Gå til innhold
Hundesonen.no

Bobby-verdens mest trofaste hund


LouDan

Recommended Posts

Skrevet

Bobby - verdens mest trofaste hund

En hjertevarm og sår historie om forholdet mellom en hund og hans eier.

Av Sverre Bjørstad Graff, ma. 30/8/2004 11:50

46217.jpg

*

Det var på midten av attenhundretallet.Victoria var dronning i England. Industrialiseringen hadde lagt et teppe av røyk over flere av Storbritannias største byer. I Skottland tvang dårlig avling bønder inn til byene på jakt etter fast arbeid.

En av disse bøndene var 40 år gamle John Gray. Han flyttet inn til Edinburgh sammen med kone og sønn for å starte ny karriere i byens politikorps.

Jobben som politimann krevde blant annet at John Gray skaffet seg en vakthund. Og John fant en vakthund. Han fant en seks måneder gammel Skye-terrier som han ga navnet Bobby.

Historien om Bobby er en hjertevarm og sår historie om hengivenhet, og forholdet mellom en hund og hans eier.

En trofast følgesvenn

Det er ikke så lett å se for seg en liten terrier som en vakthund. Bobby hadde nemlig langt, silkebløtt hår som delvis dekket øynene, kort hale og ben som var knappe femten centimeter lange. Men det John Gray fant i Bobby var en sann venn for livet. Bobby var hengiven som få og en god venn på kalde vinterkvelder.

I to år var Bobby en trofast følgesvenn. Hver gang John Gray var ute på oppdrag, fulgte vesle Bobby hakk i hæl. Men så begynte helsen til John å bli dårligere. Han fikk tuberkolose og ble sengeliggende. Bobby satt trofast ved sengen og ventet på at eieren skulle bli bedre. Men det eneste som kunne redde John var et varmt klima eller ren luft. Dessverre hadde Edinburgh ingen av delene, og den femtende februar 1858 døde John Gray.

Bobby kunne neppe forstå hvorfor eieren hans plutselig ble lagt i en kiste. Men han fulgte trofast med da kisten med John Gray ble båret til Greyfriar kirkegård og senket ned i et hull i jorda.

Etter begravelsen tok enka til John Bobby med seg hjem. Men allerede om kvelden begynte Bobby å ule mot døren. Høyt og lenge. Han sluttet ikke før sønnen i huset slapp ham ut, slik at Bobby kunne springe tilbake til kirkegården, og legge seg ned ved husfarens grav.

Slo seg ned på kirkegården

Den gamle kirketjeneren på Greyfriar var ikke videre begeistret for at Bobby kom seg inn på kirkegården og la seg ned ved siden av eierens grav. En løshund passet seg nemlig ikke på kirkegården. Det var dessuten ikke lov. Derfor jaget den gamle kirketjeneren vekk Bobby de to første nettene. Men da Bobby vendte tilbake den tredje natten, på tross av regn og kaldt vær og muligheten for å bli jaget vekk igjen, begynte kirketjeneren å smelte. I stedetfor å jage Bobby vekk, bestemte han seg for å gi den vesle terrieren litt mat. Fra nå av skulle Bobby få lov til å komme og gå akkurat som han ville.

John Grays enke og sønn flyttet. Men Bobby nektet å dra. Han slo seg ned på kirkegården Greyfriar. Dag etter dag, natt etter natt, var Bobby trofast ved gravstedet til eieren sin og passet på. Det var umulig å holde ham inne, selv om været var kaldt og vått.

Avisene snappet opp denne uvanlige historien om forholdet mellom hund og eier, og Bobby ble etter hvert en kjent hund i Edinburgh. Hengivenheten og trofastheten hans rørte hele byen, og innbyggerne sørget for at han hadde nok mat og for at han fikk den pleien han trengte.

Trofast til det siste

Bobby ble værende på kirkegården. I år etter år voktet Bobby trofast graven. Johns gravsted hadde blitt Bobbys hjem. Ingen kunne holde ham vekk. Det var der han hørte hjemme.

En kald januardag i 1872 var det imidlertid slutt, og vesle Bobby sovnet inn, seksten år gammel. Han sovnet inn på graven til eieren sin, John Gray, som hadde dødd fjorten år tidligere.

Men Bobby hadde blitt en del av byen. Og da nyheten om Bobbys død ble kjent, ble det bestemt at han skulle få sitt eget gravsted og sin egen statue.

Både statuen og gravstedet ligger fortsatt ved Greyfriar kirkegården i Edinburgh, ikke langt fra John Grays gravsted.

På gravstenen til Bobby står det:

Greyfriars Bobby

Død 14ende januar 1872

16 år gammel

La hans lojalitet og hengivenhet være til inspirasjon for oss alle.

46218.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...