Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i senga


Linda Kristin

Recommended Posts

Her i huset går det på årstid. Jeg bor midt i flått/hjortelusflue-land,- og på sommeren er det umulig å vite helt hva som henger igjen i pelsen. Krypene biter jo ikke hunden, siden han har flått-halsbånd, men jeg er ikke videre lysten på at de skal krype over til meg.

På vinterstid derimot, er det bare hyggelig med fotvarmer i senga :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 212
  • Created
  • Siste svar
Her i huset går det på årstid. Jeg bor midt i flått/hjortelusflue-land,- og på sommeren er det umulig å vite helt hva som henger igjen i pelsen. Krypene biter jo ikke hunden, siden han har flått-halsbånd, men jeg er ikke videre lysten på at de skal krype over til meg.

På vinterstid derimot, er det bare hyggelig med fotvarmer i senga :icon_confused:

Uææ, det har jeg faktisk ikke tenkt på engang :lol: Nå har jeg riktignok aldri plukket flått på hundene her vi bor, men om sommeren reiser vi jo gjerne til flåttland da... Dette skal jeg huske når vi skal på hytta neste år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uææ, det har jeg faktisk ikke tenkt på engang :icon_confused: Nå har jeg riktignok aldri plukket flått på hundene her vi bor, men om sommeren reiser vi jo gjerne til flåttland da... Dette skal jeg huske når vi skal på hytta neste år!

Ja, fysj, for noen ekle, ekle, EKLE kryp! :lol: På sommeren er soverommet mitt helt off-limits for den firbente (og eventuelle seksbente eller åttebente han har selskap av).

Husker for en del år siden, før jeg fikk øynene opp for flåtthalsbånd. Jeg skulle på helgetur, og moren min skulle passe mine to Cockere. De fikk en god skogstur, og de ble gjort pene med full gjennombørsting med lusekam, bading og føning før de ble hentet. Allikevel ble det plukket 36 stk flått på to stk Cockere i løpet av den helgen. :P Både potensielt farlig og usannsynlig ekkelt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har litt problemer der, for jeg skulle gjerne hatt hund i senga, men det er ikke hunden som er urolig, det er meg. Jeg snakker i vildens sky om natten og er ofte ute og går i søvne. Dessuten er jeg redd for å rulle over hunden og mose den. Spesielt nå som vi skal ha valp kommer jeg ikke til å ha ham i senga rett og slett fordi jeg helst ser at han lever litt mer enn en uke :)

Ellers har hundene hos oss alltid hatt en egen seng (hundeseng) ved siden av min. Da får de lov til å komme oppi min når jeg tilbyr dem det, men som regel har de aldri villet ligge der serlig lenge. De foretrekker sofaen. Og hva den angår, kommer den til å bli byttet ut nå, så det spørs hvor glad familien blir for å ha hund i flonka ny sofa :S Jeg sier ja, for det er noe av det beste jeg vet å ha hunden ved siden av seg i sofaen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har jo "kastet" hundene ut av sengen for noen årsiden jeg nå.. pga det ble trangt om plassen etter vi fikk barn.. Og det føltes egentlig litt uhygenisk med både hund og nyfødt i sengen liksom :)

For 1 mnd siden fikk vi katt, og gjett hvem som vi deler seng med nå hver natt! Gikk plutselig opp for meg her i går da katten kom inn etter oss, han har virkelig laget sine rutiner på det der nå. Og hva må de stakkars hundene føle som er henvist til stuen om natten? at denne nykommeren får enerett på sengen :rolleyes: ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har jo "kastet" hundene ut av sengen for noen årsiden jeg nå.. pga det ble trangt om plassen etter vi fikk barn.. Og det føltes egentlig litt uhygenisk med både hund og nyfødt i sengen liksom :)

For 1 mnd siden fikk vi katt, og gjett hvem som vi deler seng med nå hver natt! Gikk plutselig opp for meg her i går da katten kom inn etter oss, han har virkelig laget sine rutiner på det der nå. Og hva må de stakkars hundene føle som er henvist til stuen om natten? at denne nykommeren får enerett på sengen :rolleyes: ...

:) Og èn ting er å bli forvist til stuen pga en unge eller to, en helt annen ting er å bli forvist til stuen av et kattekrek! :D Stakkars hundene, det må rive i sjela.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Og èn ting er å bli forvist til stuen pga en unge eller to, en helt annen ting er å bli forvist til stuen av et kattekrek! :D Stakkars hundene, det må rive i sjela.. :P

ja jeg syntes pus ser litt overlegen ut der han med halen i været spankulerer inn på soverommet vårt om kvelden, kaster et blikk på hundene og "sier" * ja god natt da dere.. sov nå godt ALENE i stuen, men jeg skal krølle meg sammen i armkroken til han far, UNDER den varme dynen* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg ikke ha hund i senga.Er type hysterisk når det gjelder slike ting.Jeg vet at vovva tråkker rundt ute i både a b og c..og det vil jeg ikke ha i sengetøyet mitt.Æsj..Det med flått er bare enda en god grunn for meg å ikke ha pelsen i senga.Han har aldri prøvd å komme opp i senga heller og jeg tror det ville blitt altfor varmt for han uansett.Men han ligger ved fot enden av senga vår på gulvet da.Våkner av og til av at han sleiker tåfiiis..Jeg som er såå kiiilen under beina..Uuuuuurk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i hus får de være i senga når vi inviterer dem til det. Ellers så har de lammeskinn og tykt teppe som de ligger på på gulvet. Cavalieren vil under dyna og det blir ALTFOR varmt hele natten. Dessuten så snorker hun litt og jeg takler ikke en lyd på natten, så av og til vil jeg sove uten ørepropper.

Goldenen er vant til å få være i senga og ligger enten under dyna til mannen klistret inntil han, eller i fotenden.

De er oftere i sine egne senger, enn vår seng, men det er koselig å legge seg litt tidligere med en film i senga og la hundene og kattene ligge å kose :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bisken får ikkje sove i senga vår, den er lita nok frå før! :rolleyes: Tenk då når han blir 30 kilo stor...og han søv uroleg! Han har ellers ikkje vist noka interesse for å sova i senga vår, faktisk har han tilbud om alskens tepper og sauefellar men foretrekk å strekka heile magen rett ut på kalde golvet...

Katten, derimot, har ingenting imot å kapre halve senga dersom han får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt min i sengen omtrent siden han kom i hus, både da jeg hadde 90cm bred seng, og nå som jeg har 200cm. Noenganger foretrekker jeg faktisk den smale sengen, han er god og varm en kald desembernatt! og ikke minst søt når han sover. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enya får lov å komme opp i senga på morgenen de dagene vi har fri og skal sent opp. Da slapper vi av og koser før vi står opp. Hun sover på sin egen store pute på gulvet. Skulle gjerne hatt henne sovende i senga, men det blir for trangt. Enya er av typen som breier seg skikkelig ut når hun ligger i senga :) Om sommern er vi litt strengere pga. masse flått i området rundt her. Synes ikke det gjør noe med litt pels i senga.. Er jo bare å bytte oftere det. Enya har også slik fin "selvrensende" pels og er sjelden møkkete. Hun blir skylt og tørket hvis hun er møkkete fra tur og hun er jo uansett tørr på morran.

I stua så får hun ikke lov til å komme opp i sofaen. Den er i sort skinn og ser for meg utseende på den etterhvert med klør og greier. Dessuten skjønner jo ikke Enya når hun er møkkete og våt etter tur.. Så da er det greiest slik. Men vi har en stor lenestol i stua som hun får ligge i. Enten alene eller på fanget ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marco har hatt sitt eget rom å sove på siden jeg fikk han, men i den siste uka har jeg hatt han inne hos meg. Da får han lov til å ligge i senga om han vil. Har sitt eget teppe på gulvet og et puter også.

Men den gutten synes det er alt for varmt å ligge i senga, og på teppet så han ligger rett på gulvet helst under vinduet der det er kaldere.. :) Ikke så veldig rart med tanke på at gutten sover aller best ute i snøen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var litn sov jeg med Tussi (hunden vi hadde før) i senga. Hun røytet utrolig mye og jeg fikk ofte hår i munnen, men jeg syntest det var så fint å ha hunden sovende (og snorknde) ved siden av meg. :) Luna får lov til å g i senga så mye hun vil, det er så koselig synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover vovsene i senga til tross for sand, hår, kvister og annet som følger med. Vet jo at det er mindre hygenisk, men tenker egentlig ikke noe over i hverdagen. Sofaen støvsuges hver dag og sengene skiftes på hver uke.

Når sheltien var valp hadde jeg buret hans oppe i sengen sammen med meg om natten, collien lå i kompostbinge ved siden av sengen og schäferen lå under senga frem til han ble for stor for det.

I dag ligger sheltien på gulvet ved siden av senga da han ikke lenger klarer å komme opp selv, collien ligger alltid på armen min mens schäferen enten ligger i fotenden eller inne hos yngste sønnen.

Men har full forståelse for de som ikke ønsker hund i seng og møbler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt min i sengen omtrent siden han kom i hus, både da jeg hadde 90cm bred seng, og nå som jeg har 200cm. Noenganger foretrekker jeg faktisk den smale sengen, han er god og varm en kald desembernatt! og ikke minst søt når han sover. :lol:

Så koselig!

Selma ligger også i sengen. Synes det er kjempekos jeg :lol: . Og nå som hun er valp har jeg mer kontroll på når hun må på do om natten. Hun har et pledd i ene hjørnet i senga og legger seg helst der.

Men jeg skjønner godt de som har store hunder og helst ikke vil ha de i senga. De tar jo litt plass :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har også flyttet opp i sengen. Og som med Selma, så er det mye lettere å kontrollere når hun skal ut og sånn..

Dessuten er det veldig kos da, men hun holder seg som regel i fotenden. Selvom hun gjerne kommer til hodeputen om morgenen for litt kos/lek..!

Grunnen til at hun ikke skulle i sengen var at kjæresten min er litt allergisk, men han reagerer ikke på Tinka så da er det ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sover i bur på natten. Veeldig enkel grunn for det de greier ikke å sove rolig om de ikke ligger i bur. De tasser hit og dit rydder ut søppla osv osv. Og så er de så trøtte og grinete på morningen at det ikke går an å få liv i dem. Klokken 05.30 nå gubben drar på jobb åpner han burene og da kommer de tassende ut for å ligge i senga. Sånn regel ligger de to tispene i senga mens hann hunden blir igjen i buret. En av kriteriene her er at de skall kunne hoppe opp selv (slik lærer de bur trening og å finne seg til rette med deres bur som valper også for de litt mer privilegier når de blir litt eldre) . Greier de ikke å hoppe opp ingen seng. Ellers har de tilgang på senga uansett om jeg er hjemme eller ikke. Men de velger som regel sofaen fremfor sengen.

men er de furtene og sure for noe da som regel på gubben har de faktisk bæsjet på hans sin side aldri på min. Gjett om han blir irritert når det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hundene i sengen, der vil jeg ha det rent.

De får nokså mye skit under beina sine etter man har vært ute og luftet seg. (lar man hundene gå på ett lyst teppe etter de har vært ute, ser man fort at de tar med seg mye inn..)

De sover i bur, riktignok med døra oppe så de går ut og inn som de vil. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...