Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collie


Ingidano

Recommended Posts

Tror jeg skulle hatt en prat med deg jeg :P. Høres ut som du har opplevd alle problemene jeg har.

Hehe, bare prat ivei! Anytime! :D

Må altså bare si at selv om Buffy var "noe" gal med biler i sin tid og at hun var en aktiv valp (tenkte ikke over det da hun var lita, hun var jo en drøm i forhold til Shakira!) så har hun ellers alltid vært en snill og rolig hund! Hun er en sånn "usynlig" hund innendørs og har aldri ødelagt ting eller stresset om hun har vært hjemme alene (der er dalmismixen vi har i hus nå MYE verre!). Og Shakira var vel noe ekstrem (eller jeg gjorde mye feil?), men hun ble også virkelig en engel etterhvert! Og var da virkelig mange problemer hun IKKE hadde som valp også (bare mye artigere å fortelle om alt det gale hun gjorde vettu! Ingen som gidder å høre på at hun var 100% på innkalling (helt seriøst! Hun bråstoppet i lufta uansett bare jeg sa et rolig "nei"!) lenge før hun fylte året eller at hun var fantastisk på fellesdekk da hun var 5mnd eller at..... Hvor spennende er det liksom?)!

Alle raser har sine pluss og minus. Så lenge du er klar over utgangspunktet så tror jeg alt kan gå bra jeg da! :D Og ja, helt enig i at det er dumt å male den berømte fanden på veggen... Ta problemene om de dukker opp! Om man skulle legge sammen samtlige problemer alle har hatt med ei rase og forvente å få alle sammen i en valp så hadde vel ikke mange av oss turt å ha hund... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag känner inte alls igen att Bwlch / Moel linjerna skulle ha extremt mycket eye. Det stämmer inte alls med de hundar som jag träffat som är från de linjerna. Själv har jag inte mindre än 4 hundar där mamman till alla är från Moels kennel med föräldrarna Moel Roy/ Moel Mo, bakom ligger kända hundar som bla Bwlch Hemp, Bwlch Taff, Bwlch Bracken. På två av valparna förekommer dessutom Bwlch Taff & Bwlch Bracken även längre bak på pappans sida. Ingen av våra hundar har extremt mycket eye och absolut inte låsande eye!

Om hunden eyear i fel situationer kan det säga mer om vår träning än att den skulle vara "extrem" eller ha väldigt mkt eye. Jag har sett hundar "eyea" i lydnaden och vardagen som inte alls haft eye när de vallat.

Sammarbetsviljan är hög på alla våra hundar utom kanske hos den som har minst (!) av Moel/Bwlch-linjerna i sig! (Han går på pappans sida tillbaka på skotska hundar istället).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Vi hører jo strengt tatt om flere av de som lager seg jobber av bc, enn vi gjør av schäfer, belgere og mynder. Selv om hunder er fra ekstreme gjeterhundlinjer er det ikke dermed sagt at de gjeter skikkelig. Mulig du mener jeg sier i mot meg selv, likevel synes jeg det er litt viktig å advare mot visse linjer i og med at TS vil bruke hunden til ag.

Nei, jeg syns ikke jeg hører mer om de som har tatt seg vann over hodet med bc enn andre raser, jeg opplever tvert i mot at det er generelt selskapshunder folk har adferdsproblemer med og ikke brukshundraser. Min hund gjeter, så er det sagt, men den gjeter ull(og hester riktignok) og ikke alt mulig annet rart som beveger seg, det mener jeg er forsi at hunder som får det de trenger, ikke har behov for å gjete andre ting. Det er jo i de aller fleste tilfeller hunder som er understimulerte eller trigget på gjeting av gjenstander. Som ei jeg kjenner som lærte sin bc og legge seg hver gang det kom en bil (for det syntes hun var praktisk) det tok ikke så lange stunden før den begynte å gjete biler..

Jeg har ikke dokumentasjon, du vet jo hvor flinke disse er til å både røngte og øyelyse hundene sine :whistle: . Det jeg derimot baserer påstanden min på er det at det er litt for mange hunder i mitt miljø av de linjene som ender opp med spondylose og PRA.

Ja, det er jo en grunn til dette og det er at ett fåtall helseundersøker sine hunder, men avle det blir gjort allikevel, så lenge avlsdyret er friskt.. Da blir det mange hunder med både HD, pra og spondylose. Men jeg kan ikke forstå påstanden at det finnes linjer som har mer av det enne eller andre, så lenge det er så lite dokumentert i utgangspunktet.

Jeg sier også dette med Z, fordi det gjennspeiler seg i flere av hundene bak han, samtidig som søsken og halvsøsken også sliter litt med viljen sin og liker å jobbe på lang avstand. Etter å ha vært i gjeterhundmiljøet som aktivt jobber med slike hunder, (nei østfold miljøet har ikke flest av denne "blandingen" så tett, men hør gjerne med Vidar eller Alex hva han mener om den kombinasjonen så tett som Z), såpass "lenge" som jeg har vært, så har jeg sett en del hunder fra disse linjene og vet at det er mange som liker å jobbe helt for seg selv. Samt sett av flere i lp miljøet at det har kommet spondylose, pra og epelepsi fra disse linjene.

Nå er det også en kjennsgjerning at de færreste bc'er blir trent i gjeting, lp, bruks eller whatever, de er familie og gårdshunder i mange tilfeller, det gjør jo også at de ofte ikke blir så utfordret i sine funksjoner, derav "syns" ofte ikke hverken adferdsproblemer eller sykdommer så godt som i ett aktivt hundemiljø, hvor mange også velger hunder fra de samme linjene nettopp pga arbeidskapasitet og evner.

Du vet jo at jeg er helt klar på at jeg har gjort en del feil med han, men det har ikke gjort det lettere at han er en selvstendig kar som liker å jobbe på avstand og ikke er direkte førervar. Det har jeg ikke noen problemer med å innrømme om du prøvde å setter meg fast mener jeg :P

Jeg prøver ikke å sette noen fast jeg, det var ett helt oppriktig spørsmål; om du mener at Z (eller hvem som helst andre for den sakens skyld) er som han er pga genetikk. Hvis det handler om en kombinasjon av trening og mentale egenskaper, så er jo det pakka i alle hunder liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråtass: Quoten ble borte <_< Men hadde nå egentlig bare en ting å si. I det store og det hele er vi enige. At jeg fremsa en påstand basert på mine erfaring, var jo litt dumt... men slik var det nå. Ellers er vi enige om det meste her. Som du selv sier og som jeg er enig i:

"Jeg syns det blir litt mye fokus på at BC er så utrolig ekstrem, for min erfaring med rasen er at de er nettopp ikke det, men ganske så tilpasningsdyktige, om de bare blir styrt i riktig retning fra tidlig alder og får tilstrekkelig med arbeidsoppgaver, akkurat som en hvilken som helst annen brukshund!"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... det du hører fra Carma og Bessie er ekstremhundene. Langt fra de fleste har så alvorlige problemer, men det er jo en anelse høyre risiko å ta til seg en bc, en de fleste andre raser. Ha dette i bakhodet, men ikke la deg skremme.

Bonnie er vel ikke ekstrem :rolleyes: Hun har bare vært litt raskere enn meg i utviklingen :whistle:

Som Karma nevner med sine Bc'er her så er det jo masse gode sider ved Bonnie også. Det er jo en grunn til at hun ikke er satt på trappa. Som jeg nevnte før er hun utrolig lærevillig og hun ødelegger ingenting når hun er alene (uten bur).

Jeg har bare aldri hatt valp før i det hele tatt så jeg synes det var MYE i noen måneder.

Nå sitter jeg bare å venter på den første løpetida :P

Moren til Bonnie er veldig rolig også. Faren er kanskje ikke fullt så rolig men klarer seg fint som familiehund uten andre aktiviteter enn tur og å være med far på jobben.

Som Gråtass nevner så er det jo ett sjansespill uansett hvilke rase man velger.

Alle kan jo ha eller få problemer av ymse slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var finns de många fallen av spondylos och PRA? Spondylos känner jag bara till en Moel-hund som haft och han är i fullt arbete trots hög ålder. Jag har inte hört om spondylos som ett vanligt problem på BC över huvud taget, däremot finns osteochondros i rasen, drabbar bogleden och är tyvärr inte helt ovanligt. PRA är extremt sällsynt och i Sverige stoppas direkt avel på individer som gett PRA (avkommorna förläggs med avelsförbud). Du kanske tänker på CEA istället som är en helt annan ögonsjukdom som finns mycket mer utbrett hos BC. CEA kan du gentesta mot och se om hunden är fri eller anlagsbärare. Två anlagsbärare ska inte paras med varandra.

Antingen har ni andra sjukdomar i Norge än vad vi har i Sverige eller så är de en höna av en fjäder. Jag har svårt att tro att Moel-linjerna skulle vara mer representerade än andra i fråga om ovan nämnda sjukdomar, däremot blir det lätt att de uppfödare som håller tyst om sjukdomar lättare framstår som om deras linjer är sundare.

Om det finns flera fall av spondylos och PRA vill jag gärna veta var för at undvika detta inför framtida valpköp eller avel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...