Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i senga


Linda Kristin

Recommended Posts

Her i huset går det på årstid. Jeg bor midt i flått/hjortelusflue-land,- og på sommeren er det umulig å vite helt hva som henger igjen i pelsen. Krypene biter jo ikke hunden, siden han har flått-halsbånd, men jeg er ikke videre lysten på at de skal krype over til meg.

På vinterstid derimot, er det bare hyggelig med fotvarmer i senga :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 212
  • Created
  • Siste svar
Her i huset går det på årstid. Jeg bor midt i flått/hjortelusflue-land,- og på sommeren er det umulig å vite helt hva som henger igjen i pelsen. Krypene biter jo ikke hunden, siden han har flått-halsbånd, men jeg er ikke videre lysten på at de skal krype over til meg.

På vinterstid derimot, er det bare hyggelig med fotvarmer i senga :icon_confused:

Uææ, det har jeg faktisk ikke tenkt på engang :lol: Nå har jeg riktignok aldri plukket flått på hundene her vi bor, men om sommeren reiser vi jo gjerne til flåttland da... Dette skal jeg huske når vi skal på hytta neste år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uææ, det har jeg faktisk ikke tenkt på engang :icon_confused: Nå har jeg riktignok aldri plukket flått på hundene her vi bor, men om sommeren reiser vi jo gjerne til flåttland da... Dette skal jeg huske når vi skal på hytta neste år!

Ja, fysj, for noen ekle, ekle, EKLE kryp! :lol: På sommeren er soverommet mitt helt off-limits for den firbente (og eventuelle seksbente eller åttebente han har selskap av).

Husker for en del år siden, før jeg fikk øynene opp for flåtthalsbånd. Jeg skulle på helgetur, og moren min skulle passe mine to Cockere. De fikk en god skogstur, og de ble gjort pene med full gjennombørsting med lusekam, bading og føning før de ble hentet. Allikevel ble det plukket 36 stk flått på to stk Cockere i løpet av den helgen. :P Både potensielt farlig og usannsynlig ekkelt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har litt problemer der, for jeg skulle gjerne hatt hund i senga, men det er ikke hunden som er urolig, det er meg. Jeg snakker i vildens sky om natten og er ofte ute og går i søvne. Dessuten er jeg redd for å rulle over hunden og mose den. Spesielt nå som vi skal ha valp kommer jeg ikke til å ha ham i senga rett og slett fordi jeg helst ser at han lever litt mer enn en uke :)

Ellers har hundene hos oss alltid hatt en egen seng (hundeseng) ved siden av min. Da får de lov til å komme oppi min når jeg tilbyr dem det, men som regel har de aldri villet ligge der serlig lenge. De foretrekker sofaen. Og hva den angår, kommer den til å bli byttet ut nå, så det spørs hvor glad familien blir for å ha hund i flonka ny sofa :S Jeg sier ja, for det er noe av det beste jeg vet å ha hunden ved siden av seg i sofaen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har jo "kastet" hundene ut av sengen for noen årsiden jeg nå.. pga det ble trangt om plassen etter vi fikk barn.. Og det føltes egentlig litt uhygenisk med både hund og nyfødt i sengen liksom :)

For 1 mnd siden fikk vi katt, og gjett hvem som vi deler seng med nå hver natt! Gikk plutselig opp for meg her i går da katten kom inn etter oss, han har virkelig laget sine rutiner på det der nå. Og hva må de stakkars hundene føle som er henvist til stuen om natten? at denne nykommeren får enerett på sengen :rolleyes: ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har jo "kastet" hundene ut av sengen for noen årsiden jeg nå.. pga det ble trangt om plassen etter vi fikk barn.. Og det føltes egentlig litt uhygenisk med både hund og nyfødt i sengen liksom :)

For 1 mnd siden fikk vi katt, og gjett hvem som vi deler seng med nå hver natt! Gikk plutselig opp for meg her i går da katten kom inn etter oss, han har virkelig laget sine rutiner på det der nå. Og hva må de stakkars hundene føle som er henvist til stuen om natten? at denne nykommeren får enerett på sengen :rolleyes: ...

:) Og èn ting er å bli forvist til stuen pga en unge eller to, en helt annen ting er å bli forvist til stuen av et kattekrek! :D Stakkars hundene, det må rive i sjela.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Og èn ting er å bli forvist til stuen pga en unge eller to, en helt annen ting er å bli forvist til stuen av et kattekrek! :D Stakkars hundene, det må rive i sjela.. :P

ja jeg syntes pus ser litt overlegen ut der han med halen i været spankulerer inn på soverommet vårt om kvelden, kaster et blikk på hundene og "sier" * ja god natt da dere.. sov nå godt ALENE i stuen, men jeg skal krølle meg sammen i armkroken til han far, UNDER den varme dynen* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg ikke ha hund i senga.Er type hysterisk når det gjelder slike ting.Jeg vet at vovva tråkker rundt ute i både a b og c..og det vil jeg ikke ha i sengetøyet mitt.Æsj..Det med flått er bare enda en god grunn for meg å ikke ha pelsen i senga.Han har aldri prøvd å komme opp i senga heller og jeg tror det ville blitt altfor varmt for han uansett.Men han ligger ved fot enden av senga vår på gulvet da.Våkner av og til av at han sleiker tåfiiis..Jeg som er såå kiiilen under beina..Uuuuuurk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i hus får de være i senga når vi inviterer dem til det. Ellers så har de lammeskinn og tykt teppe som de ligger på på gulvet. Cavalieren vil under dyna og det blir ALTFOR varmt hele natten. Dessuten så snorker hun litt og jeg takler ikke en lyd på natten, så av og til vil jeg sove uten ørepropper.

Goldenen er vant til å få være i senga og ligger enten under dyna til mannen klistret inntil han, eller i fotenden.

De er oftere i sine egne senger, enn vår seng, men det er koselig å legge seg litt tidligere med en film i senga og la hundene og kattene ligge å kose :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bisken får ikkje sove i senga vår, den er lita nok frå før! :rolleyes: Tenk då når han blir 30 kilo stor...og han søv uroleg! Han har ellers ikkje vist noka interesse for å sova i senga vår, faktisk har han tilbud om alskens tepper og sauefellar men foretrekk å strekka heile magen rett ut på kalde golvet...

Katten, derimot, har ingenting imot å kapre halve senga dersom han får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt min i sengen omtrent siden han kom i hus, både da jeg hadde 90cm bred seng, og nå som jeg har 200cm. Noenganger foretrekker jeg faktisk den smale sengen, han er god og varm en kald desembernatt! og ikke minst søt når han sover. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enya får lov å komme opp i senga på morgenen de dagene vi har fri og skal sent opp. Da slapper vi av og koser før vi står opp. Hun sover på sin egen store pute på gulvet. Skulle gjerne hatt henne sovende i senga, men det blir for trangt. Enya er av typen som breier seg skikkelig ut når hun ligger i senga :) Om sommern er vi litt strengere pga. masse flått i området rundt her. Synes ikke det gjør noe med litt pels i senga.. Er jo bare å bytte oftere det. Enya har også slik fin "selvrensende" pels og er sjelden møkkete. Hun blir skylt og tørket hvis hun er møkkete fra tur og hun er jo uansett tørr på morran.

I stua så får hun ikke lov til å komme opp i sofaen. Den er i sort skinn og ser for meg utseende på den etterhvert med klør og greier. Dessuten skjønner jo ikke Enya når hun er møkkete og våt etter tur.. Så da er det greiest slik. Men vi har en stor lenestol i stua som hun får ligge i. Enten alene eller på fanget ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marco har hatt sitt eget rom å sove på siden jeg fikk han, men i den siste uka har jeg hatt han inne hos meg. Da får han lov til å ligge i senga om han vil. Har sitt eget teppe på gulvet og et puter også.

Men den gutten synes det er alt for varmt å ligge i senga, og på teppet så han ligger rett på gulvet helst under vinduet der det er kaldere.. :) Ikke så veldig rart med tanke på at gutten sover aller best ute i snøen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var litn sov jeg med Tussi (hunden vi hadde før) i senga. Hun røytet utrolig mye og jeg fikk ofte hår i munnen, men jeg syntest det var så fint å ha hunden sovende (og snorknde) ved siden av meg. :) Luna får lov til å g i senga så mye hun vil, det er så koselig synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover vovsene i senga til tross for sand, hår, kvister og annet som følger med. Vet jo at det er mindre hygenisk, men tenker egentlig ikke noe over i hverdagen. Sofaen støvsuges hver dag og sengene skiftes på hver uke.

Når sheltien var valp hadde jeg buret hans oppe i sengen sammen med meg om natten, collien lå i kompostbinge ved siden av sengen og schäferen lå under senga frem til han ble for stor for det.

I dag ligger sheltien på gulvet ved siden av senga da han ikke lenger klarer å komme opp selv, collien ligger alltid på armen min mens schäferen enten ligger i fotenden eller inne hos yngste sønnen.

Men har full forståelse for de som ikke ønsker hund i seng og møbler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt min i sengen omtrent siden han kom i hus, både da jeg hadde 90cm bred seng, og nå som jeg har 200cm. Noenganger foretrekker jeg faktisk den smale sengen, han er god og varm en kald desembernatt! og ikke minst søt når han sover. :lol:

Så koselig!

Selma ligger også i sengen. Synes det er kjempekos jeg :lol: . Og nå som hun er valp har jeg mer kontroll på når hun må på do om natten. Hun har et pledd i ene hjørnet i senga og legger seg helst der.

Men jeg skjønner godt de som har store hunder og helst ikke vil ha de i senga. De tar jo litt plass :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har også flyttet opp i sengen. Og som med Selma, så er det mye lettere å kontrollere når hun skal ut og sånn..

Dessuten er det veldig kos da, men hun holder seg som regel i fotenden. Selvom hun gjerne kommer til hodeputen om morgenen for litt kos/lek..!

Grunnen til at hun ikke skulle i sengen var at kjæresten min er litt allergisk, men han reagerer ikke på Tinka så da er det ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sover i bur på natten. Veeldig enkel grunn for det de greier ikke å sove rolig om de ikke ligger i bur. De tasser hit og dit rydder ut søppla osv osv. Og så er de så trøtte og grinete på morningen at det ikke går an å få liv i dem. Klokken 05.30 nå gubben drar på jobb åpner han burene og da kommer de tassende ut for å ligge i senga. Sånn regel ligger de to tispene i senga mens hann hunden blir igjen i buret. En av kriteriene her er at de skall kunne hoppe opp selv (slik lærer de bur trening og å finne seg til rette med deres bur som valper også for de litt mer privilegier når de blir litt eldre) . Greier de ikke å hoppe opp ingen seng. Ellers har de tilgang på senga uansett om jeg er hjemme eller ikke. Men de velger som regel sofaen fremfor sengen.

men er de furtene og sure for noe da som regel på gubben har de faktisk bæsjet på hans sin side aldri på min. Gjett om han blir irritert når det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hundene i sengen, der vil jeg ha det rent.

De får nokså mye skit under beina sine etter man har vært ute og luftet seg. (lar man hundene gå på ett lyst teppe etter de har vært ute, ser man fort at de tar med seg mye inn..)

De sover i bur, riktignok med døra oppe så de går ut og inn som de vil. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...