Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakampfille med visse krav


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Hunden begynner å vise mer lekelyst igjen, og jeg tenkte jeg skulle utnytte det og kjøpe inn en drakampleke som er optimal for henne. Det vil si at den:

- har mykt, men allikevel holdbart, bitemateriale. Hun har overbitt (vanskelig for å holde igjen ting), er labrador (mykt bitt) og har ikke maksimal lekelyst, så om det hun skal bite i er mykt så blir alt 10 000 ganger bedre.

- er mulig å holde i (for meg altså) på begge sider av der bikkja biter fast. Da blir presset jevnere, det blir lettere for Tinka å dra, og dermed blir hun mer giret.

- ikke er alt for stor

- ikke er alt for dyr

Noen som har tips? Enten nettbutikker eller produsenter som holder til i dyrebutikker i Trondheim eller kommer til NKK Hamar.

Skrevet

Kjøp et billig fleecepledd, klipp det opp i ca 5 cm brede strimler og flett det sammen. Lag ev knuter på fletten. Da får du fargen, lengden, tykkelsen og mykheten akkurat slik du vil :console:

Skrevet

Jeg har et langt mykt biteskinn (semska skinn) med "håndtak" på til Blondie.. Det er veldig mykt og fint.. Kjøpte det på Buster Zoo i Ski og ga vel rundt 200 kr.. men Blondie er mere sånn at hun liker å henge fast med tennene i bånd/draleker hun. Så det som fungerer best her er rett og slett et veldig tynt, mykt skinnbånd som jeg surret sammen og slått en knute på midten på. Den fungerer supert som belønningsleke her :console:

Skrevet

Bruker små, eller oppklippte håndklær til Fenris, evt kjøkkenhåndklær. Koster minimalt, er veldig vaskbare, og ikke minst myyye kulere en alle andre dyre filler, sier Fenris. Holdbarheten er kanskje ikke den beste, men nå henger Fenris VELDIG i filla når han henger. Buksebein eller andre oppbrukte klær er også toppers her i gården.

Skrevet

Foreløpig har jeg benyttet meg av lange remser som jeg har strikket av tykt garn for så å tove dem etterpå (så de er litt holdbare), og siden det tross alt fungerer ganske greit og er billig, kan jeg kanskje bare fortsette med det siden jeg ikke umiddelbart fant noe bedre alternativ her? :console:

Fleeceteppeflette kan jeg prøve da, jeg har jo "noen" NSB-tepper liggende.

Skrevet

Jeg må bare kommentere - prøv å tenke deg hvordan det ville føles å tygge på fleece... Urk. Jeg får grøssninger bare av å tenke på å ha det i munnen og å bite på det. Like ****** som isopor. Det er godt bikkjene ikke bryr seg om sånt!

Skrevet

Det der semska skinnet var kjempebra syns jeg,men det forsvant plutselig..?!heh..kvaliteten var ivhertfall kjempegod.Finnes i en mindre og en større variant såvidt jeg har sett.Den ene er vel ca 20 cm pluss håndtak,mens den store er vel ca 50 cm,pluss håndtak.Jeg har sett dem for 98 og 198

Skrevet

Antar Tulla har litt mer lekelyst enn Tinka, men bortsett fra det er de vel nokså like? :) I alle fall; her i gården er det IKKE kult med semsket skinn. Den er for hard, for fyllt, for vanskelig for meg å holde i, jeg kan ikke holde på begge sider, og den er for liten (ja, det finnes større, men de er jo bare enda hardere). Dessuten får ikke bikkja skikkelig tak, og dermed gidder hun heller ikke jobbe for å få bedre tak, for den sklir bare ut av munnen hennes når jeg rykker/drar i den.

Det som fungerer aller best som leke her i gården, er pipedyr i plysj/mykt stoff, fyllt med vatt. Rundt hodet (den må ha en lignende anretning), har jeg knyttet en gammel strømpebukse. Elastisk, mykt, og enkelt å få tak i. Aberet er at disse ødelegges raskt, fordi hunden blir så innmari giret at hun ikke akkurat slipper med det første. Jeg vet ikke om Tinka blir like giret av det, så det kan jo hende det holder bedre hos henne? Men uansett så bør plysjpipedyret være av rimelig god kvalitet. Jeg har måttet sy endel slike, og forsterke sømmene, og det er kjipt.

Jeg lurer nå på om jeg skal lage min egen variant. Har planer om å bruke fleece og en eller annen pipegreie. Fletter med knuter på begge endene, og pip i midten. Fleece er litt mer elastisk og holdbart enn håndduker - de river hun i stykker med en gang (fordi jeg bruker gamle muligens, og ikke kjøper nye, dyre håndduker til sånn bruk).

Skrevet
Jeg må bare kommentere - prøv å tenke deg hvordan det ville føles å tygge på fleece... Urk. Jeg får grøssninger bare av å tenke på å ha det i munnen og å bite på det. Like ****** som isopor. Det er godt bikkjene ikke bryr seg om sånt!

For å ikke snakke om oksepeniser, griseører, og smuldrende myke godbiter som stinker død og fordervelse. Eller en hel tørrfisk! YYYaaaakk!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...