Gå til innhold
Hundesonen.no

Behengte Betraktninger


Moghrebi

Recommended Posts

Det er én ting, mer enn noe annet, som har irritert, frustrert og plaget meg siden jeg fikk mynder: Beheng.

"Jammen", sier dere som kjenner meg, "du har da sloughis, og de er jo korthårede - de har ikkeno' beheng?"

Joda, kan jeg herved fortelle. Mine sloughis har "beheng" - i form av salukier som stadig er på besøk her på småbruket i Nannestad. Sluggissene mine er støtt og stadig behengt av salukier, og salukier er behengt av lang pels på ører og hale. Og dette behenget er stadig behengt av...

...botanikk.

Ta for eksempel de siste 2-3 dagene. Unge, lovende Whisky (saluki) kom på besøk på søndag, og skal være her i 1 1/2 uke. Whisky er et ivrig og ustoppelig beheng på min mellomste sloughi, Bahij (også kjent som "Den Røde Fare", men det er en annen historie). Bahij liker å løpe gjennom høy botanikk, og heromkring finnes det spesielt mye høy botanikk av typen Storborre (Arctium lappa). Borrer er særdeles innpåslitne småjævler - ikke helt ulikt gateselgere på Karl Johan - men de preller av sloughier som vannet på gåsa. Bahij glir dermed som en kniv i smør gjennom borreskogen.

Bahijs trofaste beheng, Whisky, kan derimot ikke beskrives på samme måte...

Nei, Whisky er en sann botaniker. Han sanker eksemplarer av utallige plantearter når han er i farta, og han har en helt særegen forkjærlighet for alle hårede skapningers nemesis, herr Storborre. Den nybørstede, vakre salukien som jager inn i meterhøyt ugress på jakt etter sin venn og væpner Bahij, kommer ut igjen i form av en krysning mellom et fugleskremsel og et kråkereir.

Jeg kom nettopp inn etter å ha latt alle bikkjene løpe på åkeren som nå ligger bestrødd med hvite traktoregg, men som ellers er som alle mynders ønskedrøm: 15 cm kornstubb med masse optimistisk, høstgroende gress innimellom. Langs åkerens utkanter, og mellom åkeren og den inngjerdede hagen, er det derimot et villniss av busker og ugress som kunne gitt enhver botaniker våte drømmer og ville feberfantasier. Hver gang vi går ut på åkeren, håper jeg at bikkjene bare vil spole fra seg uten å stupe inn i den halvvisne jungelen, og som regel går det greit. De spoler, de spinner, de burner, og så er det inn igjen og rett opp i sofaen. Whisky må riktignok ha en pit stop på badet for å tørke nannestadsk leirjord av poter og leggbeheng, men det er en forholdsvis kjapp jobb.

Men - i dag. I dag! :D

Det begynte så bra. Whisky, Bahij, Azaar og lillegutt Djilál løp jublende i sikksakk mellom traktoreggene, og minstemann gjorde sitt beste for å holde tritt med de voksne. Jeg fikk tatt noen bilder, men det resulterte stort sett bare i fragmenter av ører og haler idet fartsfantomene jóg forbi. Lille Dji var vel den eneste jeg faktisk klarte å få greie bilder av. Og mens jeg sto der og foreviget ham, ble det plutselig stille rundt meg. Hvor var de andre? Jo, de var på vei opp mot naboenes eiendom, for der kom nabohunden, golden retrieveren Santo.

Og Santo elsker å danse med mynder. Han digger det rett og slett! Han løper først pesende etter dem, og så snur hele bøtteballetten og løper etter ham. Og da liker han å dukke inn i vegetasjonen og stompe kråke i den.

Og alle myndene følger etter... :shocked:

Jeg kjente bare at hjertet sank i brystet mitt, idet Whisky forsvant inn i en diger SKOG av storborrer. Jeg ropte, jeg lokket, men innkalling er jo som kjent helt gresk for mynder. Det var ikke noe annet å gjøre enn å sveipe opp valpen i armene og tusle slukøret inn på tunet og inn i huset. Og lete fram børster, kammer, sakser, karder, og alt man kan mønstre av tålmodighet.

Kort tid etter kom to lykkelige, korthårede mynder travende inn på tunet med et skrekkelig, sjuhelvetes fugleskremsel i hælene. The Creature Formerly Known As Whisky var transformert til noe som mest lignet på et forvokst spesimen av Tumbleweed (Salsola tragus) i en gammel westernfilm.

Hjertet mitt sank helt ned i tøflene... :P

For å gjøre en lang og lidelsesfull historie kort: jeg plukket, pirket, røsket og rev hele 28 borrer ut av Whiskys beheng, hvorav 16 hadde byllet og ballet seg inn i pelsen på det høyre øret. Det var, for å si det mildt, "ikkeno' morsomt". Og det gikk dessverre med endel beheng også, for borrer er ikke enkle motstandere å ha med å gjøre når de først henger seg opp i detaljer (eller pels). En hel håndfull av Whiskys beheng måtte gi tapt mot overmakten, og det samme måtte den beste børsten. Jeg endte opp med å måtte bruke min egen (!) hårbørste for å greie ut de siste tovene.

Nå ligger vår helt, botanikeren Whisky, og sover som en stein. Jeg for min del driver og pirker små borre-nåler ut av fingrene mine, og taster ned denne historien mens jeg har den friskt i hu'. Jeg har nemlig bestemt meg for å glemme den øyeblikkelig etterpå, for ellers tør jeg aldri mer å slippe Whisky løs igjen... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til din frustrasjon - det har gått med for mye pels så langt i høst, for å fjerne borrer fra hale og faner.

Min venninne omtrent gråt da en håndfull borrer satte seg fast i hennes coton de tulear. Så du har min største sympati!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D:P

Og hvordan så da Golden ut lurer jeg på *ler*

Nei, han! Han er ingen botaniker å snakke om. Han sveipet med seg en god del frø av Engsoleie, og de kan forsåvidt være irriterende no. Men ikke en eneste borre, såvidt jeg kunne se. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilder!

Gid jeg hadde tatt noen!

Men jeg har iaffal bilder av de involverte i Picasa-galleriet mitt, under Et Sloughi-Liv m.m.:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/

Slik ser de involverte ut:

Bahij Bøllefrø, også kjent som Den Røde Fare:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...990250203268610

Azaar, den eneste med målbar intelligens...:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...003272544111010

Whisky, alltid i ugangsmodus:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...001631866603714

Santo, evig tilstede der det er gratis mat å få:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...934186361584434

Lilleknøttet Djilál, som tar inn hele verden med storøyd blikk:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/AinZ...843918906298610

De fastboende i samlebilde:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/AinZ...843672715644338

Og her er etpar bilder av Borrer-i-Beheng, riktignok med en annen saluki (Sethar) som modell:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...982420477887714

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...994751328995266

Sethar viser hvor stor "den bakre beheng-risikosonen" kan være på en saluki:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...982420477887714

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borrer ja, kjempegøyalt <_< Når Ganzie kommer ut fra skogkanten og og ser ut som en borrelås, da får jeg lyst til å legge meg ned og grine. :D Sheltiepels og borrer. Niks ikke bra :P

Så jeg føler med dere alle med pelshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, nå fikk jeg bekreftet to ting jeg egentlig alltid har visst:

1. Aldri skaffe hund med beheng.

2. Ikke flytte lenger sør enn jeg er nå. At jeg i det hele tatt har forlatt den flått-, hoggorm- og blodiglefrie sonen er jo i bunn og grunn det glade vanvidd, men borrer har jeg foreløpig ikke støtt på (men så vet jeg ikke om de ville feste seg på whippet- eller lundehundpels?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pssssssjjj--- PYYYYSER sier jeg bare ! Dere har ikke opplevd briard og borrer skjønner jeg *fnis*. De er spesielt fine når de har viklet seg inn i bartene.

Åh, sorry, jeg MÅ bare ta av litt her (synges til melodien av "Barkebille-Boogie"):

"Barteborre, barteborre, barteboore-boogie!" :D

Siri, du bor jo også i Nannestad. Har du like store borreskoger som det jeg har her nede i "dumpa" i Ånesruddalen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, sorry, jeg MÅ bare ta av litt her (synges til melodien av "Barkebille-Boogie"):

"Barteborre, barteborre, barteboore-boogie!" :D

Siri, du bor jo også i Nannestad. Har du like store borreskoger som det jeg har her nede i "dumpa" i Ånesruddalen?

*Klappe i takt, trampe med foten og slenge på håret* !!

Du vet - vi som bor i de mer kondisjonerte strøk med utsikt over Gardermoen og som stikker hodet OVER tåkehavet, vi er heldigvis ikke sååå plaget med de borrene - også har man selvsagt hunder med selvbeherskelse nok til å unngå de verste krattene *skule hardt bort på et stk sort sak som muligens trenger å lære litt mer om dette med selvbeherskelse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*note to self: basenji har helt passe med pels. So what at de ikke fikser regnvær*

Takk for en god latter! Flat-tomsingen her har også vært ram til å samle borrer i halefanen (eller halefaen som vi kaller det lokalt her) samt i "skjørtene". I Lommedalen der vi bodde før, var det masse borrer av den ovenfornevnte typen.. men brukte saks jeg da.. bikkja fikk selvfølgelig en noe underlig sveis, men jeg ville ha trodd det var lettere å klippe på en saluki da - i mine øyne har de alltid sett ut som møllspiste afganske mynder så litt svinn i litt pels histen pisten er vel knapt merkbart? (Her har du glimrende argumentasjon overfor saluki-eier vedr eventuell mangel av hårstrå synes jeg..)

Forøvrig var de sloughiene aldeles nydelige hunder.. skikkelig vakre - selv den lille rampen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke planter kommer disse borrene av?

Borrer er frøstanden til Storborre (latin: Arctium lappa: http://floragutt.com/Storborre.htm). Frøene, som har en krok i enden, sto som modell da man utviklet borrelås - derav navnet.

Bladene til Storborre kan minne om rabarbarablader, og planten kan bli over 1 meter høy. Blomstenstanden er lilla. Når planten visner, henger klaser av borrer (http://www.natureproducts.net/Crops/cropsi...lappa_edule.jpg) og venter på at dyr skal passere forbi. Frøkrokene setter seg fast i pelsen, og frøene blir fraktet langt av sted før de omsider løsner.

Borrer forveskles ofte med tistler, men det er noe helt annet. Mens borrer er innpåslitne, er tistler piggete og stikkende (http://www.caplex.no/media/webbilder/4500/pic04395.jpg).

Jeg regner forøvrig begge plantene, pluss brennesle, som onde, ONDE vesener! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg fikk så vondt av deg!

Men historien din var veldig godt skrevet. Måtte le et par ganger :whistle:

Jeg trøster meg med at mine egne hunder har kort pels. Da er det verre for min venninne som har ei hvit puddeltispe med show-klipp! Vi har alle hjertet i halsen når hun løper løs heromkring. Én gang krøp hun under en av bygningene, og kom ut som gråpuddel... :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...