Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Recommended Posts

Skrevet

Hei

I natt våknet jeg av et brak ute i gangen. Jeg løp ut, og der lå Border Collien min på 10 måneder og var stokk stiv, ristet som bare f* og det fråtset av munnen. Jeg fikk helt panikk. :)

I dag har han fått 3 anfall til. De er ganske kraftige.

Vi har ringt dyrlegen og vi skal inn til dem på mandag og ta masse prøver og greier for å finne ut om det er epilepsi, men etter hva jeg har lest i dag er jeg 99% sikker at han har fått det.

Jeg er skikkelig nervøs, har aldri vært borti epilepsi før.. Dere med hunder som har epilepsi, hvordan er det? Kan hundene leve normalt? :) Hva kan jeg gjøre for at han får det bedre?

Jeg er kjemperedd for go'gutten min. Er så glad i han!

post-4733-1223148057_thumb.jpg

Skrevet
Hei

I natt våknet jeg av et brak ute i gangen. Jeg løp ut, og der lå Border Collien min på 10 måneder og var stokk stiv, ristet som bare f* og det fråtset av munnen. Jeg fikk helt panikk. :)

I dag har han fått 3 anfall til. De er ganske kraftige.

Vi har ringt dyrlegen og vi skal inn til dem på mandag og ta masse prøver og greier for å finne ut om det er epilepsi, men etter hva jeg har lest i dag er jeg 99% sikker at han har fått det.

Jeg er skikkelig nervøs, har aldri vært borti epilepsi før.. Dere med hunder som har epilepsi, hvordan er det? Kan hundene leve normalt? :) Hva kan jeg gjøre for at han får det bedre?

Jeg er kjemperedd for go'gutten min. Er så glad i han!

:)

Så utrolig trist, men det er håp :D En bekjent av meg har bc med epilepsi, på medisiner lever hunden kjempefint og tror ikke de har hatt noen anfall siden de begynte på pilletrillene i våres. Selv har jeg ikke erfaring med det.

Håper dere kommer dere fint igjennom helgen uten de alt for heftigste anfallene, forhåpentligvis uten anfall i det hele tatt... Lykke til

Skrevet

Uff, skjønner det var skremmende opplevelse. Har ingen erfaring selv med epilepsi, men visse hunder lever vel og lenge på medisin. Håper det ordner seg for dere.

Skrevet

Min lille (heldigvis) erfaring på det er at noen lever bra på medisiner, mens noen gjør ikke det, desverre. En må nesten bare prøve å se på egen hund, og ikke minst høre hva veterinæren sier. Du vet det sikkert allerede, men når han har anfall så pass på at han ikke skader seg, hold gjerne hodet så han ikke ligger og slår mot gulvet, vegger eller annet.

Epi er fælt, ikke noe en unner noen hunder ;)

Skrevet

Huff, epilepsi er en ekkel sykdom..

Familiens Lille Frk Mellompuddel har epilepsi og har gått på medisiner siden hun var 3 år. Hun er nå snart 7. Så lenge hun får den daglige dosen medisin har hun ikke anfall, men epilepsimedisinen har påvirket leveren hennes. Hun må spise diettfôr og ta jevnlige prøver hos veterinær for å holde leveren i sjakk (eller så utvikler hun leversvikt).

Lille Frk Mellompuddel er en aktiv, glad og livlig hund, de eneste hensynene vi må ta til henne er diettfôr, medisinering og passe på at hun ikke overanstrenger seg. Hun tåler ikke lange løpeturer i høy snø eller veldig stressende aktivitetet, det kan gi anfall til tross for medisinering, men det er ikke noe stort problem da hun er en familiehund og ikke en konkurransehund.

Skrevet

Hmm..

Vi har akkurat begynt med agility, så det hadde vært helt sykt dumt hvis vi måtte gi opp det ;)

Han elsker å holde på med det.

Men det virker som det er veldig forskjellig fra hund til hund?

Vi må nesten bare vente og se hvordan han reagerer på medisiner og slikt da..

Tusen takk for helpen alle sammen :P

Skrevet

stakkars..... ;)

Tispa mi levde med det i ca ett år. Måtte avlive henne to år gammel pga det.

Hun fikk anfall fra 0-3 ganger om dagen. Kunne gå flere dager uten anfall.

Gikk såklart på medisiner.

Vi hadde prøvd alt, og hun ble heller værre enn bedre. Hun endret adferd og ble veldig skarp. Pelsen ble matt, og hun ble noe tynnere. Jeg var helt knust.

Helt forjævlig......... Og jeg unner ingen dette!

Jeg vet om hunder som lever et normalt liv, og får sjeldent anfall.

Krysser fingrene for dere :P

Skrevet

Huff så trist da ! Kjenner en som har det (person)

Og det kan jo være på forskjellige grader også da, så får håpe

at det ikke er noen kraftige eller mange anfall han kommer til å få da.

Vi får bare krysse fingre og ønske lykke til !

Skrevet
Tusen takk ;)

Du kan trøste deg med at selve anfallet ikke er smertefullt- hunden er nok forvirret når den våkner opp og DA må du være litt obs- noen kan reagere med aggresjon.

Skrevet

Det hjelper litt å vite at han ikke har det vondt i det minste.

Etter aller første anfallet virket han litt redd, og var på nippet til å bite. Han gjorde det heldigvis ikke.

På de andre anfallene har han bare "våknet" og sett rart på oss. Vært kosete men samtidig rastløs etter anfallene.

Nå har han ikke hatt anfall siden klokken 12 i går.. Krysser fingrene for at anfallene gir seg!

Skrevet

De sa ikke så mye om hva det kunne være. De tok blodprøver og spurte om anfallene, mat, flott og evt sykdommer og slikt.

Da de lyttet på han var ikke hjertet helt "rytmisk", om du skjønner. Så det kunne være noe gale der, men mest sannsynlig så var det fordi han var litt stresset.

Vi har ikke fått svar fra prøvene enda, skal snakke med de i morgen.

Vi fikk med oss Stesolid i tilfelle han får anfall og ikke 'løser seg opp' igjen.

Så langt har vi ikke hatt noen anfall siden søndag formiddag (bank i bordet), og i dag var vi på vår første agilitykonkurranse. Det gikk kjempe fint, spesielt i forhold til at vi bare har vært på ett helgekurs og en trening utenom.

Vi fikk 4. plass hvor 6 deltok, i klasse 1. Er skikkelig stolt, og Domino elsker det som bare det :whistle:

Vi krysser fingrene for at anfallene han fikk i helgen ikke var epilepsi, og at alt er over nå..!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jamthunden til mine foreldre har epilepsi. Hun var 5 år når hun fikk diagnosen, å det gikk rimelig kjapt. Der også ble det oppdaget på en slik måte som du nå beskriver, hun var i gangen da de hørte en hel del merkelige dunk og lyder, å hun fikk flere både korte og lange anfall iløpet av noen timer. Hun ble medisinert først med en type medisin som ikke funket helt, å hun fikk ofte anfall likevel. Hun fikk da annen type medisin som hun tar kl. 09:00, 15:00 og igjen kl. 21:00. Hun har det bra, å lever som normalt :angry: Hun er 7 år nå, å jeg har sett henne få anfall to ganger. De gangene har det vært utolig mye stress for henne. F.eks at det har vært selskap med en hel masse folk og unger (hun elsker unger, hadde hun hatt mulighet hadde hun nok adoptert alt av babyer og valper :whistle: )

Så lenge du er nøye med at medisinen blir gitt til faste tider hver eneste dag så tror jeg ikke du skal bekymre deg så mye. Det kan også hende at du en sjelden gang glemmer å gi en tablett, dette har jeg ikke sett på som noe problem, men ikke la det skje hver dag.

Når Kikki (jamthunden jeg snakket om over her) får anfall så krøker hun seg, blir stokk stiv og får noen få spasmer (dette ser forferdelig ut når det skjer). Hun er "borte", men du kan se øynene bevege seg. Når hun "våkner" igjen å kroppen kommer til seg selv så blir hun litt desorientert, skjønner liksom ikke hva som har skjedd, blir fryktelig kosete, vil ha nærkontakt (noe hun forøvrig vil ellers også, men i denne situasjonen så blir hun ekstrem), å sist men ikke minst så blir hun trett å sliten å sover lenge etterpå. Min mor er veldig våken på det at hun kan få anfall, så om det skjer så er hun hos hunden på flekken. Holder henne tett inn til kroppen sin å stryker henne, så når hun kommer til seg selv så er hun ikke "alene" om du skjønner.

Jeg håper at du nå har fått svar fra vetrinær på om det er epilepsi eller ikke, å vær nøye på å spørre om det er noe du er usikker på eller redd for osv. Husk at det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar :wub:

Ønsker dere begge det beste :P Sender med ett bilde av Kikki som koser seg ute en fin sommerdag i år :P

post-1891-1224282581_thumb.jpg

Skrevet

Hei :whistle:

Takk for svar. Domino har ikke hatt anfall på 2 uker nå på søndag, så dyrlegen sier det mest sannsynlig ikke er epilepsi. Vi venter fremdeles på noen svar fra diverse prøver, men borelia og andre infeksjoner er avkreftet. Vi venter fremdeles på EKG'en, skal ringe de igjen på mandag og høre om det er kommet noe svar.

Nå går det iallfall veldig bra med han, og vi krysser alt vi har for at det ikke er epilepsi. :angry:

Kikki er en herlig hund ! Fint hun klarer seg bra med medisiner :wub:

Skrevet
Hei :whistle:

Takk for svar. Domino har ikke hatt anfall på 2 uker nå på søndag, så dyrlegen sier det mest sannsynlig ikke er epilepsi. Vi venter fremdeles på noen svar fra diverse prøver, men borelia og andre infeksjoner er avkreftet. Vi venter fremdeles på EKG'en, skal ringe de igjen på mandag og høre om det er kommet noe svar.

Nå går det iallfall veldig bra med han, og vi krysser alt vi har for at det ikke er epilepsi. :angry:

Kikki er en herlig hund ! Fint hun klarer seg bra med medisiner :wub:

Huff, dette må være skikkelig fælt for dere. Håper dere finner ut av det snart. Men har dere sjekket med oppdretteren om noe slikt har skjedd med foreldrene hans, eller med andre slektninger? Mye er jo arvelig, så det kan være en god idé å sjekke hvordan det er med både foreldrene og kullsøsknene.

Krysser fingrene for at alt går bra med Domino!

Skrevet

Jeg har spurt, og verken foreldrene, besteforelderene eller søskene har. Skal ringe dyrlegen i morgen og høre med resten av prøvene. Håper det ikke er epilepsi! ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...