Jump to content
Hundesonen.no

Epilepsi


LeneogMino

Recommended Posts

Hei

I natt våknet jeg av et brak ute i gangen. Jeg løp ut, og der lå Border Collien min på 10 måneder og var stokk stiv, ristet som bare f* og det fråtset av munnen. Jeg fikk helt panikk. :)

I dag har han fått 3 anfall til. De er ganske kraftige.

Vi har ringt dyrlegen og vi skal inn til dem på mandag og ta masse prøver og greier for å finne ut om det er epilepsi, men etter hva jeg har lest i dag er jeg 99% sikker at han har fått det.

Jeg er skikkelig nervøs, har aldri vært borti epilepsi før.. Dere med hunder som har epilepsi, hvordan er det? Kan hundene leve normalt? :) Hva kan jeg gjøre for at han får det bedre?

Jeg er kjemperedd for go'gutten min. Er så glad i han!

post-4733-1223148057_thumb.jpg

Link to comment
Share on other sites

Hei

I natt våknet jeg av et brak ute i gangen. Jeg løp ut, og der lå Border Collien min på 10 måneder og var stokk stiv, ristet som bare f* og det fråtset av munnen. Jeg fikk helt panikk. :)

I dag har han fått 3 anfall til. De er ganske kraftige.

Vi har ringt dyrlegen og vi skal inn til dem på mandag og ta masse prøver og greier for å finne ut om det er epilepsi, men etter hva jeg har lest i dag er jeg 99% sikker at han har fått det.

Jeg er skikkelig nervøs, har aldri vært borti epilepsi før.. Dere med hunder som har epilepsi, hvordan er det? Kan hundene leve normalt? :) Hva kan jeg gjøre for at han får det bedre?

Jeg er kjemperedd for go'gutten min. Er så glad i han!

:)

Så utrolig trist, men det er håp :D En bekjent av meg har bc med epilepsi, på medisiner lever hunden kjempefint og tror ikke de har hatt noen anfall siden de begynte på pilletrillene i våres. Selv har jeg ikke erfaring med det.

Håper dere kommer dere fint igjennom helgen uten de alt for heftigste anfallene, forhåpentligvis uten anfall i det hele tatt... Lykke til

Link to comment
Share on other sites

Uff, skjønner det var skremmende opplevelse. Har ingen erfaring selv med epilepsi, men visse hunder lever vel og lenge på medisin. Håper det ordner seg for dere.

Link to comment
Share on other sites

Min lille (heldigvis) erfaring på det er at noen lever bra på medisiner, mens noen gjør ikke det, desverre. En må nesten bare prøve å se på egen hund, og ikke minst høre hva veterinæren sier. Du vet det sikkert allerede, men når han har anfall så pass på at han ikke skader seg, hold gjerne hodet så han ikke ligger og slår mot gulvet, vegger eller annet.

Epi er fælt, ikke noe en unner noen hunder ;)

Link to comment
Share on other sites

Huff, epilepsi er en ekkel sykdom..

Familiens Lille Frk Mellompuddel har epilepsi og har gått på medisiner siden hun var 3 år. Hun er nå snart 7. Så lenge hun får den daglige dosen medisin har hun ikke anfall, men epilepsimedisinen har påvirket leveren hennes. Hun må spise diettfôr og ta jevnlige prøver hos veterinær for å holde leveren i sjakk (eller så utvikler hun leversvikt).

Lille Frk Mellompuddel er en aktiv, glad og livlig hund, de eneste hensynene vi må ta til henne er diettfôr, medisinering og passe på at hun ikke overanstrenger seg. Hun tåler ikke lange løpeturer i høy snø eller veldig stressende aktivitetet, det kan gi anfall til tross for medisinering, men det er ikke noe stort problem da hun er en familiehund og ikke en konkurransehund.

Link to comment
Share on other sites

Hmm..

Vi har akkurat begynt med agility, så det hadde vært helt sykt dumt hvis vi måtte gi opp det ;)

Han elsker å holde på med det.

Men det virker som det er veldig forskjellig fra hund til hund?

Vi må nesten bare vente og se hvordan han reagerer på medisiner og slikt da..

Tusen takk for helpen alle sammen :P

Link to comment
Share on other sites

stakkars..... ;)

Tispa mi levde med det i ca ett år. Måtte avlive henne to år gammel pga det.

Hun fikk anfall fra 0-3 ganger om dagen. Kunne gå flere dager uten anfall.

Gikk såklart på medisiner.

Vi hadde prøvd alt, og hun ble heller værre enn bedre. Hun endret adferd og ble veldig skarp. Pelsen ble matt, og hun ble noe tynnere. Jeg var helt knust.

Helt forjævlig......... Og jeg unner ingen dette!

Jeg vet om hunder som lever et normalt liv, og får sjeldent anfall.

Krysser fingrene for dere :P

Link to comment
Share on other sites

Huff så trist da ! Kjenner en som har det (person)

Og det kan jo være på forskjellige grader også da, så får håpe

at det ikke er noen kraftige eller mange anfall han kommer til å få da.

Vi får bare krysse fingre og ønske lykke til !

Link to comment
Share on other sites

Det hjelper litt å vite at han ikke har det vondt i det minste.

Etter aller første anfallet virket han litt redd, og var på nippet til å bite. Han gjorde det heldigvis ikke.

På de andre anfallene har han bare "våknet" og sett rart på oss. Vært kosete men samtidig rastløs etter anfallene.

Nå har han ikke hatt anfall siden klokken 12 i går.. Krysser fingrene for at anfallene gir seg!

Link to comment
Share on other sites

De sa ikke så mye om hva det kunne være. De tok blodprøver og spurte om anfallene, mat, flott og evt sykdommer og slikt.

Da de lyttet på han var ikke hjertet helt "rytmisk", om du skjønner. Så det kunne være noe gale der, men mest sannsynlig så var det fordi han var litt stresset.

Vi har ikke fått svar fra prøvene enda, skal snakke med de i morgen.

Vi fikk med oss Stesolid i tilfelle han får anfall og ikke 'løser seg opp' igjen.

Så langt har vi ikke hatt noen anfall siden søndag formiddag (bank i bordet), og i dag var vi på vår første agilitykonkurranse. Det gikk kjempe fint, spesielt i forhold til at vi bare har vært på ett helgekurs og en trening utenom.

Vi fikk 4. plass hvor 6 deltok, i klasse 1. Er skikkelig stolt, og Domino elsker det som bare det :whistle:

Vi krysser fingrene for at anfallene han fikk i helgen ikke var epilepsi, og at alt er over nå..!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Jamthunden til mine foreldre har epilepsi. Hun var 5 år når hun fikk diagnosen, å det gikk rimelig kjapt. Der også ble det oppdaget på en slik måte som du nå beskriver, hun var i gangen da de hørte en hel del merkelige dunk og lyder, å hun fikk flere både korte og lange anfall iløpet av noen timer. Hun ble medisinert først med en type medisin som ikke funket helt, å hun fikk ofte anfall likevel. Hun fikk da annen type medisin som hun tar kl. 09:00, 15:00 og igjen kl. 21:00. Hun har det bra, å lever som normalt :angry: Hun er 7 år nå, å jeg har sett henne få anfall to ganger. De gangene har det vært utolig mye stress for henne. F.eks at det har vært selskap med en hel masse folk og unger (hun elsker unger, hadde hun hatt mulighet hadde hun nok adoptert alt av babyer og valper :whistle: )

Så lenge du er nøye med at medisinen blir gitt til faste tider hver eneste dag så tror jeg ikke du skal bekymre deg så mye. Det kan også hende at du en sjelden gang glemmer å gi en tablett, dette har jeg ikke sett på som noe problem, men ikke la det skje hver dag.

Når Kikki (jamthunden jeg snakket om over her) får anfall så krøker hun seg, blir stokk stiv og får noen få spasmer (dette ser forferdelig ut når det skjer). Hun er "borte", men du kan se øynene bevege seg. Når hun "våkner" igjen å kroppen kommer til seg selv så blir hun litt desorientert, skjønner liksom ikke hva som har skjedd, blir fryktelig kosete, vil ha nærkontakt (noe hun forøvrig vil ellers også, men i denne situasjonen så blir hun ekstrem), å sist men ikke minst så blir hun trett å sliten å sover lenge etterpå. Min mor er veldig våken på det at hun kan få anfall, så om det skjer så er hun hos hunden på flekken. Holder henne tett inn til kroppen sin å stryker henne, så når hun kommer til seg selv så er hun ikke "alene" om du skjønner.

Jeg håper at du nå har fått svar fra vetrinær på om det er epilepsi eller ikke, å vær nøye på å spørre om det er noe du er usikker på eller redd for osv. Husk at det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar :wub:

Ønsker dere begge det beste :P Sender med ett bilde av Kikki som koser seg ute en fin sommerdag i år :P

post-1891-1224282581_thumb.jpg

Link to comment
Share on other sites

Hei :whistle:

Takk for svar. Domino har ikke hatt anfall på 2 uker nå på søndag, så dyrlegen sier det mest sannsynlig ikke er epilepsi. Vi venter fremdeles på noen svar fra diverse prøver, men borelia og andre infeksjoner er avkreftet. Vi venter fremdeles på EKG'en, skal ringe de igjen på mandag og høre om det er kommet noe svar.

Nå går det iallfall veldig bra med han, og vi krysser alt vi har for at det ikke er epilepsi. :angry:

Kikki er en herlig hund ! Fint hun klarer seg bra med medisiner :wub:

Link to comment
Share on other sites

Hei :whistle:

Takk for svar. Domino har ikke hatt anfall på 2 uker nå på søndag, så dyrlegen sier det mest sannsynlig ikke er epilepsi. Vi venter fremdeles på noen svar fra diverse prøver, men borelia og andre infeksjoner er avkreftet. Vi venter fremdeles på EKG'en, skal ringe de igjen på mandag og høre om det er kommet noe svar.

Nå går det iallfall veldig bra med han, og vi krysser alt vi har for at det ikke er epilepsi. :angry:

Kikki er en herlig hund ! Fint hun klarer seg bra med medisiner :wub:

Huff, dette må være skikkelig fælt for dere. Håper dere finner ut av det snart. Men har dere sjekket med oppdretteren om noe slikt har skjedd med foreldrene hans, eller med andre slektninger? Mye er jo arvelig, så det kan være en god idé å sjekke hvordan det er med både foreldrene og kullsøsknene.

Krysser fingrene for at alt går bra med Domino!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...