Jump to content
Hundesonen.no

Mari, snart deleier i et akvarium på 1200 liter


Mari

Recommended Posts

Jeg er så n00b som man kan få det til, og har egentlig ingen brennende interesse for fisk heller. Men sambo har, og han har kommet langt på vei til å snekre opp prosjektet sitt i kjeller'n på odelsgården. Så får vi se om interessen smitter når dyra først plasker rundt oppi der.

1200 liter vann skal oppi etterhvert, også kommer fisken når alt har stabilisert seg. Sumpfiltrering på 200 liter er det også, uten at jeg helt vet betydningen av det. Det eneste jeg vet med 100% sikkerhet er at karet er gedigent, og at det forhåpentligvis skal leve ting oppi der etterhvert.

Her er status quo (rævva mobilbilder). Det er ikke så pent enda, bare så det er sagt.

2915111990_ab460b3b51_o.jpg

2915112102_64531a88dd_o.jpg

Oppi der skal først og fremst bo Simochromis Diagramma. 70-80 stk av krabatene venter nå på å få komme til sitt nye hjem.

2915112202_859a5880cb_o.jpg

Etterhvert skal heimen utvides til å romme ca 30 Tropheus sp. black "kiriza". Muligens iallefall.

2915112130_4e721ac839_o.jpg

Og så er visst planen et stykke fram i tid å introdusere 6-10 Eretmodus Cyanostictus.

2915111878_a9c1dd2425_o.jpg

Vi har vært på steinsafari og henter flere hundre kilo stein, jeg har hengt ut oppi akvariet og skuflet sand hit og dit, og vi har stått med høytrykkspyler og vasket stein. Så litt har jeg da allerede bidratt med. På tirsdag skal vi putte steinen i akvariet, skal prøve å ta noen nye bilder etter det er gjort.

Målet med tråden er å vekke engasjementet litt.

Spør om det er noe dere lurer på! ;)

Link to comment
Share on other sites

Den orange varianten heter tropheus sp. black "bemba" ;)

Det er forøvrig jeg som eier akvariet.

Akvariet ser mildt sagt ****** ut, men det skal ikke være noe showkar, så det får gå.

Ok. Utrolig lekkre fisker er det da. :P

Jeg har prøvd å bestille denne også, men den har ikke kommet, men man prøver igjen. :P

Link to comment
Share on other sites

Hvor stor gruppe har du da? Hvor handler du fisken din fra? Er mye bedre tilgang på Tanganyikaciklider om du reiser over grensa:)

Mitt inntrykk er at det jevnt over er bedre kvalitet på fisken der også.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har 8 av de. ;)

Jeg handler via jobben, dvs, jeg jobber i Tropehagen og vi bestiller hos Imazo...

Ok, den dukker nok opp på listene deres. Var ihvertfall stadig vekk på listene når jeg jobbet i dyrebutikk og hadde noe med Imazo å gjøre. Må ikke ha de i samme akvarie da, sp. black krysses lett med hvaerandre. Men, det visste du nok ;)

Akvariet er på vei inn i sin siste fase før vi skal prøve å fylle vann i det nå. Limt det sammen selv, og bare prøvefylt det en gang, så håper det fortsatt er tett hele veien!

Gjør ferdig steindekorasjoner og fyller i sand på tirsdag håper jeg, så da må jeg bare lage lampa ferdig, og få på plass dører og slikt. Så er det klart for den store vannfylledagen. Noe jeg krysser fingre og tær for at går bra. Jeg har hatt 1200 liter med vann utover gulvet en gang før, og det frister ikke til gjentagelse ;)

Link to comment
Share on other sites

Oh, er overhode ikke misunnerlig :) Ok, litt da.

Men gjemme bort et tanganyikakar i kjelleren da gitt?!

Det dreier seg rett og slett om logistikk :P Det er plass på gården hos mine foreldre, men ikke i vår lille leilighet. Det har stått på gutterommet der i mange år, siden jeg bodde hjemme og hadde rommet fullt av akvarier. Så har interessen meldt seg litt igjen, så da starter jeg opp det der hjemme. ;)

Det er dessuten et mareritt å flytte på. Karret er laget i svært overdimensjonert glass, og veier drøye 150 kilo i bare glass.

Link to comment
Share on other sites

Det ble noen timers jobbing med akvariet i går, og nå har Kim fått fikset lysoppheng og greier. I tillegg fikk vi lagt oppi stein og fylt på med sand.

Nå er det ikke så mye jobb igjen før vi kan fylle karet med vann. ;)

Her er noen bilder.

Steinene:

2924835866_5b298c9cb3_o.jpg

Og sand:

2924836418_0183d3b8dc_o.jpg

Stein og sand:

2923983891_22ce942c25_o.jpg

Nå holder vi på å lage fiskemat til fiskene som ikke kommer til oss før om mange uker. :icon_redface:

Bilder av det kalaset kommer nok også etterhvert. ;)

Link to comment
Share on other sites

Det er nok mest møkkete, men glasset bærer definitivt preg av å være gammelt. Det har tidligere vært brukt som utstillingskar, og dermed fått litt røff behandling. Håper det blir no bedre når jeg får i vann og vasket ruta skikkelig, men som nytt blir det ikke. :icon_redface:

Bakgrunnen blir bare svart som den er nå. Jeg har lagt på sotefilm bak på ruta, også kommer jeg til å kjøre på med mye lys, og Co2 i en periode nå frem til fisken kommer. Så da håper jeg at det har grodd til med en del alger på glasset bak og på steinene. Kommer til å sette opp to tiliters dunker med sats for å få tilført mye Co2, og så ta et realt vannbytte før fiskene kommer.

Det er naturlig knallhardt vann i krana der, så med et vannbytte så kommer verdiene til å være top notch for Tanganyika.

Dette er først og fremst et kar for å ha et sted å ha fiskene inntil videre, så det kommer nok til å bære litt preg av at det visuelle ikke er høyest prioritert. ;)

Link to comment
Share on other sites

Var det ikke noe alla disse her dere skulle ha? :whistle:

Det er nesten sånne vi skal ha ja. Skal ha "kiriza" varianten, som er gule istedenfor orange i båndet. Men må ha ihvertfall 50, og jeg liker ikke å kjøpe fiskene fra forskjellige steder. Ihvertfall ikke troffer. Så venter til jeg finner en haug av de fra samme sted.

Har forøvrig satt inn de første fiskene idag. De er så små at man kan knapt nok se de, men tipper de kommer til å gro seg til rimelig raskt.

Satt inn 63 Simochromis Diagramma Isanga. Så gjenstår det bare å se om vannet er stabilt nok til at de klarer belastningen. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Håper karet er skikkelig kjørt inn når dere har satt inn så mange fisk på en gang.

Bilder av fiskene ønskes

Nja, karet er vel ikke fullstendig innkjørt enda, men regner med at det kommer til å gå helt fint. Bilder av fiskene kommer når de er store nok til at de har begynt å farge ut.

Nå er de så små at de knapt nok synes i karet.

Link to comment
Share on other sites

En uke senere og alle fiskene lever i fred og fordragelighet i karet. :huh:

De har fått selskap i to Pekoltia som heter Mikro (den minste) og Makro (den andre), men de har jeg ikke sett snurten av siden de ble sluppet oppi. Jeg håper så inderlig at de fortsatt lever, om ikke kommer jeg til å føle meg helt rævva. Det spørs om jeg er rustet til en slik iskald hobby fylt av død og dodrag. :)

Fiskene har begynt å få mat nå, og det synes jeg er fryktelig stas. Råfôrere som vi er så får de selvsagt hjemmelaget kost, og det ser ut til at de synes det er bedre enn godt. Håper tarmsystemene deres er enige med smaksløkene. Jeg gleder meg nemlig til de blir store, sånn helt uten at jeg helt klarer å definere hvorfor.

Den største Simochromisen heter Henrik, og han har det helt fint. Han har begynt å bli en fyrrig liten rakker, og jager alle andre bort fra den lille hulen sin. Jeg hører rykter om at de kan finne på å drepe hverandre når de blir voksne, men jeg stapper fingrene i øra og fortrenger så godt jeg bare kan.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det har gått seg til, heldigvis! Valpen er endelig fortrolig med barnet mitt sine bevegelser, og barnet respekterer valpen og dens grenser og plass. Jeg så mørkt på det i starten, men endelig er de gode venner med samme energinivå 😂
    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...