Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp


MariaN

Recommended Posts

Jeg går på kurs i grunnleggende hverdagslydighet nå, og har lært å 'leke riktig' med hunden, for å bygge opp til trening. Vi leker fra side til side, altså jeg drar fra side til side, sakte hvis hunden blir veldig fort giret, fortere hvis det er en hund som bruker mer tid på å gires opp. Ser alltid vekk fra hunden, for å ikke gjøre det til en kamp om leken(evt om rangen), men til en lek oss i mellom, at selve drakampen er lek og belønning, ikke det å vinnne leken. Selvfølgelig lar jeg bikkja få leka av og til, og da er hun så stolt som en hane, men som oftest er det jeg som avbryter, ved å tilby godbit i stedet. Jeg avbryter også tvert hvis hun blir for ivrig og begynner å rykke(for da går armene mine til pieces, er mye styrke i den nakken der!), eller hvis hun begynner å knurre for mye, evt tar tak for langt opp, eller berører hud.

Vi har også hatt mye på dressurkurset om det med positivt og negativt stress, med Roya er det veldig lett å tippe over til negativt stress i lek, da hun ikke konsentrerer seg om meg når vi avbryter leken, bare om å få tak i leka igjen og gjerne prøver å hoppe meg ned(legge meg i bakken) for å få tak i leka. Jeg må passe på å avbryte litt før hun er helt oppe på det nivået jeg EGENTLIG vil ha henne til, fordi hun da så fryktelig lett tipper over til negativt stress. Derfor bruker jeg sjelden leke for å bygge opp interesse, jeg gjør heller andre ting for å få henne interessert(er litt tulling, lager rare lyder, hopper opp og ned, løper litt, osv). Utenom trening har vi også sjelden drakamp nå lenger, vi kaster heller leken, men hun må sette seg før jeg kaster. Da får jeg fokus på meg før jeg slenger i vei leka vekk fra meg. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også hatt mye på dressurkurset om det med positivt og negativt stress, med Roya er det veldig lett å tippe over til negativt stress i lek, da hun ikke konsentrerer seg om meg når vi avbryter leken, bare om å få tak i leka igjen og gjerne prøver å hoppe meg ned(legge meg i bakken) for å få tak i leka. Jeg må passe på å avbryte litt før hun er helt oppe på det nivået jeg EGENTLIG vil ha henne til, fordi hun da så fryktelig lett tipper over til negativt stress. Derfor bruker jeg sjelden leke for å bygge opp interesse, jeg gjør heller andre ting for å få henne interessert(er litt tulling, lager rare lyder, hopper opp og ned, løper litt, osv). Utenom trening har vi også sjelden drakamp nå lenger, vi kaster heller leken, men hun må sette seg før jeg kaster. Da får jeg fokus på meg før jeg slenger i vei leka vekk fra meg. :icon_redface:

Jeg har drakamp med begge mine hunder og det fungerer veldig bra som forsterker. Jeg vil at de skal dra kraftig bakover, og får gjerne lov til å knurre og riste. Spesielt i agility går mange hunder mye høyere intensitet enn for godbit. Det med at hunden hopper opp etter leken er noe jeg ville trent på, istedet for å unngå å leke. Det går helt fint ann å lære en het hund at den ikke får ta leken før man sier det er greit "ta den" eller lignende. Hvis hunden hopper etter leken tar man den bort i noen sekunder til hunden har roet seg ned, så kommer den fram igjen. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakamp er noe til og med min sære krøllert digger. Hun får et helt annet intensitetsnivå på trening om vi bruker leke. MEN det er kun den ene leka som er interessant å dra i. Alt annet er kjedelig etter få sekunder. Men vi leker masse, og som mange andre her, knurrer, hopper og rister (leka) Chessea under slik lek. Jeg synes det er veldigt fint å leke med hunden, jeg. Jeg får et mye mer "nært" forhold til henne, om dere skjønner hva jeg mener. Spesielt hvis vi leker "dyttelek" med skikkelig kroppskontakt. Jeg dytter henne litt i siden og hun hopper inn i meg - utrolig moro for begge to! Hehe.

Men jeg må innrømme at jeg er svært glad vi lærte inn "slipp" ganske tidlig, for hvis hu blir litt heit i toppen gjør hun alt for ikke å måtte slippe tauknuta. Men sier jeg "slipp" er leke ute av kjeften hennes før jeg får sukk for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...