Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collie


Ingidano

Recommended Posts

Tror jeg skulle hatt en prat med deg jeg :P. Høres ut som du har opplevd alle problemene jeg har.

Hehe, bare prat ivei! Anytime! :D

Må altså bare si at selv om Buffy var "noe" gal med biler i sin tid og at hun var en aktiv valp (tenkte ikke over det da hun var lita, hun var jo en drøm i forhold til Shakira!) så har hun ellers alltid vært en snill og rolig hund! Hun er en sånn "usynlig" hund innendørs og har aldri ødelagt ting eller stresset om hun har vært hjemme alene (der er dalmismixen vi har i hus nå MYE verre!). Og Shakira var vel noe ekstrem (eller jeg gjorde mye feil?), men hun ble også virkelig en engel etterhvert! Og var da virkelig mange problemer hun IKKE hadde som valp også (bare mye artigere å fortelle om alt det gale hun gjorde vettu! Ingen som gidder å høre på at hun var 100% på innkalling (helt seriøst! Hun bråstoppet i lufta uansett bare jeg sa et rolig "nei"!) lenge før hun fylte året eller at hun var fantastisk på fellesdekk da hun var 5mnd eller at..... Hvor spennende er det liksom?)!

Alle raser har sine pluss og minus. Så lenge du er klar over utgangspunktet så tror jeg alt kan gå bra jeg da! :D Og ja, helt enig i at det er dumt å male den berømte fanden på veggen... Ta problemene om de dukker opp! Om man skulle legge sammen samtlige problemer alle har hatt med ei rase og forvente å få alle sammen i en valp så hadde vel ikke mange av oss turt å ha hund... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag känner inte alls igen att Bwlch / Moel linjerna skulle ha extremt mycket eye. Det stämmer inte alls med de hundar som jag träffat som är från de linjerna. Själv har jag inte mindre än 4 hundar där mamman till alla är från Moels kennel med föräldrarna Moel Roy/ Moel Mo, bakom ligger kända hundar som bla Bwlch Hemp, Bwlch Taff, Bwlch Bracken. På två av valparna förekommer dessutom Bwlch Taff & Bwlch Bracken även längre bak på pappans sida. Ingen av våra hundar har extremt mycket eye och absolut inte låsande eye!

Om hunden eyear i fel situationer kan det säga mer om vår träning än att den skulle vara "extrem" eller ha väldigt mkt eye. Jag har sett hundar "eyea" i lydnaden och vardagen som inte alls haft eye när de vallat.

Sammarbetsviljan är hög på alla våra hundar utom kanske hos den som har minst (!) av Moel/Bwlch-linjerna i sig! (Han går på pappans sida tillbaka på skotska hundar istället).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Vi hører jo strengt tatt om flere av de som lager seg jobber av bc, enn vi gjør av schäfer, belgere og mynder. Selv om hunder er fra ekstreme gjeterhundlinjer er det ikke dermed sagt at de gjeter skikkelig. Mulig du mener jeg sier i mot meg selv, likevel synes jeg det er litt viktig å advare mot visse linjer i og med at TS vil bruke hunden til ag.

Nei, jeg syns ikke jeg hører mer om de som har tatt seg vann over hodet med bc enn andre raser, jeg opplever tvert i mot at det er generelt selskapshunder folk har adferdsproblemer med og ikke brukshundraser. Min hund gjeter, så er det sagt, men den gjeter ull(og hester riktignok) og ikke alt mulig annet rart som beveger seg, det mener jeg er forsi at hunder som får det de trenger, ikke har behov for å gjete andre ting. Det er jo i de aller fleste tilfeller hunder som er understimulerte eller trigget på gjeting av gjenstander. Som ei jeg kjenner som lærte sin bc og legge seg hver gang det kom en bil (for det syntes hun var praktisk) det tok ikke så lange stunden før den begynte å gjete biler..

Jeg har ikke dokumentasjon, du vet jo hvor flinke disse er til å både røngte og øyelyse hundene sine :whistle: . Det jeg derimot baserer påstanden min på er det at det er litt for mange hunder i mitt miljø av de linjene som ender opp med spondylose og PRA.

Ja, det er jo en grunn til dette og det er at ett fåtall helseundersøker sine hunder, men avle det blir gjort allikevel, så lenge avlsdyret er friskt.. Da blir det mange hunder med både HD, pra og spondylose. Men jeg kan ikke forstå påstanden at det finnes linjer som har mer av det enne eller andre, så lenge det er så lite dokumentert i utgangspunktet.

Jeg sier også dette med Z, fordi det gjennspeiler seg i flere av hundene bak han, samtidig som søsken og halvsøsken også sliter litt med viljen sin og liker å jobbe på lang avstand. Etter å ha vært i gjeterhundmiljøet som aktivt jobber med slike hunder, (nei østfold miljøet har ikke flest av denne "blandingen" så tett, men hør gjerne med Vidar eller Alex hva han mener om den kombinasjonen så tett som Z), såpass "lenge" som jeg har vært, så har jeg sett en del hunder fra disse linjene og vet at det er mange som liker å jobbe helt for seg selv. Samt sett av flere i lp miljøet at det har kommet spondylose, pra og epelepsi fra disse linjene.

Nå er det også en kjennsgjerning at de færreste bc'er blir trent i gjeting, lp, bruks eller whatever, de er familie og gårdshunder i mange tilfeller, det gjør jo også at de ofte ikke blir så utfordret i sine funksjoner, derav "syns" ofte ikke hverken adferdsproblemer eller sykdommer så godt som i ett aktivt hundemiljø, hvor mange også velger hunder fra de samme linjene nettopp pga arbeidskapasitet og evner.

Du vet jo at jeg er helt klar på at jeg har gjort en del feil med han, men det har ikke gjort det lettere at han er en selvstendig kar som liker å jobbe på avstand og ikke er direkte førervar. Det har jeg ikke noen problemer med å innrømme om du prøvde å setter meg fast mener jeg :P

Jeg prøver ikke å sette noen fast jeg, det var ett helt oppriktig spørsmål; om du mener at Z (eller hvem som helst andre for den sakens skyld) er som han er pga genetikk. Hvis det handler om en kombinasjon av trening og mentale egenskaper, så er jo det pakka i alle hunder liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråtass: Quoten ble borte <_< Men hadde nå egentlig bare en ting å si. I det store og det hele er vi enige. At jeg fremsa en påstand basert på mine erfaring, var jo litt dumt... men slik var det nå. Ellers er vi enige om det meste her. Som du selv sier og som jeg er enig i:

"Jeg syns det blir litt mye fokus på at BC er så utrolig ekstrem, for min erfaring med rasen er at de er nettopp ikke det, men ganske så tilpasningsdyktige, om de bare blir styrt i riktig retning fra tidlig alder og får tilstrekkelig med arbeidsoppgaver, akkurat som en hvilken som helst annen brukshund!"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... det du hører fra Carma og Bessie er ekstremhundene. Langt fra de fleste har så alvorlige problemer, men det er jo en anelse høyre risiko å ta til seg en bc, en de fleste andre raser. Ha dette i bakhodet, men ikke la deg skremme.

Bonnie er vel ikke ekstrem :rolleyes: Hun har bare vært litt raskere enn meg i utviklingen :whistle:

Som Karma nevner med sine Bc'er her så er det jo masse gode sider ved Bonnie også. Det er jo en grunn til at hun ikke er satt på trappa. Som jeg nevnte før er hun utrolig lærevillig og hun ødelegger ingenting når hun er alene (uten bur).

Jeg har bare aldri hatt valp før i det hele tatt så jeg synes det var MYE i noen måneder.

Nå sitter jeg bare å venter på den første løpetida :P

Moren til Bonnie er veldig rolig også. Faren er kanskje ikke fullt så rolig men klarer seg fint som familiehund uten andre aktiviteter enn tur og å være med far på jobben.

Som Gråtass nevner så er det jo ett sjansespill uansett hvilke rase man velger.

Alle kan jo ha eller få problemer av ymse slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var finns de många fallen av spondylos och PRA? Spondylos känner jag bara till en Moel-hund som haft och han är i fullt arbete trots hög ålder. Jag har inte hört om spondylos som ett vanligt problem på BC över huvud taget, däremot finns osteochondros i rasen, drabbar bogleden och är tyvärr inte helt ovanligt. PRA är extremt sällsynt och i Sverige stoppas direkt avel på individer som gett PRA (avkommorna förläggs med avelsförbud). Du kanske tänker på CEA istället som är en helt annan ögonsjukdom som finns mycket mer utbrett hos BC. CEA kan du gentesta mot och se om hunden är fri eller anlagsbärare. Två anlagsbärare ska inte paras med varandra.

Antingen har ni andra sjukdomar i Norge än vad vi har i Sverige eller så är de en höna av en fjäder. Jag har svårt att tro att Moel-linjerna skulle vara mer representerade än andra i fråga om ovan nämnda sjukdomar, däremot blir det lätt att de uppfödare som håller tyst om sjukdomar lättare framstår som om deras linjer är sundare.

Om det finns flera fall av spondylos och PRA vill jag gärna veta var för at undvika detta inför framtida valpköp eller avel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...