Gå til innhold
Hundesonen.no

Fy F!


Inustaff

Recommended Posts

Sånn rent teknisk så skulle jeg likt å se hvorda dem "koblet" dem sammen. Med tanke på at det ikke er lett å koble hunden til den andre via nakken liksom :lol:

Generellt så tror jeg nok dem har gjort ett eller annet, men hva, det er ikke godt å si. Kanskje dem bare har utvidet skinnet til den store hunden og "plasser" den andre under hel og syd den fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg?Jaaa...men uansett er det jo ingen unnskyldning for å være sinnsyk!?

Æsj for en type..Og så står det en mann å flirer helt villt i bakgrunnen! :shocked:

Sorry, men jeg tror ikke på at det går an. Så vidt jeg veit så er det ikke mulig i dag en gang, og det er vel litt mer kunnskap og teknologi nå enn for 50 år siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, folkens.. Det går knapt an å flytte f.eks et menneskehjerte fra en kropp til en annen uten at man må ha masse medisiner for at kroppen ikke skal avstøte det - hvordan er det da mulig å operere en kropp inn i en annen da? Også for 50 år siden?

Men for all del, host opp noe som er troverdig, så skal jeg revurdere.. Jeg gleder meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, folkens.. Det går knapt an å flytte f.eks et menneskehjerte fra en kropp til en annen uten at man må ha masse medisiner for at kroppen ikke skal avstøte det - hvordan er det da mulig å operere en kropp inn i en annen da? Også for 50 år siden?

Men for all del, host opp noe som er troverdig, så skal jeg revurdere.. Jeg gleder meg!

Jeg tror mest på min egen teori jeg. :lol:

Dem har brukt noe til å utvide huden til den store hunden, det gjøres over tid bare ved å blåse opp en balong litt hver dag. Når huden var stor nok har dem rett og slett stappet inni en mindre hund og latet som dem har sydd den fast og dopet dem ned begge to. Mulig dem har amputert begge bakbena og halen til den lille hunden.

At dem har "Koblet" dem, det tviler jeg også sterkt. Ok, jeg finner slikt litt "spennende" ;) Men dem gjor faktisk veldig mange ting på den tiden som i dag brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg vet det går an å operere inn avlyttingsutstyr i katter (og det kan alle tro på hvis vi tror på Bob Bailey), men et halvt (!!!) levende vesen??! Nei hallo! Som 2ne sier; de klarer jo knapt å operere inn et grisehjerte i oss mennesker i dag, hvordan skulle de klare å koble sammen to hunder for over 50 år siden??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dem har "Koblet" dem, det tviler jeg også sterkt. Ok, jeg finner slikt litt "spennende" :lol:Men dem gjor faktisk veldig mange ting på den tiden som i dag brukes.

Ja, det har man jo gode eksempler på spesielt innen atferd osv. Selv om det ikke helt kan sammenlignes med dette da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gjort ganske mange forsøk "før i tiden" som har gitt brukandes kunnskap i dag, men OM de har klart å sy sammen to hunder, så får man trøste seg med det at de neppe levde sånn lenge i den "tilstanden" - jeg har dog mine tvil fortsatt om at de har klart å sy sammen 2 levende hunder, samme hvordan de har gjort det.

Kropper er nå en gang sånn at om man får inn et fremmedlegeme, så vil immunforsvaret gå til angrep på det - så sant man ikke går på medisiner som demper immunforsvaret. Da er man dog åpen for andre sykdommer, i og med at man har redusert immunforsvaret, ikke sant.

Men for all del - det kan være at det er gjort slike forsøk, og vi kan for all del hyle om hvor innmari slemt og ondt det er.. Så kan man jo håpe at man ikke trenger et nytt hjerte eller noen nye lunger en gang, for hvordan har man funnet ut at sånt går an, mon tro? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kropper er nå en gang sånn at om man får inn et fremmedlegeme, så vil immunforsvaret gå til angrep på det - så sant man ikke går på medisiner som demper immunforsvaret. Da er man dog åpen for andre sykdommer, i og med at man har redusert immunforsvaret, ikke sant.

Det var jo det som stod på siden også, var det ikke? At hundene ikke overlevde pga immunforsvar som utstøtte det fremmede...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dr.Demikov

Sitat:

" From most bizarre experiments ever conducted in the name of scientific enquiry:

Soviet surgeon Vladimir Demikov in 1954 unveiled a two headed dog created in the lab by grafting the head, shoulders and front legs of a puppy on the neck of a German shepherd dog. The German shepherd would shake the puppy and the puppy would bite back. Dr Demikov repeated his experiments 18 more times over next 15years. Though his work was dismissed as a publicity stunt outside the Soviet Union Demikov was credited with developing surgical techniques that paved the way for the first human heart transplant."

Står om det litt nede på siden i linken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste det, og jeg tror fortsatt ikke på det. At en valp som har fått amputert alt bortsett fra hode, skulder og forbein overlever, tviler jeg på - hvordan får den i seg næring? Hvordan kvitter den seg med næring? Også skal den være i form til å bite schäferen den er operert inn i når den rister seg?

Sorry, men ikke alt som står på internett er sant, og ting som står på en side som heter "fyfaen.com", er vel ikke det første stedet jeg ville lett etter fakta på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer vel mest på blodsirkulasjonen jeg. Drit i næring, liksom, valpen kan de sulte. Men så lenge det er blodomløp - felles - med den store hunden, så får den jo også i seg næring. De må altså ha sydd sammen alt som heter blodårer, og ikke minst må hjernen til valpen fortsette å fungere selv om det hadde fått amputert halve kroppen så blodspruten stod. Skulle blodårene til valpen da bli festet i den voksne hunden? Noe som betyr at de måtte dele blodårene til den voksne og sveise de sammen med valpens, for deretter å ta noen andre fra valpen og sveise sammen med den andre delen av den voksne hundens blodårer?

Det er noe HELT annet enn å ta et organ og sette det inn i en ny kropp. Da er det ikke snakk om så mange blodårer som skal sveises sammen igjen liksom.

Ta et søk på Bonsai kitten; det er like mye bullshit dèt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at dette stemmer.

Hvis blodtilførselen var der trenger den jo ikke tilkobling til hverken hjerte, hals eller magesekk; dette er jo ting som skaper næring i blodet og dermed ville være gitt. Jeg har mer problemer med å se for meg ryggmargen og nervene, men igjen: blod er jo oksygen så i teorien skulle det gå. Men ryggmargs-væsken må jo "stoppes" , den kan jo ikke bare kappes av? *filosoferer*

Verden er fyllt av flere "sjuke jævler" enn vi noen sinne kan forestille oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er filmen filmtriks eller?

Jeg tror at selv om det ikke alle folk få seg til å gjøre en slik sinnsyk greie,eller ville lykkes med det så skal man ikke se bort fra at en professor gjør det og får det til..

Jeg får ikke til å reise til månen,med alt det innebærer,men jeg står ikke å sier at andre ikke klarer det for det.

Ei heller hadde jeg klart å lage radioen i den tiden den kom,men noen andre gjorde det..

Det er ikke at jeg ønsker at dette skal være sant,eller påstår AT det er det..men jeg ser ikke helt hvorfor disse argumentene mot det.

Det er mye sykt som skjer,har skjedd og kommer til å skje i denne verden..og det kan være langt mer "utrolig" enn disse hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...