Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din utspekulert?


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Min hund kan til tider være utrolig utspekulert, nesten så jeg blir helt paff over hvor smarte disse dyra er! Jenten min kan f.eks plukke opp et eller annet hun finner på gulvet og som hun vet utmerket godt at ikke tilhører henne. Når jeg så oppdager hva hun har i kjeften (nå for et par minutter siden en liten pappbit....) og går mot henne (og dyret har skjønt at nå er hun oppdaget), løper hun lynkjapt mot en eller annen leke og stapper den i kjeften og bare logrer :D

Det er ikke sjelden at hun kommer inn igjen fra hagen (dør inn til stuen) og bare tar seg en runde i stuen, går sakte mot oss med logrende hale (vi tror hun vil ha oppmerksomhet - hun sikter seg inn på et potensielt bytte) for så å kjapt gripe fjernkontrollen på bordet og smette ut døren... :)

Hun har gjort mange andre geniale ting, men som jeg ikke kommer på for øyeblikket. På hvilken måte er din hund utspekulert? Har hunden din noen gang lurt deg, sånn helt åpenbart?

Skrevet

Morsom tråd :D

Mona er veldig utspekulert!

Hun får sove på enten soverommet eller stua, etter hva hun selv vil. Hvis hun vet at vi har glemt en matbit på skrivebordet eller kjøkkenbenken, så bare ligger hun på gulvet, helt "kjempesliten" og gir meg et slapt blikk og vil ikke reise seg. Så da får hun jo sove der. Så går det kanskje ett minutt fra jeg har lagt meg i senga og skrudd av lyset, før jeg hører at hun reiser seg opp og plutselig gafler i seg ett eller annet (for det skjer ikke lydløst) :)

Ellers er det noe annet som også innebærer mat.

Hun tigger mye når vi spiser ved skrivepulten. Da pleier vi å sette hånda i brystet på henne og skyve henne bakover. Sleipe saken setter seg da rett ned på rumpa, for da vet hun at vi ikke klarer å skyve henne lenger bakover :closedeyes: Så da får hun allikevel sitte i nærheten av maten!

Skrevet

utspekulert med stor UUU! :rolleyes: En basenji er en veldig smart hunderase og dermed utspekulert vil jeg si.. hehe :-D I går hadde jeg en diskusjon med sønnen min om å ødelegge leker, noe han har gjort mye i d siste, og jeg var ikke blid. Bedre ble d ikke da jeg hørte at Loke var oppå stuebordet og drakk av koppen min...dunk, dunk dunk sa d. Jeg banka litt i gulvet og sa NEI men han bare fortsatte. I mitt gode humør trampa jeg ned og forlangte at han skulle legge seg i korga si med en eneste gang! Han gjorde motvillig d...men du skal ikke komme å fortelle en basenji hva han skal gjøre...åneidu! jeg traska opp for å snakke videre med sønnen min da d plutselig stinka skikkelig drit i hele huset...og joda... der hadde Loke "gullgutten til mamma" lagt fra seg visittkort i absolutt hele gangen ( og den er stor), bare for å straffe meg for at jeg kjefta på han... Snakk om stolt rase...hahaha :)

Skrevet
Mona er veldig utspekulert!

Hun får sove på enten soverommet eller stua, etter hva hun selv vil. Hvis hun vet at vi har glemt en matbit på skrivebordet eller kjøkkenbenken, så bare ligger hun på gulvet, helt "kjempesliten" og gir meg et slapt blikk og vil ikke reise seg. Så da får hun jo sove der. Så går det kanskje ett minutt fra jeg har lagt meg i senga og skrudd av lyset, før jeg hører at hun reiser seg opp og plutselig gafler i seg ett eller annet (for det skjer ikke lydløst) :)

Utrolig! Kom på enda en hendelse med Chantana. Hvis noen av oss spiser mat ved stuebordet, men må bare en kjapp tur opp eller ned i huset, vil Chantana som oftest følge etter ettersom hun er en rævdilter av dimensjoner. MEN - hun er meget klar over at det ligger igjen mat på bordet, og snur derfor og går lydløst opp/ned igjen så snart hun har fulgt personen opp/ned :D
Skrevet

Luna er bare utspekulert. Venter til jeg har gått til en annen etasje før hun sniker seg lydløst inn på bad/soverom/garderobe og henter ting. Venter til jeg har snudd ryggen før hun hopper på benker. Vet akkurat når jeg ikke ser på maten jeg la på magen, og slår til som en huggorm. Har ei hel endesløs liste med andre ting. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...