Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Recommended Posts

Skrevet

Hei

I natt våknet jeg av et brak ute i gangen. Jeg løp ut, og der lå Border Collien min på 10 måneder og var stokk stiv, ristet som bare f* og det fråtset av munnen. Jeg fikk helt panikk. :)

I dag har han fått 3 anfall til. De er ganske kraftige.

Vi har ringt dyrlegen og vi skal inn til dem på mandag og ta masse prøver og greier for å finne ut om det er epilepsi, men etter hva jeg har lest i dag er jeg 99% sikker at han har fått det.

Jeg er skikkelig nervøs, har aldri vært borti epilepsi før.. Dere med hunder som har epilepsi, hvordan er det? Kan hundene leve normalt? :) Hva kan jeg gjøre for at han får det bedre?

Jeg er kjemperedd for go'gutten min. Er så glad i han!

post-4733-1223148057_thumb.jpg

Skrevet
Hei

I natt våknet jeg av et brak ute i gangen. Jeg løp ut, og der lå Border Collien min på 10 måneder og var stokk stiv, ristet som bare f* og det fråtset av munnen. Jeg fikk helt panikk. :)

I dag har han fått 3 anfall til. De er ganske kraftige.

Vi har ringt dyrlegen og vi skal inn til dem på mandag og ta masse prøver og greier for å finne ut om det er epilepsi, men etter hva jeg har lest i dag er jeg 99% sikker at han har fått det.

Jeg er skikkelig nervøs, har aldri vært borti epilepsi før.. Dere med hunder som har epilepsi, hvordan er det? Kan hundene leve normalt? :) Hva kan jeg gjøre for at han får det bedre?

Jeg er kjemperedd for go'gutten min. Er så glad i han!

:)

Så utrolig trist, men det er håp :D En bekjent av meg har bc med epilepsi, på medisiner lever hunden kjempefint og tror ikke de har hatt noen anfall siden de begynte på pilletrillene i våres. Selv har jeg ikke erfaring med det.

Håper dere kommer dere fint igjennom helgen uten de alt for heftigste anfallene, forhåpentligvis uten anfall i det hele tatt... Lykke til

Skrevet

Uff, skjønner det var skremmende opplevelse. Har ingen erfaring selv med epilepsi, men visse hunder lever vel og lenge på medisin. Håper det ordner seg for dere.

Skrevet

Min lille (heldigvis) erfaring på det er at noen lever bra på medisiner, mens noen gjør ikke det, desverre. En må nesten bare prøve å se på egen hund, og ikke minst høre hva veterinæren sier. Du vet det sikkert allerede, men når han har anfall så pass på at han ikke skader seg, hold gjerne hodet så han ikke ligger og slår mot gulvet, vegger eller annet.

Epi er fælt, ikke noe en unner noen hunder ;)

Skrevet

Huff, epilepsi er en ekkel sykdom..

Familiens Lille Frk Mellompuddel har epilepsi og har gått på medisiner siden hun var 3 år. Hun er nå snart 7. Så lenge hun får den daglige dosen medisin har hun ikke anfall, men epilepsimedisinen har påvirket leveren hennes. Hun må spise diettfôr og ta jevnlige prøver hos veterinær for å holde leveren i sjakk (eller så utvikler hun leversvikt).

Lille Frk Mellompuddel er en aktiv, glad og livlig hund, de eneste hensynene vi må ta til henne er diettfôr, medisinering og passe på at hun ikke overanstrenger seg. Hun tåler ikke lange løpeturer i høy snø eller veldig stressende aktivitetet, det kan gi anfall til tross for medisinering, men det er ikke noe stort problem da hun er en familiehund og ikke en konkurransehund.

Skrevet

Hmm..

Vi har akkurat begynt med agility, så det hadde vært helt sykt dumt hvis vi måtte gi opp det ;)

Han elsker å holde på med det.

Men det virker som det er veldig forskjellig fra hund til hund?

Vi må nesten bare vente og se hvordan han reagerer på medisiner og slikt da..

Tusen takk for helpen alle sammen :P

Skrevet

stakkars..... ;)

Tispa mi levde med det i ca ett år. Måtte avlive henne to år gammel pga det.

Hun fikk anfall fra 0-3 ganger om dagen. Kunne gå flere dager uten anfall.

Gikk såklart på medisiner.

Vi hadde prøvd alt, og hun ble heller værre enn bedre. Hun endret adferd og ble veldig skarp. Pelsen ble matt, og hun ble noe tynnere. Jeg var helt knust.

Helt forjævlig......... Og jeg unner ingen dette!

Jeg vet om hunder som lever et normalt liv, og får sjeldent anfall.

Krysser fingrene for dere :P

Skrevet

Huff så trist da ! Kjenner en som har det (person)

Og det kan jo være på forskjellige grader også da, så får håpe

at det ikke er noen kraftige eller mange anfall han kommer til å få da.

Vi får bare krysse fingre og ønske lykke til !

Skrevet
Tusen takk ;)

Du kan trøste deg med at selve anfallet ikke er smertefullt- hunden er nok forvirret når den våkner opp og DA må du være litt obs- noen kan reagere med aggresjon.

Skrevet

Det hjelper litt å vite at han ikke har det vondt i det minste.

Etter aller første anfallet virket han litt redd, og var på nippet til å bite. Han gjorde det heldigvis ikke.

På de andre anfallene har han bare "våknet" og sett rart på oss. Vært kosete men samtidig rastløs etter anfallene.

Nå har han ikke hatt anfall siden klokken 12 i går.. Krysser fingrene for at anfallene gir seg!

Skrevet

De sa ikke så mye om hva det kunne være. De tok blodprøver og spurte om anfallene, mat, flott og evt sykdommer og slikt.

Da de lyttet på han var ikke hjertet helt "rytmisk", om du skjønner. Så det kunne være noe gale der, men mest sannsynlig så var det fordi han var litt stresset.

Vi har ikke fått svar fra prøvene enda, skal snakke med de i morgen.

Vi fikk med oss Stesolid i tilfelle han får anfall og ikke 'løser seg opp' igjen.

Så langt har vi ikke hatt noen anfall siden søndag formiddag (bank i bordet), og i dag var vi på vår første agilitykonkurranse. Det gikk kjempe fint, spesielt i forhold til at vi bare har vært på ett helgekurs og en trening utenom.

Vi fikk 4. plass hvor 6 deltok, i klasse 1. Er skikkelig stolt, og Domino elsker det som bare det :whistle:

Vi krysser fingrene for at anfallene han fikk i helgen ikke var epilepsi, og at alt er over nå..!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jamthunden til mine foreldre har epilepsi. Hun var 5 år når hun fikk diagnosen, å det gikk rimelig kjapt. Der også ble det oppdaget på en slik måte som du nå beskriver, hun var i gangen da de hørte en hel del merkelige dunk og lyder, å hun fikk flere både korte og lange anfall iløpet av noen timer. Hun ble medisinert først med en type medisin som ikke funket helt, å hun fikk ofte anfall likevel. Hun fikk da annen type medisin som hun tar kl. 09:00, 15:00 og igjen kl. 21:00. Hun har det bra, å lever som normalt :angry: Hun er 7 år nå, å jeg har sett henne få anfall to ganger. De gangene har det vært utolig mye stress for henne. F.eks at det har vært selskap med en hel masse folk og unger (hun elsker unger, hadde hun hatt mulighet hadde hun nok adoptert alt av babyer og valper :whistle: )

Så lenge du er nøye med at medisinen blir gitt til faste tider hver eneste dag så tror jeg ikke du skal bekymre deg så mye. Det kan også hende at du en sjelden gang glemmer å gi en tablett, dette har jeg ikke sett på som noe problem, men ikke la det skje hver dag.

Når Kikki (jamthunden jeg snakket om over her) får anfall så krøker hun seg, blir stokk stiv og får noen få spasmer (dette ser forferdelig ut når det skjer). Hun er "borte", men du kan se øynene bevege seg. Når hun "våkner" igjen å kroppen kommer til seg selv så blir hun litt desorientert, skjønner liksom ikke hva som har skjedd, blir fryktelig kosete, vil ha nærkontakt (noe hun forøvrig vil ellers også, men i denne situasjonen så blir hun ekstrem), å sist men ikke minst så blir hun trett å sliten å sover lenge etterpå. Min mor er veldig våken på det at hun kan få anfall, så om det skjer så er hun hos hunden på flekken. Holder henne tett inn til kroppen sin å stryker henne, så når hun kommer til seg selv så er hun ikke "alene" om du skjønner.

Jeg håper at du nå har fått svar fra vetrinær på om det er epilepsi eller ikke, å vær nøye på å spørre om det er noe du er usikker på eller redd for osv. Husk at det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar :wub:

Ønsker dere begge det beste :P Sender med ett bilde av Kikki som koser seg ute en fin sommerdag i år :P

post-1891-1224282581_thumb.jpg

Skrevet

Hei :whistle:

Takk for svar. Domino har ikke hatt anfall på 2 uker nå på søndag, så dyrlegen sier det mest sannsynlig ikke er epilepsi. Vi venter fremdeles på noen svar fra diverse prøver, men borelia og andre infeksjoner er avkreftet. Vi venter fremdeles på EKG'en, skal ringe de igjen på mandag og høre om det er kommet noe svar.

Nå går det iallfall veldig bra med han, og vi krysser alt vi har for at det ikke er epilepsi. :angry:

Kikki er en herlig hund ! Fint hun klarer seg bra med medisiner :wub:

Skrevet
Hei :whistle:

Takk for svar. Domino har ikke hatt anfall på 2 uker nå på søndag, så dyrlegen sier det mest sannsynlig ikke er epilepsi. Vi venter fremdeles på noen svar fra diverse prøver, men borelia og andre infeksjoner er avkreftet. Vi venter fremdeles på EKG'en, skal ringe de igjen på mandag og høre om det er kommet noe svar.

Nå går det iallfall veldig bra med han, og vi krysser alt vi har for at det ikke er epilepsi. :angry:

Kikki er en herlig hund ! Fint hun klarer seg bra med medisiner :wub:

Huff, dette må være skikkelig fælt for dere. Håper dere finner ut av det snart. Men har dere sjekket med oppdretteren om noe slikt har skjedd med foreldrene hans, eller med andre slektninger? Mye er jo arvelig, så det kan være en god idé å sjekke hvordan det er med både foreldrene og kullsøsknene.

Krysser fingrene for at alt går bra med Domino!

Skrevet

Jeg har spurt, og verken foreldrene, besteforelderene eller søskene har. Skal ringe dyrlegen i morgen og høre med resten av prøvene. Håper det ikke er epilepsi! ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...