en dårlig periode. Da setter jeg den på før vi passerer en hund - går helt vanlig med slakt bånd og ignorerer bikkja, og tar den av etterpå. Fungerer bra.

Nå er han jo 6år, og har helt klart landet og blitt mer fornuftig. Det meste løsnet for litt over året siden og nå tror jeg han er så bra som jeg kan greie å få til. Vi kom til en periode da det var naturlig å slutte med belønning på tur, og heller kreve at han oppfører seg. Det hjalp også å flytte til et roligere nabolag. Har dog alltid godis med når han er løs.

Før reagerte han umiddelbart - nå vurderer han hvertfall situasjonen først. Han er fremdeles en dust, og oppfordrer til bråk om han møter en likesinnet - men han mener det ikke like seriøst lenger og er stort sett enkel å avbryte. Nå er turene behagelige og 99% av alle passeringer går knirkefritt selv om han ikke alltid er så pen i språket (stirrer, litt høy hale ol). Han er eksemplarisk med valper og han får hilse på utvalgte tisper eller venner i nabolaget. Folk har han nå et avslappet forhold til, men svært få får hilse på han. Litt fordi jeg kan bli litt anspent, litt fordi han ikke har noe glede av det, og litt fordi jeg ikke gidder. Folk med hund blir stort sett godkjent umidelbart, men du må ha hunden med deg altså, hehe. Kun folk som er forberedt på å følge instrukser (ikke bøye seg over, stå rolig og la han snuse først, ikke klappe oppå hodet, og ignorere om han skulle trekke seg og bjeffe) får hilse på han ute. Folk som kommer på besøk blir godkjent etter en stund. Han må ligge rolig til alle har satt seg og han har roet seg ned. Han går ikke lenger på, men sier heller ifra med et bjeff om han er ukomfortabel og rygger unna. Lar man seg ikke vippe av pinnen men forholder seg rolig - er alt fint og flott og han slenger rumpa bort for litt kos. Han er blitt veldig bra på dette området altså, men jeg stoler ikke 100% på han og gidder ikke "utfordre sjebnen".

Dette ble kanskje noe annet enn du spurte om, hehe. Men en million godbiter, ikke måtte forholde seg til folk eller hilse på hunder, positiv trening så langt det gikk, koreksjon der jeg så det nødvendig og munnkurv ved behov ble løsningen, og det tok ca to år.

Sikkert flere som henger seg opp i dette med "alfarull", men det var overhode ikke dominans som gikk gjennom hodet mitt da - det var å få roet ned en krakilsk hund som beit rundt og som gikk i helspenn en halvtime etter utbruddet og fikk overslagshandling på ny om han skvatt (om en fugl letta, det kom noen brått rundt et hjørne osv). Andre kunne sikkert fiksa det på en annen måte, men dette fungerte for meg.

Heh, ble kanskje litt mer enn... litt. :P Håper du fikk sånn nogelunde svar på det du lurte på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det var veldig flott å lese om, så glad jeg spurte og at du orket å skrive så mye.

Jeg tror jeg fremstår som veldig mild her på forumet, men har overhodet ikke noe problem med å skjønne at du måtte tvangsroe / legge han i bakken av og til altså.

Nå er det sånn at 99% av gangene så holder det å være streng i stemmen på mine hunder, så blir de myke som smør og hører etter som bare det, og da sier det seg selv at det er unødvendig å gjøre noe mer. Men jeg vet at ikke alle hunder er sånn, mine er over gjennomsnittet myke tror jeg, ettersom jeg er borti endel andre typer hunder også. Dessuten er det veldig forskjell på å nå inn til en hund og ikke... :)

Jeg spurte jo litt fordi jeg sliter litt med Balrog og fremmede i hundemøter, men det er heldigvis på et litt annet nivå - men noe likt er det jo. Han blir veldig stresset i situasjonen og kan derfor utagere mot tisper også - rett og slett fordi han er så stresset at han ikke får med seg omstendighetene og vurderer ikke om det er grunn til å utagere. Vi jobber på, men alltid kjekt å høre andres erfaringer / hva de har gjort. Takk for at du delte :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle jo helst ønske at andre ting hadde fungert. Skulle fikse alt med klikker, godbiter, tid og omsorg jeg. Derfor jeg også ventet med munnkurv. Men da han en dag nesten knuste hånden min og fortsatte å glefse rundt seg måtte jeg få han under kontroll og han ble lagt i bakken. Selvforsvar, rett og slett. Han brukte meg som avreageringsfille... Behøvde ikke bruke særlig krefter faktisk, det virket som om han skjønte hva som var i ferd med å skje - og roet seg umidelbart. Jeg satt på huk ved siden av han med en myk hånd på skulderen hans en kort stund før jeg gikk et par meter vekk. Da kjente jeg nemlig at reaksjonen min kom - jeg begynte å sjelve og ble drit forbanna. Da ville jeg ikke lenger ta på han eller påvirke han direkte. Jeg var sint fordi bikkja var idiot, jeg var sint fordi jeg fikk vondt, og jeg var sint fordi jeg hadde lagt han ned. Jeg skulle ikke måtte ty til sånt. Kjempenedelag for min del. Følte meg helt misslykka. Men han ble liggende rolig helt til jeg tok i båndet igjen og inviterte han med meg. Han reise seg rolig og gikk ved siden av meg avslappet hele veien hjem, selv om vi passerte både folk og hunder på 5m avstand. Da holdt det med et lite kremt, og det var første gangen han gikk pent med avslappa kropp i nærheten av andre. Fordi det fikk denne efekten, og fordi det var den eneste måten jeg fikk han til å slappe av igjen - gjentok jeg dette innimellom når han tilta. Og jeg mener tilta, ikke hver gang han reiste bust, bjeffa, hoppa, steila, brøla, knurra, flekka tenner, glefsa osv, men tilta i vinkel uten selvkontroll som alltid resulterte i at jeg ble bitt.

(og nei, dette ække no oppfordring til å legge hunder i bakken - jeg fraråder heller folk å gjøre det - bare så det er sagt)

Avreageringa har heldigvis blitt veldig bra, og nå rister han det umidelbart av seg om vi skulle møte en annen kjekkas som han kjenner han egentlig skulle briska seg litt ovenfor. Er han i rette humør belønner jeg også riktig reaksjon med dralek med båndet - og han får avreagert litt ekstra. Men dette gjør jeg kun hvis han er blid igjen, ikke noe sinna-lek liksom. Og nå som han har jekka seg ned, holder det nesten alltid med kun stemmebruk. Desverre kommer det en overslagshandlig innimellom, selv om det fort vekk går et halvt år eller mer mellom hver gang. Jeg blir like tatt på senga hver gang - og like skuffa. Men da fyller jeg lomma med godbiter, tar med munnkurven og går litt tilbake i treninga. Så går det seg til, bikkja oppfører seg knallbra, og jeg blir like sjokka 6mndr senere. :P

Ja Grim var jo også sånn. Han vurderte ikke situasjonen og brukte ikke nesa. Skulle ta alle han, selv tisper med løpetid og valper under 4mndr... Og mutter syntes det var slemt å kalle bikkja Grim, hehe. :sweat:

Nå har jo jeg bare sett han reagere en gang (på ekeberg vettu), så jeg vet jo ikke hvordan han er, men jeg er sikker på at du løser problemet med Balrog også. Du er kjempeflink og fornuftig, men det tar nok litt tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, litt gøy og da. Se om jeg greier å dele denne videoen. Veldig nyttig triks: http://www.facebook....&type=2 :P

Edit:

<object width="400" height="266" ><param name="allowfullscreen" value="true" /><param name="movie" value="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" /><embed src="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" width="400" height="266"></embed></object>

Funker dette tro...?

Edit 2: eh. nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<object width="400" height="266" ><param name="allowfullscreen" value="true" /><param name="movie" value="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" /><embed src="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" width="400" height="266"></embed></object>

Nå tror jeg at jeg fikk det til. :P

Edit: nei. Da gir jeg opp. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

<object width="400" height="266" ><param name="allowfullscreen" value="true" /><param name="movie" value="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" /><embed src="http://www.facebook.com/v/10150480679772527" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" width="400" height="266"></embed></object>

Nå tror jeg at jeg fikk det til. :P

Eller ikke. :aww:

Og seriøst, Silje. Du fortjener verdens største sjokoshake + sjokoladekake for den jobben du har gjort med Grim. Det er helt absurd å lese dette du skriver her og sammenligne det med den fine hunden jeg treffer på i gata. :flowers: :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller ikke. :aww:

Og seriøst, Silje. Du fortjener verdens største sjokoshake + sjokoladekake for den jobben du har gjort med Grim. Det er helt absurd å lese dette du skriver her og sammenligne det med den fine hunden jeg treffer på i gata. :flowers: :flowers:

Yay. Stas å høre. Takk. :D

http://www.facebook.com/video/video.php?v=10150480679772527 ok, siste forsøk...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært veldig mye og er fornøyd med resultatet, men neste blir valp. :P

Den konklusjonen kom jeg også til selvom jeg ikke angrer på å ha overtatt Issi :wub: Var fint å lese hele historien deres. Kjente meg igjen i mye gitt.

siste linken din fungerte btw.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Ganske fornøyd med Grim i dag. :D Nå føler jeg at det er greit å gå over til kl2.

1. Tannvising - 10

2. Fellesdekk - 10

3. Lineføring - 8,5

4. Dekk fra holdt - 9,5

5. Innkalling - 9

6. Stå under marsj

7. Hinder - 9

8. Avstand - 9

9. Helhet - 10

186,5 poeng og nr 1 av 27. :ahappy:

Legger ut video når den er klar og. Ekkelt å se seg selv, men det får så være. Fint at jeg sørga for å snu meg mot bikkja i en helomvending under lineføringa da, så fikk man dokumentert surringa mi. :aww:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...