Gå til innhold
Hundesonen.no

Behengte Betraktninger


Moghrebi

Recommended Posts

Skrevet

Det er én ting, mer enn noe annet, som har irritert, frustrert og plaget meg siden jeg fikk mynder: Beheng.

"Jammen", sier dere som kjenner meg, "du har da sloughis, og de er jo korthårede - de har ikkeno' beheng?"

Joda, kan jeg herved fortelle. Mine sloughis har "beheng" - i form av salukier som stadig er på besøk her på småbruket i Nannestad. Sluggissene mine er støtt og stadig behengt av salukier, og salukier er behengt av lang pels på ører og hale. Og dette behenget er stadig behengt av...

...botanikk.

Ta for eksempel de siste 2-3 dagene. Unge, lovende Whisky (saluki) kom på besøk på søndag, og skal være her i 1 1/2 uke. Whisky er et ivrig og ustoppelig beheng på min mellomste sloughi, Bahij (også kjent som "Den Røde Fare", men det er en annen historie). Bahij liker å løpe gjennom høy botanikk, og heromkring finnes det spesielt mye høy botanikk av typen Storborre (Arctium lappa). Borrer er særdeles innpåslitne småjævler - ikke helt ulikt gateselgere på Karl Johan - men de preller av sloughier som vannet på gåsa. Bahij glir dermed som en kniv i smør gjennom borreskogen.

Bahijs trofaste beheng, Whisky, kan derimot ikke beskrives på samme måte...

Nei, Whisky er en sann botaniker. Han sanker eksemplarer av utallige plantearter når han er i farta, og han har en helt særegen forkjærlighet for alle hårede skapningers nemesis, herr Storborre. Den nybørstede, vakre salukien som jager inn i meterhøyt ugress på jakt etter sin venn og væpner Bahij, kommer ut igjen i form av en krysning mellom et fugleskremsel og et kråkereir.

Jeg kom nettopp inn etter å ha latt alle bikkjene løpe på åkeren som nå ligger bestrødd med hvite traktoregg, men som ellers er som alle mynders ønskedrøm: 15 cm kornstubb med masse optimistisk, høstgroende gress innimellom. Langs åkerens utkanter, og mellom åkeren og den inngjerdede hagen, er det derimot et villniss av busker og ugress som kunne gitt enhver botaniker våte drømmer og ville feberfantasier. Hver gang vi går ut på åkeren, håper jeg at bikkjene bare vil spole fra seg uten å stupe inn i den halvvisne jungelen, og som regel går det greit. De spoler, de spinner, de burner, og så er det inn igjen og rett opp i sofaen. Whisky må riktignok ha en pit stop på badet for å tørke nannestadsk leirjord av poter og leggbeheng, men det er en forholdsvis kjapp jobb.

Men - i dag. I dag! :D

Det begynte så bra. Whisky, Bahij, Azaar og lillegutt Djilál løp jublende i sikksakk mellom traktoreggene, og minstemann gjorde sitt beste for å holde tritt med de voksne. Jeg fikk tatt noen bilder, men det resulterte stort sett bare i fragmenter av ører og haler idet fartsfantomene jóg forbi. Lille Dji var vel den eneste jeg faktisk klarte å få greie bilder av. Og mens jeg sto der og foreviget ham, ble det plutselig stille rundt meg. Hvor var de andre? Jo, de var på vei opp mot naboenes eiendom, for der kom nabohunden, golden retrieveren Santo.

Og Santo elsker å danse med mynder. Han digger det rett og slett! Han løper først pesende etter dem, og så snur hele bøtteballetten og løper etter ham. Og da liker han å dukke inn i vegetasjonen og stompe kråke i den.

Og alle myndene følger etter... :shocked:

Jeg kjente bare at hjertet sank i brystet mitt, idet Whisky forsvant inn i en diger SKOG av storborrer. Jeg ropte, jeg lokket, men innkalling er jo som kjent helt gresk for mynder. Det var ikke noe annet å gjøre enn å sveipe opp valpen i armene og tusle slukøret inn på tunet og inn i huset. Og lete fram børster, kammer, sakser, karder, og alt man kan mønstre av tålmodighet.

Kort tid etter kom to lykkelige, korthårede mynder travende inn på tunet med et skrekkelig, sjuhelvetes fugleskremsel i hælene. The Creature Formerly Known As Whisky var transformert til noe som mest lignet på et forvokst spesimen av Tumbleweed (Salsola tragus) i en gammel westernfilm.

Hjertet mitt sank helt ned i tøflene... :P

For å gjøre en lang og lidelsesfull historie kort: jeg plukket, pirket, røsket og rev hele 28 borrer ut av Whiskys beheng, hvorav 16 hadde byllet og ballet seg inn i pelsen på det høyre øret. Det var, for å si det mildt, "ikkeno' morsomt". Og det gikk dessverre med endel beheng også, for borrer er ikke enkle motstandere å ha med å gjøre når de først henger seg opp i detaljer (eller pels). En hel håndfull av Whiskys beheng måtte gi tapt mot overmakten, og det samme måtte den beste børsten. Jeg endte opp med å måtte bruke min egen (!) hårbørste for å greie ut de siste tovene.

Nå ligger vår helt, botanikeren Whisky, og sover som en stein. Jeg for min del driver og pirker små borre-nåler ut av fingrene mine, og taster ned denne historien mens jeg har den friskt i hu'. Jeg har nemlig bestemt meg for å glemme den øyeblikkelig etterpå, for ellers tør jeg aldri mer å slippe Whisky løs igjen... :P

Skrevet

Jeg kjenner til din frustrasjon - det har gått med for mye pels så langt i høst, for å fjerne borrer fra hale og faner.

Min venninne omtrent gråt da en håndfull borrer satte seg fast i hennes coton de tulear. Så du har min største sympati!

Skrevet
:D:P

Og hvordan så da Golden ut lurer jeg på *ler*

Nei, han! Han er ingen botaniker å snakke om. Han sveipet med seg en god del frø av Engsoleie, og de kan forsåvidt være irriterende no. Men ikke en eneste borre, såvidt jeg kunne se. :P

Skrevet
Bilder!

Gid jeg hadde tatt noen!

Men jeg har iaffal bilder av de involverte i Picasa-galleriet mitt, under Et Sloughi-Liv m.m.:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/

Slik ser de involverte ut:

Bahij Bøllefrø, også kjent som Den Røde Fare:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...990250203268610

Azaar, den eneste med målbar intelligens...:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...003272544111010

Whisky, alltid i ugangsmodus:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...001631866603714

Santo, evig tilstede der det er gratis mat å få:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...934186361584434

Lilleknøttet Djilál, som tar inn hele verden med storøyd blikk:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/AinZ...843918906298610

De fastboende i samlebilde:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/AinZ...843672715644338

Og her er etpar bilder av Borrer-i-Beheng, riktignok med en annen saluki (Sethar) som modell:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...982420477887714

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...994751328995266

Sethar viser hvor stor "den bakre beheng-risikosonen" kan være på en saluki:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...982420477887714

Skrevet

Borrer ja, kjempegøyalt <_< Når Ganzie kommer ut fra skogkanten og og ser ut som en borrelås, da får jeg lyst til å legge meg ned og grine. :D Sheltiepels og borrer. Niks ikke bra :P

Så jeg føler med dere alle med pelshunder.

Skrevet
Barbermaskin Rox.. Jeg sier bare barbermaskin :D

Jah! Barbermaskin, og deretter bomberom. For når Whiskys mamma kommer hjem fra syden og finner ut at hun plutselig har en glatthårs-saluki, da må jeg søke dekning! nuke.png

Skrevet

Takk, nå fikk jeg bekreftet to ting jeg egentlig alltid har visst:

1. Aldri skaffe hund med beheng.

2. Ikke flytte lenger sør enn jeg er nå. At jeg i det hele tatt har forlatt den flått-, hoggorm- og blodiglefrie sonen er jo i bunn og grunn det glade vanvidd, men borrer har jeg foreløpig ikke støtt på (men så vet jeg ikke om de ville feste seg på whippet- eller lundehundpels?)

Skrevet
Jah! Barbermaskin, og deretter bomberom. For når Whiskys mamma kommer hjem fra syden og finner ut at hun plutselig har en glatthårs-saluki, da må jeg søke dekning! nuke.png

:D

Skrevet

Ok jeg skjønner at jeg har luksus problem når jeg står og plukker borrer ut av pelsen til Chicka som er på lengden av Labrador pels, skal love å aldri mer bli oppgitt..heller sende sympati tanker til dere med beheng :D

Skrevet

Dette kjenner jeg til, og det har gått bort en del pels for å få dem av igjen ja <_< I sånne situasjoner skulle jeg gjerne hatt korthåret hund!

Skrevet

Pssssssjjj--- PYYYYSER sier jeg bare !! Dere har ikke opplevd briard og borrer skjønner jeg *fnis*. De er spesielt fine når de har viklet seg inn i bartene.

Skrevet
Pssssssjjj--- PYYYYSER sier jeg bare ! Dere har ikke opplevd briard og borrer skjønner jeg *fnis*. De er spesielt fine når de har viklet seg inn i bartene.

Åh, sorry, jeg MÅ bare ta av litt her (synges til melodien av "Barkebille-Boogie"):

"Barteborre, barteborre, barteboore-boogie!" :D

Siri, du bor jo også i Nannestad. Har du like store borreskoger som det jeg har her nede i "dumpa" i Ånesruddalen?

Skrevet
Åh, sorry, jeg MÅ bare ta av litt her (synges til melodien av "Barkebille-Boogie"):

"Barteborre, barteborre, barteboore-boogie!" :D

Siri, du bor jo også i Nannestad. Har du like store borreskoger som det jeg har her nede i "dumpa" i Ånesruddalen?

*Klappe i takt, trampe med foten og slenge på håret* !!

Du vet - vi som bor i de mer kondisjonerte strøk med utsikt over Gardermoen og som stikker hodet OVER tåkehavet, vi er heldigvis ikke sååå plaget med de borrene - også har man selvsagt hunder med selvbeherskelse nok til å unngå de verste krattene *skule hardt bort på et stk sort sak som muligens trenger å lære litt mer om dette med selvbeherskelse*

Skrevet

*note to self: basenji har helt passe med pels. So what at de ikke fikser regnvær*

Takk for en god latter! Flat-tomsingen her har også vært ram til å samle borrer i halefanen (eller halefaen som vi kaller det lokalt her) samt i "skjørtene". I Lommedalen der vi bodde før, var det masse borrer av den ovenfornevnte typen.. men brukte saks jeg da.. bikkja fikk selvfølgelig en noe underlig sveis, men jeg ville ha trodd det var lettere å klippe på en saluki da - i mine øyne har de alltid sett ut som møllspiste afganske mynder så litt svinn i litt pels histen pisten er vel knapt merkbart? (Her har du glimrende argumentasjon overfor saluki-eier vedr eventuell mangel av hårstrå synes jeg..)

Forøvrig var de sloughiene aldeles nydelige hunder.. skikkelig vakre - selv den lille rampen!

Skrevet
Hvilke planter kommer disse borrene av?

Borrer er frøstanden til Storborre (latin: Arctium lappa: http://floragutt.com/Storborre.htm). Frøene, som har en krok i enden, sto som modell da man utviklet borrelås - derav navnet.

Bladene til Storborre kan minne om rabarbarablader, og planten kan bli over 1 meter høy. Blomstenstanden er lilla. Når planten visner, henger klaser av borrer (http://www.natureproducts.net/Crops/cropsi...lappa_edule.jpg) og venter på at dyr skal passere forbi. Frøkrokene setter seg fast i pelsen, og frøene blir fraktet langt av sted før de omsider løsner.

Borrer forveskles ofte med tistler, men det er noe helt annet. Mens borrer er innpåslitne, er tistler piggete og stikkende (http://www.caplex.no/media/webbilder/4500/pic04395.jpg).

Jeg regner forøvrig begge plantene, pluss brennesle, som onde, ONDE vesener! :whistle:

Skrevet
Huff, jeg fikk så vondt av deg!

Men historien din var veldig godt skrevet. Måtte le et par ganger :whistle:

Jeg trøster meg med at mine egne hunder har kort pels. Da er det verre for min venninne som har ei hvit puddeltispe med show-klipp! Vi har alle hjertet i halsen når hun løper løs heromkring. Én gang krøp hun under en av bygningene, og kom ut som gråpuddel... :shocked:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...