Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremmede folk og deres råd ...


iselin.wt

Recommended Posts

Med alle de turene jeg og Arion tusler hver dag så møter vi på mye folk (og hunder). Og jeg er veldig glad for at vi bor sånn til at både han og jeg får mye sosialisering. MEN nå begynner jeg å bli DRIT LEI av at en del av de folkene jeg møter gir meg så mye råd om hva jeg burde og ikke burde gjøre med valpen min. :icon_confused: Jeg har vokst opp med hunder og forteller også dette til disse folkene...

I tillegg så er mange av de rådene jeg får helt fjerne. Som da vi gikk tur i sted og en fyr presterer og si at jeg absolutt IKKE må lære valpen min å sitte og gi labb. WHAT?! (og uansett; too late for that. Han sitter og labb'er som bare det! :)) Han mente at hunden for all fremtid da ville sitte og labb'e når vi spiser mat...

Jeg har ikke noe i mot at folk gir råd til noen som har SPURT om råd. Men jeg spør ikke om råd, og begynner derfor å bli litt små pissed. Og det er heller ikke sånn at vi er i en situasjon der det er naturlig å gi råd. Det er ikke sånn at Arion gjør ett eller annet og de gir råd i forhold til det... De bare gir råd!

Nei, jeg vet ikke jeg... Kjenner bare at jeg får mindre og mindre lunte i forhold til dette her ut i fra hvor mange som gir råd i hytt og pine. Jeg kan jo skjønne at folk mener det godt, men hva skjedde med å ikke gi råd før du blir spurt? (Er i hvertfall det jeg prøver å etterleve...). :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner du blir lei, hadde nok blitt det jeg og. har fått endel råd iløpet av valpetiden jeg også, men jeg vet at folk sier det bare fordi de vil hjelpe, dele av sine erfaringer. Jeg tok meg selv i å bli en slik her om dagen (faktisk en liten boxer valp, men ikke i oslo), sa at eierne måtte ta henne med på alt, venne henne til alt mulig rart, og ikke skjerme henne for alt mulig. Og det sa jeg jo bare fordi jeg har fått en så fin og trygg hund, og det har jo mye å gjøre med dette, å ta den med på ting helt fra begynnelsen av.

Men så klart, de aller fleste som skaffer seg hund har jo satt satt seg inn i ting, og trenger nok ikke råd fra vilt fremmede, det kan være rimelig irriterende å bli sett på som en som aldri har tatt i en hund før liksom.

Det rådet med å ikke lære hunden å sitte har jeg og fått, fordi da blir det vanskeligere å lære den stå, den vil bli tung på baken. Og det er min, jeg kunne ønske jeg fulgte rådet. Men han er fortsatt bare valpen, så trener på utstillings-stå nå da.

Du får bare bite deg i deg, det tar slutt om noen måndeder. Du får heller bare nyte oppmerksomheten, og gjøre det klart for de som gir råd at dette kan du. Eller så kan du bare smile og takke, og så føler de seg bra hehe

For alt i alt er det jo fint med folk som bryr seg da, en gang gir de kanskje råd til noen som ikke har peiling på hva de driver med, og da vil de jo faktisk være til hjelp. Trenger jo noen til å si fra og. Selv om det med å ikke sitte og gi labb og sånn kanskje ikke var så fryktelig viktig hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer var vi på en campingplass med den da snaut 3 mnd gamle valpen. Ble stoppet av ett par godt voksne par ved ei campingvogn. De var nysgerrige på rasen, bruksområde osv. Svært så hyggelig tone :icon_confused: Helt til, den ene mannen lurte på hvordan valpen var på innkalling. Jeg svarte at det var vel litt tidlig å si. Da sa han, i fullt alvor, at om valpen begynte å tulle med innkallinga burde jeg sende 50 000 watt gjennom den. DA lærte den nemlig å høre.

Jeg ble bare stående å måpe litt, takket for rådet og la til at vi skulle nok få til den innkallinga...og tuslet rolig derfra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer var vi på en campingplass med den da snaut 3 mnd gamle valpen. Ble stoppet av ett par godt voksne par ved ei campingvogn. De var nysgerrige på rasen, bruksområde osv. Svært så hyggelig tone :icon_confused: Helt til, den ene mannen lurte på hvordan valpen var på innkalling. Jeg svarte at det var vel litt tidlig å si. Da sa han, i fullt alvor, at om valpen begynte å tulle med innkallinga burde jeg sende 50 000 watt gjennom den. DA lærte den nemlig å høre.

Jeg ble bare stående å måpe litt, takket for rådet og la til at vi skulle nok få til den innkallinga...og tuslet rolig derfra...

Oi oi oi! Bra du ikke hørte på dem, de høres jo ut som om han er helt sinsyk!

50 000 watt ?! stakkars hund! .. (Jeg hvet jo at du ikke er gal nok til og gjøre det med din hund altså :yes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fått mye rare råd oppimellom vi også, spesiellt fra en familievenn som er litt av "den gamle typen" Han har bla. sagt at hvis bikkja finner på noe tull så må du ta han for det altså ta i sine rette betydning altså gjerne dytte hunden inn i veggen, dra den opp i nakkeskinnet o.l

Det er selvfølgelig råd jeg bare har latt komme inn det ene øret og forsvinne ut av det andre..

Men på den andre siden har jeg også fått diverse råd fra folk om at man ikke skal si nei til en hund noensinne bare bruke ignorering og positiv forsterkning, men altså et nei fungerer på bikkja mi så det bryr jeg meg lite om det også :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det vel å ha valp, har litt intrykk av at alle med valp får råd i hauger og lass, enten man vil eller ei. Jeg får stadig høre hvor hardt jeg må ta valpen min for å holde henne lydig og fin, de ser bare himmelfalne ut når jeg sier jeg ikke har merka noe til at jeg må ta henne hardt. Og så kaster jeg litt gobiter til henne og rusler videre. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det vel å ha valp, har litt intrykk av at alle med valp får råd i hauger og lass, enten man vil eller ei. Jeg får stadig høre hvor hardt jeg må ta valpen min for å holde henne lydig og fin, de ser bare himmelfalne ut når jeg sier jeg ikke har merka noe til at jeg må ta henne hardt. Og så kaster jeg litt gobiter til henne og rusler videre. :whistle:

Herlig :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke være høflig og takknemlig og gjengjelde tjenesten da?

Uoppfordret by på din kunnskap om husvask, økonomi og barneoppdragelse, for eksempel? :angry:

Haha! Den var bra! Hadde vært litt stilig å prøvd det ut! :whistle: "Hvordan står det til med økonomien din i disse "krisedager"? Har du byttet bank? Hvilken bank har du egentlig? Hvordan er renta der? Du har vel ikke tatt opp forbrukslån? Det er noe av det verste som finnes altså!"

Men altså, det jeg gjør til disse rådgiverne er jo bare å "jaha" og "mhm" og sånn til svar. Generell høflighet liksom... Men greia er jo at jeg synes det faktisk er uhøflig og respektløst å gi uoppfordrede råd til folk jeg ikke kjenner (eller kjenner). For da antar man jo at de ikke har peiling og faktisk trenger råd. Og da har jo ikke jeg så veldig lyst til å være høflig tilbake. Men jeg innser jo at det ikke er alle som er enige med meg i dette, så jeg lar det passere og smiler jeg ...

Det jeg må le litt av innimellom er at det ofte er de folka som kanskje aller helst ikke burde komme med råd som gjør det... For hvis Arion blir sånn som en del av de hundene jeg har møtt fra rådgivende folk, ... VEEEEEL da sier jeg mer enn klart "nei takk" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Den var bra! Hadde vært litt stilig å prøvd det ut! :angry: "Hvordan står det til med økonomien din i disse "krisedager"? Har du byttet bank? Hvilken bank har du egentlig? Hvordan er renta der? Du har vel ikke tatt opp forbrukslån? Det er noe av det verste som finnes altså!"

Hahahahahaha! Åh, genialt!

En annen ting er at man kan gi dem råd om barneoppdragelse. Gjør ikke ungene leksene sine? Gi dem bank! Hører de ikke på deg når du snakker til dem? Løft dem etter ørene! Spiser de ikke opp maten sin? Tving dem til å spise restene dagen etter, eller dagen etter det, eller enda senere!

Og ikke minst: Legg dem i gulvet hvis de ikke lystrer øyeblikkelig. Rull dem over på ryggen, snerr til dem, og hold dem nede til de slutter å sprelle og skrike av frykt. Da vil de respektere deg som den naturlige alfa-lederen du er. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare står fasinert og studerer disse menneskene egentlig jeg og ser hvor utrolig dårlige selgere de egentlig er:) Ikke nevner jeg at jeg har hatt hund hele livet, ikke at jeg har flere hunder i tillegg til valpen, ikke at jeg jobber som hundeinstruktør eller noe... bare jatter med og koser meg med underholdningen:)

Møtte på en mann med en valp når hun jeg har nå var 4mnd. Ble stående å prate ettersom de lekte så fint sammen og dette var en rase jeg gjerne ville at min hund skulle få gode opplevelser med. Fikk spørsmålet om hun var stueren og svarte at det var hun ikke helt enda men stresset ikke noe med det. Nei da måtte jeg bare ta henne for da ble hun stueren, hans var stueren etter 2uker. Bosituasjonen , rase, evt spørre når uhellene kom osv hadde visst ikke noe å si:) innkalling satt ikke helt enda og da måtte jeg også bare ta henne hardt. gleder meg til å møte han og bikkja igjen i puberteten dens. Fòringstips til den store gullmedalje som ikke hang på grep og tips om hvordan jeg skulle trene inn ting. Hadde jeg fulgt disse hadde vel denna bikkja vært øderlagt og nervevrak nå da dette var to temmelig forskjellige raser:)

nei, jeg bare humrer og går videre og håper at eieren fikk ut det meste på meg så kanskje en helt uvitet, forsiktig førstegangshundeier slipper unna rundt neste hjørne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hahahahahaha! Åh, genialt!

En annen ting er at man kan gi dem råd om barneoppdragelse. Gjør ikke ungene leksene sine? Gi dem bank! Hører de ikke på deg når du snakker til dem? Løft dem etter ørene! Spiser de ikke opp maten sin? Tving dem til å spise restene dagen etter, eller dagen etter det, eller enda senere!

Og ikke minst: Legg dem i gulvet hvis de ikke lystrer øyeblikkelig. Rull dem over på ryggen, snerr til dem, og hold dem nede til de slutter å sprelle og skrike av frykt. Da vil de respektere deg som den naturlige alfa-lederen du er. :whistle:

*ler* Jeg har tatt varianten med barneoppdragelse.........

Var mens gammelmannen var ung og relativt fyrrig - vi gikk tur og møtte en familie med en hylende to-treåring i vognen som konstant kastet bamsen sin på bakken (mamma plukket den opp 10 ganger på strekka før vi møttes) en litt større unge ved siden av, og en labrador i bånd. Gammelmannen hoppet kenguru som han pleide, den sorte gikk i gjetermodus - men ingen lyd, ingen draing osv. - men Timo hoppet jo, labradoren til familien leet ikke ett øre, halen hang ned, hodet var det og den subbet avgårde og så helt halvdød ut.

De trykket seg sammen, stoppet - sa hei og jeg stoppet og sa hei, så spurte de om rase osv. - alt mens Timo stod og jumpet opp og ned som en gummiball i sin iver. Så kommer det fra mannen " hadde jeg vært deg så hadde jeg prøvd pigghalsbånd på den hunden, da slutter den med sånt tull - vi har brukt pigg og det virket ser du, vår er veldig rolig"...... Vel - istedet for å kommentere rådet, kastet jeg ett blikk på det hylende barnet i vognen som hadde kastet bamsen ut for ørtende gang og hylte for å få den tilbake og så sa jeg "hadde jeg vært dere så hadde jeg slått ungen, da lærer den å slutte med sånt tull" - og så gikk jeg videre.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Jeg har tatt varianten med barneoppdragelse.........

Var mens gammelmannen var ung og relativt fyrrig - vi gikk tur og møtte en familie med en hylende to-treåring i vognen som konstant kastet bamsen sin på bakken (mamma plukket den opp 10 ganger på strekka før vi møttes) en litt større unge ved siden av, og en labrador i bånd. Gammelmannen hoppet kenguru som han pleide, den sorte gikk i gjetermodus - men ingen lyd, ingen draing osv. - men Timo hoppet jo, labradoren til familien leet ikke ett øre, halen hang ned, hodet var det og den subbet avgårde og så helt halvdød ut.

De trykket seg sammen, stoppet - sa hei og jeg stoppet og sa hei, så spurte de om rase osv. - alt mens Timo stod og jumpet opp og ned som en gummiball i sin iver. Så kommer det fra mannen " hadde jeg vært deg så hadde jeg prøvd pigghalsbånd på den hunden, da slutter den med sånt tull - vi har brukt pigg og det virket ser du, vår er veldig rolig"...... Vel - istedet for å kommentere rådet, kastet jeg ett blikk på det hylende barnet i vognen som hadde kastet bamsen ut for ørtende gang og hylte for å få den tilbake og så sa jeg "hadde jeg vært dere så hadde jeg slått ungen, da lærer den å slutte med sånt tull" - og så gikk jeg videre.........

Hahahah.. Ser det for meg! :whistle:

Har heldigvis ikke møtt på noen som prøver å leksere meg om hunden min. Takk og pris for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Jeg har tatt varianten med barneoppdragelse.........

Var mens gammelmannen var ung og relativt fyrrig - vi gikk tur og møtte en familie med en hylende to-treåring i vognen som konstant kastet bamsen sin på bakken (mamma plukket den opp 10 ganger på strekka før vi møttes) en litt større unge ved siden av, og en labrador i bånd. Gammelmannen hoppet kenguru som han pleide, den sorte gikk i gjetermodus - men ingen lyd, ingen draing osv. - men Timo hoppet jo, labradoren til familien leet ikke ett øre, halen hang ned, hodet var det og den subbet avgårde og så helt halvdød ut.

De trykket seg sammen, stoppet - sa hei og jeg stoppet og sa hei, så spurte de om rase osv. - alt mens Timo stod og jumpet opp og ned som en gummiball i sin iver. Så kommer det fra mannen " hadde jeg vært deg så hadde jeg prøvd pigghalsbånd på den hunden, da slutter den med sånt tull - vi har brukt pigg og det virket ser du, vår er veldig rolig"...... Vel - istedet for å kommentere rådet, kastet jeg ett blikk på det hylende barnet i vognen som hadde kastet bamsen ut for ørtende gang og hylte for å få den tilbake og så sa jeg "hadde jeg vært dere så hadde jeg slått ungen, da lærer den å slutte med sånt tull" - og så gikk jeg videre.........

Så utrolig bra gjort :whistle: Skulle likt å sett ansiktsutrykkene deres når du gikk din veg :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...