Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabostress pga hund


Inustaff

Recommended Posts

JA det har seg slik at en nabo har en liten frøken Drever/Dachs mix..

Frøken Drever er en hund som stort sett gjør som hun vil..og er like eventyrlyssten som vår lille kineser..

Det vil si at eierne sykler,hoier og roper etter hunden som stikker av ukentlig,mens vår faktisk bare tar seg en liten tur bort fra oss,i syne,men kommer alltid tilbake..

Her en dag var mannen i huset ute med hundene som løp rundt løse,og damen med drevertispa kom gående...

De andre hundene har ikke den store interessen av sånne små og redde hunder ,og sure damer..så de holdt seg med mannen..Pluss at de har møtt den så mange ganger før med hundens mannlige eier,og opplevd at hunden er redd andre hunder og vil ha fred.De respekterer de.

*Legger til at mannen slapper helt av med de møtene og har fritt flexi på henne,og at hunden har vist tendenser til å ville leke med Ottar etter litt tid.

Dama derimot er hysterisk,og når jeg har møtt henne med de minste løse,så står hun å rykker og drar i båndet til hunden sin,og har båndet alt for kort til at en så kortbeint hund skal få ha beina på bakken.. <_<

Hunden blir nervøs og føler seg fanget av dette korte båndet.

Så var det hendelsen da..Ottar er en liten sosial og leken spirrevipp,og han er litt døv når han ser sånne kjekke hunder..

(kommer seg da,heh)Så han løp rett bort og begynte å invitere til lek osv.Han er jo også veldig glad i mennesker,og stod derfor og hoppa på 2 bein for å få kontakt med damen...

Jeg sitter i stua og hører et brøl av en annen verden...

"Hva F er problemet ditt ?! Du sparker ikke en liten hund på den måten!"

"Sparker du hunden min en gang til så sparker jeg deg!"" Skulle tatt seg ut om jeg skulle sparka hunden din hver gang den er her!"

Wæææh..tenker jeg og løper ut til døra..

Der ser jeg hu der dama bære på sin ganske store Dreverting(i forhold til Ottar)og går å mumler for seg selv.

Mannen roper etter henne igjen at hun skal bare prøve en gang til så skal han love et spark,og at hennes hund kommer til oss ukentlig,nesten daglig..

Jeg får jo da greie på at hun sparka Ottar,og spør om hun bare dytta med foten,eller sparka...Svaret er sammenbitt,og det var et stygt spark så han føyk.

Nå sliter jeg litt med dette greiene.Det er jo ikke rettferdig at deres hund skal løpe rundt som den vil,mens vår lille 4 kg skapning skal bli sparka bare fordi den vil hilse...Det er aldri noen av de store som er borte.

Jeg synes det er provoserende,men er likevel flau over at mannen i huset lovet å sparke henne..og brølte ting jeg ikke vil si eller husker så godt etter henne..

Det er jo unødvendig å sparke en liten hund?!Hva hadde dere gjort?

Jeg har nemlig vurdert å gå til dem og si at jeg beklager for mannens utbrudd,og at vi skal prøve å holde Ottar unna hunden deres,men at dem også bør ha bedre kontroll på deres hund,og at man ikke sparker andres hunder bare fordi man har lysst.

Hadde hun ennå vært redd hunden,fordi han var aggressiv ,eller noe sånt..men det er hun ikke,hun bare liker han ikke.Det virker såvidt som hun liker sin egen.

Jeg tør nesten ikke gå ut med hundene hvis jeg tror at hu der kan være ute(spesielle tider),og dør av skam hver gang de kjører forbi meg..Før vinket vi til hverandre,og selv om dama aldri smiler så smilte jeg og var hyggelig..Mannen er en sol.

Er jo egentlig ikke jeg som sa noe fælt og skal be om unnskyldning,men jeg vet ikke om jeg orker å ha noe ugjort...

Mannen bryr seg ikke om det og er overbevist om at han hadde lov å si sånt.

Nå har jeg sjangsen å be om unnskyldning,eller la være..Hva mener dere om saken?

Jeg vet ikke engang om jeg tør å gå bort dit,da dama ikke er så hyggelig.

Æsj..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg hadde bekymret meg så mye for ho nabodama. Hold kineseren i bånd heretter når HO er i nærheten (da ha`kke ho noe å bli sur for) og fortsett å smil. Dersom frk Drever ofte er på visitt hos dere, og dere føler det er plagsomt, snakk med mannen. Kanskje det er noe som slipper henne ut, åpner hun dører selv?.... Og ev si i forbifarten at om frk Drever skal fortsette å komme innom, må jo lille kineser bli kjent mamman hennes, sånn at han vet hvilke folk hun hører til...

Samtidig forstår jeg mannen din, tenk å se lille kineser fly etpar meter... Am`en har fått et spark i baken en gang av noen som joggende BAK oss, og jeg ble ille sint! Han tålte sparket fint, men det var helt grunnløst, og man skal ikke tolerere slik oppførsel mot hunden sin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at mannen i huset reagerte sånn eg, hadde nok gjort akkurat det samme selv (kort lunte, eg???) Dersom frk drever går løs til tide og utide, ville eg fanga inn hunden og levert den til falken neste gang. Og neste gang. Og neste gang. Hvis eg ikkje har misforstått må folk betale litt for å få hunden sin tilbake? Og da burde det ringe en bjelle og forhåpentligvis begynner de å ta vare på bikkja si, eller at den kan få ett bedre hjem.

En annen ting er at de nok burde meldt seg på ett dressurkurs med frk drever slik at den kan få lov til å gå med alle fire bein på bakken, og bli sosialisert litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Enkelte mennesker er ikke riktige kloke! Jeg hadde sikkert reagert på samme måte som mannen din. Man går ikke rundt å sparker andres hunder (eller egne for den saks skyld). Stakkars lille hunden hadde jo ikke gjort noe galt. Kjenner jeg blir forbanna jeg.

Men jeg tror nok du er best tjent med å fortsette å være hyggelig, å bli uvenner med naboen løser jo ikke noe. Men noen unnskyldning fortjener hun ikke etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde reagert akkurat som mannen din, man sparker ikke en bikkje, uansett størrelse, og spesielt ikke når bikkja ikke finnes truende.

Jeg hadde heller ikke brydd meg noe om når jeg var ute, det er heller nabodama som skal innrette seg etter dere.

Når det gjelder at bikkja til nabo'n kommer til dere, ja så ta tak i den og lemp den tilbake til nabo'n, eller falken eller no annet lurt.

Men jeg mener at noen unnskyldning til nabodama, det skal du ikke gi, det er heller hu som skal komme og si unnskyld for at hu sparka. At en person som har bikkje sparker en annen hund er helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok reagert akkurat på samme måte som din mann. Eller, for å si det sånn, jeg har vært borti en lignenede episode, å ble så sint at det kokte i meg, å kan ikke huske jeg har vært så sint hverken før eller etter. Det må være måte på hvordan folk skal oppføre seg! Jeg synes ikke du skal ha noe å skamme deg over, da det var faktisk hun som sparket DERES hund uten grunn, skal hun bare få lov til det da??? Å så mener du at du skal unnskylde mannen din ovenfor henne? Nei, hadde det vært meg hadde det vært HUN som hadde skyldt oss en unnskyldning for at hun opplagt prøvde å skade hunden.

Prøv å tenk deg hva DU hadde gjort å sagt om det var deg som var ute å sett dette. Hadde du bedt omm unnskyldning om du hadde sett at hun sparket hunden din??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for det første burde jo dere ha kontroll på deres egen hund da...

Man har ansvar for å se til at egen hund ikke er til plage for andre, sånn ER det bare.. Og klarer man ikke det, vel, da kan man takke seg sjøl for at bikkja ens fikk seg et rævspark, jeg tror at om jeg hadde opplevd noe slikt så ville jeg slått meg selv i huet ganske så hardt..

Mja, jeg har usikker hund, derfor kanskje jeg har nettopp den meningen jeg har.... For når jeg for ørtogfjørtiende gang har fått ei spinnvill, hoppende lausbikkje oppå min lille usikre gutt og treningen vår er satt tilbake til start, ja da koker det innvendig, og jeg ser nok ut som djevelen sjøl der jeg står...

Og jeg skal glatt innrømme at jeg har vært salig nær å gi både bikkje og eier hvert sitt gode rævspark et par ganger, og kan ikke garantere at jeg ikke vil sende et par bikkjer flyvende i fremtiden..

Er det noe jeg ikke tåler så er det lausbikkjer hvor eier ikke har kontroll..

MEN, nå har jo disse folkene du snakker om sin egen hund løs og lar den løpe som den selv vil, og da har de jo egentlig ikke så mye de skulle sagt, og de burde jo heller ikke gå amok på andres hunder når de ikke er noe bedre selv..

Mja, nei, jeg ville ikke unnskyldt til damen jeg, men jeg ville vært påpasselig med å holde styr på min egen hund, og også klaget til dem, sendt deres hund til falken el.lignende når den er på frifot..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...