Gå til innhold
Hundesonen.no

Problem med Samboer og Hund.


bjorns

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi har et problem hjemme nå. Hunden er 10mnd gammel og veldig snill. Gjør ingen noe vondt..

Avogtil har den til vane og legge seg i senga vår. Og når jeg skall ta den vekk hopper den fort ned og legger seg på plassen sin.

Men problemet er det at samboeren min får ikke dette til. Da pleier hunden og knurre på henne når hun skall bortvise den fra senga. Hun har vanlig vis blitt "redd" da og lokket den ned.

Snakket med noen som hadde god peilig på hund som sa at hun måtte ikke vise frykt og berre ta tak i hunden og følge den til liggeplassen sin enten den ville eller ikke. Slik at hun fikk vist hunden hvem som bestemmer.

I kveld når hunne skulle bortvise med og "tvinge" den med seg. Så hunden tok huden og bet henne hardt i armen, måtte til legevakten og renske såret og få pencelin.

Dette er veldig rart for han pleier ikke gjøre noen vondt til vanlig. Hvordan kan vi gjøre for å få hunden til og forstå at samboeren min er over han på rangstigen.

Kan absolutt ikke ha en hund som vil bite henne når hun ska bortvise den fra senga.

Viser den tegn til noe slikt igjenn tror jeg vi må vurdere og få en privat time hos en hunde trener så vi kan få tips til hvordan hun kan få sette seg i respekt.

Har noen her tips til hvordan vi kan gå frem?

Som sagt tildligere har den ikke bitt noen før. Er veldig glad i folk og vi tar godt vare på han. Får mye fysisk og psykisk trening.

Skrevet

Først og fremst, ikke gi den mulighet til å ligge i senga deres! Hold døra lukket når dere ikke er der selv. Ikke la den storme inn når dere åpner døra, lær den å vente ved dørstokken til den blir invitert inn. Om samboeren din ikke tør å ta i hunden for å få den ned, la henne dytte den ned med bena. Ikke sparke, men dytte!

Har dere fortsatt problemer, steng han ute av rommet. La han miste godet ved å være helt nær dere om natten. Gjerne sett barnegrind i døråpningen slik at han kan se dere, men ikke komme inn.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvorfor er det nødvendig å handtere hunden fysisk?

Hva er feil med det hun tidligere har gjort? Lokket den ned?

Jeg forstår godt at hunden biter jeg, hva er poenget med å dra den etter skinnet ned fra sengen?

Den har jo fått tillatelse til å ligge i sengen, hvorfor skal den da straffes for å ligge der? (ved å la den ha tilgang til sengen så har dere gitt den tillatelse)

Mitt råd er at dersom dere ikke vil ha hunden i sengen så fjerner dere muligheten til at den får gå i sengen ved å lukke døren til soverrommet.

Lær hunden at det er hyggelig å gå ned fra sengen (om den ender der) ved å gi den godbit eller tyggebein eller noe når den går ned når dere ber om det (å lokke den ned er IKKE feil - å dra den etter skinnet er feil).

Så ville jeg sendt samboeren din på kurs med hunden slik at hun og den kan finne ut av det med hverandre.

Skrevet

Sier som Tulip, ikke la han få sjangsen til å komme inn og opp i sengen. Sover han på deres rom? For da bør han kanskje bli "kastet" ut? Jeg tror dette bør gjelde alt i huset deres, ett skikkelig "gammeldags" hundehold. Altså ikke noe sofa (kanskje ett hjørne som bare er hans), ikke på kjøkkenet osv.

En annen ting er kanskje at hun tar over en del av ansvaret for han? Forer han, går turer, trener litt, skaper ett bånd med han? Ved å trene med han, kan hun kanskje få såpass kontroll på han at hun kan bruke stemme og ikke fysisk makt.

Jeg har brukt lydighet på min hund som har slike takter. Jeg har psykisk kontroll. Går jeg inn fysisk, så er jeg pent nødt til å vite at jeg kommer til å vinne den runden og det må være siste runde ever. Så jeg løser IKKE dette med å bruke ben eller armer.

Lykke til!

Skrevet

Føyer meg til andre her jeg!

Ikke la hunden komme opp i senga - men er ulykken først skjedd så lokk den for all del ned, som Belgerpia sier - den har tillatelse! Å bli "barsket" ned ved at man fysisk tvinger, blir fort ganske skremmende for litt usikre hunder og da vil bisken nødvendigvis forsvare seg.

Lær den en veldig hyggelig "gå ned kommando". Begynn med å lære inn en hyggelig "gå opp" kommando (at den går opp på en stein ute, eller - ja - bruk sengen også - og så "gå ned" som belønnes overdådig med snacks og skryt!). Da unngår man krangel (for å krangle med hunden, komme i konflikt med hunden på en slik måte at du er nødt til å vinne fysisk er bare TEIT!)

Og som Margrete sier, et litt firkanta (men hyggelig) regelverk med mye forutsigbarhet ellers er tingen.

Ellers så lurer jeg litt på om du er streng og fysisk med hunden siden du ikke har problemer? Høres nemlig ut som en klassisk "mannesituasjon" dette, hund som blir strengt dressert av far - på en måte som mor ikke har nubbesjans til. Rådet mitt: mildere metoder med mer kløkt og visdom, da får man en hund som begge kan håndtere.

Skrevet

Tror det er viktig nå at din samboer og hunden bygger opp et bedre forhold sammen. La samboer ta en større del av hverdagsritualene (jeg vet jo ikke hvor mye hun er involvert da) La hun fore hunden og lufte hunden. Hunden er i en alder hvor grenser kan testes nå, og hun må ihvertfall ikke nøle og være usikker rundt han. Å gå kurs og treninger sammen bygger opp forholdet. Og tren lederskapsøvelser hvor hunden følger henne og hun kontrollerer godene. Hun må være bestemt og selvsikker og føle seg som sjefen.

Jeg syns det er rett og rimelig at hunden skal anlyde eierene uansett, og ikke knurre og glefse hvis den ikke får viljen sin. Jeg personlig ville tatt hunden og røsket den ned av sengen og sagt at nå måtte det blir slutt på dette tullet, hvis ikke hunden anlydet min første kommando, om så er tatt på hansker hvis jeg var redd for bitt. Men det er meg da.. Men dette fungerer ikke så bra hvis man selv er usikker og redd. Da må man gjøre som de over sier, unngå slike situasjoner mest mulig. La samboer ta mer del i hundeholdet, få veiledning hos erfarne instruktører.

Personlig ville jeg sendt henne på kurs hos Nordenstam. De praktiserer lederskapstrening, men ikke alle foretrekker denne type trening, det er opp til dere å finne det som passer dere best.

Men ta tak i problemet nå.

Skrevet

Gjør som brorparten av folket her sier, og kan anbefale deg og sambo boken "kulturkollisjon mellom hund og menneske".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...