Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg går på kurs i grunnleggende hverdagslydighet nå, og har lært å 'leke riktig' med hunden, for å bygge opp til trening. Vi leker fra side til side, altså jeg drar fra side til side, sakte hvis hunden blir veldig fort giret, fortere hvis det er en hund som bruker mer tid på å gires opp. Ser alltid vekk fra hunden, for å ikke gjøre det til en kamp om leken(evt om rangen), men til en lek oss i mellom, at selve drakampen er lek og belønning, ikke det å vinnne leken. Selvfølgelig lar jeg bikkja få leka av og til, og da er hun så stolt som en hane, men som oftest er det jeg som avbryter, ved å tilby godbit i stedet. Jeg avbryter også tvert hvis hun blir for ivrig og begynner å rykke(for da går armene mine til pieces, er mye styrke i den nakken der!), eller hvis hun begynner å knurre for mye, evt tar tak for langt opp, eller berører hud.

Vi har også hatt mye på dressurkurset om det med positivt og negativt stress, med Roya er det veldig lett å tippe over til negativt stress i lek, da hun ikke konsentrerer seg om meg når vi avbryter leken, bare om å få tak i leka igjen og gjerne prøver å hoppe meg ned(legge meg i bakken) for å få tak i leka. Jeg må passe på å avbryte litt før hun er helt oppe på det nivået jeg EGENTLIG vil ha henne til, fordi hun da så fryktelig lett tipper over til negativt stress. Derfor bruker jeg sjelden leke for å bygge opp interesse, jeg gjør heller andre ting for å få henne interessert(er litt tulling, lager rare lyder, hopper opp og ned, løper litt, osv). Utenom trening har vi også sjelden drakamp nå lenger, vi kaster heller leken, men hun må sette seg før jeg kaster. Da får jeg fokus på meg før jeg slenger i vei leka vekk fra meg. :icon_confused:

Skrevet

Vi har drakamp med alt man kan ha drakamp med vi. Jeg "knurrer", hundene "knurrer" og vi har det riktig så gøy. Vita kan gå gjennom ild og vann for en liten drakamp. En herlig forsterker :icon_confused:

Skrevet
Vi har også hatt mye på dressurkurset om det med positivt og negativt stress, med Roya er det veldig lett å tippe over til negativt stress i lek, da hun ikke konsentrerer seg om meg når vi avbryter leken, bare om å få tak i leka igjen og gjerne prøver å hoppe meg ned(legge meg i bakken) for å få tak i leka. Jeg må passe på å avbryte litt før hun er helt oppe på det nivået jeg EGENTLIG vil ha henne til, fordi hun da så fryktelig lett tipper over til negativt stress. Derfor bruker jeg sjelden leke for å bygge opp interesse, jeg gjør heller andre ting for å få henne interessert(er litt tulling, lager rare lyder, hopper opp og ned, løper litt, osv). Utenom trening har vi også sjelden drakamp nå lenger, vi kaster heller leken, men hun må sette seg før jeg kaster. Da får jeg fokus på meg før jeg slenger i vei leka vekk fra meg. :icon_redface:

Jeg har drakamp med begge mine hunder og det fungerer veldig bra som forsterker. Jeg vil at de skal dra kraftig bakover, og får gjerne lov til å knurre og riste. Spesielt i agility går mange hunder mye høyere intensitet enn for godbit. Det med at hunden hopper opp etter leken er noe jeg ville trent på, istedet for å unngå å leke. Det går helt fint ann å lære en het hund at den ikke får ta leken før man sier det er greit "ta den" eller lignende. Hvis hunden hopper etter leken tar man den bort i noen sekunder til hunden har roet seg ned, så kommer den fram igjen. :icon_confused:

Skrevet

Drakamp er noe til og med min sære krøllert digger. Hun får et helt annet intensitetsnivå på trening om vi bruker leke. MEN det er kun den ene leka som er interessant å dra i. Alt annet er kjedelig etter få sekunder. Men vi leker masse, og som mange andre her, knurrer, hopper og rister (leka) Chessea under slik lek. Jeg synes det er veldigt fint å leke med hunden, jeg. Jeg får et mye mer "nært" forhold til henne, om dere skjønner hva jeg mener. Spesielt hvis vi leker "dyttelek" med skikkelig kroppskontakt. Jeg dytter henne litt i siden og hun hopper inn i meg - utrolig moro for begge to! Hehe.

Men jeg må innrømme at jeg er svært glad vi lærte inn "slipp" ganske tidlig, for hvis hu blir litt heit i toppen gjør hun alt for ikke å måtte slippe tauknuta. Men sier jeg "slipp" er leke ute av kjeften hennes før jeg får sukk for meg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...