Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe er feil med synet


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Da jeg kjørte hjemover istad la jeg merke til at det var noe rart med synet mitt. Var en sånn liten "flekk" som var skurrete/blurry/vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Den så ut som et tommelfingeravtryukk.

Nå tror jeg den har vokst, for jeg har ca ikke noe sidesyn på høyre siden igjen :D

Det vil si at hvis jeg har pekefingeren på høyrehånda på bokstaven "J" på tastaturet og ser på "H" som er ved siden av, så ser jeg kun at jeg rører på pekefingeren og langefingeren!

Kanskje det er et slags migreneanfalll?

Jeg hadde noe lignende en gang for noen år siden da jeg sov og spiste alt for lite i en periode. Nå kjennes det ut som jeg har vondt i det venstre øyet :icon_redface:

Hvis jeg ser på skjermen og beveger musa, som jeg har nedefor skjermen, så ser jeg ikke hånda mi. Dvs jeg ser den venstre, men ikke den høyre når jeg holder de på samme sted, bare på hver sin side av hodet.

Er smått bekyra her nå altså.

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Da jeg kjørte hjemover istad la jeg merke til at det var noe rart med synet mitt. Var en sånn liten "flekk" som var skurrete/blurry/vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Den så ut som et tommelfingeravtryukk.

Nå tror jeg den har vokst, for jeg har ca ikke noe sidesyn på høyre siden igjen :D

Det vil si at hvis jeg har pekefingeren på høyrehånda på bokstaven "J" på tastaturet og ser på "H" som er ved siden av, så ser jeg kun at jeg rører på pekefingeren og langefingeren!

Kanskje det er et slags migreneanfalll?

Jeg hadde noe lignende en gang for noen år siden da jeg sov og spiste alt for lite i en periode. Nå kjennes det ut som jeg har vondt i det venstre øyet :icon_redface:

Hvis jeg ser på skjermen og beveger musa, som jeg har nedefor skjermen, så ser jeg ikke hånda mi. Dvs jeg ser den venstre, men ikke den høyre når jeg holder de på samme sted, bare på hver sin side av hodet.

Er smått bekyra her nå altså.

Jeg hadde noe tilsvarende for noen år siden - alt synet på venstre synsfelt på begge øynene var borte, mens det var helt greit i høyre synsfelt. Jeg så liksom hva høyre hånd gjorde, men ikke den venstre. Dette varte en halvtime-times tid før det var borte igjen.

Jeg spurte nevrologen min om akkurat dette da jeg var der sist, og han hadde et ord for det, men jeg husker selvsagt ikke hva det var. Han konkluderte iallefall med at det var ingen grunn til bekymring - det var sånt som kunne oppstå tid om annen :P.

Skrevet

Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint.

Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Skrevet
Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint.

Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Om det varer mye mer enn 30 min og du føler smerte i øyet, ville jeg ringt en øyenlege. Det kan være hornhinna som løsner, og i verste fall blir man blind. Det kan også være at du har et midlertidig høyt trykk bak øyet, og det er ufarlig, om enn ubehagelig. Øyet er såpass delikat at IKKE *vent til i morgen med å sjekke om blir bedre* uten å iallefall ha snakket med en lege om det.

Skrevet
Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint. Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Jeg har hatt flere tilfeller av sånne lese-problemer. Da har det vært flimmer foran øynene og jeg har konkludert med migrene (merkelig nok uten å få hodepine etterpå). Jeg tenkte også som deg at kanskje det faktisk kunne vært et lite drypp eller noe, og har vært redd for hjerneslag (min mamma døde av det i fjor høst), men min nevrolog beroliget meg med at det nok ikke var noe sånn fare på ferde :icon_redface:. Om jeg ikke husker feil, var det en liten irritasjon i synssenteret i hjernen eller noe (men ta det med en klype salt - jeg husker ikke helt hva han sa).

Skrevet

Jeg fikk noen slike da jeg hadde problem med nakken og hode. Gikk over da nakken ble bra igjen. For meg var det akkurat som om noe var på øye som danset rundt i sidesynet - Veldig ekkelt, men forsvant heldigvis.

Skrevet

Press på nerver kan og gjøre sånt, hadde noe lignende etter nakkeslengen, og får flimring enda - hos meg er det ikke farlig, men jeg ville sjekket det opp. Ta en telefon til legevakta eller noe sånt. Synet er det ingen grunn til å spøke med.

Skrevet

Henger meg på de som mener du burde ta kontakt med lege her, jeg. Selv om noen har hatt lignende opplevelser som har vært ufarlige bagateller så er øynene såpass ømtålige at "det går nok over" er et sjansespill. En tur til lege, evt. øyenlege om du har sånn tilgjengelig (kan feks spørre en optiker, de har ofte instrumenter til å se om ting er galt som er bedre enn hos en vanlig allmennpraktiserende lege), er nok lurt! *si med mammastemme*

Skrevet

Men jeg kan om dette? Legevakta, fastlegen, optiker?

Nå ser sidesynet ok ut, men jeg klarer ikke å skrive ordentlig lenger! Klarer ikke å lage noen bra selve skrivefeiler, og har sammenhenger.

Skrevet
Men jeg kan om dette? Legevakta, fastlegen, optiker?

Nå ser sidesynet ok ut, men jeg klarer ikke å skrive ordentlig lenger! Klarer ikke å lage noen bra selve skrivefeiler, og har sammenhenger.

Ring legevakt!

Skrevet

Nå har du vært "rar" over en time, ring lege! Forhåpentligvis er det en fillesak, og du kan slappe av, men ikke nøl mer, RING LEGEN!

Skrevet

Ble litt nervøs her jeg nå.... nummen??? :shocked: skummelt!

Bra du kommer deg til lege!!

Åsså må du si fra når du har fått beskjed om at alt er bra, du er helt fint og vi kan slutte å bekymre oss!! :icon_redface:

Skrevet
Stefaren min er på vei for å hente meg så drar vi på sykehuset.

Lykke til!

Men kjenner meg igjen i mye av det du skriver her, for det skjedde meg når jeg satt med eksamensoppgaven min for flere år siden. Jeg ble rar i hånda (klarte ikke kontrollere den på en måte, og skrev kun skrivefeil pga dette), nummen i ansiktet, synet ble merkelig, osv osv. Og jeg regner med at dette kun var et skikkelig migreneanfall. Så kan håpe det er noe så "enkelt".

Du får holde oss oppdatert :icon_redface: Det går nok bra.

Skrevet

Får håpe det "bare" er migrene anfall da! Jeg fikk også det i en tid med mye press og faenskap, og selv den dag i dag kan jeg se blå og sorte lysglimt rundt omkring meg hvis jeg er alt for "innbitt" og har vondt i nakken. Folk kan bli halve / dobbel etc....

Men dette hørtes ut som en sum av mye guffent D: God bedring / Lykke til hvor du er nå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...