Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie og BC


Bjørg Eva

Recommended Posts

Skrevet

I går fikk vi en aussie hannhund på 8 mnd i hus, skal være fôrvært for denne. Fra før har vi en bc hannhund på 2,5 år. Bc'en er en utrolig myk og forsiktig hund ovenfor andre hunder. Blir fort usikker og skeptisk. Han er snill og grei og det gikk flott når de møtte hverandre. De springer rundt sammen og det er ikke noe bråk mellom dem. Helt til nå... nå har aussien begynt å jage bc'en vekk fra sofaen der vi sitter. Han skal sitte der alene mener han. Han legger seg ved bena våre og brummer dypt om bc'en nærmer seg. Dette er jo fryktelig trist da bc'en bare viker blikket og går sin vei... Det er umulig å få aussien til å gå noe annet sted om vi ikke stenger han i ett annet rom. Han er utrolig klengete og er i beina våre hele tiden enten vi er inne eller ute.

Hvordan vil dette utvikle seg ettersom aussien blir eldre? Begynner nesten å bli skeptisk her... Det er jo bc'en som er "babyen" min :lol: har jo tross alt hatt han siden han var valp og aussien kom i går. Vil heller ikke at forholdet mellom meg og bc'en skal bli dårligere da vi konkurerer i lydighet.

Noen som har noe lurt å komme med?

Skrevet

En aussie vil som regel prøve seg på den måten, hvis den føler at den har sjangsen. Jeg ser for meg en aussie unghund som er i rette alderen (akkurat begynt å bli pubertetslus) og som prøver å "trykke på alle knappene" som finnes. Jeg mener ikke at aussien er dominant eller "stygg" på noen måte, men som aussier flest så høres det ut som om han tar sjangsen når han får den til å være litt "større" enn han kanskje egentlig er.

Jeg tror My kunne gjort dette titt og stadig mot den andre hunden min, hadde det ikke vært for at det er den andre hunden som er "sjefen" ... My VET at det ikke er vits i å prøve å yppe med Emma, så hun lar være. Emma har jo oppdratt henne, så det er jo ikke så rart at det er hun som er sjefen i deres forhold.

Aussien ser en gylden sjanse i den myke, snille border collien deres - og tar den. Hvis han kan oppnå sofa og andre goder for seg selv bare ved å lage litt lyd, så vil han antagelig fortsette. Jeg ville lempet han unna når han "prøver seg" - og ikke inkludere han når han er "ekkel" rett og slett. Vise han at det ikke lønner seg å være "ego" - men at mange gode ting skjer når man kan dele! Altså driver du med belønning når de er sammen uten å styre rundt på hverandre, og prøv å gjøre det til en positiv ting å inkludere hverandre. Vis dem begge oppmerksomhet, og vær rask å lemp unna den som prøver å få unna den andre.

Sånn er aussier. Får de en finger (eller en sofa) tar de gjerne hele huset. Så derfor ville jeg raskt begynt å kontrollere aussiegutten når han prøver å bestemme, ellers kan det nok fort utarte seg til å gjelde flere ting i huset og eventuelt mennesker. Det er ikke få aussier som jager vekk andre hunder fra menneskene sine, sekken til menneskene sine, bilen til menneskene sine eller uansett...

Skrevet

Takk for svar :lol: Det er i grunn det jeg har gjort til nå, tatt bort den som knurrer. Og til nå har det vært pubertetsluset. Selv om han er fryktelig vanskelig å flytte på... Jeg håper jo dette går seg til med tiden, de er begge flotte hunder på hver sin måte :D Men ja, bc'en flytter seg bare han andre lager litt lyd, så jeg er ikke i tvil om hvem som blir sjefen av dem etterhvert... men vil ikke at noen av dem skal bestemme om den andre kan komme bort til oss eller ikke. Det skal være opp til oss mener jeg :D

Skrevet
Takk for svar :lol: Det er i grunn det jeg har gjort til nå, tatt bort den som knurrer. Og til nå har det vært pubertetsluset. Selv om han er fryktelig vanskelig å flytte på... Jeg håper jo dette går seg til med tiden, de er begge flotte hunder på hver sin måte :D Men ja, bc'en flytter seg bare han andre lager litt lyd, så jeg er ikke i tvil om hvem som blir sjefen av dem etterhvert... men vil ikke at noen av dem skal bestemme om den andre kan komme bort til oss eller ikke. Det skal være opp til oss mener jeg :D

Her er det mange som foreslår å ha dette "slipset" hengende på aussien.. Altså en kort båndbit så du slipper å ta fysisk i BIKKJA for å flytte den. Bare dra den vekk med båndet.

Bridie er akkurat som du beskriver her. Kattene får fort beskjed om å fjerne seg her om de nærmer seg bordet. Heldigvis hr hu skjønt at det går ann å dele sofaen (eller magen min) med dem, men ved matbord oppfører hu seg som du sier her. Bare at hu ikke knurrer, hu bare stirrer og evnt gjør et miniutfall.

Da vi hadde Ezzy i hus, så "tuktet" hu Ez på akkurat samme måte. Og tiltaket jeg evnt hadde satt inn om Ez sku blitt her var dette med bånd og leie Bri vekk fra situasjonen.

Masse lykke til! Håper dere får dette til å funke.

Og, btw... Hvilken aussie er det snakk om? Mulig jeg burde fått det med meg andre steder her på forumet men :D :D

Skrevet

Med at han er vanskelig å flytte på så mener jeg at han er klistret til meg på en måte, går jeg så går han... han vil med andre ord ikke vekk fra meg og det er meg/oss han vil ha for seg selv... Det var det jeg mente ble vanskelig :lol: Regner med endel løser seg selv når han kan noen kommandoer, som "gå og legg deg" f.eks :rolleyes: Han går også imellom oss og vår andre hund, prøver hvertfall, men vi tar han vekk da også. Men ellers går alt fint, de kan ligge ved siden av hverandre og sove. De springer sammen ute. De spiser i samme rom uten noe som helst konflikt. Jeg vil ha dem hver for seg når jeg ikke er hjemme siden min bc er så pingle og ikke kan forsvare seg... dette har vært bevist mange ganger, stakkar :D

Dette er en import, kom til Norge på onsdag. Ikke vært her lenge enda :D Du kan se han, lese om han på hjemmesiden min...

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...