Gå til innhold
Hundesonen.no

Avslag fra oppdretter?


Guest janson

Recommended Posts

Sitter på jobb (barjobb på studenthus - her er utrolig nok lørdager den stilleste dagen!) og har brukt tiden til å gå gjennom en del gamle diskusjoner, og har observert at mange er redde for å ikke bli godkjent som valpekjøper av oppdretteren. Selv har jeg aldri hørt om noen som har fått avslag, så hvor vanlig er det egentlig? Dere som er oppdrettere - skjer det ofte at dere velger å nekte interesserte en valp? Nå ble jeg veldig nysgjerrig her!:punk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar
Sitter på jobb (barjobb på studenthus - her er utrolig nok lørdager den stilleste dagen!) og har brukt tiden til å gå gjennom en del gamle diskusjoner, og har observert at mange er redde for å ikke bli godkjent som valpekjøper av oppdretteren. Selv har jeg aldri hørt om noen som har fått avslag, så hvor vanlig er det egentlig? Dere som er oppdrettere - skjer det ofte at dere velger å nekte interesserte en valp? Nå ble jeg veldig nysgjerrig her!:punk:

Jeg fikk flere avslag når jeg så etter valp, men så var jo jeg på utkikk etter en bruks/sportshund uten å ha konkurrert med hund tidligere. Jeg takket også nei til noen oppdrettere jeg selv tok kontakt med og fikk positivt svar hos, etter å ha "forsket" mer på de og de linjene.

Kjenner selv noen oppdrettere av rasen, og slik jeg har skjønt det så har de fleste av dem måttet gi avslag til flere av de interesserte som har tatt kontakt med dem når de har hatt valpekull. Noen har ikke virket som om de har tenkt igjennom saken i det hele tatt, noen aner såvidt hvordan rase det er de melder interesse for og noen har gitt uttrykk for at de ikke kan gi en aussie nok aktivitet.

Selv har jeg inntrykk av at det er mye lettere å kjøpe seg valp, hvis man ikke skal ha en av brukshundsrasene. Og det er jo egentlig ganske greit igrunnen, for det er jo allerede nok schæfere, rottweilere, dobermann, maller og aussier f.eks som blir solgt til feile mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, forrige gang jeg hadde valper var det vel minst 3 ganger valpeantallet som fikk et "Beklager, men dessverre..." fra meg.

Så jo, er man en heldig oppdretter skjer dette rett som det er. (Heldig = har flere gode hjem enn valper!)

Men når jeg har skullet kjøpe valp selv, har det ikke skjedd så mange ganger, da. Bortsett fra når det kommer feil farge eller kjønn i et og annet valpekull man har bestilt valp fra, såklart.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at folk som ønsker "min" rase får avslag fra oppdrettere. Noen av avslagene har en åpenbar grunn: folk vet ikke hva rasen krever og de er ofte ikke klare for mer enn en ny pyntepute i sofaen. Jeg har av og til hørt om avslag med mer urimelige argumenter som grunnlag, for å ta et eksempel: en mann med familie var interessert i en springer som han kunne bruke som jakthund, friluftshund og familiehund. Han fikk avslag fordi han hadde barn, og fordi han ikke hadde tenkt til å delta på offisielle prøver eller utstillinger. Han fikk hund fra en annen oppdretter, og denne hunden har det meget bra, til tross for at han ble stemplet som uegnet hundeeier hos den første oppdretteren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FUlt mulig å få avslag fra oppdretter ja. Jeg har vel selv anbefalt flere å titte etter en annen rase, faktisk flere enn det jeg har satt på listen min. Årsakene har vært varrierte, men for det meste folk som ikke har ett realistisk syn på at det er en jobb hund dem kjøper. Jeg har også tatt 2-3 stk av valpelisten min av forsjellige årsaker.

Er det rart jeg har "problemer" med å ha en komplett valpeliste :punk::rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo tro en del oppdrettere som kommer i den situasjon at de oppfatter en valpekjøper som uegnet, enten vil forklare vedkommende hvorfor og dermed "hjelpe" dem til å ombestemme seg med hensyn til rase (eller å skaffe seg hund i det hele tatt) - evt. komme med en liten hvit løgn om at valpene allerede er bortlovet, ikke passer til det kjøperen har sett for seg etc. På den måten oppleves kanskje ikke alltid avslag som avslag, om det gir noen mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var på retrieverjakt var eneste grunnen til å ikke bli satt på listen, at de ikke hadde nok valper av det kjønnet. Så det sier jo litt.

EN oppdretter i Sverige tok seg tid til å prate nøye med meg, spørre meg ut osv. Blant annet; til tross for at jeg forklarte om min fleksible hverdag nå de første årene sa hun "ja, og hvor lenge studerer du? 5 år? Hva gjør du etter det? Hva om du får en 8-4 jobb? Labradoren er en rase som ALDRI bør være hjemme alene så lenge. Det bør du tenke over". Jeg ble satt på valpeliste fordi jeg forklarte hva jeg ville gjøre osv, men jeg ble litt skremt over den utspørringen. Hvem vet hvor de er om 5-8 år? :punk:

Har også stått på valpeliste hos schäfer, uten at de krevde så veldig mye mer. Men det var ikke bruksschäfer for å si det sånn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig heldig og fikk førstevalg på hannhund i det kullet jeg ville ha fra, men jeg vet at oppdretteren da sa nei til flere som var interesserte. Hun prøver å avle brukshunder og sa da nei til de som ga uttrykk for at de ikke egentlig visste hva en sånn hund krevde.

Edit: Skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppretter leter vel kanskje også etter mennesker som sannsynligvis kommer til å drive med det hunden er laget for...

Har man 20 kjøpere og 5 valper, så blir det jo de 5 som oppdretter ser for seg kommer til å gjøre det best med hundene...

Men så kommer det jo også an på om rasen har flere kjøpere en valper, eller flere valper en kjøpere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene man oftest får avslag på er nettopp de mest krevende. Der er det ikke uvanlig at noen som ikke har erfaring med rasen får avslag, eller at den blir anbefalt et kull som er mindre krevende. Noen oppdrettere ønsker å vite din erfaring for å vurdere om de synes du har nok erfaring, mens andre mener det er din egen jobb som valpekjøper.

Skal man kjøpe en rase som er typisk "familiehund" så holder det for de fleste oppdrettere at dem har en god tone til valpekjøperne. I bunn og grunn tror jeg det ofte står på hvorvidt oppdretteren får solgt valpene eller ikke. Legg merke til annonser på finn.no og andre lignende nettsteder. Første gang annonsen legges ut skriver dem kanskje at de kun selger til personer som skal bruke hunden aktivt i en hundesport eller tjeneste, men ettervert som ukene går holder det plutselig at du er et friluftsmenneske som er glad i å gå turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene man oftest får avslag på er nettopp de mest krevende. Der er det ikke uvanlig at noen som ikke har erfaring med rasen får avslag, eller at den blir anbefalt et kull som er mindre krevende.

Ja, nettopp slik var det med 'min' oppdretter. Hun solgte i utgangspunktet bare til folk som hadde erfaring med rasen og såvidt jeg vet ble de andre 5 i kullet solgt til personer som hadde hatt belger tidligere. Var jo veldig usikker på om jeg kom til å få valp derfra, men fikk heldigvis det på tross av at jeg ikke hadde noen erfaring i det hele tatt med belger. Men jeg var ærlig om hva jeg så etter i en hund og hva jeg ønsket å bruke den til, noe jeg forklarte i en utfyllende mail. Det tror jeg er det viktigste - å være ærlig overfor seg selv (!) og oppdretter om hva en ser for seg, en god oppdretter stiller spørsmål og vurderer valpekjøperne sine nøye. Dersom jeg hadde følt at oppdretteren ikke synes det var så viktig hvem valpene gikk til, hadde jeg nok 'handlet' en annen plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt ørtogførti interesserte på de kullene vi har hatt, og det sier seg selv at en da ikke har valp til alle. Hvis en har en veldig bra tispe eller hannhund, er utstillere og oppdrettere interessert i å få noe etter disse dyrene, før det i det hele tatt er foretatt noen parring - eller at de har antennene ute ved hver parring som gjøres, for å finne det de vil ha. Jeg har allerede valpeforespørsel på min 14 måneder gamle tispe. Noen av disse vil kunne få en høy prioritet - enten fordi jeg allerede kjenner dem og vet hva de står for, eller fordi det er mennesker jeg rekker å bli godt kjent med og kan være trygg på å selge valp til (selvfølgelig forutsatt at førsteinntrykket fortsetter å stemme med videre bekjentskap).

Misforstå meg rett, jeg må ikke kjenne en valpekjøper i et eller ti år for å selge, men noen ganger "selges" valper før de er unnfanget. Det er aldri snakk om førstemann til mølla for meg, og jeg lar den rette valpekjøper snike grovt i køen, om de virkelig er den rette kjøper. Så når Hvermansen ringer når valpene er tre uker gamle, fordi de fant meg på raseklubbens valpeformidling, er det ikke sikkert jeg har den hunden de vil ha. For det handler ikke bare om å ha en ledig valp, men om å ha den rette valpen.

Jeg har en rase som ikke er en utpreget brukshund, men som sees som en ren familiehund. Likevel er det lov for oppdretter (noe annet vitner om useriøsitet, i mine øyne) å stille krav til valpekjøper. En familiehund skal også ha et godt liv. Vi har latt være å selge til mennesker som har gitt uttrykk for et syn på hunder og hundeoppdragelse som vi ikke kan være enig i, vi har latt være å selge til mennesker med for store ambisjoner for valpen (greit at linjene er gode, men en kan ikke garantere championer for det - jeg selger helst lovende valper til utstillingsmennesker, men det må være utstillingsmennesker som lar hunden miste verdi om den ikke utvikler seg som ønsket), og de som tror at en berner ikke trenger å bevege seg annet enn mellom sofa og fôrskål får heller ikke valp. Noen vil få det bedre med en annen rase, noen bør ikke ha hund.

Men, spørsmålet er vel hvordan avslaget gies. Noen eliminerer seg selv, ved å vise altfor liten interesse. En må gjøre mer enn å sende en mail om at de vil ha en tispe fra neste kull for å få valp fra meg, jeg har ikke behov for å ringe de opp når valpene er åtte uker og høre om det passer å hente valpen nå? En valpekjøper må vise kontinuerlig interesse og gi av seg selv, ellers kan den handle et annet sted. Jeg ringer aldri disse opp og sier at du er for uengasjert til å få en valp. Personer vi ikke får noen god tone med, får heller et "alle valpene er solgt" enn "jeg liker deg ikke", ærlighet er ikke alltid det beste.

Jeg har også hjulpet valpeinteresserte med å få kjøpe valp annet steds, når vi ikke har hatt det de trenger/ønsker seg. Slik får de snike i andres køer, og det tilsvarende kan skje hos meg.

Men, det finnes oppdrettere som selger til hvem som helst, oppdrettere har ulike prioriteringer - det som er et drawback hos meg kan være et pluss hos en annen, og en person kan også oppfattes på ulike måter av forskjellige oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til nå har vi ikke fått avslag fra noen oppdrettere men regner med at når jeg skal kjøpe min egen hund etter hvert så blir det en smule mer vanskelig. Ser at det er flere oppdrettere som har svart her i tråden, hvordan gjør dere det når dere ikke vil selge hund til enkelte personer, sier dere det rett ut med en gang de viser sin interesse eller lar dere de vent e i kanskje mange måneder til valpene er leveringsklare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til nå har vi ikke fått avslag fra noen oppdrettere men regner med at når jeg skal kjøpe min egen hund etter hvert så blir det en smule mer vanskelig. Ser at det er flere oppdrettere som har svart her i tråden, hvordan gjør dere det når dere ikke vil selge hund til enkelte personer, sier dere det rett ut med en gang de viser sin interesse eller lar dere de vent e i kanskje mange måneder til valpene er leveringsklare?

jeg har kun sagt det rett ut en gang at " beklager du får faktisk ikke kjøpe valpen", når to av de første spm ; ene er pris ( det første)det er greit at pris er vesentlig for de fleste, for man må faktisk prioritere og spare, men man bør presentere seg og sitt på en god måte før man i det hele tatt nevner pris, i allefall når man ringer til meg:), det andre var at vedkommede ville kastrere valpen ( jeg er i mot kastrering så lenge det ikke er sykdom inne i bildet - at en stein eller så ikke kommer ned, ja da er det greit) men når det vises så liten interesse for valpen, så sa jeg det faktisk rett ut , at vedkommedet fikk se seg om etter valp en annen plass.

Nå har den samme valpen ett fantastisk hjem :) Så det lønner seg å være litt kresen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om noen oppdrettere som bare selger til folk som skal drive med utstilling, eller folk som har resultater å vise til fra lydighetskonkurranser o.l. fra tidligere.

Men det er vel forståelig at en oppdretter som sitter med en lovende valp ønsker at den kommer til noen som vil stille den? Eller hvis de har gjort en kombinasjon som de mener vil gi gode egenskaper i forhold til spor eller agility eller hva som helst, så ønsker de at valpene kommer til hjem som kan benytte seg av potensialet?

Men, det skjer ikke for en oppdretter at alle valper i alle kull er utstillingsmateriale eller bruksmateriale - de blir "bare" familiehunder, og trenger også gode hjem. Men den peneste valpen vil jeg aldri selge til noen som synes utstilling er tull, og ikke ser hensikten. Målet med rasen er jo å videreføre og forbedre utvalgte egenskaper, og da er konkurranse en måte å få testet og bevist at målet nåes.

Det er ikke alltid så lett å skulle overbevise om ens ambisjoner og planer når en er førstegangskjøper, for det er så mange andre som prater og prater, men skuffer deg når valpen er kjøpt og handlingene uteblir. Derfor kan det for mange oppdrettere føles trygt å selge til noen som allerede har bevist sine ord, ved å ha konkurrert tidligere. Derfor er det så viktig at valpekjøper og oppdretter blir kjent, og at valpekjøper presenterer seg på en edruelig måte.

Et annet spørsmål til oppdrettererne her inne, om noen ønsker å svare; hvor avgjørende er egentlig alderen på valpekjøper?

Alder er et tall.

Det er mennesket/familien som får kjøpe valpen. Unge mennesker skal alltid ha en familie i bakhånd, som backer opp og står klar til å overta hunden når det skjer endringer i livet som ikke er forenlig med hundehold (militæret, studier, hva som helst). Alle kan oppleve endringer som påvirker hundeholdet, men en har større garanti for store endringer i livet mellom 16 og 26 enn mellom 26 og 36. Men hvis en er litt reflektert, viser at en klar over problemstillingene som kan oppstå, har forslag til mulige løsninger, og ikke tror at livet vil være rosenrødt og gullkantet de neste ti årene - så er ikke ung alder et hinder. Jeg har mer sperrer mot å selge til gamle, fordi det er femti kilo hund som skal holdes igjen uten at beinskjørheten slår til. For å være litt sleivsparkende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg skal kjøpe valp av gav mange avslag til folk som spurte. Var for eksempel en ung mann av utenlandsk oprinnelse som ville ha en staff. Så ville hun at han skulle sende bilde og han sendte et skikkelig bole- bilde *Flir* Hun sa tvert nei. Selv var jeg så heldig å komme på 2. valget på hannhund. Førstevalget var en nabo av dem som spurte LENGE før meg. Så jeg føler meg veldig heldig at seriøse staffefolk stoler på meg som fremtidig hundeeier. Var visst mange som hadde sendt henne mail. Skal på besøk på torsdag. Da er snuskene 3 uker gamle <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...