Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Recommended Posts

Skrevet

Hei

I natt våknet jeg av et brak ute i gangen. Jeg løp ut, og der lå Border Collien min på 10 måneder og var stokk stiv, ristet som bare f* og det fråtset av munnen. Jeg fikk helt panikk. :)

I dag har han fått 3 anfall til. De er ganske kraftige.

Vi har ringt dyrlegen og vi skal inn til dem på mandag og ta masse prøver og greier for å finne ut om det er epilepsi, men etter hva jeg har lest i dag er jeg 99% sikker at han har fått det.

Jeg er skikkelig nervøs, har aldri vært borti epilepsi før.. Dere med hunder som har epilepsi, hvordan er det? Kan hundene leve normalt? :) Hva kan jeg gjøre for at han får det bedre?

Jeg er kjemperedd for go'gutten min. Er så glad i han!

post-4733-1223148057_thumb.jpg

Skrevet
Hei

I natt våknet jeg av et brak ute i gangen. Jeg løp ut, og der lå Border Collien min på 10 måneder og var stokk stiv, ristet som bare f* og det fråtset av munnen. Jeg fikk helt panikk. :)

I dag har han fått 3 anfall til. De er ganske kraftige.

Vi har ringt dyrlegen og vi skal inn til dem på mandag og ta masse prøver og greier for å finne ut om det er epilepsi, men etter hva jeg har lest i dag er jeg 99% sikker at han har fått det.

Jeg er skikkelig nervøs, har aldri vært borti epilepsi før.. Dere med hunder som har epilepsi, hvordan er det? Kan hundene leve normalt? :) Hva kan jeg gjøre for at han får det bedre?

Jeg er kjemperedd for go'gutten min. Er så glad i han!

:)

Så utrolig trist, men det er håp :D En bekjent av meg har bc med epilepsi, på medisiner lever hunden kjempefint og tror ikke de har hatt noen anfall siden de begynte på pilletrillene i våres. Selv har jeg ikke erfaring med det.

Håper dere kommer dere fint igjennom helgen uten de alt for heftigste anfallene, forhåpentligvis uten anfall i det hele tatt... Lykke til

Skrevet

Uff, skjønner det var skremmende opplevelse. Har ingen erfaring selv med epilepsi, men visse hunder lever vel og lenge på medisin. Håper det ordner seg for dere.

Skrevet

Min lille (heldigvis) erfaring på det er at noen lever bra på medisiner, mens noen gjør ikke det, desverre. En må nesten bare prøve å se på egen hund, og ikke minst høre hva veterinæren sier. Du vet det sikkert allerede, men når han har anfall så pass på at han ikke skader seg, hold gjerne hodet så han ikke ligger og slår mot gulvet, vegger eller annet.

Epi er fælt, ikke noe en unner noen hunder ;)

Skrevet

Huff, epilepsi er en ekkel sykdom..

Familiens Lille Frk Mellompuddel har epilepsi og har gått på medisiner siden hun var 3 år. Hun er nå snart 7. Så lenge hun får den daglige dosen medisin har hun ikke anfall, men epilepsimedisinen har påvirket leveren hennes. Hun må spise diettfôr og ta jevnlige prøver hos veterinær for å holde leveren i sjakk (eller så utvikler hun leversvikt).

Lille Frk Mellompuddel er en aktiv, glad og livlig hund, de eneste hensynene vi må ta til henne er diettfôr, medisinering og passe på at hun ikke overanstrenger seg. Hun tåler ikke lange løpeturer i høy snø eller veldig stressende aktivitetet, det kan gi anfall til tross for medisinering, men det er ikke noe stort problem da hun er en familiehund og ikke en konkurransehund.

Skrevet

Hmm..

Vi har akkurat begynt med agility, så det hadde vært helt sykt dumt hvis vi måtte gi opp det ;)

Han elsker å holde på med det.

Men det virker som det er veldig forskjellig fra hund til hund?

Vi må nesten bare vente og se hvordan han reagerer på medisiner og slikt da..

Tusen takk for helpen alle sammen :P

Skrevet

stakkars..... ;)

Tispa mi levde med det i ca ett år. Måtte avlive henne to år gammel pga det.

Hun fikk anfall fra 0-3 ganger om dagen. Kunne gå flere dager uten anfall.

Gikk såklart på medisiner.

Vi hadde prøvd alt, og hun ble heller værre enn bedre. Hun endret adferd og ble veldig skarp. Pelsen ble matt, og hun ble noe tynnere. Jeg var helt knust.

Helt forjævlig......... Og jeg unner ingen dette!

Jeg vet om hunder som lever et normalt liv, og får sjeldent anfall.

Krysser fingrene for dere :P

Skrevet

Huff så trist da ! Kjenner en som har det (person)

Og det kan jo være på forskjellige grader også da, så får håpe

at det ikke er noen kraftige eller mange anfall han kommer til å få da.

Vi får bare krysse fingre og ønske lykke til !

Skrevet
Tusen takk ;)

Du kan trøste deg med at selve anfallet ikke er smertefullt- hunden er nok forvirret når den våkner opp og DA må du være litt obs- noen kan reagere med aggresjon.

Skrevet

Det hjelper litt å vite at han ikke har det vondt i det minste.

Etter aller første anfallet virket han litt redd, og var på nippet til å bite. Han gjorde det heldigvis ikke.

På de andre anfallene har han bare "våknet" og sett rart på oss. Vært kosete men samtidig rastløs etter anfallene.

Nå har han ikke hatt anfall siden klokken 12 i går.. Krysser fingrene for at anfallene gir seg!

Skrevet

De sa ikke så mye om hva det kunne være. De tok blodprøver og spurte om anfallene, mat, flott og evt sykdommer og slikt.

Da de lyttet på han var ikke hjertet helt "rytmisk", om du skjønner. Så det kunne være noe gale der, men mest sannsynlig så var det fordi han var litt stresset.

Vi har ikke fått svar fra prøvene enda, skal snakke med de i morgen.

Vi fikk med oss Stesolid i tilfelle han får anfall og ikke 'løser seg opp' igjen.

Så langt har vi ikke hatt noen anfall siden søndag formiddag (bank i bordet), og i dag var vi på vår første agilitykonkurranse. Det gikk kjempe fint, spesielt i forhold til at vi bare har vært på ett helgekurs og en trening utenom.

Vi fikk 4. plass hvor 6 deltok, i klasse 1. Er skikkelig stolt, og Domino elsker det som bare det :whistle:

Vi krysser fingrene for at anfallene han fikk i helgen ikke var epilepsi, og at alt er over nå..!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jamthunden til mine foreldre har epilepsi. Hun var 5 år når hun fikk diagnosen, å det gikk rimelig kjapt. Der også ble det oppdaget på en slik måte som du nå beskriver, hun var i gangen da de hørte en hel del merkelige dunk og lyder, å hun fikk flere både korte og lange anfall iløpet av noen timer. Hun ble medisinert først med en type medisin som ikke funket helt, å hun fikk ofte anfall likevel. Hun fikk da annen type medisin som hun tar kl. 09:00, 15:00 og igjen kl. 21:00. Hun har det bra, å lever som normalt :angry: Hun er 7 år nå, å jeg har sett henne få anfall to ganger. De gangene har det vært utolig mye stress for henne. F.eks at det har vært selskap med en hel masse folk og unger (hun elsker unger, hadde hun hatt mulighet hadde hun nok adoptert alt av babyer og valper :whistle: )

Så lenge du er nøye med at medisinen blir gitt til faste tider hver eneste dag så tror jeg ikke du skal bekymre deg så mye. Det kan også hende at du en sjelden gang glemmer å gi en tablett, dette har jeg ikke sett på som noe problem, men ikke la det skje hver dag.

Når Kikki (jamthunden jeg snakket om over her) får anfall så krøker hun seg, blir stokk stiv og får noen få spasmer (dette ser forferdelig ut når det skjer). Hun er "borte", men du kan se øynene bevege seg. Når hun "våkner" igjen å kroppen kommer til seg selv så blir hun litt desorientert, skjønner liksom ikke hva som har skjedd, blir fryktelig kosete, vil ha nærkontakt (noe hun forøvrig vil ellers også, men i denne situasjonen så blir hun ekstrem), å sist men ikke minst så blir hun trett å sliten å sover lenge etterpå. Min mor er veldig våken på det at hun kan få anfall, så om det skjer så er hun hos hunden på flekken. Holder henne tett inn til kroppen sin å stryker henne, så når hun kommer til seg selv så er hun ikke "alene" om du skjønner.

Jeg håper at du nå har fått svar fra vetrinær på om det er epilepsi eller ikke, å vær nøye på å spørre om det er noe du er usikker på eller redd for osv. Husk at det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar :wub:

Ønsker dere begge det beste :P Sender med ett bilde av Kikki som koser seg ute en fin sommerdag i år :P

post-1891-1224282581_thumb.jpg

Skrevet

Hei :whistle:

Takk for svar. Domino har ikke hatt anfall på 2 uker nå på søndag, så dyrlegen sier det mest sannsynlig ikke er epilepsi. Vi venter fremdeles på noen svar fra diverse prøver, men borelia og andre infeksjoner er avkreftet. Vi venter fremdeles på EKG'en, skal ringe de igjen på mandag og høre om det er kommet noe svar.

Nå går det iallfall veldig bra med han, og vi krysser alt vi har for at det ikke er epilepsi. :angry:

Kikki er en herlig hund ! Fint hun klarer seg bra med medisiner :wub:

Skrevet
Hei :whistle:

Takk for svar. Domino har ikke hatt anfall på 2 uker nå på søndag, så dyrlegen sier det mest sannsynlig ikke er epilepsi. Vi venter fremdeles på noen svar fra diverse prøver, men borelia og andre infeksjoner er avkreftet. Vi venter fremdeles på EKG'en, skal ringe de igjen på mandag og høre om det er kommet noe svar.

Nå går det iallfall veldig bra med han, og vi krysser alt vi har for at det ikke er epilepsi. :angry:

Kikki er en herlig hund ! Fint hun klarer seg bra med medisiner :wub:

Huff, dette må være skikkelig fælt for dere. Håper dere finner ut av det snart. Men har dere sjekket med oppdretteren om noe slikt har skjedd med foreldrene hans, eller med andre slektninger? Mye er jo arvelig, så det kan være en god idé å sjekke hvordan det er med både foreldrene og kullsøsknene.

Krysser fingrene for at alt går bra med Domino!

Skrevet

Jeg har spurt, og verken foreldrene, besteforelderene eller søskene har. Skal ringe dyrlegen i morgen og høre med resten av prøvene. Håper det ikke er epilepsi! ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...