Gå til innhold
Hundesonen.no

Tror du på det unaturlige?


ipadda

Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Nei, jeg tror ikke på noe slikt. Jeg er heller ikke kristen.

Sier som Wretch: Logikken lenge leve. Jeg klarer ikke å stole/tro på annet enn fakta og vitenskap.

Men det hindrer meg ikke i å se for meg spøkelser og bli litt redd. Hvorfor er det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Jeg klarer ikke å tro på overnaturlige fenomen og religion. Jeg har bare lært en bitteliten brøkdel av det man kan (og jeg håper på å) lære i løpet av livet, men å tro på noe overnaturlig strider i mot alt jeg har lært, alt jeg kan, alt jeg vet, alle mine tanker, alle mine erfaringer, alle mine oppfatninger og mitt indre instinkt. Jeg liker aller best å ha fakta å forholde meg til, uten at det betyr at jeg tror verden slik den er i dag er absolutt. Jeg tror utvikling vil for alltid skje, og at det må skje ved hjelp av mennesker som tør å tenke nytt og annerledes. Men jeg får meg ikke til å tro på det "overnaturlige" og "uforklarlige" (for hva er egentlig overnaturlig og uforklarig? Det meste kan vel forklares, men menneskeheten har ikke kommet langt nok til å gjøre det enda - det er faktisk ikke så innmari mange år siden man ikke kunne forklare nordlys, for eksempel, og nettopp nordlyset var et overnaturlig fenomen. I dag vil vel de færreste benekte at det er elektrisk ladde partikler som kommer i kontakt med gassene i jordens sfærer rundt jordens to poler?), og jeg har heller ikke noe behov for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japp, jeg tror på alt, jeg.... Men ikke på alle da! Nekter å la logikken lenge leve! Dvs jeg ser det med nordlyset som wesminster sier, at ting som virker mystisk nå kanskje har en logisk forklaring, men jeg ser også det at folk gjennom alle tider har fornektet at ting finnes til det blir bevist. Feks var jorden engang flat, det fantes ingen mindre deler enn hele atomer, kjempeblekkspruter (link) var bare myter etc...

Så om du ikke kan BEVISE for meg at det IKKE eksisterer spøkelser, ufoer og andre skumle greier så tillater jeg meg selv å se mulighetene for at de faktisk kanskje eksisterer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn det man kan forstå.. Jeg tror enkelte mennesker har evnen til å heale, eller komenisere med dyr og gjenferd/ånder, og jeg tror det er en mening med alt.. At det er noe utenfor vår forståelse der ute er jeg ikke i tvil om.. + at jeg tror fullt og helt på at det finnes utenomjordiske vesener!

Hehe.. nå hørtes jeg litt gæærn ut her ser jeg :P menmen..

Selv mener jeg at jeg har opplevd gjennferd, eller energier.. Men jeg tror også det kommer helt ann på hva man tror.. Om man hardknakket mener at gjenferd ikke finnes, så ser/føler man de ikke heller.

En annen ting er menneskets initusjon, eller dyrs evne til å "sense" ting.. Dette er jo ikke noe som kan foklares!

Har selv et knall eksempel på dette, for min pappa fløy luftambulansen i mange år, og var med på mange stygge ulykker.. I en ulykke han fløy til hadde en buss med skoleelever krasjet i en tunellvegg, og bussen var delt i to.. De omkomne ble båret ut, og lå på bårer ute, mens hjelpemanskapene jobbet for å få ut alle, og legene jobbet som gale for å hjelpe de få overlevende.. Pappa hjalp de som jobbet utenfor tunellen, deribland til å dekke over omkomne.. Mens han går der mellom de omkomne dekket av tepper får han plutselig en trang til å løfte på det ene teppet.. under ligger et menneske så ille tillredt at man kunne ikke se der om det var gutt eller jente, men pappa syntes han så en bevegelse.. selvsagt trodde han at han så syner, men fikk en lege til å sjekke, og det viser seg at mennesket er i live! Det var en jente på 15 år, og pappa har møtt henne i ettertid, og hun har fått full rehabiliteing etter ulykken og lever ett normalt liv..

Hva skal man si om sånn da? Tilfeldigheter?! Trukke det jeg asså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde brent fingeren en dag, og jeg gikk med fingeren i et glass med vann i flere timer.

Vi dro ned til besteforeldrene mine og jeg sa at jeg hadde vondt i fingeren til bestemor,

hun sa at jeg skulle gå til bestefar og få han til og lese (samer kaller det for og lese).

Straks var smerten borte, jeg ble helt paff, jeg tror på healing..

Jeg er same derfor skriver jeg : samer kaller det for og lese.

Viiiktig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med det Carma sier... Selv tror jeg på alt som ikke er motbevist, og kaller meg gjerne en religiøs agnostiker, i mangel på et bedre begrep. Gud/guder finnes, det er jeg overbevist om, og når jeg "ber"/snakker med meg selv, så er det en gud eller en ånd jeg "ber" til/snakker med. Jeg "vet" at det finnes spøkelser og slikt. (men nå vil jeg ikke snakke så mye om religion og min oppfatning av det, da det kan være et følsomt tema for mange. selv om jeg kunne skrevet mange tusen ord om det...)

Så kan jeg jo tilføye at jeg også tror på enhjørninger, magi, nisser etc. Jeg tror vel det eneste jeg ikke tror på er zombier. Både vampyrisme og... er det lycantropi det heter? Uansett, det er ikke egentlig definert hva en vampyr eller varulv er, ikke spesifikt, kun i myter. Jeg tror de også finnes.

jeg vet ikke hva mer jeg kan si. Jeg har vel aldri hatt noen helt spesifikke opplevelser som gjør meg sikker på det ene eller det andre eller som gjør at jeg tror mer eller mindre på det jeg alt tror på. Det hender jeg kan snakke med oldefaren min, som døde da jeg var seks år gammel, men jeg tror ikke jeg egentlig kan snakke med døde. Han er der, bare, og jeg snakker egentlig mer til ham enn med ham.

Hadde jeg hatt tid, ressurser og gått virkelig inn for det (mye mer enn det jeg gjør nå, for å si det mildt) kunne jeg nok greid å gå ganske dypt i hva det er jeg ser, tror, tenker og "opplever", men jeg ser ikke peonget. Om jeg noen gang ser en nisse eller vampyr og vet hva det var jeg så, så holder det for meg, jeg trenger ikke andre til å tro meg eller teste min "kunnskap" om emnet for å vite hva det var jeg så, følte, hørte, luktet etc. Altfor mange prøver å overbevise andre om at deres måte å se/tolke ting på er den riktige, men for meg holder det at jeg vet hva jeg tror på. Jeg trenger ikke at andre skal tro på det samme.

Dette ble langt og rotete, så nå sier jeg godnatt og håper jeg ikke skammer meg alt for mye over å ha skrevet dette når jeg står opp i morgen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Slik som :

- healing

- tror du på gjenferd?

Nå er det en vesentlig forskjell og tro at enkelte mennesker har varme hender og det å tro på spøkelser da.. Det er langt mellom himmel og jord, men å tro at vi er de eneste organismene i verdensrommet blir litt for navlebeskuende for meg. Akkurat som jeg ikke er overbevist om at hverken religionsutøvere eller skeptikere har den eneste retten på sannhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan jeg jo tilføye at jeg også tror på enhjørninger, magi, nisser etc. Jeg tror vel det eneste jeg ikke tror på er zombier. Både vampyrisme og... er det lycantropi det heter? Uansett, det er ikke egentlig definert hva en vampyr eller varulv er, ikke spesifikt, kun i myter. Jeg tror de også finnes.

Nå er det vel noen teorier om at både vampyr- og varulv-legender bygger på forskjellige, sjeldne sykdommer som finnes hos folk, sånn helt uten at jeg orker å finne noen linker om det nå. Men, "vampyrene" har en eller annen form for anemi, som gjør at de blir bleike, og at de blir følsomme for sollys. Sånn før jerntablettenes tid, hjalp det å drikke blod (det er jernholdig), jeg tror de hadde en sånn urge for sånt og (man kan sikkert google dette, men jeg orker som sagt ikke nå).

Det er noe av den samme greia med varulver. Det er en sykdom som gir overdreven vekst av kroppshår, både hos kvinner og menn. At de oppførte seg som halvville dyr, er vel neppe så merkelig med tanke på hvor lite forståelse det er for sånt selv i dag - jeg vil tro at man både ble jaktet ned og drept om man var pelsa som en ulv i "gamledager".

Når det er sagt, så tror jeg det finnes ganske mye som ikke kan forklares, det være seg som i "enda" eller "noen gang". Jeg tror at noen mennesker er så følsomme at de kan "lese" både dyr og mennesker, jeg bare tror ikke noe på at det er noe man kan lære seg - akkurat som at jeg ikke tror på at man kan lære seg å snakke med engler. OM jeg velger å tro på engler, så blir det isåfall de englene som kriger for Gud - de er ikke søte små blonde barne-engler med pittesmå og søte englevinger som sitter og kikker ned på oss fra skyene, liksom.

Jeg har forresten ei venninne som innimellom har stygge mareritt. For en haug av år siden så fortalte hun at en felles bekjent av oss stadig dukket opp i marerittene hennes, hvor han truet oss. Hun var ganske konkret om hva og hvordan det foregikk. Noen måneder senere så havnet vi i en krangel med denne felles bekjente, og han var akkurat så motbydelig og truende som hun sa hun hadde drømt han kom til å være. DET var litt skummelt! Og jeg tar henne alvorlig når hun forteller om mareritt nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror ikke på slike ting. "Nærmeste" jeg har vært overnaturlige hendelser er når jeg har drømt ting som har skjedd etterpå. Men ser på det mest som tilfeldigheter.

Det kan godt hende at det er "noe" der ute. F. eks er jo ørene våre formet akkurat slik at vi klarer å lage lyd ut av de bølgene som suser rundt overalt. Kanskje noen mennesker er laget på en annen måte, så de klarer å "ta inn" noe annet? Jeg vet ikke :P Men venter til jeg får se/bevist noe, før jeg begynner å tro at det faktisk FINNES.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det finnes enormt mye mer enn det man vet om, eller kan bevise- nå eller noen gang som 2ne sier. Jeg tror på "spøkelser"/energier som henger igjen, og jeg er overbevist om at noen har lettere for å se/føle disse enn andre. Jeg tror også noen er følsomme nok til å lese/"snakke med" dyr og mennesker, men som 2ne tror jeg ikke dette er noe som kan læres, og jeg tror det er få mennesker som har denne evnen. Engler tror jeg på, men ikke sånne små tykke, jeg tror englene er sendebud fra Gud, og at de har enorm kraft og styrke. Sanndrømthet finnes selvsagt, akkurat som at noen mennesker får varsler om hva som kommer til å skje. Jeg tror på både gode og onde krefter, og at det er viktig å fokusere på de gode. Jeg kan heller ikke forstå at vi jordboere skal være de eneste med intelligent liv- verdensrommet er uendelig stort, og det virker litt naivt å være oppsatt på at vi er de eneste og de beste og de sterkeste ... Varulver og vampyrer tør jeg ikke tro på, og jeg tenker som 2ne at de helt sikkert har hatt utgangspunkt i fysiske sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som har logiske forklaringer, og likevel virker uforståelig for meg...

Jeg tror det er mye der ute som vi ikke vet om eller ikke anerkjenner, jeg har selektiv tro (rundt juletider tror jeg fullt og fast på nisser og engler og Rudolf - ta ikke barnetroen fra meg!), noen ganger er jeg overbevist om at skogen er full av skumle vesner.

Jeg tror vel ikke like mye som at jeg er åpen for at jeg ikke vet så mye - og hvordan kan jeg tro, når jeg ikke vet? Å tro på noe forutsetter jo at en vet at det finnes. Å tro er når noe er klart for meg. Jeg vet Julenissen finnes, og tror på ham. Jeg vet Fjøsnissen finnes også, og tror på ham. Jeg tror hvis det passer meg, men jeg setter meg sjelden ned for å undersøke hva jeg tror på. Det får jeg finne ut hvis det blir nødvendig.

Det jeg dog vet, er at vi aldri kommer til å bli enig om hva vi skal tro på og hva vi skal vite.

Og jeg vet at jeg er veldig, veldig skeptisk til Sannheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Emma her! Sannheter (med stor S) er skummelt! Sannheter kan føre til at menneskene som VET disse Sannhetene gjør ekstreme ting! Sannheten setter folk i gapestokk for å påstå at jorda er rund, Sannheten sperrer folk inne og påstår at de er gale om de ser mer enn andre, Sannheten får 13 år gamle Aisha steinet for å ha anmeldt en voldtekt... Alle i Somalia VET jo at sex utenfor ekteskapet er en dødssynd...

Jeg er redd for folk som ikke kan se lengre enn sin egen overbevisning, som ikke evner å i det minste se muligheten for at verden kan se bittelitt annerledes ut enn de selv mener, at andre kan ha andre sannheter enn dem selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det har ingen ting med at folk tror på ting som f.eks. religion? :rolleyes:

Nei, synes jeg ikke. Det har med ekstremitet å gjøre, at man ikke på noen måte kan fire på de tingene man VET! Religion og tro er fint det, men tro er en ting, VITE er noe annet. Fundamentalister er folk som mener de VET, ikke tror. De som har den eneste sannheten og som ser seg berettiget til å dømme ut fra det...

Mener JEG! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som har logiske forklaringer, og likevel virker uforståelig for meg...

Men det er derfor det er så spennende å studere! Jeg studerer geofysikk (og skal etterhvert ta litt astrofysikk og plasmafysikk) fordi jeg elsker å finne mer ut om hvordan jorda fungerer. Hvordan jorda fungerer i universet. Hva er der ute? Hvordan kan det ha seg til at et sort hull er et sort HULL? Hvordan påvirker jordas magnetisme jorda selv, hva forårsaker "light balls" til å oppstå i atmosfæren, hva er havstrømmenes posisjon i den store og hele sammenhengen. Og ikke minst plasmafysikken. Gud. Det er så uforståelig men fascinerende og spennende at jeg gleder meg til å begynne på de emnene! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke på noe "overnaturlig" før jeg opplever det selv, enkelt og greit... :ahappy: Jeg har hørt historier om unaturlige fenomer fra folk med samme innstilling som meg, men jeg klarer likevel ikke å ta det 100% seriøst før jeg faktisk har sett/hørt/følt det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart jeg ser på Lisa Williams :ahappy: Er klart jeg ikke tror 100% på akkurat det, siden uansett hvor mye de sier at "Lisa Williams visste ingenting om personenen i programmet før hun møtte dem blablabla" så vet man jo aldri... Skulle gjerne likt å møte henne for å se hva som skjedde da! :hyper:

(og jeg ser det jo på tvnorge... ulempen er jo at rett etter følger jo Åndenes makt, og det er etter min mening ganske pakka med bullshit... men det er nå min mening da!)

Noe OT, men må bare nevne det: Pappa hadde visst lest sammendraget av et eller annet slags nettmøte en dag, om slike overnaturlige ting, åndeutdrivelse etc etc, og så var det en som fortalte en historie der hun hadde fått en mail fra en som tilbød seg å drive åndene ut av huset hennes OVER INTERNETT. For den nette sum av 3000 kroner, husker jeg ikke feil. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da pappa fortalte om nettmøtet svarte jeg bare "man kan jo ikke drive ut ånder over internett da!" og han bare så på meg med et sånt "hva, tror du seriøst på sånt?" blikk før han sa at ja, det var akkurat det lederen for nettmøtet hadde sagt også..! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Her anbefalte også veterinæren Hill's i/d, helst boksmat men den er så dyr så jeg gikk for tørrfor. Min ble fin i magen etter to dager på i/d, i tillegg til Zoolac og Canikur. Går du for tørrfor er det viktig å bløte det opp først.
    • Høres ut som dere har det meste på stell! Kjør på tenker jeg 😁
    • Hill’s ID boksemat har vært redningen de gangene jeg har hatt erfaring med skikkelig mage-/tarminfeksjon hos hund, ikke vet jeg hvorfor denne maten er så effektiv sammenlignet med vanlig skånekost, men det er det. Burde brukes etpar dager lenger enn man tror er nødvendig, og gjerne også DiaTab eller medisinsk kull som tilskudd.
    • Vil gjerne høre deres erfaringer om hund og diare, om hvor langvarig en mage-/tarminfeksjon kan være:  Tispen min er snart 9 år gammel. For halvannen uke siden fikk hun løs mage/diare. Etter noen dager ga jeg henne probiotika, uten at det så ut til å hjelpe.  Tok kontakt med veterinærklinikken, der klinikksekretæren mente at det ikke var noen grunn til konsultasjon så lenge hun var pigg og hadde matlyst. Hun foreslo å bruke Webiotic.  Tispen fikk Webiotic i tre dager, og avføringen ble normal. Nå, tre dager etter avsluttet kur, har diareproblemet kommet tilbake (oppe to ganger i natt...). Jeg har gitt henne probiotika. Det er nå helg, og problemet er jo ikke akkurat akutt. Men har tenkt å ta kontakt med veterinæren igjen på mandag.  Jeg vet jo ikke om klinikken vil mene om tispen "kvalifiserer" til konsultasjon, siden dette ikke ser ut til å gi seg. Bør jeg insistere? I bakhodet lurer jo tanken på tarmkreft. Men altså, hunden virker pigg og spiser. Hadde blod i avføringen tidlig i sykdomsperioden, men ikke nå.  Noen som har noen erfaringer å komme med?  
    • Så denne tråden nå og vil bare skyte inn noe; Det er altfor tidlig å forvente noen som helst grad av renslighet for en valp på den alderen. Den har ikke rukket å utvikle blærekontroll nok til å engang vite i forkant når den må på do. Den vet det ikke før den plutselig tisser seg ut. Nå er det en stund siden du skrev innlegget, og jeg antar at du har begynt å se forbedringer på denne fronten den siste tiden?    
×
×
  • Opprett ny...