Gå til innhold
Hundesonen.no

Oksemuskel


Linda Kristin

Recommended Posts

Min mor kjøpte oksemuskel, eller oksepenis, og etter at hunden hadde spist den opp luktt han rett og slett vondt. Luktet urin. Det tok flere dager før lukten ble borte. Satt i labbene og munnen/haken.

Noen flere som har hatt slike opplevelser?? Er dette normalt??

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj ja, de lukter grusomt! :rolleyes2:

Jeg har sluttet å kjøpe dem. Jeg har riktignok ikke merket at det har luktet så ille av hundene, men det hender de ikke orker alt og at de ligger og slenger. Da tok jeg de første gangene de bare opp fra gulvet og la de bort. Helt til jeg oppdaget den forferdelige lukten jeg fikk på fingrene av å ta på dem. Da tenkte jeg at DET ekle greiene der skal ikke jeg kjøpe igjen! Mine hunder er dessuten ikke spes. glad i dem heller. Kan det være lukten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff må bare støtte meg til det som sies; det lukter helt høgg :rolleyes2: Har kjøpt det én gang og aldri mer.

Orker ikke bade hunden for at hun skal kunne få noe godt å tygge på - hun blir vel så glad for en gulerot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder får "oksemuskel" innimellom, og ja, det lukter pjuk! Men heldigvis er guttaboys korthårede, så det sitter ingen lukt på dem etterpå.

Jeg merker forøvrig stor luktforskjell mellom f.eks. lever som jeg tørker selv, sammenlignet med tørket lever som jeg innimellom kjøper i pose. Jeg aner ikke hva det kommer av (nei, det er ikke posens skyld - jeg har forsøkt å oppbevare kjøpe-leverbiter løst i noen dager for å se om det kunne være forklaringen, men lukten var den samme).

Skulle likt å få tak i en rå "oksemuskel" til hjemmetørking, bare for å teste om det samme skjer da. :)

Vill gjetning: når jeg tørker lever selv, så får jeg godbiter som er veldig tette og harde, mens kjøpe-leverbitene er mye mer porøse, lette og "luftige". Kanskje sitter lukta i de mikroskopiske luftboblene i kjøpe-bitene? Jeg antar at produsenten maler opp leveren og ekstruderer (presser) bitene. Mine hjemmetørkede biter lages av hel lever som jeg skjærer i biter, og da er det heller ikke mye luft inni som kan lagre på lukt.

Men "oksemuskler" er jo hele tissefanter som tørkes, så det burde ikke være mye luftbobler inni. Riktignok er svamplegemene porøse, men de inneholder jo enten blod (erigert) eller ingenting (slapp).

Det er forøvrig direkte fascinerende at noe så digert kan tørkes inn til noe så.... puslete og tynt!

PS: jeg har en bærepose full av værtestikler i den ene hundemat-fryseren min. De er på størrelse med en knyttneve. Kanskje jeg skulle prøve å tørke en, og se hvor mye som blir igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er oksemuskel og OKSEPENIS det samme???

De selger avkapp på Zoo, og så har de lange tisser.

HVA ****. jeg trodde muskelen var en helt annen del på kroppen *ÆSJ*.

Oisann! Ja, beklager! Det er det samme, faktisk. De lange er hele tissefanter, og de korte er amputerte tissefanter. Men begge deler er definitivt oksens stolthet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÆSJ!

Seriøst. Jeg trodde det var en okseMUSKEL liksom. Det skal jeg pina meg si neste gang jeg er på Zoo, de har lurt meg :)

Jah! De Må Dø! Hihi! Serriøst, oksens største "muskel" har behaget mange hunder i løpet av årene, og det er jo bra at man har funnet en avsetting på noe som ellers ville gått i "den store utboksen". Når et dyr blir slaktet her i Norge, så går gjennomsnittlig 50% (!!) rett på søppeldynga. Det er jo nesten ingen som lager mat av innmat lenger. Jeg husker at moder'n prøvde å tvinge i meg stekt lever, og jeg nektet plent. Dette var for 30 år siden, og norske barn har neppe fått mer smak for lever siden da. Og lungemos? Fytti! Nyrer! Æææææsj, ikke tale om! Og jur, som mora mi kan fortelle at hun og søsknene elsket når de fikk det servert stekt i smør? Jeg har aldri smakt det engang, og ikke vil jeg det heller! Isj og æsj og usj!

Mye av dette går til hundemat, heldigvis, for det er faktisk noe av det mest næringsrike i hele slaktedyret. Vi vil ikke ha det, for det er for tørt, seigt, ekkelt, illeluktende eller rett og slett for motbydelig for våre sarte sjeler (hvem vil vel ete ku-pupp, for eksempel?). Men faktum er at 100 gram lever er langt mer næringsrikt enn 100 gram biffkjøtt.

Jeg for min del spiser gledelig biff, og overlater levera til bikkjene. Jeg vil ha mørt muskelkjøtt, og det vil de fleste andre også. Det er derfor at ei ku på 500 kilo gir omlag 250 kilo "avskjær". Hvis det ikke går til hunde- eller pelsdyrfôr, så ender det på dynga. Men bikkjene mine eter det med største glede - bortsett fra mage- og tarminnholdet, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg smakte frivillig på lungemos i dag, og jeg må innrømme at det er ikke det værste jeg har smakt :)

Det er rart at det ikke er flere som benytter seg av slaktegoder?? Jeg har så og si aldri hørt noen hentet seg goder på slakteriet, og hverfall ikke råforing(har lest om det, men vet ikke om noen som driver med dette).

Jeg har sett bilder på hjemmesiden din, og det er jo veldig grisete for "fisefine damer" :D Med tanke på hvor bra det er for dyret skal jeg skaffe noen skanker og avskjær til min hund hvertfall. Dessverre har vi en mikroskopisk fryser som rommer akkurat 18 pøler vom, så vi får se når det blir. Kanskje jeg må stjele meg fryserplass :P

Når Diesel bærer beinet sitt med halen høyt til værs og tar en seiersdans rundt det, gjør meg glad -og jeg kan se for meg at det er en stk hund som får enda større haleføring hvis han får slakteravfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe* Det er jo nesten ingen som lager mat av innmat lenger. Jeg husker at moder'n prøvde å tvinge i meg stekt lever, og jeg nektet plent. Dette var for 30 år siden, og norske barn har neppe fått mer smak for lever siden da. Og lungemos? Fytti! Nyrer! Æææææsj, ikke tale om! Og jur, som mora mi kan fortelle at hun og søsknene elsket når de fikk det servert stekt i smør? Jeg har aldri smakt det engang, og ikke vil jeg det heller! Isj og æsj og usj!

*klippe*

Må innrømme at jeg ikke liker lungemos, men stekt lever og nyrer spiser jeg hver høst/tidligvinter. Fra ferskt vilt eller reinsdyr da, ikke husdyr. Er veldig glad i fersk blodmat, og kan gjerne fryse ned litt blod og lage blodpannekaker på kalde dager. Hjerte er godt kokt og tørket, ev stekt i pai med annen innmat og muskelkjøtt. Hjerne smaker ingenting, men konsistensen er forferdelig, så det har jeg bare prøvd en gang. Øyne, baller og jur får du meg ikke til å prøve!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er få av oss forunt å ha tilgang til råvarer direkte fra slakterier. Man må som regel ha kontakter, eventuelt være profesjonelt næringsdrivende, for de selger veldig sjeldent til privatpersoner. Jeg for min del har fått innpass på et slakteri fordi jeg kjøper store mengder og er en sikker betaler.

Det er et blodig ******* når jeg kommer hjem med varebilen full av frosne, halvfrosne og ferske råvarer. Jeg sliter og bærer og sleper 20-kilossekker fra bilen inn i den falleferdige stallen, hvor jeg har fire frysere stående. Så bukserer jeg sekkene oppi fryseren, og blåser varm luft på mine frosne, valne fingre. De sekkene som inneholder ferske råvarer tar jeg inn på badet, og så setter jeg meg på gulvet og deler dette opp og posjonerer i fryseposer. Timesvis med kutting og deling og pakking gir meg ryggverk og såre fingre, men det er verd det. Venner og bekjente kommer kjørene milevis for å ta del av godene, og hundene deres nekter å dra herfra (eierne må slepe bikkjene ut av huset og fysksk hive dem inn i bilen!). Det kryr av frivillige prøvesmakere her på småbruket, og det blir stadig flere av dem.

Å se en hund trave stolt omkring med sitt første rå kjøttbein er en opplevelse som burde filmes! Høy hale, høyt hode, og et ansiktsuttrykk som nærmest kan sammenlignes med hvordan vi mennesker ville sett ut om vi hadde funnet kong Salomos gullminer. Lillevalpen min var råfôret på V&H før han kom hit, men hadde aldri spist noe annet rått. Da jeg ga ham hans første saftige kjøttbit, så han ut som om han hadde vunnet de ti største lotteriene i verden - samtidig. Jeg fryder meg fremdeles over hvordan han traver avsted med kalkunhalser som han knapt klarer å gape over. Han finner seg et stille hjørne, og der ligger han og har party i laaaang tid. Og hvis han får et veldig stort kjøttbein, f.eks. et stykke hestekjøtt med bein, så står han der og ser på meg og venter, med logrende hale. "Skal du løfte det opp og bære det til min faste gnageplass?" Så flytter jeg kjøttbeinet til ei matte i en krok på stua, og der ligger han og smatter på et måltid som er nesten like stort som ham selv. Etter en stund sovner han med hodet oppå herremåltidet...

Jeg var faktisk selv ganske "fisefin" i begynnelsen, og syntes det var motbydelig å dele opp en 20-kilos sekk med V&H. Pussig hvordan jeg ble kurert for fisefinhetenen! Det er noe med superduperlykkelige hunder som gjør at man venner seg til blod og gørr. Den gangen jeg og Mari fikk pelskledte sauehoder i en forsendelse (se råfôringsgalleriet), lo vi bare av hele greia. Og hundene frydet seg, selvfølgelig.

Jeg er nordlending, og har vokst opp med at stekte torsketunger er å regne som et gourmetmåltid. Men lungemos har jeg aldri smakt, og jeg får meg heller ikke til å smaket det. Men blodpudding er snædder, og blodpannekaker med tyttebærsyltetøy er enda bedre. Torskerogn er også helt uovertruffent, men moren min ville aldri fått meg til å ete noe av det beste hun husker fra barndommen: stekte torskehjerter. Det er utrolig hvor sterkt man påvirkes av hva man er oppvokst med.

Selv er jeg oppvokst med bløgging og sløying av fisk, og blod og gørr påvirker meg derfor overhodet ikke. Jeg slakter mine egne hobbyhøns og -haner uten å tenke to ganger på det, og jeg hjelper også naboene når de trenger å redusere antall unghaner. Mine forvillede kaniner avliver jeg også uten å tenke mer på det. De har levd et lykkelig, fritt liv i hagen, så det gjør meg ingenting å avlive dem. Men burkaniner klarer jeg derimot ikke å ta livet av.

Jeg er av samme grunn ekstra lykkelig når jeg får slakteråvarer av får, geit, hest og storfe, for dette er utegående dyr. Det er lett å se hvilke dyr som har gått ute og gresset, for det gjør at fettet blir smørgult (og rikt på omega-3). Når du går på butikken og kjøper f.eks. kylling, koteletter eller ribbe, så er fettet helt hvitt - det betyr at dyret har levd på kraftfôr. De fleste sauer/lam og kyr/okser får seg en omgang med kraftfôr før de går til slakt, nettopp fordi folk ser på gult fett som dårligere enn hvitt fett. Tilogmed jeg, som VET at gult fett er mer næringsrikt, synes at hvitt fett ser "renere" og mer appetittvekkende ut.

Akkurat nå er mine fire frysere tjokkfulle av superdupermørt, mørkerødt hestekjøtt med superdupergult fett, og jeg var helt superduperlykkelig da jeg fikk tak i det. Man skal lete lenge etter mer næringsrikt kjøtt! Guttaboys har party når de får dette, og det er helt utrolig bra for hud og pels. Det er også bra for hunder med allergi mot andre typer kjøtt, for det er ikke mange hunder som noensinne har smakt hestekjøtt. Dermed er det genialt som hundemat når folk ønsker å gjennomføre en elimineringsdiett. Det finnes jo ingen hundefôr som har hestekjøtt som ingrediens.

I morgen skal guttaboys få elghjerte og kalkunhalser å spise. I dag har de spist V&H, egg, og "sagmugg" fra kjøttsaga på slakteriet. I forigårs fikk de hestekjøtt og kyllinghalser, pluss V&H. Stakkars, de har det veeeeldig fælt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...