Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund og familiehund


Linda Kristin

Recommended Posts

I fremtid, og da snakker jeg ikke om i morgen :D , men i fremtid så skal vi ha en hund til.

Derfor ber jeg dere om råd.

Hunden bør være en hund som er ideel for jakt (småvilt og fugel, eventuellt storvilt) samtidig som den kan være en god familiehund.

Hva mener dere er den beste rasen for dette???

Har en Jack Russel fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går turer hver dag. Har en JRT fra før.

Grunnen til at jeg valgte en Jack Russel er fordi jeg liker lange turer og ville ha en som kan ferdes med meg uten å slite seg ut med det første.

Hund nr to bør også være en som tåler en lengre tur med mye kuppert terreng.

Sambo driver også med jakt i Østerdalen så det blir også mye turer i fjellet i jaktperioden.

Håper også at dette kan kombineres med f.eks agility eller annen aktivitet.

Mvh meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ingen springer fra jaktlinjer for å gå på jakt med en springer, da! Men er man VELDIG opptatt av jakt, og har store planer om å bruke store deler av tiden sin på å trene hund (både til jakt og ellers), så kan man heller velge jaktvarianten.

Jeg kunne fint gått på jakt med Tulla, hadde det bare interessert meg, og hadde jeg kunnet gått sammen med noen. Og hun går nå på både fugl og storvilt. Litt usikker på småvilt, men hun tenner på rev i alle fall, ellers er det lite hare her, men kaniner syns hun er interessant. Fugl tente hun på først nå i sommer, og da måtte hun ha møte med fugl for at det skulle skje. Storvilt har hun "alltid" tent på, og springere er blitt brukt til jakt på storvilt, selv om de er best kjent som fugleapportører. I tillegg er jo som sagt springeren en apporterende hund, og da trenger man jo ingen retriever (hva skal de gjøre på en jakt uansett; de skal vel bare hente byttet ETTER at det er felt?). Spor kan alle hunder gå, også en springer. Vet forresten om en JRT som er brukt til elgjakt, så kanskje dere ikke trenger en ny hund?! :D Men uansett hund, så krever det endel trening å kunne bruke hunden på praktisk jakt, litt avhengig av hvilken type jakt det er snakk om. Skal du bruke hunden som bandhund krever det kanskje litt mindre enn om hunden må kunne sitte på kommando etter reising av fugl (innbiller jeg meg da). Og apporten er lettere å få inn på noen raser enn andre, men krever arbeid uansett.

Springer fungerer også fint som familiehund, og er ikke så ekstrem som mange andre jakthunder (type stående fuglehunder, drivende hunder++). De tåler en fridag eller to, men vil jo helst være i et aktivt hjem. Det er endel pelsstell i forhold til mange andre jakthundraser, noe man må være forberedt på. I tillegg kan springeren stilles ut på en helt annen måte enn mange andre jakthunder, som da ofte krever godkjenninger/premieringer på jaktprøver o.l. for å få stille ut/få cert i alle fall.

Hvis du skal ha springer til jakt, ville jeg enten prøvd å finne en oppdretter som jaktet med hundene, eller i det minste som hadde godkjent jaktanleggsprøve. Det er også viktig å snakke om jaktegenskapene til foreldredyrene; høre med oppdretter hva hundene tenner på, hvordan de jakter, osv. De trenger jo ikke å ha noen jaktprøve for å vite at hunden deres jakter; jeg har jo f eks aldri stilt på verken jaktanleggsprøve eller jaktprøve, men vet like fullt at min hund tenner på både storvilt og fugl. Men selvsagt er det en større sikkerhet dersom hundene har stilt på noe prøve av noe slag, enn om de ikke har det. Det går mange, mange springere der ute med anlegg for jakt som aldri blir brukt..

Edit: og ja, en springer tåler lange turer i kupert terreng, og den kan også trenes til agility. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen. Skal se litt på de forskjellige rasene. Foreløpig er dette en stund frem i tiden så jeg har ingen hastverk.

Cesar, vår Jack Russel skal få gå de kurs han trenger for jakt, såfremst han er interessert av dette.

Sambo jakter hovedsakelig på rype og rein. Kan få elg også, men dette er vanskelig. Ellers er det vel vanlig småvilt.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er mest rype og kun litt storvilt ville jeg gått for en av de litt mer "allround" stående fuglehundene. Kjenner til flere vorstehre og münsterlandere som er gode fuglehunder og samtidig godkjente ettersøkshunder på skadet vilt. Elgjegere er jo pålagte å ha tilgang på ettersøkshund under jakta.

Jeg aner ikke hvordan man jakter på rein, har trodd at man må smyge seg, og de jeg kjenner som har jakta på rein har aldri brukt hund... Her oppe er det bare tamrein, så jakt for "hvermansen" på de er ikke så populært :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sort elghund er en ypperlig hund til både jakt (ettersøk, bandhund på hjort) og som familiehund. Den er passe stor og jobber stille. Glad og trivelig rase.

Jeg kjenner mange jegere som har sort elghund og de skryter uhemmet av rasen sin. Som familiehund er det også bare skryt å høre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha en allsidig hund ville jeg nok styrt unna pointer og settere blant de stående fuglehundene. Spesielt pointerne er veldig spesialiserte, og jeg tror ikke settere er så mye brukt på hårvilt (?). Vorsteher er en mye mer allsidig rase som også egner seg til agility og lydighet. Men, de har lett for å gå for mye med nesa i bakken så jeg ville ikke brukt den til blodspor dersom du skal bruke den til jakt. I tillegg er det en god del vorstehere 'der ute' som krever en del, både fysisk og psykisk trim. De korthårede går for å være jevnt over litt striere enn de strihårede, den langhårede kjenner jeg ikke så mye til.

Skal du ha stående fuglehund som kun skal brukes på fuglejakt ville jeg valgt pointer. Et kjennemerke for rasen er at de er rolige inne og prima familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...