Gå til innhold
Hundesonen.no

Behengte Betraktninger


Moghrebi

Recommended Posts

Det er én ting, mer enn noe annet, som har irritert, frustrert og plaget meg siden jeg fikk mynder: Beheng.

"Jammen", sier dere som kjenner meg, "du har da sloughis, og de er jo korthårede - de har ikkeno' beheng?"

Joda, kan jeg herved fortelle. Mine sloughis har "beheng" - i form av salukier som stadig er på besøk her på småbruket i Nannestad. Sluggissene mine er støtt og stadig behengt av salukier, og salukier er behengt av lang pels på ører og hale. Og dette behenget er stadig behengt av...

...botanikk.

Ta for eksempel de siste 2-3 dagene. Unge, lovende Whisky (saluki) kom på besøk på søndag, og skal være her i 1 1/2 uke. Whisky er et ivrig og ustoppelig beheng på min mellomste sloughi, Bahij (også kjent som "Den Røde Fare", men det er en annen historie). Bahij liker å løpe gjennom høy botanikk, og heromkring finnes det spesielt mye høy botanikk av typen Storborre (Arctium lappa). Borrer er særdeles innpåslitne småjævler - ikke helt ulikt gateselgere på Karl Johan - men de preller av sloughier som vannet på gåsa. Bahij glir dermed som en kniv i smør gjennom borreskogen.

Bahijs trofaste beheng, Whisky, kan derimot ikke beskrives på samme måte...

Nei, Whisky er en sann botaniker. Han sanker eksemplarer av utallige plantearter når han er i farta, og han har en helt særegen forkjærlighet for alle hårede skapningers nemesis, herr Storborre. Den nybørstede, vakre salukien som jager inn i meterhøyt ugress på jakt etter sin venn og væpner Bahij, kommer ut igjen i form av en krysning mellom et fugleskremsel og et kråkereir.

Jeg kom nettopp inn etter å ha latt alle bikkjene løpe på åkeren som nå ligger bestrødd med hvite traktoregg, men som ellers er som alle mynders ønskedrøm: 15 cm kornstubb med masse optimistisk, høstgroende gress innimellom. Langs åkerens utkanter, og mellom åkeren og den inngjerdede hagen, er det derimot et villniss av busker og ugress som kunne gitt enhver botaniker våte drømmer og ville feberfantasier. Hver gang vi går ut på åkeren, håper jeg at bikkjene bare vil spole fra seg uten å stupe inn i den halvvisne jungelen, og som regel går det greit. De spoler, de spinner, de burner, og så er det inn igjen og rett opp i sofaen. Whisky må riktignok ha en pit stop på badet for å tørke nannestadsk leirjord av poter og leggbeheng, men det er en forholdsvis kjapp jobb.

Men - i dag. I dag! :D

Det begynte så bra. Whisky, Bahij, Azaar og lillegutt Djilál løp jublende i sikksakk mellom traktoreggene, og minstemann gjorde sitt beste for å holde tritt med de voksne. Jeg fikk tatt noen bilder, men det resulterte stort sett bare i fragmenter av ører og haler idet fartsfantomene jóg forbi. Lille Dji var vel den eneste jeg faktisk klarte å få greie bilder av. Og mens jeg sto der og foreviget ham, ble det plutselig stille rundt meg. Hvor var de andre? Jo, de var på vei opp mot naboenes eiendom, for der kom nabohunden, golden retrieveren Santo.

Og Santo elsker å danse med mynder. Han digger det rett og slett! Han løper først pesende etter dem, og så snur hele bøtteballetten og løper etter ham. Og da liker han å dukke inn i vegetasjonen og stompe kråke i den.

Og alle myndene følger etter... :shocked:

Jeg kjente bare at hjertet sank i brystet mitt, idet Whisky forsvant inn i en diger SKOG av storborrer. Jeg ropte, jeg lokket, men innkalling er jo som kjent helt gresk for mynder. Det var ikke noe annet å gjøre enn å sveipe opp valpen i armene og tusle slukøret inn på tunet og inn i huset. Og lete fram børster, kammer, sakser, karder, og alt man kan mønstre av tålmodighet.

Kort tid etter kom to lykkelige, korthårede mynder travende inn på tunet med et skrekkelig, sjuhelvetes fugleskremsel i hælene. The Creature Formerly Known As Whisky var transformert til noe som mest lignet på et forvokst spesimen av Tumbleweed (Salsola tragus) i en gammel westernfilm.

Hjertet mitt sank helt ned i tøflene... :P

For å gjøre en lang og lidelsesfull historie kort: jeg plukket, pirket, røsket og rev hele 28 borrer ut av Whiskys beheng, hvorav 16 hadde byllet og ballet seg inn i pelsen på det høyre øret. Det var, for å si det mildt, "ikkeno' morsomt". Og det gikk dessverre med endel beheng også, for borrer er ikke enkle motstandere å ha med å gjøre når de først henger seg opp i detaljer (eller pels). En hel håndfull av Whiskys beheng måtte gi tapt mot overmakten, og det samme måtte den beste børsten. Jeg endte opp med å måtte bruke min egen (!) hårbørste for å greie ut de siste tovene.

Nå ligger vår helt, botanikeren Whisky, og sover som en stein. Jeg for min del driver og pirker små borre-nåler ut av fingrene mine, og taster ned denne historien mens jeg har den friskt i hu'. Jeg har nemlig bestemt meg for å glemme den øyeblikkelig etterpå, for ellers tør jeg aldri mer å slippe Whisky løs igjen... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til din frustrasjon - det har gått med for mye pels så langt i høst, for å fjerne borrer fra hale og faner.

Min venninne omtrent gråt da en håndfull borrer satte seg fast i hennes coton de tulear. Så du har min største sympati!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D:P

Og hvordan så da Golden ut lurer jeg på *ler*

Nei, han! Han er ingen botaniker å snakke om. Han sveipet med seg en god del frø av Engsoleie, og de kan forsåvidt være irriterende no. Men ikke en eneste borre, såvidt jeg kunne se. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilder!

Gid jeg hadde tatt noen!

Men jeg har iaffal bilder av de involverte i Picasa-galleriet mitt, under Et Sloughi-Liv m.m.:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/

Slik ser de involverte ut:

Bahij Bøllefrø, også kjent som Den Røde Fare:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...990250203268610

Azaar, den eneste med målbar intelligens...:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...003272544111010

Whisky, alltid i ugangsmodus:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...001631866603714

Santo, evig tilstede der det er gratis mat å få:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...934186361584434

Lilleknøttet Djilál, som tar inn hele verden med storøyd blikk:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/AinZ...843918906298610

De fastboende i samlebilde:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/AinZ...843672715644338

Og her er etpar bilder av Borrer-i-Beheng, riktignok med en annen saluki (Sethar) som modell:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...982420477887714

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...994751328995266

Sethar viser hvor stor "den bakre beheng-risikosonen" kan være på en saluki:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...982420477887714

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borrer ja, kjempegøyalt <_< Når Ganzie kommer ut fra skogkanten og og ser ut som en borrelås, da får jeg lyst til å legge meg ned og grine. :D Sheltiepels og borrer. Niks ikke bra :P

Så jeg føler med dere alle med pelshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, nå fikk jeg bekreftet to ting jeg egentlig alltid har visst:

1. Aldri skaffe hund med beheng.

2. Ikke flytte lenger sør enn jeg er nå. At jeg i det hele tatt har forlatt den flått-, hoggorm- og blodiglefrie sonen er jo i bunn og grunn det glade vanvidd, men borrer har jeg foreløpig ikke støtt på (men så vet jeg ikke om de ville feste seg på whippet- eller lundehundpels?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pssssssjjj--- PYYYYSER sier jeg bare ! Dere har ikke opplevd briard og borrer skjønner jeg *fnis*. De er spesielt fine når de har viklet seg inn i bartene.

Åh, sorry, jeg MÅ bare ta av litt her (synges til melodien av "Barkebille-Boogie"):

"Barteborre, barteborre, barteboore-boogie!" :D

Siri, du bor jo også i Nannestad. Har du like store borreskoger som det jeg har her nede i "dumpa" i Ånesruddalen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, sorry, jeg MÅ bare ta av litt her (synges til melodien av "Barkebille-Boogie"):

"Barteborre, barteborre, barteboore-boogie!" :D

Siri, du bor jo også i Nannestad. Har du like store borreskoger som det jeg har her nede i "dumpa" i Ånesruddalen?

*Klappe i takt, trampe med foten og slenge på håret* !!

Du vet - vi som bor i de mer kondisjonerte strøk med utsikt over Gardermoen og som stikker hodet OVER tåkehavet, vi er heldigvis ikke sååå plaget med de borrene - også har man selvsagt hunder med selvbeherskelse nok til å unngå de verste krattene *skule hardt bort på et stk sort sak som muligens trenger å lære litt mer om dette med selvbeherskelse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*note to self: basenji har helt passe med pels. So what at de ikke fikser regnvær*

Takk for en god latter! Flat-tomsingen her har også vært ram til å samle borrer i halefanen (eller halefaen som vi kaller det lokalt her) samt i "skjørtene". I Lommedalen der vi bodde før, var det masse borrer av den ovenfornevnte typen.. men brukte saks jeg da.. bikkja fikk selvfølgelig en noe underlig sveis, men jeg ville ha trodd det var lettere å klippe på en saluki da - i mine øyne har de alltid sett ut som møllspiste afganske mynder så litt svinn i litt pels histen pisten er vel knapt merkbart? (Her har du glimrende argumentasjon overfor saluki-eier vedr eventuell mangel av hårstrå synes jeg..)

Forøvrig var de sloughiene aldeles nydelige hunder.. skikkelig vakre - selv den lille rampen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke planter kommer disse borrene av?

Borrer er frøstanden til Storborre (latin: Arctium lappa: http://floragutt.com/Storborre.htm). Frøene, som har en krok i enden, sto som modell da man utviklet borrelås - derav navnet.

Bladene til Storborre kan minne om rabarbarablader, og planten kan bli over 1 meter høy. Blomstenstanden er lilla. Når planten visner, henger klaser av borrer (http://www.natureproducts.net/Crops/cropsi...lappa_edule.jpg) og venter på at dyr skal passere forbi. Frøkrokene setter seg fast i pelsen, og frøene blir fraktet langt av sted før de omsider løsner.

Borrer forveskles ofte med tistler, men det er noe helt annet. Mens borrer er innpåslitne, er tistler piggete og stikkende (http://www.caplex.no/media/webbilder/4500/pic04395.jpg).

Jeg regner forøvrig begge plantene, pluss brennesle, som onde, ONDE vesener! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg fikk så vondt av deg!

Men historien din var veldig godt skrevet. Måtte le et par ganger :whistle:

Jeg trøster meg med at mine egne hunder har kort pels. Da er det verre for min venninne som har ei hvit puddeltispe med show-klipp! Vi har alle hjertet i halsen når hun løper løs heromkring. Én gang krøp hun under en av bygningene, og kom ut som gråpuddel... :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...