Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie og BC


Bjørg Eva

Recommended Posts

Skrevet

I går fikk vi en aussie hannhund på 8 mnd i hus, skal være fôrvært for denne. Fra før har vi en bc hannhund på 2,5 år. Bc'en er en utrolig myk og forsiktig hund ovenfor andre hunder. Blir fort usikker og skeptisk. Han er snill og grei og det gikk flott når de møtte hverandre. De springer rundt sammen og det er ikke noe bråk mellom dem. Helt til nå... nå har aussien begynt å jage bc'en vekk fra sofaen der vi sitter. Han skal sitte der alene mener han. Han legger seg ved bena våre og brummer dypt om bc'en nærmer seg. Dette er jo fryktelig trist da bc'en bare viker blikket og går sin vei... Det er umulig å få aussien til å gå noe annet sted om vi ikke stenger han i ett annet rom. Han er utrolig klengete og er i beina våre hele tiden enten vi er inne eller ute.

Hvordan vil dette utvikle seg ettersom aussien blir eldre? Begynner nesten å bli skeptisk her... Det er jo bc'en som er "babyen" min :lol: har jo tross alt hatt han siden han var valp og aussien kom i går. Vil heller ikke at forholdet mellom meg og bc'en skal bli dårligere da vi konkurerer i lydighet.

Noen som har noe lurt å komme med?

Skrevet

En aussie vil som regel prøve seg på den måten, hvis den føler at den har sjangsen. Jeg ser for meg en aussie unghund som er i rette alderen (akkurat begynt å bli pubertetslus) og som prøver å "trykke på alle knappene" som finnes. Jeg mener ikke at aussien er dominant eller "stygg" på noen måte, men som aussier flest så høres det ut som om han tar sjangsen når han får den til å være litt "større" enn han kanskje egentlig er.

Jeg tror My kunne gjort dette titt og stadig mot den andre hunden min, hadde det ikke vært for at det er den andre hunden som er "sjefen" ... My VET at det ikke er vits i å prøve å yppe med Emma, så hun lar være. Emma har jo oppdratt henne, så det er jo ikke så rart at det er hun som er sjefen i deres forhold.

Aussien ser en gylden sjanse i den myke, snille border collien deres - og tar den. Hvis han kan oppnå sofa og andre goder for seg selv bare ved å lage litt lyd, så vil han antagelig fortsette. Jeg ville lempet han unna når han "prøver seg" - og ikke inkludere han når han er "ekkel" rett og slett. Vise han at det ikke lønner seg å være "ego" - men at mange gode ting skjer når man kan dele! Altså driver du med belønning når de er sammen uten å styre rundt på hverandre, og prøv å gjøre det til en positiv ting å inkludere hverandre. Vis dem begge oppmerksomhet, og vær rask å lemp unna den som prøver å få unna den andre.

Sånn er aussier. Får de en finger (eller en sofa) tar de gjerne hele huset. Så derfor ville jeg raskt begynt å kontrollere aussiegutten når han prøver å bestemme, ellers kan det nok fort utarte seg til å gjelde flere ting i huset og eventuelt mennesker. Det er ikke få aussier som jager vekk andre hunder fra menneskene sine, sekken til menneskene sine, bilen til menneskene sine eller uansett...

Skrevet

Takk for svar :lol: Det er i grunn det jeg har gjort til nå, tatt bort den som knurrer. Og til nå har det vært pubertetsluset. Selv om han er fryktelig vanskelig å flytte på... Jeg håper jo dette går seg til med tiden, de er begge flotte hunder på hver sin måte :D Men ja, bc'en flytter seg bare han andre lager litt lyd, så jeg er ikke i tvil om hvem som blir sjefen av dem etterhvert... men vil ikke at noen av dem skal bestemme om den andre kan komme bort til oss eller ikke. Det skal være opp til oss mener jeg :D

Skrevet
Takk for svar :lol: Det er i grunn det jeg har gjort til nå, tatt bort den som knurrer. Og til nå har det vært pubertetsluset. Selv om han er fryktelig vanskelig å flytte på... Jeg håper jo dette går seg til med tiden, de er begge flotte hunder på hver sin måte :D Men ja, bc'en flytter seg bare han andre lager litt lyd, så jeg er ikke i tvil om hvem som blir sjefen av dem etterhvert... men vil ikke at noen av dem skal bestemme om den andre kan komme bort til oss eller ikke. Det skal være opp til oss mener jeg :D

Her er det mange som foreslår å ha dette "slipset" hengende på aussien.. Altså en kort båndbit så du slipper å ta fysisk i BIKKJA for å flytte den. Bare dra den vekk med båndet.

Bridie er akkurat som du beskriver her. Kattene får fort beskjed om å fjerne seg her om de nærmer seg bordet. Heldigvis hr hu skjønt at det går ann å dele sofaen (eller magen min) med dem, men ved matbord oppfører hu seg som du sier her. Bare at hu ikke knurrer, hu bare stirrer og evnt gjør et miniutfall.

Da vi hadde Ezzy i hus, så "tuktet" hu Ez på akkurat samme måte. Og tiltaket jeg evnt hadde satt inn om Ez sku blitt her var dette med bånd og leie Bri vekk fra situasjonen.

Masse lykke til! Håper dere får dette til å funke.

Og, btw... Hvilken aussie er det snakk om? Mulig jeg burde fått det med meg andre steder her på forumet men :D :D

Skrevet

Med at han er vanskelig å flytte på så mener jeg at han er klistret til meg på en måte, går jeg så går han... han vil med andre ord ikke vekk fra meg og det er meg/oss han vil ha for seg selv... Det var det jeg mente ble vanskelig :lol: Regner med endel løser seg selv når han kan noen kommandoer, som "gå og legg deg" f.eks :rolleyes: Han går også imellom oss og vår andre hund, prøver hvertfall, men vi tar han vekk da også. Men ellers går alt fint, de kan ligge ved siden av hverandre og sove. De springer sammen ute. De spiser i samme rom uten noe som helst konflikt. Jeg vil ha dem hver for seg når jeg ikke er hjemme siden min bc er så pingle og ikke kan forsvare seg... dette har vært bevist mange ganger, stakkar :D

Dette er en import, kom til Norge på onsdag. Ikke vært her lenge enda :D Du kan se han, lese om han på hjemmesiden min...

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...