Gå til innhold
Hundesonen.no

Behengte Betraktninger


Moghrebi

Recommended Posts

Skrevet

Det er én ting, mer enn noe annet, som har irritert, frustrert og plaget meg siden jeg fikk mynder: Beheng.

"Jammen", sier dere som kjenner meg, "du har da sloughis, og de er jo korthårede - de har ikkeno' beheng?"

Joda, kan jeg herved fortelle. Mine sloughis har "beheng" - i form av salukier som stadig er på besøk her på småbruket i Nannestad. Sluggissene mine er støtt og stadig behengt av salukier, og salukier er behengt av lang pels på ører og hale. Og dette behenget er stadig behengt av...

...botanikk.

Ta for eksempel de siste 2-3 dagene. Unge, lovende Whisky (saluki) kom på besøk på søndag, og skal være her i 1 1/2 uke. Whisky er et ivrig og ustoppelig beheng på min mellomste sloughi, Bahij (også kjent som "Den Røde Fare", men det er en annen historie). Bahij liker å løpe gjennom høy botanikk, og heromkring finnes det spesielt mye høy botanikk av typen Storborre (Arctium lappa). Borrer er særdeles innpåslitne småjævler - ikke helt ulikt gateselgere på Karl Johan - men de preller av sloughier som vannet på gåsa. Bahij glir dermed som en kniv i smør gjennom borreskogen.

Bahijs trofaste beheng, Whisky, kan derimot ikke beskrives på samme måte...

Nei, Whisky er en sann botaniker. Han sanker eksemplarer av utallige plantearter når han er i farta, og han har en helt særegen forkjærlighet for alle hårede skapningers nemesis, herr Storborre. Den nybørstede, vakre salukien som jager inn i meterhøyt ugress på jakt etter sin venn og væpner Bahij, kommer ut igjen i form av en krysning mellom et fugleskremsel og et kråkereir.

Jeg kom nettopp inn etter å ha latt alle bikkjene løpe på åkeren som nå ligger bestrødd med hvite traktoregg, men som ellers er som alle mynders ønskedrøm: 15 cm kornstubb med masse optimistisk, høstgroende gress innimellom. Langs åkerens utkanter, og mellom åkeren og den inngjerdede hagen, er det derimot et villniss av busker og ugress som kunne gitt enhver botaniker våte drømmer og ville feberfantasier. Hver gang vi går ut på åkeren, håper jeg at bikkjene bare vil spole fra seg uten å stupe inn i den halvvisne jungelen, og som regel går det greit. De spoler, de spinner, de burner, og så er det inn igjen og rett opp i sofaen. Whisky må riktignok ha en pit stop på badet for å tørke nannestadsk leirjord av poter og leggbeheng, men det er en forholdsvis kjapp jobb.

Men - i dag. I dag! :D

Det begynte så bra. Whisky, Bahij, Azaar og lillegutt Djilál løp jublende i sikksakk mellom traktoreggene, og minstemann gjorde sitt beste for å holde tritt med de voksne. Jeg fikk tatt noen bilder, men det resulterte stort sett bare i fragmenter av ører og haler idet fartsfantomene jóg forbi. Lille Dji var vel den eneste jeg faktisk klarte å få greie bilder av. Og mens jeg sto der og foreviget ham, ble det plutselig stille rundt meg. Hvor var de andre? Jo, de var på vei opp mot naboenes eiendom, for der kom nabohunden, golden retrieveren Santo.

Og Santo elsker å danse med mynder. Han digger det rett og slett! Han løper først pesende etter dem, og så snur hele bøtteballetten og løper etter ham. Og da liker han å dukke inn i vegetasjonen og stompe kråke i den.

Og alle myndene følger etter... :shocked:

Jeg kjente bare at hjertet sank i brystet mitt, idet Whisky forsvant inn i en diger SKOG av storborrer. Jeg ropte, jeg lokket, men innkalling er jo som kjent helt gresk for mynder. Det var ikke noe annet å gjøre enn å sveipe opp valpen i armene og tusle slukøret inn på tunet og inn i huset. Og lete fram børster, kammer, sakser, karder, og alt man kan mønstre av tålmodighet.

Kort tid etter kom to lykkelige, korthårede mynder travende inn på tunet med et skrekkelig, sjuhelvetes fugleskremsel i hælene. The Creature Formerly Known As Whisky var transformert til noe som mest lignet på et forvokst spesimen av Tumbleweed (Salsola tragus) i en gammel westernfilm.

Hjertet mitt sank helt ned i tøflene... :P

For å gjøre en lang og lidelsesfull historie kort: jeg plukket, pirket, røsket og rev hele 28 borrer ut av Whiskys beheng, hvorav 16 hadde byllet og ballet seg inn i pelsen på det høyre øret. Det var, for å si det mildt, "ikkeno' morsomt". Og det gikk dessverre med endel beheng også, for borrer er ikke enkle motstandere å ha med å gjøre når de først henger seg opp i detaljer (eller pels). En hel håndfull av Whiskys beheng måtte gi tapt mot overmakten, og det samme måtte den beste børsten. Jeg endte opp med å måtte bruke min egen (!) hårbørste for å greie ut de siste tovene.

Nå ligger vår helt, botanikeren Whisky, og sover som en stein. Jeg for min del driver og pirker små borre-nåler ut av fingrene mine, og taster ned denne historien mens jeg har den friskt i hu'. Jeg har nemlig bestemt meg for å glemme den øyeblikkelig etterpå, for ellers tør jeg aldri mer å slippe Whisky løs igjen... :P

Skrevet

Jeg kjenner til din frustrasjon - det har gått med for mye pels så langt i høst, for å fjerne borrer fra hale og faner.

Min venninne omtrent gråt da en håndfull borrer satte seg fast i hennes coton de tulear. Så du har min største sympati!

Skrevet
:D:P

Og hvordan så da Golden ut lurer jeg på *ler*

Nei, han! Han er ingen botaniker å snakke om. Han sveipet med seg en god del frø av Engsoleie, og de kan forsåvidt være irriterende no. Men ikke en eneste borre, såvidt jeg kunne se. :P

Skrevet
Bilder!

Gid jeg hadde tatt noen!

Men jeg har iaffal bilder av de involverte i Picasa-galleriet mitt, under Et Sloughi-Liv m.m.:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/

Slik ser de involverte ut:

Bahij Bøllefrø, også kjent som Den Røde Fare:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...990250203268610

Azaar, den eneste med målbar intelligens...:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...003272544111010

Whisky, alltid i ugangsmodus:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...001631866603714

Santo, evig tilstede der det er gratis mat å få:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...934186361584434

Lilleknøttet Djilál, som tar inn hele verden med storøyd blikk:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/AinZ...843918906298610

De fastboende i samlebilde:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/AinZ...843672715644338

Og her er etpar bilder av Borrer-i-Beheng, riktignok med en annen saluki (Sethar) som modell:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...982420477887714

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...994751328995266

Sethar viser hvor stor "den bakre beheng-risikosonen" kan være på en saluki:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...982420477887714

Skrevet

Borrer ja, kjempegøyalt <_< Når Ganzie kommer ut fra skogkanten og og ser ut som en borrelås, da får jeg lyst til å legge meg ned og grine. :D Sheltiepels og borrer. Niks ikke bra :P

Så jeg føler med dere alle med pelshunder.

Skrevet
Barbermaskin Rox.. Jeg sier bare barbermaskin :D

Jah! Barbermaskin, og deretter bomberom. For når Whiskys mamma kommer hjem fra syden og finner ut at hun plutselig har en glatthårs-saluki, da må jeg søke dekning! nuke.png

Skrevet

Takk, nå fikk jeg bekreftet to ting jeg egentlig alltid har visst:

1. Aldri skaffe hund med beheng.

2. Ikke flytte lenger sør enn jeg er nå. At jeg i det hele tatt har forlatt den flått-, hoggorm- og blodiglefrie sonen er jo i bunn og grunn det glade vanvidd, men borrer har jeg foreløpig ikke støtt på (men så vet jeg ikke om de ville feste seg på whippet- eller lundehundpels?)

Skrevet
Jah! Barbermaskin, og deretter bomberom. For når Whiskys mamma kommer hjem fra syden og finner ut at hun plutselig har en glatthårs-saluki, da må jeg søke dekning! nuke.png

:D

Skrevet

Ok jeg skjønner at jeg har luksus problem når jeg står og plukker borrer ut av pelsen til Chicka som er på lengden av Labrador pels, skal love å aldri mer bli oppgitt..heller sende sympati tanker til dere med beheng :D

Skrevet

Dette kjenner jeg til, og det har gått bort en del pels for å få dem av igjen ja <_< I sånne situasjoner skulle jeg gjerne hatt korthåret hund!

Skrevet

Pssssssjjj--- PYYYYSER sier jeg bare !! Dere har ikke opplevd briard og borrer skjønner jeg *fnis*. De er spesielt fine når de har viklet seg inn i bartene.

Skrevet
Pssssssjjj--- PYYYYSER sier jeg bare ! Dere har ikke opplevd briard og borrer skjønner jeg *fnis*. De er spesielt fine når de har viklet seg inn i bartene.

Åh, sorry, jeg MÅ bare ta av litt her (synges til melodien av "Barkebille-Boogie"):

"Barteborre, barteborre, barteboore-boogie!" :D

Siri, du bor jo også i Nannestad. Har du like store borreskoger som det jeg har her nede i "dumpa" i Ånesruddalen?

Skrevet
Åh, sorry, jeg MÅ bare ta av litt her (synges til melodien av "Barkebille-Boogie"):

"Barteborre, barteborre, barteboore-boogie!" :D

Siri, du bor jo også i Nannestad. Har du like store borreskoger som det jeg har her nede i "dumpa" i Ånesruddalen?

*Klappe i takt, trampe med foten og slenge på håret* !!

Du vet - vi som bor i de mer kondisjonerte strøk med utsikt over Gardermoen og som stikker hodet OVER tåkehavet, vi er heldigvis ikke sååå plaget med de borrene - også har man selvsagt hunder med selvbeherskelse nok til å unngå de verste krattene *skule hardt bort på et stk sort sak som muligens trenger å lære litt mer om dette med selvbeherskelse*

Skrevet

*note to self: basenji har helt passe med pels. So what at de ikke fikser regnvær*

Takk for en god latter! Flat-tomsingen her har også vært ram til å samle borrer i halefanen (eller halefaen som vi kaller det lokalt her) samt i "skjørtene". I Lommedalen der vi bodde før, var det masse borrer av den ovenfornevnte typen.. men brukte saks jeg da.. bikkja fikk selvfølgelig en noe underlig sveis, men jeg ville ha trodd det var lettere å klippe på en saluki da - i mine øyne har de alltid sett ut som møllspiste afganske mynder så litt svinn i litt pels histen pisten er vel knapt merkbart? (Her har du glimrende argumentasjon overfor saluki-eier vedr eventuell mangel av hårstrå synes jeg..)

Forøvrig var de sloughiene aldeles nydelige hunder.. skikkelig vakre - selv den lille rampen!

Skrevet
Hvilke planter kommer disse borrene av?

Borrer er frøstanden til Storborre (latin: Arctium lappa: http://floragutt.com/Storborre.htm). Frøene, som har en krok i enden, sto som modell da man utviklet borrelås - derav navnet.

Bladene til Storborre kan minne om rabarbarablader, og planten kan bli over 1 meter høy. Blomstenstanden er lilla. Når planten visner, henger klaser av borrer (http://www.natureproducts.net/Crops/cropsi...lappa_edule.jpg) og venter på at dyr skal passere forbi. Frøkrokene setter seg fast i pelsen, og frøene blir fraktet langt av sted før de omsider løsner.

Borrer forveskles ofte med tistler, men det er noe helt annet. Mens borrer er innpåslitne, er tistler piggete og stikkende (http://www.caplex.no/media/webbilder/4500/pic04395.jpg).

Jeg regner forøvrig begge plantene, pluss brennesle, som onde, ONDE vesener! :whistle:

Skrevet
Huff, jeg fikk så vondt av deg!

Men historien din var veldig godt skrevet. Måtte le et par ganger :whistle:

Jeg trøster meg med at mine egne hunder har kort pels. Da er det verre for min venninne som har ei hvit puddeltispe med show-klipp! Vi har alle hjertet i halsen når hun løper løs heromkring. Én gang krøp hun under en av bygningene, og kom ut som gråpuddel... :shocked:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...