Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis man skal skaffe hund nr to...


Linda Kristin

Recommended Posts

Skrevet

Ut av rein nysgjerrighet lurer jeg på når det er "best" å skaffe seg hund nr to. Hvis jeg kn bruke meg som et eksempel så er Cesar 18 uker og ikke gamle karen, men i fremtiden ønsker vi oss en hund til. Lurer da på når man burde gjøre dette. I forhold til den man har fra før og den nye valpen.

Mvh Linda :)

Skrevet

Jeg for min del ønsket å ha to hunder som var i nogenlunde lik alder, slik at den yngste ikke skulle herje med en som begynte å bli gammel. Samtidig ville jeg ikke ha to hunder som var valp samtidig heller. Nå er den eldste hunden grei å ha med å gjøre i tillegg. Men ja, jeg begynte å planlegge hund nr. 2 da den eldste var cirka 1, 5 år, og valpen kom i hus da den eldste var 3 måneder fra å være to år. Her fungerer det akkurat slik jeg hadde håpet på. Den eldste er såpass ung til sinns og leken at hun ikke blir "lei" av den yngste, men samtidig såpass voksen at hun ikke lar seg lede med på all slags moro :)

Skrevet

Vel, selv da jeg fikk valp da hunden min var 10 år gammel, så var eldstehunden med på mye lek med valpen, og hadde nok vært med på enda mer, hadde det ikke vist seg at han var syk.

Jeg vil anbefale å vente til eldstemann er 2-3 år. Det kan høres lenge ut, men to unge og viltre krabater kan bli litt mye for de fleste. Men det er selvsagt ingen fasit når det gjelder dette, både lengre eller kortere kan være riktig for dere.

Skrevet

Takker for svar begge to.

Kommer til å vente en stund for to unghunder vet jeg ærlig ikke om jeg kan oppdra samtidig og derfor er det kjekt at folk legger ut sine erfaringer.

Vil jo at, når vi skaffer oss en til, det skal gå så smooth som mulig. Og at de i all hovedsak vil ha hverandre og komme godt overens. Hunder er kanskje ikke like sære som katter..hehe :):D

Skrevet

Noen får to valper samtidig, så det kommer vel an på hvor mye arbeid man orker å legge i det. To unghunder er mye mer jobb. Jeg syns selv av en voksen hund er best, en som er ferdig med alt av pubertet og har litt livserfaring. Så kan man få mye hjelp av den voksne til å oppdra den lille. Min hun er snart 5 år, og syns det er passelig alder å få ny hund. :)

Skrevet

Vi har to helsøsken fra gjenparringer. Den eldste, hannhunden, var nesten 2 år gammel da vi fikk tispevalpen. Fungerer greit her, men de raser mye. Nå er han 3 år, og hun 1. Han sier i fra til henne når hun er slitsom, men de er glade i hverandre :rolleyes:

Skrevet

Vi har en kar på 20 mnd da vi fikk hund nr to, som da var samme rase men 3 år eldre.

Og det har fungert kjempe fint her. To unghunder hadde jeg ikke orket tror jeg. Da hadde jeg ventet til han var 3 år i alle fall!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...