Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt mer uavhengig av eier?


Taz

Recommended Posts

Skrevet

Skulle gjerne likt å vite det selv.. kanskje la hunden være endel hos andre mennesker. Feks venner, familie passer hunden en helg. La andre trene og leke med hunden og går turer.

Noen hunder blir jo bare ekstremt knyttet til eieren, så det er vel vanskelig å trene på det..

Skrevet

Spørs hva du legger i det? At hunden skal løpe lengre unna eier på tur i stedet for å dilte i hælene på vedkommende, eller at hunden skal ta flere avgjørelser på egen hånd, ordne mer opp selv liksom, eller at hunden skal takle å være hos andre mennesker bedre enn hva den gjør pr i dag?

Skrevet

Jeg lar ofte andre passe hunden, lar den sove borte innimellom, sender andre ut på tur med den etc. Prøver å oppfordre til at hun blir mer selvstendig, lar henne vimse og snuse som hun vil langt uttafor stien på tur, hun liker også å utforske nye ting og bryr seg ikke så mye om hvor jeg er lengre.

Mine fixe ideer om hvordan jeg skal gjøre henne mer selvstendig har faktisk hjulpet! Hadde jeg aldri regnet med :icon_redface: Hun sover frivillig i stua om natta, selv om jeg prøver å overtale henne til å bli i senga. ;) Hun bryr seg ikke lengre om jeg går til ett annet rom hjemme hvis ikke hun hører mat, og hun gidder ikke ligge på fanget. Før var hun en klegg av dimmensjoner. Litt hjemme alene kan hun være også, men hun står akkurat samme sted som jeg forlot henne når jeg kommer hjem igjen ;)

Skrevet

*flire* Er litt morsomt da... jeg sitter med to hunder. Den ene er ekstrem selvstendig (som faktisk irriterer meg) og den andre er fryktelig opptatt av meg.. Jeg må si at det ikke ville dette meg inn å ha henne mer selvstendig (sistnevnte altså). Nå er hun bare 6 mnd og hun kommer nok til å bli mer trygg på å kunne ligge i ro i et rom selv om jeg går, men frem til det skjer av seg selv- så skal ikke jeg "dytte" henne i den retningen. Jeg ønsker faktisk en hund som er opptatt av meg. Og det er nok sikkert fordi den andre er fullstendig det andre ytterpunktet :icon_redface:

Skrevet
*flire* Er litt morsomt da... jeg sitter med to hunder. Den ene er ekstrem selvstendig (som faktisk irriterer meg) og den andre er fryktelig opptatt av meg.. Jeg må si at det ikke ville dette meg inn å ha henne mer selvstendig (sistnevnte altså). Nå er hun bare 6 mnd og hun kommer nok til å bli mer trygg på å kunne ligge i ro i et rom selv om jeg går, men frem til det skjer av seg selv- så skal ikke jeg "dytte" henne i den retningen. Jeg ønsker faktisk en hund som er opptatt av meg. Og det er nok sikkert fordi den andre er fullstendig det andre ytterpunktet ;)

Ja, den må jeg signere! Dessverre er det litt motsatt hos meg; den første er avhengig og den siste er uavhengig. Guri for en forandring! Og for en frustrasjon!

For å si det sånn; hvis hun yngste stikker litt langt når vi er i skogen, og jeg gjemmer meg bak en busk, så kommer hun da løpende tilbake etterhvert. Hun finner meg også, men i motsetning til springeren som blir helt fra seg av glede over å se meg igjen, så konstanterer denne kråkebollen bare at joda, her sitter mor bak et tre..! :rolleyes::icon_redface: Og så løper hun sin vei igjen.. <_<

Skrevet
Ja, den må jeg signere! Dessverre er det litt motsatt hos meg; den første er avhengig og den siste er uavhengig. Guri for en forandring! Og for en frustrasjon!

For å si det sånn; hvis hun yngste stikker litt langt når vi er i skogen, og jeg gjemmer meg bak en busk, så kommer hun da løpende tilbake etterhvert. Hun finner meg også, men i motsetning til springeren som blir helt fra seg av glede over å se meg igjen, så konstanterer denne kråkebollen bare at joda, her sitter mor bak et tre..! :rolleyes::) Og så løper hun sin vei igjen.. <_<

*ler* Soffen her ville nok ha glemt at jeg var borte før han ville funnet på å tenke på meg (setter blanding, skikkelig upraktisk når en vil ha en litt needy hund *ler*).... mens Flippa nok ville fått hodet ut av ledd under leteaksjonen.

Skrevet
*ler* Soffen her ville nok ha glemt at jeg var borte før han ville funnet på å tenke på meg (setter blanding, skikkelig upraktisk når en vil ha en litt needy hund *ler*).... mens Flippa nok ville fått hodet ut av ledd under leteaksjonen.

Haha! Prøver du å fortelle meg at det kunne vært verre? <_< :)

Skrevet
Haha! Prøver du å fortelle meg at det kunne vært verre? <_< :)

Jepp! Jeg har det "verst" nemlig *flire*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...