Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari, snart deleier i et akvarium på 1200 liter


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er så n00b som man kan få det til, og har egentlig ingen brennende interesse for fisk heller. Men sambo har, og han har kommet langt på vei til å snekre opp prosjektet sitt i kjeller'n på odelsgården. Så får vi se om interessen smitter når dyra først plasker rundt oppi der.

1200 liter vann skal oppi etterhvert, også kommer fisken når alt har stabilisert seg. Sumpfiltrering på 200 liter er det også, uten at jeg helt vet betydningen av det. Det eneste jeg vet med 100% sikkerhet er at karet er gedigent, og at det forhåpentligvis skal leve ting oppi der etterhvert.

Her er status quo (rævva mobilbilder). Det er ikke så pent enda, bare så det er sagt.

2915111990_ab460b3b51_o.jpg

2915112102_64531a88dd_o.jpg

Oppi der skal først og fremst bo Simochromis Diagramma. 70-80 stk av krabatene venter nå på å få komme til sitt nye hjem.

2915112202_859a5880cb_o.jpg

Etterhvert skal heimen utvides til å romme ca 30 Tropheus sp. black "kiriza". Muligens iallefall.

2915112130_4e721ac839_o.jpg

Og så er visst planen et stykke fram i tid å introdusere 6-10 Eretmodus Cyanostictus.

2915111878_a9c1dd2425_o.jpg

Vi har vært på steinsafari og henter flere hundre kilo stein, jeg har hengt ut oppi akvariet og skuflet sand hit og dit, og vi har stått med høytrykkspyler og vasket stein. Så litt har jeg da allerede bidratt med. På tirsdag skal vi putte steinen i akvariet, skal prøve å ta noen nye bilder etter det er gjort.

Målet med tråden er å vekke engasjementet litt.

Spør om det er noe dere lurer på! ;)

Skrevet

Gratulerer med akvarie! Jeg synes akvarier er fascinerende jeg, men er usikker på om jeg har tid/ork til å ha noe selv.

Gleder meg til oppdateringer ;)

Skrevet

Den orange varianten heter tropheus sp. black "bemba" ;)

Det er forøvrig jeg som eier akvariet.

Akvariet ser mildt sagt ****** ut, men det skal ikke være noe showkar, så det får gå.

Skrevet
Den orange varianten heter tropheus sp. black "bemba" ;)

Det er forøvrig jeg som eier akvariet.

Akvariet ser mildt sagt ****** ut, men det skal ikke være noe showkar, så det får gå.

Ok. Utrolig lekkre fisker er det da. :P

Jeg har prøvd å bestille denne også, men den har ikke kommet, men man prøver igjen. :P

Skrevet

Hvor stor gruppe har du da? Hvor handler du fisken din fra? Er mye bedre tilgang på Tanganyikaciklider om du reiser over grensa:)

Mitt inntrykk er at det jevnt over er bedre kvalitet på fisken der også.

Skrevet
Jeg har 8 av de. ;)

Jeg handler via jobben, dvs, jeg jobber i Tropehagen og vi bestiller hos Imazo...

Ok, den dukker nok opp på listene deres. Var ihvertfall stadig vekk på listene når jeg jobbet i dyrebutikk og hadde noe med Imazo å gjøre. Må ikke ha de i samme akvarie da, sp. black krysses lett med hvaerandre. Men, det visste du nok ;)

Akvariet er på vei inn i sin siste fase før vi skal prøve å fylle vann i det nå. Limt det sammen selv, og bare prøvefylt det en gang, så håper det fortsatt er tett hele veien!

Gjør ferdig steindekorasjoner og fyller i sand på tirsdag håper jeg, så da må jeg bare lage lampa ferdig, og få på plass dører og slikt. Så er det klart for den store vannfylledagen. Noe jeg krysser fingre og tær for at går bra. Jeg har hatt 1200 liter med vann utover gulvet en gang før, og det frister ikke til gjentagelse ;)

Skrevet

Oh, er overhode ikke misunnerlig ;) Ok, litt da.

Men gjemme bort et tanganyikakar i kjelleren da gitt?!

Skrevet
Oh, er overhode ikke misunnerlig :) Ok, litt da.

Men gjemme bort et tanganyikakar i kjelleren da gitt?!

Det dreier seg rett og slett om logistikk :P Det er plass på gården hos mine foreldre, men ikke i vår lille leilighet. Det har stått på gutterommet der i mange år, siden jeg bodde hjemme og hadde rommet fullt av akvarier. Så har interessen meldt seg litt igjen, så da starter jeg opp det der hjemme. ;)

Det er dessuten et mareritt å flytte på. Karret er laget i svært overdimensjonert glass, og veier drøye 150 kilo i bare glass.

Skrevet

Det ble noen timers jobbing med akvariet i går, og nå har Kim fått fikset lysoppheng og greier. I tillegg fikk vi lagt oppi stein og fylt på med sand.

Nå er det ikke så mye jobb igjen før vi kan fylle karet med vann. ;)

Her er noen bilder.

Steinene:

2924835866_5b298c9cb3_o.jpg

Og sand:

2924836418_0183d3b8dc_o.jpg

Stein og sand:

2923983891_22ce942c25_o.jpg

Nå holder vi på å lage fiskemat til fiskene som ikke kommer til oss før om mange uker. :icon_redface:

Bilder av det kalaset kommer nok også etterhvert. ;)

Skrevet

Det er nok mest møkkete, men glasset bærer definitivt preg av å være gammelt. Det har tidligere vært brukt som utstillingskar, og dermed fått litt røff behandling. Håper det blir no bedre når jeg får i vann og vasket ruta skikkelig, men som nytt blir det ikke. :icon_redface:

Bakgrunnen blir bare svart som den er nå. Jeg har lagt på sotefilm bak på ruta, også kommer jeg til å kjøre på med mye lys, og Co2 i en periode nå frem til fisken kommer. Så da håper jeg at det har grodd til med en del alger på glasset bak og på steinene. Kommer til å sette opp to tiliters dunker med sats for å få tilført mye Co2, og så ta et realt vannbytte før fiskene kommer.

Det er naturlig knallhardt vann i krana der, så med et vannbytte så kommer verdiene til å være top notch for Tanganyika.

Dette er først og fremst et kar for å ha et sted å ha fiskene inntil videre, så det kommer nok til å bære litt preg av at det visuelle ikke er høyest prioritert. ;)

Skrevet

Det er vann i skiten. Og det ser ut som limet holder inntil videre. :punk: Like greit det kjenner jeg.

Skrevet
Var det ikke noe alla disse her dere skulle ha? :whistle:

Det er nesten sånne vi skal ha ja. Skal ha "kiriza" varianten, som er gule istedenfor orange i båndet. Men må ha ihvertfall 50, og jeg liker ikke å kjøpe fiskene fra forskjellige steder. Ihvertfall ikke troffer. Så venter til jeg finner en haug av de fra samme sted.

Har forøvrig satt inn de første fiskene idag. De er så små at man kan knapt nok se de, men tipper de kommer til å gro seg til rimelig raskt.

Satt inn 63 Simochromis Diagramma Isanga. Så gjenstår det bare å se om vannet er stabilt nok til at de klarer belastningen. :lol:

Skrevet

Håper karet er skikkelig kjørt inn når dere har satt inn så mange fisk på en gang.

Bilder av fiskene ønskes

Skrevet
Håper karet er skikkelig kjørt inn når dere har satt inn så mange fisk på en gang.

Bilder av fiskene ønskes

Nja, karet er vel ikke fullstendig innkjørt enda, men regner med at det kommer til å gå helt fint. Bilder av fiskene kommer når de er store nok til at de har begynt å farge ut.

Nå er de så små at de knapt nok synes i karet.

Skrevet

En uke senere og alle fiskene lever i fred og fordragelighet i karet. :huh:

De har fått selskap i to Pekoltia som heter Mikro (den minste) og Makro (den andre), men de har jeg ikke sett snurten av siden de ble sluppet oppi. Jeg håper så inderlig at de fortsatt lever, om ikke kommer jeg til å føle meg helt rævva. Det spørs om jeg er rustet til en slik iskald hobby fylt av død og dodrag. :)

Fiskene har begynt å få mat nå, og det synes jeg er fryktelig stas. Råfôrere som vi er så får de selvsagt hjemmelaget kost, og det ser ut til at de synes det er bedre enn godt. Håper tarmsystemene deres er enige med smaksløkene. Jeg gleder meg nemlig til de blir store, sånn helt uten at jeg helt klarer å definere hvorfor.

Den største Simochromisen heter Henrik, og han har det helt fint. Han har begynt å bli en fyrrig liten rakker, og jager alle andre bort fra den lille hulen sin. Jeg hører rykter om at de kan finne på å drepe hverandre når de blir voksne, men jeg stapper fingrene i øra og fortrenger så godt jeg bare kan.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...