Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooikerhund!


Cavalier&Collie
 Share

Recommended Posts

Bare et ord: Skjønnogsåutroligpenefargeroggodtgemyttsomertilådrømmeom+atstørrelsenersååååååperfekt!

Kooikeren!!.jpg

Denne Smiler positivt, altså!

candy-smil.jpg

En flott liten valp fra Nordkooiks kennel ved Moelv :)

mnd-oktober-pepita-2mnd.jpg

Se på den pelsen!!

http://home.no.net/kooikern/070704-350-win...e-gnagebein.jpg

såååå pen =D>

emil-2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...
  • 4 months later...
  • 2 months later...

Kooikeren er en utrolig morsom og kvikk rase, de tar ting kjemperaskt, de er utrolig kvikke og raske, og de er urolig familiekjære. Bajaz liker ikke så god å ha "barnavakt" og han liker seg best på f.eks hytta vår, når HELE familien er samlet. Da koser han seg kjempemasse og han slapper av og koser seg.

Ellers så har jeg masse nydelige bilder av Bajaz, og på kooikerklubbens hjemmesider er det et fint album med masse bilder av forskjellige Kooikere. Kooikerklubbens hjemmeside

Det er bare å titte på min hjemmeside også om dere vil, der er det en del bilder av Bajaz. Besøk min hjemmeside

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer noen bilder av Bajaz;

Bajaz som valp hos oppdretter, han ser nesten litt lei seg ut, eller bare trøtt..! :rolleyes:

Bajaz1femukerMedium.jpg

Så et bilde fra Trysil en vinter:

Bilde086Small.jpg

Så er det et fra hytta vår i kragerø, hvor han elsker å være!:

08.jpg

SÅ et snøbilde til.. Bajaz elsker snø, og ikke minst pinner som han kan lete opp i snøen!

Bilde075Small.jpg

Og så til slutt et bilde av min kjære og Bajaz ved et vann i Engerdal. Bajaz synes vann er spennende, men han er ingen ordentlig kooiker, for han er hverken interessert i å bade eller å jage opp ender..! <_< hehe

02.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Sier man det ikke bare rett fram? Koiker mersom.. Nydelige hunder som har godt anlegg for agility og lydighet. Vurderte denne rasen selv, og da fikk jeg høre at det kan være litt vanskelig å finne riktig motivasjon hos noen individ, og at det er en ganske krevende rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er utrolig herlige! Hvordan passer de til AG og LP??

Og hvordan uttaler man egentlig rasenavnet? Liksom kååikerhund(sier det så kjappt at det nesten blir en å og sier bare i'en veldgig kjappt) eller kooiikerhund (der man uttaler både o'en og i'en veldig tydelig). :)

De passer ypperlig til all slags hundesport! Meget lærenemme (på godt og vondt) og førerorienterte med masse fart og energi. Burde komme med bruksanvisning; MÅ FOR ALL DEL BRUKES! Rasens største fare er det vakre utseendet.

Uttalen er "kåiker" med trykk på "å".

Jeg har aldri truffet noen som er vanskelig å motivere. De aller fleste er noen matvrak av dimensjoner, og de er lette å leke opp som valper!

Et par bilder av gullklumpen min:

post-1211-1191538187_thumb.jpg

på krabbejakt

post-1211-1191538203_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...
  • 1 year later...

Kan ikke endre innlegget mitt etter halvannet år, så dobbeltposting må til :)

Nok en gang må jeg forresten kommentere og si at det første innlegget i denne tråden er flau å lese! Kan ikke fatte at jeg skrev så fjortis i den alderen der! :)

Men tilbake til kooikeren - jeg har tenkt å skrive litt om åssen jeg oppfatter kooikeren gjennom åssen jeg har oppfatta Aaia og andre kooikere vi har møtt. Da jeg enda var i prosessen med å velge slag, vant kooikeren på grunn av et vakkert utseende, et interessant og utfordrende lynne, lærevillig hjerne, og også delvis litt at det var en uvanlig hund. Og jeg liker ting som går litt mot alt det hverdagslige. Når det kommer til det utfordrende lynne, så er det et kjent faktum blant alle som kjenner til kooikeren at den ofte er tilbakeholden og innadvendt, og til tider også usikker i ukjent leie. Det var derfor viktig for oss at vi fikk sosialisert Aaia så mye som mulig da hun var valp, og også oppdretteren vår var flink til dette de ni ukene før vi fikk ta henne med hjem. Vi ga godterier til nye besøkende, og av og til fremmede på gata som ville hilse på henne sånn at hun fikk en positiv tilknytning til det nye og ukjente. På grunn av en uheldig episode andre uka vi hadde henne med en finsk lapphund, gikk det ikke så bra på hundefronten, men etter mye strev i de senere månedene av det første året, gikk det også noenlunde bra. Men tilbake til mennesker, så har vi heldigvis nådd et nivå jeg kjenner meg tilpass med. Hun viser interesse for fremmede, men vil gå unna dersom hun ikke vil ha noe å gjøre med dem. Målet vårt til å begynne med var at vi ville unngå at usikkerheta ville overføres til ilske, og at hun ville bli menneske- og hundesky.

Riktignok på grunn av den uheldige hendelsen med den finske lapphunden, og en uheldig hendelse med en stor og overraskende onkel, er hun til den dag i dag skeptisk til svarte collie-håra hunder og store menn med jakke og lue/hatt. Så ifra det har jeg lært og virkelig sett og erfart nært innpå hvor stor innvirkning små hendelser som det har en effekt på kooikeren. Det er også et hundeslag som ikke trenger kjefting eller høye røster, som vi også har lært ved erfaring - bestefaren min skrek i overkant høyt nei en gang hun tok slipset hans som lå på golvet, og Aaia rygga unna han i en uke etterpå. Kooikeren er heldigvis også lettlært, for da mora mi en gang sa et bestemt, men rolig nei da hun gnagde på bordet den første måneden hun var her, holdt Aaia opp med en gang, og har ikke rørt dem siden.

Så om jeg kunne begynne på nytt etter å ha vurdert alle uhell og gærne valg, så må jeg si at jeg ville gjort mer sosialisering med folk, og tatt den delen mer alvorlig. Og også når det gjelder hunder, ville jeg ha vurdert nøye på forhånd om jeg ville la det treffes eller ei. Særlig sistnevnte skulle jeg ønske jeg hadde gjort i større grad, og ikke hasta sånn med å få henne inn i hundrekretsene i området.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skrev alt dette, men føler det var litt lite allmenne opplysninger om hundeslaget i denne tråden. Om en moderator vil, hadde det vært fint om noen kanskje heller kunne flytta dette innlegget til åpningsinnlegget og fjerna dum overbruk av "åååå" og andre "ord-som-er-satt-i-sammen" + døde bildelenker ;) Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Må bare si jeg er veldig enig med "Cavalier og collie". Det er viktig å få fram litt mer realistisk info om Kooikeren, for det er mange som bare syns den er så veldig supersøt. Og det er den jo, men den er så veldig mye mer:) Så veldig bra at du oppdaterte med litt ordentlig info;) Kooikeren fortjener en ærlig tråd:)

Har forresten skrivd noe i min egen "presentasjons- tråd" også, for de som skulle være interessert:

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49042

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare skrive under på at kooikeren er en herlig rase! Har selv stilt tispa på bildene under en periode (NO UCH NV-08 Mattsson's Kylah) og må si jeg har fått et godt intrykk av rasen. Dessuten har jeg fått bekreftet matvrak delen :icon_redface:

kylah.JPG

Norskvinnerutstilling-415-large.jpg?height=286&width=420

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 1 month later...
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...