Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er valpesjuuuk!


Mari

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass
*nynne* Jeg vil ha en liten hund... :P

Hvor liten da??? Du er så kravstor Mari;" Nei jeg vil ikke ha sånn rase, nei det er feil farge, nei det er feil pels, nei den er for spinkel, den er for stor, den er for feit" Jeg ser ingen annen råd enn at du får flytte til uniten bløff og kjøpe kusina til Little Frank (om han har noen som ikke også er søster/bestemor/tante og mor i samma slengen) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Squid, 8 veckor och 4 dagar gammal, är bara underbar, så där kan jag inte hjälpa dig :P Hon sover mycket och är så trevlig och gullig när hon är vaken att man bara smälter. Vi får väl se vad jag säger om några veckor :P Du får nog skaffa dig en valp tror jag...

081112-1.jpg

For en nydelig hund... Får vel snart se henne på hjemmesiden din som jeg synes er veldig nyttig for min klikkertrening med Kira... hun er allerede blitt klikkerklok (litt ihvertfall) hun "danser" for meg (sitte, ligge, gi labb) Har også laget link til siden din på hjemmesiden til Kira... Bare gi en lyd om du vil jeg skal ta den vekk... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det med å klistre på ørene på de bittesmå valpene... Teit skikk det der.

Du er så kravstor Mari;" Nei jeg vil ikke ha sånn rase, nei det er feil farge, nei det er feil pels, nei den er for spinkel, den er for stor, den er for feit"

Nehei? Kravstor?? Jeg vil bare ha en svart Schäfer på 10 kilo med pinnkort hår, akkurat nok kamplyst, overdrevent tolerant mot folk og dyr, og som kan gå løs døgnet rundt. Også skal hun kunne LP2 programmet ved 8 ukers alder. Hun skal også være ferdig kastrert. Hun skal i tillegg være så frisk at hun setter en helt ny standard for begrepet "frisk", dvs at alle andre som er i nærheten av henne blir også automatisk friske. Sånn Heroes-aktig. Hun skal ikke bry seg om fremmede, hverken hunder eller folk.

Hun skal se ca sånn ut, bare i svart.

2618125023_2a7dcce122.jpg

Jeg vil ha Jesus i hundeform. Det er da for pokker ikke for mye å be om! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle valper er herlige, men de er sannelig et ******* også! Og det må være helt greit å mene det. :P

Det verste er vel ikke virvelvindvalpene, det verste for meg er hvordan jeg selv blir.

1. Alle spørsmål blir relatert til hunder. Jeg er ille fra før, men når jeg får en valp i tillegg blir horisonten min snevret inn til et knappenålshode. "Hvordan går det?" "Joda, han sov ikke så verst i natt, var opp bare en gang. Avføringen hans er slett ikke så verst nå, så jeg må virkelig si at jeg hadde rett angående fòrbytte. Og du?"

2. Alle reagerer ulikt under press. Selv har jeg oppdaget at jeg får en lettere narkomanstemme (en litt nasal, presset stemme med desperasjon i kantene), tilløp til knekk i knærne og det hjelper heller ikke når jeg for slitenhetens skyld foretrekker litt for store klær som jeg bare kan drapere rundt meg. Dette skjer heldigvis kun i de periodene med valp hvor jeg i tillegg har i overkant arbeidspress. Jeg er så "heldig" at jeg jobber hjemmefra, så mens jeg fortvilt prøver å nå deadline kan jeg i tillegg oppdra valpen. *tasttast* løfte bort *tast* ikke gnag i den for pokker løfte bort *tasttast* menlangtinnisvartehelvjeghardavalpesikretdenneleil

igheten? *tast*

Men allikevel er det vemodig å se at han blir større. Menneskehjernen er programmert til å lure seg selv, det er åpenbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste er vel ikke virvelvindvalpene, det verste for meg er hvordan jeg selv blir.

1. Alle spørsmål blir relatert til hunder. Jeg er ille fra før, men når jeg får en valp i tillegg blir horisonten min snevret inn til et knappenålshode. "Hvordan går det?" "Joda, han sov ikke så verst i natt, var opp bare en gang. Avføringen hans er slett ikke så verst nå, så jeg må virkelig si at jeg hadde rett angående fòrbytte. Og du?"

2. Alle reagerer ulikt under press. Selv har jeg oppdaget at jeg får en lettere narkomanstemme (en litt nasal, presset stemme med desperasjon i kantene), tilløp til knekk i knærne og det hjelper heller ikke når jeg for slitenhetens skyld foretrekker litt for store klær som jeg bare kan drapere rundt meg. Dette skjer heldigvis kun i de periodene med valp hvor jeg i tillegg har i overkant arbeidspress. Jeg er så "heldig" at jeg jobber hjemmefra, så mens jeg fortvilt prøver å nå deadline kan jeg i tillegg oppdra valpen. *tasttast* løfte bort *tast* ikke gnag i den for pokker løfte bort *tasttast* menlangtinnisvartehelvjeghardavalpesikretdenneleil

igheten? *tast*

Men allikevel er det vemodig å se at han blir større. Menneskehjernen er programmert til å lure seg selv, det er åpenbart.

:P :P

Fyh så jeg kjenner meg igjen i den siste der. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...