Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe er feil med synet


Mirai

Recommended Posts

Da jeg kjørte hjemover istad la jeg merke til at det var noe rart med synet mitt. Var en sånn liten "flekk" som var skurrete/blurry/vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Den så ut som et tommelfingeravtryukk.

Nå tror jeg den har vokst, for jeg har ca ikke noe sidesyn på høyre siden igjen :D

Det vil si at hvis jeg har pekefingeren på høyrehånda på bokstaven "J" på tastaturet og ser på "H" som er ved siden av, så ser jeg kun at jeg rører på pekefingeren og langefingeren!

Kanskje det er et slags migreneanfalll?

Jeg hadde noe lignende en gang for noen år siden da jeg sov og spiste alt for lite i en periode. Nå kjennes det ut som jeg har vondt i det venstre øyet :icon_redface:

Hvis jeg ser på skjermen og beveger musa, som jeg har nedefor skjermen, så ser jeg ikke hånda mi. Dvs jeg ser den venstre, men ikke den høyre når jeg holder de på samme sted, bare på hver sin side av hodet.

Er smått bekyra her nå altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar
Da jeg kjørte hjemover istad la jeg merke til at det var noe rart med synet mitt. Var en sånn liten "flekk" som var skurrete/blurry/vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Den så ut som et tommelfingeravtryukk.

Nå tror jeg den har vokst, for jeg har ca ikke noe sidesyn på høyre siden igjen :D

Det vil si at hvis jeg har pekefingeren på høyrehånda på bokstaven "J" på tastaturet og ser på "H" som er ved siden av, så ser jeg kun at jeg rører på pekefingeren og langefingeren!

Kanskje det er et slags migreneanfalll?

Jeg hadde noe lignende en gang for noen år siden da jeg sov og spiste alt for lite i en periode. Nå kjennes det ut som jeg har vondt i det venstre øyet :icon_redface:

Hvis jeg ser på skjermen og beveger musa, som jeg har nedefor skjermen, så ser jeg ikke hånda mi. Dvs jeg ser den venstre, men ikke den høyre når jeg holder de på samme sted, bare på hver sin side av hodet.

Er smått bekyra her nå altså.

Jeg hadde noe tilsvarende for noen år siden - alt synet på venstre synsfelt på begge øynene var borte, mens det var helt greit i høyre synsfelt. Jeg så liksom hva høyre hånd gjorde, men ikke den venstre. Dette varte en halvtime-times tid før det var borte igjen.

Jeg spurte nevrologen min om akkurat dette da jeg var der sist, og han hadde et ord for det, men jeg husker selvsagt ikke hva det var. Han konkluderte iallefall med at det var ingen grunn til bekymring - det var sånt som kunne oppstå tid om annen :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint.

Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint.

Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Om det varer mye mer enn 30 min og du føler smerte i øyet, ville jeg ringt en øyenlege. Det kan være hornhinna som løsner, og i verste fall blir man blind. Det kan også være at du har et midlertidig høyt trykk bak øyet, og det er ufarlig, om enn ubehagelig. Øyet er såpass delikat at IKKE *vent til i morgen med å sjekke om blir bedre* uten å iallefall ha snakket med en lege om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint. Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Jeg har hatt flere tilfeller av sånne lese-problemer. Da har det vært flimmer foran øynene og jeg har konkludert med migrene (merkelig nok uten å få hodepine etterpå). Jeg tenkte også som deg at kanskje det faktisk kunne vært et lite drypp eller noe, og har vært redd for hjerneslag (min mamma døde av det i fjor høst), men min nevrolog beroliget meg med at det nok ikke var noe sånn fare på ferde :icon_redface:. Om jeg ikke husker feil, var det en liten irritasjon i synssenteret i hjernen eller noe (men ta det med en klype salt - jeg husker ikke helt hva han sa).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Press på nerver kan og gjøre sånt, hadde noe lignende etter nakkeslengen, og får flimring enda - hos meg er det ikke farlig, men jeg ville sjekket det opp. Ta en telefon til legevakta eller noe sånt. Synet er det ingen grunn til å spøke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på de som mener du burde ta kontakt med lege her, jeg. Selv om noen har hatt lignende opplevelser som har vært ufarlige bagateller så er øynene såpass ømtålige at "det går nok over" er et sjansespill. En tur til lege, evt. øyenlege om du har sånn tilgjengelig (kan feks spørre en optiker, de har ofte instrumenter til å se om ting er galt som er bedre enn hos en vanlig allmennpraktiserende lege), er nok lurt! *si med mammastemme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stefaren min er på vei for å hente meg så drar vi på sykehuset.

Lykke til!

Men kjenner meg igjen i mye av det du skriver her, for det skjedde meg når jeg satt med eksamensoppgaven min for flere år siden. Jeg ble rar i hånda (klarte ikke kontrollere den på en måte, og skrev kun skrivefeil pga dette), nummen i ansiktet, synet ble merkelig, osv osv. Og jeg regner med at dette kun var et skikkelig migreneanfall. Så kan håpe det er noe så "enkelt".

Du får holde oss oppdatert :icon_redface: Det går nok bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe det "bare" er migrene anfall da! Jeg fikk også det i en tid med mye press og faenskap, og selv den dag i dag kan jeg se blå og sorte lysglimt rundt omkring meg hvis jeg er alt for "innbitt" og har vondt i nakken. Folk kan bli halve / dobbel etc....

Men dette hørtes ut som en sum av mye guffent D: God bedring / Lykke til hvor du er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...