Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har hunden i bur på natta


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde begge mine løse på soverommet som valper...

King lå løs på soverommet mitt til han ble voksen han, burtilvenning var det vel lite av, men vi brukte det mye i bilen, så han ble vandt til det sånn..

Koda's bur stod åpen på kjøkkenet den første tiden(For å stenge igjen døra inn til rommet kattedoen står på), og han valgte buret som sovested på dagtid selv, etterhvert fikk han mat inni der også..

Han sov på rommet mitt, i senga mi, etterhvert tok jeg buret inn dit og satte det på et nattbord rett ved senga, innimellom valgte han å gå inn der selv, andre gangen puttet jeg han inn der etter at han hadde sovnet, men lot burdøren stå åpen.

Etter en periode begynte jeg å lukke døra også.. Og til slutt flyttet jeg buret ned på gulvet..

Nå står de i gangen begge to...

Jeg begynte først å putte han i bur med lukket dør da jeg var sikker på at han ikke måtte på do på natten lengre og at han var trygg på det å ligge i buret.. Og rommet mitt var før dette rensket for ting han kunne skade seg på, det er jo en selvfølge når man har valp at man fjerner ting valpen kan skade seg på uansett..

Jeg er vel en av de som er litt vell hysterisk i manges øyne kanskje, men jeg syns rett og slett synd i de små nurkene..

Det blir litt for voldsomt syns jeg, de er på et fremmed sted, med fremmede mennesker, mor/søsken er borte, bur er noe helt nytt, også slenger man den inni der i mange timer første kvelden..

Nei, jeg går heller for sakte tilvenning jeg, og kommer til å bruke samme metode med fremtidige valper som jeg brukte på Koda..(Og hva er vel herligere enn å sovne mens man ligger å koser på en myk, liten valpis? :lol:)

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
En valpeinnhegning er jo flott, steng inne de tingene du ikke vil valpen skal komme seg til, og sett et bur som hunden kan krype inn i om den vil. (med døren åpen).

Jeg har ikke tenkt å stenge hunden inni buret om jeg velger å ha det. Ønsker i såfall å bruke buret som et privat krypinn der den kan være for seg selv om han ønsker det, eller som et hi å sove i om natten. Av en eller annen grunn ønsker jeg å ha hunden inne på soverommet intil den er vant til lydene i huset (og den gale kattungen). Burdøra skal ALDRI stå igjen i mitt hus. Hunden er en kamerat, en slags livsledsager, en jeg kan glede og gjøre livet godt for. Aldri ønsker jeg at han skal være redd, skade seg selv (eller andre), bli syk eller mangle noe. Valpeperioden tar jeg meget alvorlig og er nervøs som en kylling for at noe skal gå galt eller at jeg skal gjøre noe feil.

Er opp til meg å ta de valgene jeg føler passer best til mitt lille individ, uavhengig av andres råd og formeninger, men det å vite hva som er de rette valgene er det vanskelige egentlig. Man kan (som jeg har lest her inne for lenge siden) lese så mange valpebøker og hundebøker man bare vil, men man vil ALLTID bli tatt på senga av ett eller annet. Ingen kan vite alt om hunder, det er det samme som om å vite alt om mennesker- umulig med andre ord. Ønsker å tilegne meg så mye kunskap som mulig, så jeg skreiv (samlet stoff til) mitt eget lille valpehefte med rase-info av folk som har hatt/har Staffe, som jeg kan bla opp i dersom det er noe jeg stusser på, pluss at jeg kan spørre om ting her inne. Mange av de tingene som står der, har jeg faktisk hentet her inne fra.

Skrevet

Valpen vår har tøy bur(fra canis) men døra er åpen. Han ligger rett under vinduet på soverommet, ikke tenkt på å dekke noe over buret, burde kanskje flytte på han nå som vinteren nærmer seg?

Buret er egentlig i minste laget, men det blir kun brukt som seng om natten, og han elsker jo buret, står soveromsdøren vår åpen, går han ofte inn å legger seg, så ser ikke helt noe poeng i å kvitte oss med buret..

Skrevet

Mine har vært i bur på soverommet de første md.rett ved senga sånn at jeg kunne ha hånda inn hvis de var urolige. Teppe over buret og vinduet på vidt gap,tepper til å ligge på. Burdøra åpen etterhvert og nå ligger de enten på golvet eller i senga.Burene har jeg igjen bare ett av og det står i stua sånn i tilfelle..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...