Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavl


Mari

Recommended Posts

3022839107_650d63f1a7_o.jpg

Titter man enda lengre bakover på denne stamtavla så er det enda noen fler slektninger. Denne hunden kommer fra et kull på 8 valper, alle sunne og friske. Ikke bare det, men han er også parret med to av sine helsøstre, fikk fire og seks valper i kullene, og alle er fortsatt sunne og friske. Oppdretteren har avlet slik i mange tiår. Parret ekstremt tett i generasjon etter generasjon, så krysse ut et sjelden gang, for igjen å gå tilbake til å avle tett.

Når jeg ser stamtavler som dette ser jeg for meg en haug med recessive sykdommer, innavlsdepresjon, bittesmå kull, immunrelaterte sykdommer og infertilitet. Men hundene har tydeligvis ikke lest de samme bøkene som meg, for de produserer bra og har gjort det på det samme viset i lang lang tid.

Jeg skjønner det ikke. Hvordan har det seg at teori og praksis stemmer så dårlig overens?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt enkelt to søsken (kullsøsken eller helsøsken) som er parret med hverandre, og utvilsomt en innavlskombinasjon.

At det KAN være masse problemer med innavl, sykdommer og sånt vet jo alle - men det MÅ ikke være det, da. Vi snakker om avl av levende vesener med massevis av muligheter sett rent genetisk.

Om man nødvendigvis vil HA en sånn innavlet hund - eller gjøre kombinasjonen selv er jo noe heeeelt annet.

Men hvis denne type avl foregår uten noen form for helseproblemer, så burde man i alle fall kunne tenke seg at det neppe finnes allverden av recessive eller immunrelaterte sykdommer på linjene, da. Neppe noen større andre helserelaterte problemer, sånn generelt... (JEG kunne da tenkt meg å bruke "Earl JR" - hvis han var av en type jeg likte)

Men teori og praksis stemmer faktisk (og tydeligvis) ikke alltid.... Ikke noe rart med det, synes jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt enkelt to søsken (kullsøsken eller helsøsken) som er parret med hverandre, og utvilsomt en innavlskombinasjon.

Foreldrene til disse søsknene er også halvsøsken, og de blant disse igjen også finnes halvsøsken. Eller er det jeg som ser feil? (Det går litt i surr tilslutt :P ) Denne hunden (Little Frank) blir igjen parret med sin helsøster og får friske avkom.

Jeg tror det er noe av det tetteste jeg personlig har sett, men jeg tror ikke det er spesielt uvanlig for denne oppdretteren.

(Jeg lurer nesten på om jeg skal lage stamtavlen sånn at man kan se det svart på hvitt. Det ser jo helt rart ut med bare like navn.)

At det KAN være masse problemer med innavl, sykdommer og sånt vet jo alle - men det MÅ ikke være det, da. Vi snakker om avl av levende vesener med massevis av muligheter sett rent genetisk.

I følge genetikere jeg har vært på foredrag hos, og i følge bøker jeg har lest så skal det nesten være uunngåelig at sykdommene ikke popper opp når man dobler på gener om att og om att og om att. Jeg synes det er interessant at det ikke nødvendigvis skjer.

Men hvis denne type avl foregår uten noen form for helseproblemer, så burde man i alle fall kunne tenke seg at det neppe finnes allverden av recessive eller immunrelaterte sykdommer på linjene, da. Neppe noen større andre helserelaterte problemer, sånn generelt...

Jeg tenkte at hele greia med innavl er at det uansett kan dukke opp immunrelaterte problemer selv om det ikke finnes i utstrakt grad på linjene. Det er visst sånn at immunforsvaret svekkes når det dobles opp på gener. Homozygote genpar er ikke like motstandsdyktige som heterozygote. Det burde også gå ut over fertiliteten selv om linjene i seg selv er veldig friske.

Det finnes jo ingen hunder som er gentetisk helt perfekte, og man skulle jo tro at det begynte å dukke opp i avkommene til Little Frank og helsøster som får den samme hunden 12 ganger i 5te generasjon.

Men det er klart at det er ingen tvil om at det avles på kvalitetshunder i dette tilfellet. The proof is in the pudding. :P

Men teori og praksis stemmer faktisk (og tydeligvis) ikke alltid.... Ikke noe rart med det, synes jeg.

Med tanke på hvor mye vekt det blir lagt på genetisk mangfold i hundeavl, og hvor det ofte gispes over søskenbarnsparring så skulle man jo tro at hundene neppe skulle overlevd. Jeg synes det er merkverdig, jeg.

Men altså jeg er enig med deg i det jeg tror du sier, man skal ikke være hysterisk. Jeg har selv hatt hund etter søskenbarn, og kunne valgt tettere parring også om jeg kjente linjene godt nok ved en annen anledning.

Alikevel synes jeg det er bemerkelsesverdig at man kan avle så tett uten å tilsynelatende har noen særlige negative konsekvenser. Fordelene er jo åpenbare, avkommet er svært forutsigbart hos denne oppdretteren. Men advarslene hagler jo.

Jeg synes definitivt at det er interessant! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er synd at noen velger å gjøre sånne kombinasjoner uansett, jeg - da det statistisk sett troligvis kommer til å gå galt relativt kjapt.

Men ja - du har rett, dels er foreldrene kullsøsken, men i tillegg er også besteforeldrene halvsøsken. Og når dette parres tilbake på helsøsken er det jo lite (faktisk ikke noe) nytt genetisk materiale som tilføres, da.. Og det er jo neppe særlig fornuftig valg av avlsdyr. Og jeg skulle aldri noensinne ville hatt noen avkom fra en slik stamtavle.

Og man VET jo faktisk ikke hvilke konsekvenser dette kan ha, da - såfremt ikke disse kombinasjonene var gjort for lenge siden og alle hundene og deres avkom har rukket å leve lange liv.

På en måte trist hvis dette gir sånne ekstraordinært bra hunder på en måte, da det jo gjør at de som kjenner til disse kombinasjonene tenker at "det gikk jo greit da - så det gjør det sikkert igjen.."

Husker vi hadde noe om dette på skolen (et "par" år siden) hvor vi snakket om genetikk, innavl og sånn. Da fikk vi forklart at innavlskomb. på rotter gjorde de første tre generasjonene svaker enn de opprinnelige dyrene (lavere levealder, mer sykdom, etc) - men fra 4. generasjon ble rottene større, sterkere og friskere.

Også sier jo noen at rundt 25% av stamtavlene til en hund er feil, da - så kanskje det i dette eksemplet er vel så mye... (ha ha ha)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte alvorlig talt ikke bæra. Er denne tråden skilt ut fra en annen, eller starter dere alltid en diskusjon nånn "midt i"? Og hvem er Little Frank og helsøstra? :P

Bare smil og nikk du, det er ofte det beste. (egen erfaring :P)

Men akkurat her skjønte jeg det som at Mari bare var nysgjerrig på om dette med innavl er så negativt som folk skal ha det til, og at hun har funnet eksempler som sier det motsatte :P

Intr tema i grunn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

I Følge det seminaret jeg var på med PE Sundgren i helga så er en slik kombinasjon som Earls Eminem ikke spesielt gunstig. Den trenger ikke å gi seg utslag i denne generasjonen eller den neste, men en eller annen gang så vil denne tette innavlen gi en eller mest sannsynlig helserelaterte problemer. Dette kan også føre til genmutasjon som gir arvelige defekter, som muligens ikke gjør seg gjeldene før man utparrer- så er det utparringen som får skylda, for der er det målbare og ikke de mange generasjoner med innavl. Sundgren sa; hvorfor gjøre en tettere parring enn det man syns er lønskelig på mennesker, altså søskenbarnparring.

Nå fikk Frank jr 4 valper, men det er vel ett lavere antall valper enn gjennomsnittet på kull i rasen? Kan hende det er der det starter, at fertiliteten synker og kullstørrelsen synker dramatisk når båndene blir så tette. Så ett eksempel på schäfer der gjennomsnittskull størrelse var 6,3 valper etter innavl tettere enn 50% så var kullstørrelsen nede i 2,7 dvs at man har mistet over tre og en halv valp.. Det blir stort tap av sånt på sikt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er synd at noen velger å gjøre sånne kombinasjoner uansett, jeg - da det statistisk sett troligvis kommer til å gå galt relativt kjapt.

Som jeg skrev i det første innlegget så har oppdretteren holdt på slik i mange tiår. Han avler tett tett tett, krysser ut en veldig sjelden gang, og avler tilbake igjen etter den ene utkrysningen.

Jeg ville heller aldri vært interessert i et slikt kull, men jeg hadde fulgt spent med på valpene om det var en kombinasjon en venn hadde gjort.

Og man VET jo faktisk ikke hvilke konsekvenser dette kan ha, da - såfremt ikke disse kombinasjonene var gjort for lenge siden og alle hundene og deres avkom har rukket å leve lange liv.

Disse valpene er ikke gamle som i pensjonister, men de er gamle nok til at visse problemer (immunrelaterte) burde ha vist seg. De er to eller tre, jeg husker ikke helt. Men hunder med lignende tett stamtavle er ikke uvanlig fra denne oppdretteren, men han er alikevel kjent for å ha hunder av svært god kvalitet.

I Følge det seminaret jeg var på med PE Sundgren i helga så er en slik kombinasjon som Earls Eminem ikke spesielt gunstig. Den trenger ikke å gi seg utslag i denne generasjonen eller den neste, men en eller annen gang så vil denne tette innavlen gi en eller mest sannsynlig helserelaterte problemer. Dette kan også føre til genmutasjon som gir arvelige defekter, som muligens ikke gjør seg gjeldene før man utparrer- så er det utparringen som får skylda, for der er det målbare og ikke de mange generasjoner med innavl. Sundgren sa; hvorfor gjøre en tettere parring enn det man syns er lønskelig på mennesker, altså søskenbarnparring.

Jepp, jeg har vært på foredrag med ham jeg også så jeg kjenner til teorien bak dette. Jeg er ikke uenig, jeg synes bare det er merkverdig at folk avler generasjon etter generasjon med havlsøsken og helsøsken uten at det tilsynelatende har noen negative konsekvenser. Hundene er flotte eksteriørmessig, de har supert temperament, og de er visstnok veldig friske.

Det er ingen tvil om at kvaliteten er svært god på disse alvsdyrene siden han faktisk kan holde på sånn, men i følge terorien burde det gå galt alikevel etter ikke så altfor lang tid. Men så gjør det ikke det i dette tilfellet. Han har avlet slik i mange tiår.

Selvsagt har det dukket opp sykdom nå og da, men det er alikevel et lavere snitt enn hos rasen ellers.

Nå fikk Frank jr 4 valper, men det er vel ett lavere antall valper enn gjennomsnittet på kull i rasen?

Ikke spesielt. Han ble også parret med en annen helsøster, og da kom det 6 valper. Hverken 4, 6 eller 8 er spesielt uvanlig selv på kull som ikke er innavlede.

Psycho: du er spot on. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik avl sier jo mye om kontrollen oppdretteren har over linjene sine. Regner med at han er rimelig kritisk til hva dyr som brukes når han evt. avler utav linjen. Når man så avler inn igjen, er det jo genene til det nye dyret i linjen som blir blottstilt. Evt feil og arvelige skavanker kommer da dobbelt opp, og det er selvsagt stor sjans for at disse da blir fremtredende.

Facinerende.

Slik avl er gjort på kaniner i årevis, og er stort sett de som har "rene" linjer som får ut bra dyr. Dukker det opp dyr med feil blir disse tatt ut av avl, og foreldredyr testparret for å finne ut hvor feilen kom fra. Kan man avle inn generasjon etter generasjon uten at det dukker opp skavanker, så har man en bra linje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det fakta på bordet at alle valpene denne oppdretterens (I know which one... :P) valper ikke har fått noen "senskader" senere i livet? Har alle vært friske og raske i mange år, uten noen form for tegn til en "ettereffekt"? Selv om det ikke synes på det fysiske, hvordan er immunsystemet på valpene over en lang periode? For vi vet jo egentlig ikke, for vi har ikke førstehåndserfaring på det.

Man kan jo selvsagt gå på den genetiske delen av det - i teorien og praksis, så øker jo faktisk antall homozygote genpar i avkommene. To par kromosomer vil allikevel ha samme allele, og sjansen øker større for innavlede individer med å få identiske par med alleler. Homozygotiteten (yey!) vil være direkte relatert for foretrukne egenskaper, som ikke nødvendigvis trenger å dukke opp hos mor og far. Men flere generasjoner fremover. Helt greit, det. Gener er nå å leke litt russisk rullet i mitt hode. På den positive siden kan man prøve seg frem, og enkelt sagt finne dårlige gener som eksisterer i den linjen. Hunder som har til "vane" for å kaste fra seg dårlige egenskaper, kan rett og slett bare bli eliminert fra avlsprogrammet, og bærerene vil også blitt lagt merke til. Men det blir litt basketak.

Men hva med typisk "inbreeding depression"?

Jeg tviler ikke på at oppdretter vet hva han driver med, men hva ettervirkningene vil være i enda flere generasjoner på de samme linjene, vet vi jo egentlig ikke. Or else he would defeate gravity, but gravity doesn't discriminate...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik avl sier jo mye om kontrollen oppdretteren har over linjene sine. Regner med at han er rimelig kritisk til hva dyr som brukes når han evt. avler utav linjen.

Jepp. De kommer fra like etablerte og innavlede linjer som regel. Kombinasjoner av linjer som er gjort flere ganger før slik at man kan forutse mest mulig. Dermed blir utkrysningene nesten like forutsigbare som de innavlete kullene.

Facinerende.

Ja det er det! Jeg tror det er veldig få oppdrettere som kan holde på sånn, og det er ikke alle raser som tåler det heller tror jeg. Men unektelig veldig fascinerende!

Kan man avle inn generasjon etter generasjon uten at det dukker opp skavanker, så har man en bra linje.

Ja. Da tror jeg vi snakker om kvalitet som er vanskelig å oppnå konsekvent og forutsigbart uten å avle veldig tett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innavl er ikke nødvendigvis negativt, man "dobbler" egenskaper - Av den gurnn er det viktig at det er friske hunder som blir brukt, eksepsjonelle hunder - ellers kan mann ende opp med slik som tidligere nevnt her i tråden - immunrelaterte sykdommer og annen styggdom.

Når det er sagt, syntes jeg helsøsken, ol. er ganske sært uansett hva slags avkom de gir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det fakta på bordet at alle valpene denne oppdretterens (I know which one... :P) valper ikke har fått noen "senskader" senere i livet? Har alle vært friske og raske i mange år, uten noen form for tegn til en "ettereffekt"?

Denne blodslinjen/oppdretten er kjent for å gi veldig friske hunder med veldig forutsigbart eksteriør og mentalitet. Langt mer enn i den gjengse avlen på rasen. Ikke minst ble hunden som det er fokusert på i denne blodslinjen født for over tredve år siden, han har blitt innavlet på i lang lang tid. Svakhetene på linjene burde ha dukket opp for lenge siden, men i realiteten er dette friskere hunder enn gjennomsnittet.

Det er klart at det har dukket opp sykdom på veien, det har det helt sikkert. Det må det ha gjort når man har holdt på så lenge som denne oppdretteren. Man må jo være litt kald for å holde på så tett, men det ser jo unektelig ut som det har gitt resultater. Oppdretteren er kjent for å ha hunder av svært god kvalitet, og det er jo ikke tatt ut av lufta liksom.

Hvilken oppdretter det er er egentlig helt irrelevant. :P

Jeg tviler ikke på at oppdretter vet hva han driver med, men hva ettervirkningene vil være i enda flere generasjoner på de samme linjene, vet vi jo egentlig ikke.

Dette er blitt gjort i ganske lang tid, så noe kan vi da si? :P

Bare så det er sagt, jeg forsvarer ikke slik avl eller sier at det er måten å gjøre det på. Jeg synes alikevel at det er fascinerende saker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annan sak jag tänker på är: Vad är poängen med att para två helsyskon? På vilket sätt för man aveln framåt då? Målsättningen för avel måste väl ändå vara att få fram avkommor som är bättre än föräldradjuren och det lär ju bli svårt om man använder sig av en sådan extrem inavel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annan sak jag tänker på är: Vad är poängen med att para två helsyskon? På vilket sätt för man aveln framåt då? Målsättningen för avel måste väl ändå vara att få fram avkommor som är bättre än föräldradjuren och det lär ju bli svårt om man använder sig av en sådan extrem inavel.

Jeg tror tanken er at man allerede har kommet fram til det "beste" og man med innavlen forsøker å bevare egenskapene kontra å forbedre dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...