Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretterer og omplassering


bea

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Det jeg lurer på er om dere oppdrettere har noen planer eller tanker om "når hunder fra eget oppdrett skal omplasseres"?

Er det noen der kan gjøre?

Hva gjør dere?

Og eventuelt "saker" dere har hjulpet til med en omplassering.

Ofte så står det påført fra oppdrettert i kjøpskontrakten under :

"Kjøpsvilkår" "Punkt 5." "Særskilte vilkår" "Følgende avtalt: Hvis hunden skal avlives/omplasseres skal oppdretter kontaktes."

Hva ligger i dette? Er det bare en høflighetsfrase? Eller gir det kjøper/hund noen rettigheter?

Skrevet
Ofte så står det påført fra oppdrettert i kjøpskontrakten under :

"Kjøpsvilkår" "Punkt 5." "Særskilte vilkår" "Følgende avtalt: Hvis hunden skal avlives/omplasseres skal oppdretter kontaktes."

Hva ligger i dette? Er det bare en høflighetsfrase? Eller gir det kjøper/hund noen rettigheter?

Jeg er ikke oppdretter, men dette er en måte for oppdretter å få vite hva som skjer med hundene fra deres oppdrett.

Skrevet
Ofte så står det påført fra oppdrettert i kjøpskontrakten under :

"Kjøpsvilkår" "Punkt 5." "Særskilte vilkår" "Følgende avtalt: Hvis hunden skal avlives/omplasseres skal oppdretter kontaktes."

Hva ligger i dette? Er det bare en høflighetsfrase? Eller gir det kjøper/hund noen rettigheter?

Dette er et punkt, som de fleste jeg kjenner til, bruker. Det vil si at oppdretteren ønsker å beholde forkjøpsretten til valpen den har solgt. Det betyr likevell ikke noe, i lovens forstand, dersom eier av valpen selger den videre til noen andre. Men det igjen, vil kanskje bety at ens navn havner på en svarteliste, hos oppdretteren og dens samarbeidspartnere - noe som kan få konsekvenser senere.

Skrevet

Takk for svar..

Jeg tenkte mere på om man gir oppdretter rett til å få beskjed om hvor hunden havner... for eventuelt og kontrolere at hunden havner på rett sted.. har han da ingen "plikter tilbake? I forhold til hjelp vedfeks videre omplassering.

(jeg vet at rettslig sett så betyr ikke dette noe )

Det jeg er ute etter er hvilke moralske "plikter" ett slikt punkt "pålegger" oppdretteren?

Skrevet
Takk for svar..

Jeg tenkte mere på om man gir oppdretter rett til å få beskjed om hvor hunden havner... for eventuelt og kontrolere at hunden havner på rett sted.. har han da ingen "plikter tilbake? I forhold til hjelp vedfeks videre omplassering.

(jeg vet at rettslig sett så betyr ikke dette noe )

Det jeg er ute etter er hvilke moralske "plikter" ett slikt punkt "pålegger" oppdretteren?

De fleste seriøse oppdrtettere vil være behjelpelig med omplassering, i de tilfellene hvor oppdretter ikke er interessert i å kjøpe hunden tilbake selv. Mange oppdrettere sitter på lange valpelister, og sender gjerne en melding om muligheten for å anskaffe seg en "fint brukt" en.

Skrevet
Dette er et punkt, som de fleste jeg kjenner til, bruker. Det vil si at oppdretteren ønsker å beholde forkjøpsretten til valpen den har solgt. Det betyr likevell ikke noe, i lovens forstand, dersom eier av valpen selger den videre til noen andre. Men det igjen, vil kanskje bety at ens navn havner på en svarteliste, hos oppdretteren og dens samarbeidspartnere - noe som kan få konsekvenser senere.

Dersom oppdretter ønsker forkjøpsrett så skriver vel oppdretter det? Her i dette tilfellet så har oppdretter skrevet at den vil bli kontakten, dermed tolker jeg det som at oppdretter vil vite hva som skjer med hunden.

Velger og tro at de fleste seriøse oppdrettere gjerne stiller seg til rådighet ved hjelp til f.eks omplassering. Da man jo helst vil vite hvem og hvor hunden er..

Skrevet

Takk for svar

Jeg sitter her med en hund som jeg har hatt i 14 dager som skal finne seg ett nytt hjem.

Jeg har snakket med oppdretter en gang... og sendt 2 mail. Hun skal holde øyne og ører åpen.

Jeg ser at noen oppdretterer har lagt ut "hund omplasseres" på hjemmesiden sin (ikke hund i egen "stall") (til og med på åpningssiden).

Dette synes jeg ser både seriøst og flott ut.

I tankene mine skulle jeg ønske at oppdrettere var pålagt å ha en plan for hvordan de vil hjelpe til hunder fra sitt oppdrett til å finne ett nytt hjem.

Skrevet

For meg betyr det punktet at jeg ønsker informasjon så fort som mulig, når omplassering eller avlivning er blitt et tema. Dermed kan jeg gjøre mitt for å bidra i prosessen. Hvorfor skal hunden avlives? Er det alternativ som er bedre? Kan jeg hjelpe med dette? Og jeg vil selvfølgelig vite hvor "valpene" havner, og jeg vil veldig gjerne hjelpe til i en omplassering - både for å være med å kvalitetssikre det nye hjemmet, få vite hvor "valpen" havner (det finnes enkelte navn som ALDRI vil få valp/hund fra meg, så jeg vil gjerne unngå disse), og få etablert kontakt med ny eier så jeg får vite hvordan hunden har det framover.

Det er ikke trivelig å få en telefon fra valpekjøper om at nå er Fido avlivet, for da er det for sent for oss å gjøre noe. Vi har opplevd det, og gremmes over det enda.

Skrevet

Oppdretteren til min cairn vil i alle fall gjerne vite hvor hundene havner. Det finnes folk som man kan tro at et flotte valpekjøpere, men vips kan det forandre seg. Noen vil plutselig ikke ha hunden lenger. Jeg vet i alle fall av to hunder som oppdretteren enten har fått "i retur" og omplassert videre til noen som ville ha den, eller hun har tatt en hund tilbake fra fôrvert som ikke har oppfylt kravene i fôrvertavtalen. Begge hundene har nå kommet til nye hjem hvor de blir godt tatt vare på.

Jeg kan godt skjønne det, hvis jeg prøver å sette meg i oppdretterens situasjon. Man vil jo hundene vel, man har avlet de frem og man har omsorg for de selv om de ikke lenger eies av oppdretteren. Hvis de som kjøpte hunden plutselig ikke kan/vil/bør ha hunden lenger, vil man som oppdretter at hunden skal få best mulig hjem denne gangen, og slippe å bytte hjem flere ganger.

Skrevet

Det finnes jammen meg også en del oppdrettere som ser seg ferdig med sin oppgave den dagen du henter hunden.. Dessverre. Det er kanskje et tegn på at de ikke er seriøse? Jeg har vært borti oppdrettere av begge slag, selv om det i de fleste kontraktene jeg har hatt på hunder står at oppdretter ønsker beskjed før hunden omplasseres eller avlives.

En del raseklubber driver også formidling av omplasseringshunder.

Skrevet

Jeg har tatt hunden tilbake her og omplassert selv, som regel så tar vi omplaseringsgebyr, og blir det noe overskudd fra dette (altså jeg trekker fra annonsering og for for den tiden hunden har vært hos oss) så får forrige eier dette beløpet.

Dette legger jeg inn i kontrakten så dem vet om det før dem kjøper hunden.

De få som vi har gjort dette for har vært kjempe fornøyde med dette og en av dem ville ikke ha penger så lenge hunden fikk et godt hjem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...