Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakampfille med visse krav


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Hunden begynner å vise mer lekelyst igjen, og jeg tenkte jeg skulle utnytte det og kjøpe inn en drakampleke som er optimal for henne. Det vil si at den:

- har mykt, men allikevel holdbart, bitemateriale. Hun har overbitt (vanskelig for å holde igjen ting), er labrador (mykt bitt) og har ikke maksimal lekelyst, så om det hun skal bite i er mykt så blir alt 10 000 ganger bedre.

- er mulig å holde i (for meg altså) på begge sider av der bikkja biter fast. Da blir presset jevnere, det blir lettere for Tinka å dra, og dermed blir hun mer giret.

- ikke er alt for stor

- ikke er alt for dyr

Noen som har tips? Enten nettbutikker eller produsenter som holder til i dyrebutikker i Trondheim eller kommer til NKK Hamar.

Skrevet

Kjøp et billig fleecepledd, klipp det opp i ca 5 cm brede strimler og flett det sammen. Lag ev knuter på fletten. Da får du fargen, lengden, tykkelsen og mykheten akkurat slik du vil :console:

Skrevet

Jeg har et langt mykt biteskinn (semska skinn) med "håndtak" på til Blondie.. Det er veldig mykt og fint.. Kjøpte det på Buster Zoo i Ski og ga vel rundt 200 kr.. men Blondie er mere sånn at hun liker å henge fast med tennene i bånd/draleker hun. Så det som fungerer best her er rett og slett et veldig tynt, mykt skinnbånd som jeg surret sammen og slått en knute på midten på. Den fungerer supert som belønningsleke her :console:

Skrevet

Bruker små, eller oppklippte håndklær til Fenris, evt kjøkkenhåndklær. Koster minimalt, er veldig vaskbare, og ikke minst myyye kulere en alle andre dyre filler, sier Fenris. Holdbarheten er kanskje ikke den beste, men nå henger Fenris VELDIG i filla når han henger. Buksebein eller andre oppbrukte klær er også toppers her i gården.

Skrevet

Foreløpig har jeg benyttet meg av lange remser som jeg har strikket av tykt garn for så å tove dem etterpå (så de er litt holdbare), og siden det tross alt fungerer ganske greit og er billig, kan jeg kanskje bare fortsette med det siden jeg ikke umiddelbart fant noe bedre alternativ her? :console:

Fleeceteppeflette kan jeg prøve da, jeg har jo "noen" NSB-tepper liggende.

Skrevet

Jeg må bare kommentere - prøv å tenke deg hvordan det ville føles å tygge på fleece... Urk. Jeg får grøssninger bare av å tenke på å ha det i munnen og å bite på det. Like ****** som isopor. Det er godt bikkjene ikke bryr seg om sånt!

Skrevet

Det der semska skinnet var kjempebra syns jeg,men det forsvant plutselig..?!heh..kvaliteten var ivhertfall kjempegod.Finnes i en mindre og en større variant såvidt jeg har sett.Den ene er vel ca 20 cm pluss håndtak,mens den store er vel ca 50 cm,pluss håndtak.Jeg har sett dem for 98 og 198

Skrevet

Antar Tulla har litt mer lekelyst enn Tinka, men bortsett fra det er de vel nokså like? :) I alle fall; her i gården er det IKKE kult med semsket skinn. Den er for hard, for fyllt, for vanskelig for meg å holde i, jeg kan ikke holde på begge sider, og den er for liten (ja, det finnes større, men de er jo bare enda hardere). Dessuten får ikke bikkja skikkelig tak, og dermed gidder hun heller ikke jobbe for å få bedre tak, for den sklir bare ut av munnen hennes når jeg rykker/drar i den.

Det som fungerer aller best som leke her i gården, er pipedyr i plysj/mykt stoff, fyllt med vatt. Rundt hodet (den må ha en lignende anretning), har jeg knyttet en gammel strømpebukse. Elastisk, mykt, og enkelt å få tak i. Aberet er at disse ødelegges raskt, fordi hunden blir så innmari giret at hun ikke akkurat slipper med det første. Jeg vet ikke om Tinka blir like giret av det, så det kan jo hende det holder bedre hos henne? Men uansett så bør plysjpipedyret være av rimelig god kvalitet. Jeg har måttet sy endel slike, og forsterke sømmene, og det er kjipt.

Jeg lurer nå på om jeg skal lage min egen variant. Har planer om å bruke fleece og en eller annen pipegreie. Fletter med knuter på begge endene, og pip i midten. Fleece er litt mer elastisk og holdbart enn håndduker - de river hun i stykker med en gang (fordi jeg bruker gamle muligens, og ikke kjøper nye, dyre håndduker til sånn bruk).

Skrevet
Jeg må bare kommentere - prøv å tenke deg hvordan det ville føles å tygge på fleece... Urk. Jeg får grøssninger bare av å tenke på å ha det i munnen og å bite på det. Like ****** som isopor. Det er godt bikkjene ikke bryr seg om sånt!

For å ikke snakke om oksepeniser, griseører, og smuldrende myke godbiter som stinker død og fordervelse. Eller en hel tørrfisk! YYYaaaakk!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...