Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis man skal skaffe hund nr to...


Linda Kristin

Recommended Posts

Skrevet

Ut av rein nysgjerrighet lurer jeg på når det er "best" å skaffe seg hund nr to. Hvis jeg kn bruke meg som et eksempel så er Cesar 18 uker og ikke gamle karen, men i fremtiden ønsker vi oss en hund til. Lurer da på når man burde gjøre dette. I forhold til den man har fra før og den nye valpen.

Mvh Linda :)

Skrevet

Jeg for min del ønsket å ha to hunder som var i nogenlunde lik alder, slik at den yngste ikke skulle herje med en som begynte å bli gammel. Samtidig ville jeg ikke ha to hunder som var valp samtidig heller. Nå er den eldste hunden grei å ha med å gjøre i tillegg. Men ja, jeg begynte å planlegge hund nr. 2 da den eldste var cirka 1, 5 år, og valpen kom i hus da den eldste var 3 måneder fra å være to år. Her fungerer det akkurat slik jeg hadde håpet på. Den eldste er såpass ung til sinns og leken at hun ikke blir "lei" av den yngste, men samtidig såpass voksen at hun ikke lar seg lede med på all slags moro :)

Skrevet

Vel, selv da jeg fikk valp da hunden min var 10 år gammel, så var eldstehunden med på mye lek med valpen, og hadde nok vært med på enda mer, hadde det ikke vist seg at han var syk.

Jeg vil anbefale å vente til eldstemann er 2-3 år. Det kan høres lenge ut, men to unge og viltre krabater kan bli litt mye for de fleste. Men det er selvsagt ingen fasit når det gjelder dette, både lengre eller kortere kan være riktig for dere.

Skrevet

Takker for svar begge to.

Kommer til å vente en stund for to unghunder vet jeg ærlig ikke om jeg kan oppdra samtidig og derfor er det kjekt at folk legger ut sine erfaringer.

Vil jo at, når vi skaffer oss en til, det skal gå så smooth som mulig. Og at de i all hovedsak vil ha hverandre og komme godt overens. Hunder er kanskje ikke like sære som katter..hehe :):D

Skrevet

Noen får to valper samtidig, så det kommer vel an på hvor mye arbeid man orker å legge i det. To unghunder er mye mer jobb. Jeg syns selv av en voksen hund er best, en som er ferdig med alt av pubertet og har litt livserfaring. Så kan man få mye hjelp av den voksne til å oppdra den lille. Min hun er snart 5 år, og syns det er passelig alder å få ny hund. :)

Skrevet

Vi har to helsøsken fra gjenparringer. Den eldste, hannhunden, var nesten 2 år gammel da vi fikk tispevalpen. Fungerer greit her, men de raser mye. Nå er han 3 år, og hun 1. Han sier i fra til henne når hun er slitsom, men de er glade i hverandre :rolleyes:

Skrevet

Vi har en kar på 20 mnd da vi fikk hund nr to, som da var samme rase men 3 år eldre.

Og det har fungert kjempe fint her. To unghunder hadde jeg ikke orket tror jeg. Da hadde jeg ventet til han var 3 år i alle fall!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...