Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari, snart deleier i et akvarium på 1200 liter


Mari

Recommended Posts

Jeg er så n00b som man kan få det til, og har egentlig ingen brennende interesse for fisk heller. Men sambo har, og han har kommet langt på vei til å snekre opp prosjektet sitt i kjeller'n på odelsgården. Så får vi se om interessen smitter når dyra først plasker rundt oppi der.

1200 liter vann skal oppi etterhvert, også kommer fisken når alt har stabilisert seg. Sumpfiltrering på 200 liter er det også, uten at jeg helt vet betydningen av det. Det eneste jeg vet med 100% sikkerhet er at karet er gedigent, og at det forhåpentligvis skal leve ting oppi der etterhvert.

Her er status quo (rævva mobilbilder). Det er ikke så pent enda, bare så det er sagt.

2915111990_ab460b3b51_o.jpg

2915112102_64531a88dd_o.jpg

Oppi der skal først og fremst bo Simochromis Diagramma. 70-80 stk av krabatene venter nå på å få komme til sitt nye hjem.

2915112202_859a5880cb_o.jpg

Etterhvert skal heimen utvides til å romme ca 30 Tropheus sp. black "kiriza". Muligens iallefall.

2915112130_4e721ac839_o.jpg

Og så er visst planen et stykke fram i tid å introdusere 6-10 Eretmodus Cyanostictus.

2915111878_a9c1dd2425_o.jpg

Vi har vært på steinsafari og henter flere hundre kilo stein, jeg har hengt ut oppi akvariet og skuflet sand hit og dit, og vi har stått med høytrykkspyler og vasket stein. Så litt har jeg da allerede bidratt med. På tirsdag skal vi putte steinen i akvariet, skal prøve å ta noen nye bilder etter det er gjort.

Målet med tråden er å vekke engasjementet litt.

Spør om det er noe dere lurer på! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den orange varianten heter tropheus sp. black "bemba" ;)

Det er forøvrig jeg som eier akvariet.

Akvariet ser mildt sagt ****** ut, men det skal ikke være noe showkar, så det får gå.

Ok. Utrolig lekkre fisker er det da. :P

Jeg har prøvd å bestille denne også, men den har ikke kommet, men man prøver igjen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 8 av de. ;)

Jeg handler via jobben, dvs, jeg jobber i Tropehagen og vi bestiller hos Imazo...

Ok, den dukker nok opp på listene deres. Var ihvertfall stadig vekk på listene når jeg jobbet i dyrebutikk og hadde noe med Imazo å gjøre. Må ikke ha de i samme akvarie da, sp. black krysses lett med hvaerandre. Men, det visste du nok ;)

Akvariet er på vei inn i sin siste fase før vi skal prøve å fylle vann i det nå. Limt det sammen selv, og bare prøvefylt det en gang, så håper det fortsatt er tett hele veien!

Gjør ferdig steindekorasjoner og fyller i sand på tirsdag håper jeg, så da må jeg bare lage lampa ferdig, og få på plass dører og slikt. Så er det klart for den store vannfylledagen. Noe jeg krysser fingre og tær for at går bra. Jeg har hatt 1200 liter med vann utover gulvet en gang før, og det frister ikke til gjentagelse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, er overhode ikke misunnerlig :) Ok, litt da.

Men gjemme bort et tanganyikakar i kjelleren da gitt?!

Det dreier seg rett og slett om logistikk :P Det er plass på gården hos mine foreldre, men ikke i vår lille leilighet. Det har stått på gutterommet der i mange år, siden jeg bodde hjemme og hadde rommet fullt av akvarier. Så har interessen meldt seg litt igjen, så da starter jeg opp det der hjemme. ;)

Det er dessuten et mareritt å flytte på. Karret er laget i svært overdimensjonert glass, og veier drøye 150 kilo i bare glass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble noen timers jobbing med akvariet i går, og nå har Kim fått fikset lysoppheng og greier. I tillegg fikk vi lagt oppi stein og fylt på med sand.

Nå er det ikke så mye jobb igjen før vi kan fylle karet med vann. ;)

Her er noen bilder.

Steinene:

2924835866_5b298c9cb3_o.jpg

Og sand:

2924836418_0183d3b8dc_o.jpg

Stein og sand:

2923983891_22ce942c25_o.jpg

Nå holder vi på å lage fiskemat til fiskene som ikke kommer til oss før om mange uker. :icon_redface:

Bilder av det kalaset kommer nok også etterhvert. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mest møkkete, men glasset bærer definitivt preg av å være gammelt. Det har tidligere vært brukt som utstillingskar, og dermed fått litt røff behandling. Håper det blir no bedre når jeg får i vann og vasket ruta skikkelig, men som nytt blir det ikke. :icon_redface:

Bakgrunnen blir bare svart som den er nå. Jeg har lagt på sotefilm bak på ruta, også kommer jeg til å kjøre på med mye lys, og Co2 i en periode nå frem til fisken kommer. Så da håper jeg at det har grodd til med en del alger på glasset bak og på steinene. Kommer til å sette opp to tiliters dunker med sats for å få tilført mye Co2, og så ta et realt vannbytte før fiskene kommer.

Det er naturlig knallhardt vann i krana der, så med et vannbytte så kommer verdiene til å være top notch for Tanganyika.

Dette er først og fremst et kar for å ha et sted å ha fiskene inntil videre, så det kommer nok til å bære litt preg av at det visuelle ikke er høyest prioritert. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke noe alla disse her dere skulle ha? :whistle:

Det er nesten sånne vi skal ha ja. Skal ha "kiriza" varianten, som er gule istedenfor orange i båndet. Men må ha ihvertfall 50, og jeg liker ikke å kjøpe fiskene fra forskjellige steder. Ihvertfall ikke troffer. Så venter til jeg finner en haug av de fra samme sted.

Har forøvrig satt inn de første fiskene idag. De er så små at man kan knapt nok se de, men tipper de kommer til å gro seg til rimelig raskt.

Satt inn 63 Simochromis Diagramma Isanga. Så gjenstår det bare å se om vannet er stabilt nok til at de klarer belastningen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper karet er skikkelig kjørt inn når dere har satt inn så mange fisk på en gang.

Bilder av fiskene ønskes

Nja, karet er vel ikke fullstendig innkjørt enda, men regner med at det kommer til å gå helt fint. Bilder av fiskene kommer når de er store nok til at de har begynt å farge ut.

Nå er de så små at de knapt nok synes i karet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En uke senere og alle fiskene lever i fred og fordragelighet i karet. :huh:

De har fått selskap i to Pekoltia som heter Mikro (den minste) og Makro (den andre), men de har jeg ikke sett snurten av siden de ble sluppet oppi. Jeg håper så inderlig at de fortsatt lever, om ikke kommer jeg til å føle meg helt rævva. Det spørs om jeg er rustet til en slik iskald hobby fylt av død og dodrag. :)

Fiskene har begynt å få mat nå, og det synes jeg er fryktelig stas. Råfôrere som vi er så får de selvsagt hjemmelaget kost, og det ser ut til at de synes det er bedre enn godt. Håper tarmsystemene deres er enige med smaksløkene. Jeg gleder meg nemlig til de blir store, sånn helt uten at jeg helt klarer å definere hvorfor.

Den største Simochromisen heter Henrik, og han har det helt fint. Han har begynt å bli en fyrrig liten rakker, og jager alle andre bort fra den lille hulen sin. Jeg hører rykter om at de kan finne på å drepe hverandre når de blir voksne, men jeg stapper fingrene i øra og fortrenger så godt jeg bare kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...