Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie og BC


Bjørg Eva

Recommended Posts

Skrevet

I går fikk vi en aussie hannhund på 8 mnd i hus, skal være fôrvært for denne. Fra før har vi en bc hannhund på 2,5 år. Bc'en er en utrolig myk og forsiktig hund ovenfor andre hunder. Blir fort usikker og skeptisk. Han er snill og grei og det gikk flott når de møtte hverandre. De springer rundt sammen og det er ikke noe bråk mellom dem. Helt til nå... nå har aussien begynt å jage bc'en vekk fra sofaen der vi sitter. Han skal sitte der alene mener han. Han legger seg ved bena våre og brummer dypt om bc'en nærmer seg. Dette er jo fryktelig trist da bc'en bare viker blikket og går sin vei... Det er umulig å få aussien til å gå noe annet sted om vi ikke stenger han i ett annet rom. Han er utrolig klengete og er i beina våre hele tiden enten vi er inne eller ute.

Hvordan vil dette utvikle seg ettersom aussien blir eldre? Begynner nesten å bli skeptisk her... Det er jo bc'en som er "babyen" min :lol: har jo tross alt hatt han siden han var valp og aussien kom i går. Vil heller ikke at forholdet mellom meg og bc'en skal bli dårligere da vi konkurerer i lydighet.

Noen som har noe lurt å komme med?

Skrevet

En aussie vil som regel prøve seg på den måten, hvis den føler at den har sjangsen. Jeg ser for meg en aussie unghund som er i rette alderen (akkurat begynt å bli pubertetslus) og som prøver å "trykke på alle knappene" som finnes. Jeg mener ikke at aussien er dominant eller "stygg" på noen måte, men som aussier flest så høres det ut som om han tar sjangsen når han får den til å være litt "større" enn han kanskje egentlig er.

Jeg tror My kunne gjort dette titt og stadig mot den andre hunden min, hadde det ikke vært for at det er den andre hunden som er "sjefen" ... My VET at det ikke er vits i å prøve å yppe med Emma, så hun lar være. Emma har jo oppdratt henne, så det er jo ikke så rart at det er hun som er sjefen i deres forhold.

Aussien ser en gylden sjanse i den myke, snille border collien deres - og tar den. Hvis han kan oppnå sofa og andre goder for seg selv bare ved å lage litt lyd, så vil han antagelig fortsette. Jeg ville lempet han unna når han "prøver seg" - og ikke inkludere han når han er "ekkel" rett og slett. Vise han at det ikke lønner seg å være "ego" - men at mange gode ting skjer når man kan dele! Altså driver du med belønning når de er sammen uten å styre rundt på hverandre, og prøv å gjøre det til en positiv ting å inkludere hverandre. Vis dem begge oppmerksomhet, og vær rask å lemp unna den som prøver å få unna den andre.

Sånn er aussier. Får de en finger (eller en sofa) tar de gjerne hele huset. Så derfor ville jeg raskt begynt å kontrollere aussiegutten når han prøver å bestemme, ellers kan det nok fort utarte seg til å gjelde flere ting i huset og eventuelt mennesker. Det er ikke få aussier som jager vekk andre hunder fra menneskene sine, sekken til menneskene sine, bilen til menneskene sine eller uansett...

Skrevet

Takk for svar :lol: Det er i grunn det jeg har gjort til nå, tatt bort den som knurrer. Og til nå har det vært pubertetsluset. Selv om han er fryktelig vanskelig å flytte på... Jeg håper jo dette går seg til med tiden, de er begge flotte hunder på hver sin måte :D Men ja, bc'en flytter seg bare han andre lager litt lyd, så jeg er ikke i tvil om hvem som blir sjefen av dem etterhvert... men vil ikke at noen av dem skal bestemme om den andre kan komme bort til oss eller ikke. Det skal være opp til oss mener jeg :D

Skrevet
Takk for svar :lol: Det er i grunn det jeg har gjort til nå, tatt bort den som knurrer. Og til nå har det vært pubertetsluset. Selv om han er fryktelig vanskelig å flytte på... Jeg håper jo dette går seg til med tiden, de er begge flotte hunder på hver sin måte :D Men ja, bc'en flytter seg bare han andre lager litt lyd, så jeg er ikke i tvil om hvem som blir sjefen av dem etterhvert... men vil ikke at noen av dem skal bestemme om den andre kan komme bort til oss eller ikke. Det skal være opp til oss mener jeg :D

Her er det mange som foreslår å ha dette "slipset" hengende på aussien.. Altså en kort båndbit så du slipper å ta fysisk i BIKKJA for å flytte den. Bare dra den vekk med båndet.

Bridie er akkurat som du beskriver her. Kattene får fort beskjed om å fjerne seg her om de nærmer seg bordet. Heldigvis hr hu skjønt at det går ann å dele sofaen (eller magen min) med dem, men ved matbord oppfører hu seg som du sier her. Bare at hu ikke knurrer, hu bare stirrer og evnt gjør et miniutfall.

Da vi hadde Ezzy i hus, så "tuktet" hu Ez på akkurat samme måte. Og tiltaket jeg evnt hadde satt inn om Ez sku blitt her var dette med bånd og leie Bri vekk fra situasjonen.

Masse lykke til! Håper dere får dette til å funke.

Og, btw... Hvilken aussie er det snakk om? Mulig jeg burde fått det med meg andre steder her på forumet men :D :D

Skrevet

Med at han er vanskelig å flytte på så mener jeg at han er klistret til meg på en måte, går jeg så går han... han vil med andre ord ikke vekk fra meg og det er meg/oss han vil ha for seg selv... Det var det jeg mente ble vanskelig :lol: Regner med endel løser seg selv når han kan noen kommandoer, som "gå og legg deg" f.eks :rolleyes: Han går også imellom oss og vår andre hund, prøver hvertfall, men vi tar han vekk da også. Men ellers går alt fint, de kan ligge ved siden av hverandre og sove. De springer sammen ute. De spiser i samme rom uten noe som helst konflikt. Jeg vil ha dem hver for seg når jeg ikke er hjemme siden min bc er så pingle og ikke kan forsvare seg... dette har vært bevist mange ganger, stakkar :D

Dette er en import, kom til Norge på onsdag. Ikke vært her lenge enda :D Du kan se han, lese om han på hjemmesiden min...

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...